|
  
1. KAPITTEL: INNLEDNING
1.1 Introduksjon av tilnærmingen til emnet "musikk og samfunn" |
  
|
Sosiologi handler om å "studere menneskelige relasjoner og handlinger", som det heter, og en mulig sosiologisk måte å studere musikk på, kan være å se på hvordan slike relasjoner og handlinger er med på å bestemme hvordan folk forstår musikk, hva musikken betyr for dem eller med andre ord hvilken mening den har.
I spørsmålet om musikalsk mening kan man se at det finnes kontraster mellom en sosiologisk forståelse og andre, musikkvitenskapelige, idéer. Kort fortalt, kan musikkens mening og verdi enten forstås som en iboende egenskap ved musikken selv, eller som et resultat av at vi mennesker legger mening i musikken. Det første synet kan kalles empiristisk og det hevder at musikk kan være enten lystig, melankolsk, aggressiv, voldsom osv. og at disse egenskapene oppfatter vi fordi de ligger nedfelt i musikken selv. Den andre - rasjonalistiske - lesemåten, anser disse sidene ved musikken som noe mennesker tilskriver den, fordi vi har nettopp disse kategoriene til rådighet i vår tenkeevne - ikke fordi det er noen nødvendig, naturgitt sammenheng mellom toneharmoniene og det de betyr for oss. Fra sosiologiens synspunkt er problemet med begge disse forklaringene at de ikke strekker til når vi vil forstå hvorfor forestillinger om musikk varierer så mye mellom sosiale grupperinger. Stilt overfor motsatte musikalske oppfatninger, kan det dessuten være problematisk å avgjøre hvilke mennesker som eventuelt har forstått musikkens mening og hvem som har "misforstått" den. Musikksosiologi handler ikke om å komme fram til musikkverkenes "egentlige" mening, sier Peter Martin i boka "Sounds & Society", men å studere hvilken mening mennesker legger i musikken de hører (Martin 1996:30).
Musikalsk mening kan altså betraktes som noe som har et sosial opphav, snarere enn noe som har et naturlig opphav (enten det er musikalske lover eller mentale strukturer som er opphavet) og i denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i det første.
Når det gjelder rocken, så kan den både forstås som en musikalsk genre i musikkvitenskapelig forstand og den kan forstås som en kultur i antropologisk forstand, men rock kan også forstås som et eget samarbeidssystem hvor folk går sammen om å skape det de mener er rock. I det siste perspektivet, som er det jeg har valgt å bruke, kan man se på både musikkgruppene, musikkformidlerne og publikum som aktører som bidrar til å legge mening i musikken. Musikerne kan skape nye genre ved å lage musikk på andre instrumenter enn de som er vanlige eller formidle musikken sin på nye måter eller gjennom nye kanaler. Musikkformidlerne (f.eks. konsertarrangørene) kan legge forholdene til rette for å formidle èn form for musikk, men skape hindringer for andre former. Publikum kan skape nye merkelapper på både ny og gammel musikk ved å bruke musikken på nye måter og i nye sosiale sammenhenger osv.
Denne tilnærmingen kan videre skilles ut fra et par andre mulige innfallsvinkler: Noen undersøkelser av forholdet mellom musikalsk mening og sosiale og materielle omgivelser konsentrerer seg om hvordan komponister eller tekstforfattere bevisst eller ubevisst uttrykker sine sosiale erfaringer og omgivelser gjennom musikken de lager. På denne måten blir komponisten eller tekstforfatteren å forstå som den eneste "meningsprodusenten" av betydning. Andre undersøkelser kan forsøke å belyse hvordan musikk inngår i kollektive handlinger hvor grupper eller kulturer styrker sine sosiale bånd gjennom en bestemt bruk av en bestemt musikkform. Musikkens mening kan da forstås som en gruppes identitet eller mentalitet, spilt ut i toner.
Som motsats til disse perspektivene, kan man si at denne oppgaven dreier seg om å gi musikk "en kontekstuell tilnærming", som Dag Østerberg formulerer det (Østerberg 1997:97). Jeg vil legge vekt på å studere hvordan musikalsk mening blir til gjennom sosial samhandling og hvordan den må forstås som en del av en sosial situasjon. På den måten blir det lite relevant å tolke den "egentlige" meningen i sanger og tekster, både fordi ulike individer vil forstå musikken ulikt og fordi meningen kan endres når musikken inngår i nye sammenhenger. Gjennom denne tilnærmingsmåten vil jeg forsøke å presentere et mulig sosiologisk bidrag til studiet av musikalsk mening.
