|
  
2. KAPITTEL: BESKRIVENDE OVERSIKT OVER STØTTEORDNINGENE
Idéen om statsstøtte til rock som kulturform kom i løpet av 1988/89 som en følge av både initiativ fra flere enkeltpersoner innenfor rockmiljøet og dannelsen av et tverrfaglig arbeidsgruppe med "rock-eksperter", satt sammen under Arbeiderpartiets kultur-konferanse i 1989. Det er særlig med denne arbeidsgruppen kalt Forum For Rock (FFR), som etter kulturkonferansen vokste til omkring 50 medlemmer, at forslagene får en kulturpolitisk formulering, et talerør og ikke minst en politisk slagkraft. Forum For Rock varte i to år med et mandat fra regjeringspartiet om å utrede forholdene for norsk rock pr. sent åttitall og å komme med konkrete forslag til gjennomføring av tiltak. Forumet utarbeidet en rock-rapport eller et "rockprogram" som ble ansett som Arbeiderpartiets offisielle politikk med hensyn til rockkulturen. Mange av forslagene som rapporten inneholder kan i dag sies å være gjennomført eller påbegynt. Disse forslagene var basert på idéer som hadde vært framsatt tidligere innenfor rockemiljøet.
Musikkverkstedordningen ble etablert i 1991 etter vedtak i Stortinget om en bevilgning til musikkverksteder hvor det utøves jazz, rock og folkemusikk, på 5.3 mill. kr. Ordningen skulle innledningsvis eksistere i en prøveperiode på først to- og så et tredje år. Etter denne prøveperioden ble ordningen gjort permanent.
Musikkverksteder blir definert som følger: "Et musikkverksted forstår vi her som et møtested der ungdom lærer, øver og utøver musikk innen disse tre genrene. I denne forstand er blant annet en sammensetning av flere rockeband, et storband, et folkemusikklag eller en musikkorganisasjon å anse som "musikkverksted"1.
Formålet med Musikkverkstedordningen, slik den lyder fra Kulturdepartmentet, er å "støtte tiltak som styrker og utvikler aktivitet, utøvelse og kvalitet innen rock-, jazz og folkemusikk blant ungdom"2.
Norsk Musikkråd bærer ansvaret for administreringen av ordningen og fungerer som sekretariat. Fram til 1994 var den musikkfaglige organiseringen en styringsgruppe på sju personer hvorav seks var representanter fra musikkmiljøene (to fra hver genre) og en representerte Musikkrådet. Disse skulle i samråd ta stilling til samtlige søknader. Etter en omorganisering ble Styringsgruppen gjort til en enhet av tre genre-representanter som skal vurdere kriteriene for tildeling og sørge for at tildelingene skjer i samsvar med målsetningene for ordningen. Derunder er det opprettet tre genreutvalg hvis oppgave er å vurdere den enkelte søknad innen de respektive genrene på faglig grunnlag. To av de tre personene i genreutvalgene oppnevnes av genremiljøene selv og disse rekruteres stort sett fra rock-organisasjonene. Den tredje representanten oppnevnes av Musikkrådet. Genreutvalgenes beslutninger er musikkfaglig begrunnet og overprøves ikke av andre. I tillegg kommer et fellesprosjektutvalg, satt sammen av lederne for genreutvalgene pluss et ekstra medlem fra rockutvalget. Dette utvalget skal ta stilling til søknader som gjelder på tvers av genrene, kalt samarbeidssøknader.
Tabellen nedenfor viser de årlige beløpene som har blitt fordelt gjennom ordningen.
tiltak
søkn.periode
|
rock
|
jazz
|
folkemusikk
|
samarbeid
|
sum
|
19913
|
1.9mill
|
0.9mill
|
0.8mill
|
1.6mill
|
5.2
|
1992
|
5.4mill
|
1.0mill
|
1.5mill
|
1.3mill
|
9.2
|
1993
|
5.5mill
|
1.1mill
|
1.3mill
|
1.3mill
|
9.1
|
19944
|
5.1mill
|
1.1mill
|
1.4mill
|
1.2mill
|
9.0
|
1995
|
5.2mill
|
1.6mill
|
1.4mill
|
1.2mill
|
9.0
|
I de siste årene har støttebeløpet og fordelingen vært stabil.