Kanskje er det første man tenker når man møter en hovedoppgave i sosiologi med tittelen "Rock og statlige støtteordninger", at her er det snakk om et forsøk på å gi et samfunnsvitenskapelig belegg for hvorfor - eller hvorfor ikke - vi skal ha statlig støtte til rock. Jeg kan se at det kan være et behov for en diskusjon om forholdet mellom generelle kulturpolitiske verdier og de spesifikke behovene som folk som spiller rock og nærliggende musikkformer har. Skal rock støttes fordi noe annet ville være urettferdig, gitt at andre musikkformer støttes i stor utstrekning? Eller fordi det er den musikkformen som mange (alt ettersom hvordan man definerer begrepet "rock") liker? Er støtte til rockaktiviteter en måte å nå fram til ungdommens kultur på, eller bør støtten i prinsippet ikke ha noen andre begrunnelser enn de rent musikalske? Tanken bak denne oppgaven har ikke vært å gi klare svar på slike problemstillinger, men kanskje å bidra med et mulig utgangspunkt for å diskutere slike ting, på bakgrunn av sammenhengen mellom musikk og samfunnsliv.
Man kan allikevel spørre hvorfor det er relevant å skrive om statlige støtteordninger til rock. Det kan være andre innfallsvinkler som bør prioriteres siden støttebeløpet fra staten er såpass beskjedent at virkningen på musikklivet kanskje uteblir: Musikkteknologien, endringer i rettighetslovgivning, innvandring eller internett er kanskje faktorer som har større innvirkning på rock og pop kulturen. Min begrunnelse for å gå inn fra denne vinkelen er at "rockemillionene" kan leses som et trinn i en institusjonaliseringsprosess som omfatter og påvirker hele det populærmusikalske feltet. Fra yrkesmusikerne, komponistene og booking-agentene, til amatørmusikerne og ungdommen på fritidsklubbene. Statsstøtten til rock er omdiskutert, men den viser at rock og populærmusikk også er inne i en kulturell legitimeringsprosess. Kanskje er det på disse områdene de største forandringene har skjedd i dette tiåret?
1. Oppbygningen av den statlige støtten
"Rockemillionene" er det folkelige navnet på statlig støtte til rock og beslektede musikkformer over Kulturbudsjettet. Navnet omfatter en rekke støtteordninger som sikter mot både det profesjonelle musikklivet, amatørnivået, konsertarrangørene og organisasjonslivet. Utgangspunktet for denne undersøkelsen har imidlertid ikke primært vært å studere hvem som har fått (og ikke fått) penger, men å si noe om forholdet mellom den praktiske oppbygningen av de ulike støtteordningene og de forestillingene og holdningene til rock er operative i "rockpolitikken". Den første problemstillingen er derfor:
Hvem er aktørene i "rockpolitikken" og hvordan er denne politikken utformet?
Dette spørsmålet kan konkretiseres med disse underproblemstillingene:
Hvilke støtteordninger finnes ?
Hvem har beslutningsmyndighet over pengene?
Hvilke kriterier gjelder for tildelingene?
Hvilke synspunkter finnes på hva "rockemillionene" skal brukes til og hvem som skal fordele dem?
2. Rock-organisasjonene
Jeg har valgt å legge mye vekt på å studere handlingene til rock-organisasjonene fordi de viste seg å være både pådrivere i prosessen som har resultert i statlig støtte til rock og fordi de har gjennomgått en styrking og aktivitetsøkning som følge av "rockemillionene". Jeg ønsket å studere rock-organisasjonenes forhold til både "rockemiljøet" og Staten, fordi det ble fort tydelig at det var en utfordring for organisasjonene å finne en middelvei i forholdet til begge. Den andre problemstillingen er derfor:
Hvilke konsekvenser har statlig støtte for rock-organisasjonene?
For å konkretisere dette spørsmålet vil jeg stille disse underspørsmålene:
Hvordan har rock-organisasjonene utviklet seg?
Hva er rock-organisasjonenes mål og midler?
Hvilket relasjoner har oppstått mellom rock-organisasjonene og andre aktører i "rockpolitikken"?
3. Meningsinnholdet i begrepet "rock"
Hva som er rock, er et tema som debatteres livlig i mange kretser, men selv har jeg ingen intensjon om å "avklare" hva rock egentlig handler om. Allikevel er spørsmålet om meningen i rockbegrepet et helt sentralt spørsmål i denne oppgaven. Om jeg skal sette ord på hva som er dens "bærende idé", vil jeg trekke fram nettopp dette: Spørsmålet om hva rock er, settes på dagsordenen i en ganske ny situasjon når offentlige institusjoner skal yte statlig støtte til rockemusikk. Nye aktører konkurrerer om retten til å definere hva rockemusikk er og til å sette ut sine definisjoner i konkrete kulturpolitiske tiltak. På denne måten kan "rockpolitikken" bli en arena hvor nettopp meningen i rockbegrepet blir revidert, presisert og utdypet gjennom samhandling. Problemstillingens siste punkt blir da:
Hvordan kan statlig støtte bidra til en endring av musikkens meningsinnhold?
Jeg vil forøke å besvare dette ved å studere om statlig støtte skaper noen nye omgivelser i "rocken" som samarbeidssystem, som påvirker de aktørene som medvirker til at musikken får mening. For å behandle denne oppgaven har jeg stilt følgende spørsmål:
Hvem er aktørene i "rocken" og hvordan blir de påvirket av statlig støtte?
Hvordan kan statlig støtte skape nye omgivelser rundt den musikalske virksomheten?
Hvordan får musikken eventuelt nytt meningsinnhold på grunn av disse omgivelsene?
I. Kapittel nr.2 beskrives de offentlige støtteordningene som utgjør det som jeg vil kalle "rockpolitikken".
Kapittel nr3 introduserer først noen utbredte forestillinger om rockemusikk har betydning for hvilke former for kulturtiltak politikere ønsker å sette i gang overfor rock og hvilke praktiske løsninger de velger for å gjennomføre dem. Deretter spør jeg hvordan utviklingen av statlig støtte til rock kan relateres til noen kjerneverdier - eller hovedpilarer - i norsk kulturpolitikk. Til slutt spør jeg hva det har betydd for hvordan rockemusikk oppfattes i kulturpolitisk sammenheng.
Kapittel nr. 4 følger opp noen av punktene i det foregående fordi det handler om hvordan behovet for politisk troverdighet gjør at rock-organisasjonene må styrke sin interne struktur. Kapittelet handler om hvordan rock-organisasjonene blir strukturert i forhold til hverandre og utvikler likhetstrekk med kommersielle organisasjoner. De må ekspandere og skaffe seg politisk troverdighet gjennom å representere mange medlemmer og støtte tiltak som har bred oppslutning.
Kapittel nr.5 er mer teoretisk orientert. Der reises spørsmålet om hva det vil si å forstå mening i sosiologisk forstand og hva det betyr at musikk er "sosialt konstruert". Gjennom en beskrivelse og en eksemplifisering av den sosiologiske tradisjonen symbolsk interaksjonisme, forsøker jeg å vise de teoretiske prinsippene som denne undersøkelsen bygger på.
I kapittel nr.6 prøver jeg å ta disse prinsippene i bruk i en gjennomgang av de statlige støtteordningene og noen av de aktørene som blir berørt av dem. Her spør jeg om de statlige støtteordningene produserer noen nye sosiale og materielle omgivelser rundt det å utøve rockemusikk, og om dette eventuelt kan sies å gi ny mening til den musikken som blir utøvet.
Kapittel nr.7 gir et oversiktsbilde over noen ulike grupperinger av aktører i "rocken". Kapittelet presenterer en modell som utgjøres av "seriøse", "alternative" og "kommersielle" kategorier. Kategoriene er rendyrkede typer av ulike fortolkningsformer som er virksomme i populærmusikken. De er ikke virkelige grupper.
I kapittel nr.8 spør jeg etter rock-organisasjonenes "prosjekt". Hva kan oppsummere rock-organisasjonenes handlinger på ulike områder? Dette kapittelet er tredelt: Først tas forholdet mellom rock-organisasjonene og aktører på andre kunstfelt opp, siden, forholdet mellom rock-organisasjonene og andre kulturinstitusjoner, og til sist rock-organisasjonenes forhold til andre aktører i "rockemiljøet".
Kapittel nr.9 inneholder noen betraktninger om rockemusikk som kulturpolitisk fenomen. Kapittelet kan forstås som et oppgjør med noen forestillinger om hvem som står bak "rockemillionene" og hvorfor vi får statlig støtte. I dette kapittelet tar jeg også opp noen andre spørsmål og problemområder som kunne være interessante å studere. Her er det publikum som kommer i fokus. Hvordan skapes nye musikalske begreper og oppfatninger, ny mening, gjennom dannelsen av nye publikumsgrupper?
  
Are Branstad:
Rock og statlige støtteordninger - en tilnærming til emnet «musikk og samfunn»
Copyright
©
1998
forfatteren
Høgskolen i Vestfold
|