Støtte til konsert-, turnè- og festivalaktivitet bevilges gjennom Rikskonsertene. Dette er en støtteordning som skal dekke behovene til både band på turnè og til konsert- og festivalarrangører. Bevilgningene fordeler seg med like stor vekt på enkeltvise band og artister og arrangører. Turnèstøtten deles mellom en innenlands og en utenlands tildelingspot. Søknadene til konsert- turnè- og festivalstøtte blir behandlet av en person som er ansatt i Rikskonsertene, men enkelte "innleide" ressurspersoner hentes også inn som saksbehandlere med faglig kompetanse på feltet. Rikskonsertenes bevilgninger skiller seg fra Musikkrådets både ved at støtten dekker det proffesjonelle og halvproffesjonelle musikkmiljøet og at pengene gis direkte til utøverne uten de samme krav til bruken av dem, samt at utøverne som søker er kjent for den som behandler søknaden, slik at søknadsbehandleren i en annen grad er i stand til å bruke sin "rock-kompetanse" til å avgjøre søknadens utfall.
Rikskonsertenes turnè-, festival- og konsertstøtte har eksistert siden 1994 og bevilgningene fra Kulturdepartementet har vært stabile og ligget på ca.3.000.000 kr. Tabellen nedenfor viser de årlige beløpene fordelt på innenlands- og utenlandsturnèer og festivaler/konsertarrangementer.
|
|
1994
|
1995
|
1996
|
Innenlandsturnè
Utenlandsturnè
Konsert/festival
|
1.292.960
933.900
1.113.350
|
866.340
595.885
1.127.130
|
1.089.950
734.000
1.450.000
|
Sum
|
3.340.210
|
2.589.355
|
3.273.950
|
Med rockens organisasjonsliv menes her de organisasjonene som samles innunder paraplyorganisasjonen Samlet Norsk Rock (SNR), som har hele landet som virkefelt og ikke de lokalt organiserte rockeklubbene og -verkstedene. Disse mottar også statlig støtte, men da gjennom de øvrige støtteordningenes budsjetter og særlig Musikkverkstedordningen. Det er fire organisasjoner som til sammen utgjør SNR. Disse er Aktivt Kvinne Kultur Senter (AKKS), Norsk Rockforbund (NRF), Rockens Interesseorganisasjon (RIO) og Gramofonartistenes forening (GramArt).
I vedtektene for SNR er målet for organisasjonen "å gi norsk rock sin rettmessige plass som en av vår tids ledende kultur- og ytringsformer", andre oppgaver er å samordne medlemsorganisasjonenes aktiviteter og å være et samlet talerør utad mot f.eks. Kulturdepartementet.
Aktivt Kvinne Kultur Senter arbeider spesielt for en styrking av kvinners posisjon i rock og annen kultur. Målformuleringen er å "likestille jenter innen rock, da både det norske og internasjonale rockemiljøet er sterkt mannsdominert". Hovedvekten av aktiviteten ligger på kursvirksomhet hvor det bl.a gis instrumentopplæring og samspill, samt kursing i hvordan å betjene musikkteknologi (lydteknikk, samplingkurs osv.). Det drives øvingslokaler og platelabel og det arrangeres konserter og turnèruter i AKKS' regi.
Norsk Rockforbund er konsertarrangørenes og rockeklubbenes organisasjon. Innsatsen består i kursvirksomhet rettet mot konsertarrangører, informasjonsspredning mellom organisasjonsmedlemmene og i arbeid med et flertall prosjekter som f.eks. Musikkens Dag og Norgesnettet. Det er særlig den delen av rockemiljøet som er ikke-kommersielt drevet som er målgruppen, altså arrangører på det såkalte grasrotnivået.
Rockens Interesseorganisasjon er en utøverorganisasjon hvis oppgave er å "sikre utøvere på grunn- og mellomplanet tilgang til nødvendig kompetanse for å sikre deres interesser som utøvere". Dette involverer mer konkret juridisk bistand, rabattavtaler, standardkontrakter, en "rockens kokebok" for unge band, artist-/arrangørformidling osv.
Gramofonartistenes forening er også en organisasjon for utøverne, men retter seg spesielt mot de profesjonelle musikerne og deres behov. Særlig gjelder dette vederlagsordninger m.h.t. radio/ TV bruk av musikk, kontraktforhandlinger mellom artister og plateselskap og å motkjempe parallellimport av plater. RIO og Gramart er de to yngste organisasjonene under SNR. Begge ble betydelig styrket og strukturert samtidig med at organisasjonsstøtten ble vedtatt i 1993.
Ser man i vedtektene for Samlet Norsk Rock, viser det seg at Norsk Rockforbund er den dominerende av de fire, regnet i antall styremedlemmer i SNR. NRF har tre styremedlemmer av sju totalt, Gram Art har to og RIO og AKKS har en representant hver. Fordelingsnøkkelen avspeiler "organisasjonenes størrelse m.h.t. medlemstall, omsetning og kursvirksomhet". Fordelingen avspeiler også organisasjonenes medlemmers organisatoriske egenskaper arrangører, rockeklubber og profesjonelle utøvere (tilhørende h.h.v. NRF og GramArt) utgjør sannsynligvis den mest stabile og strukturerte medlemsmassen. Ut fra tall i tildelingsbrev for 1994 er det også NRF som mottar det største stønadsbeløpet av den samlede potten som var 2 millioner kroner i -94 på til sammen 1,3 millioner kroner.
Denne tabellen viser bevilgningene som man kan snakke om som støtte til organisasjonslivet i norsk rock. Tallene er hentet fra organisasjonenes budsjettsøknader.
|
|
bevilget 1994
|
bevilget 1995
|
bevilget 1996
|
bevilget 1997
|
Norsk Rockforbund
Aktivt Kvinne Kultur Senter
Rockens Interesseorganisasjon
Produksjonsstøtte
Norgesnettet
Samlet Norsk Rock
Prod.serv.kontor v/GramArt
|
1.300.000
0
325.000
300.000
0
25.000
-
|
2.125.087
250.000
325.000
0
2.000.000
0
300.000
|
277.000
277.000
277.000
-
3.000.000
-
277.000
|
200.000
200.000
200.000
3.000.000
-
200.000
|
Norgesnettet er navnet på en geografisk spredt sammensetning av (foreløpig) 12 spillesteder for rock og annen rytmisk musikk, som mottar støtte til lyd- og lysutstyr gjennom Norgesnett-prosjektet. Prosjektet går ut på å etablere en geografisk struktur innenfor arrangørleddet i norsk rock, som band kan legge sin turnèrute opp etter. Ved å oppgradere utstyret ved hvert enkelt spillested til en forholdsvis høy standard vil man gjennom Norgesnettet lette turnèarbeidet og senke transportkostnadene ved å "være på veien".
Arbeidet med Norgesnettet er satt til en selvstendig komitè innenfor SNR og midlene fra staten er avsatt eksklusivt til dette arbeidet. Det er denne komitèen som har avgjort hvilke arrangører som skal inkluderes i nettverket.
Det har også gått noen overføringer fra Musikkverkstedordningens midler over til Norgesnettprosjektet. Planen er også at øvingslokaler skal opprettes i lokalene til mottakerne av slik arrangørstøtte. Det knyttes forholdsvis store forventninger til Norgesnettprosjektet blant organisa-sjonene og blant de som har uttalt seg i intervjuene i denne undersøkelsen. Prosjektet møtes med velvilje i Kulturkomitèen og på Stortinget. Det har allikevel vært knyttet noen kontroverser til spørsmålet om hvorvidt spillestedene i nettverket skal være alkoholfrie eller om alkoholservering tvert imot skal være et kriterium for innlemmelse. Dette har blitt oppfattet som en slags signalsak i spørsmålet knyttet til rockens autonomi i bevilgningspolitikken og det skal tas opp i denne oppgaven. En kulturstøtte på "musikkens egne premisser" må, ifølge rockens representanter, bety at nettverkets spillesteder må ha skjenkebevilgning, fordi dette hører med til utrustningen av et godt konsertlokale.
1 hentet fra konferansereferat om musikkverkstedordningen i 1994
2 hentet fra rundskriv fra Kulturdept. "Statstillskudd til musikkverksteder for jazz, rock og folkemusikk" 14.11.94.
3 Tallene f.o.m. 1991 t.o.m. 1993 er hentet fra "Ungdom, musikk og statlig støtte"
4 Tallene f.o.m. 1994 t.o.m. 1996 er hentet fra oversikter hos Norsk Musikkråd   
Are Branstad:
Rock og statlige støtteordninger - en tilnærming til emnet «musikk og samfunn»
Copyright
©
1998
forfatteren
Høgskolen i Vestfold
|