HVE
Marit Bjorland:
Stillhetens språk :
Behov - realitet - intensjoner - virkemidler
Copyright © 1998 Forfatteren/
Høgskolen i Vestfold

 

Previous PageTable Of ContentsNext Page

3. Livsområder som kunstnere og andre skapende mennesker knytter sine stillhetsopplevelser til eller henter inspirasjon fra

        "Gud lytter ikke til deres ord unntagen når han selv sier dem gjennom deres lepper.
        Og hvis dere bare lytter til nattens stillhet, skal dere høre deres tause tale".

Kahlil Gibran (nr. 24)

Det er naturlig å undersøke hvor kunstnerne henter sitt budskap, sine tanker og ideer fra.
Hvilke livsområder er innhold knyttet til, og hvor henter de inspirasjon fra ?
Skapende kunmstnere, dere holdninger og handlinger, vil også her danne bakgrunnsinformasjon.

Bodvar Schjelderup, som var initiativtaker til byggeprosjektet "Et sted for stillhet"som del av et arkitektstudium, sier selv at hans meditasjonspraksis har røtter i et kristent livssyn. Til studentene, som han bygget et sted for stillhet og meditasjon sammen med, sa han innledningsvis:

"Jeg har selv erfart stillhet, tilbaketrekning og ikke-handling som uhyre interessante og effektive impulser, - at stillheten slett ikke trenger å bli opplevd som tomhet eller skremmende passivitet, men en egen form for helhet med en overbevisende, legende og stimulerende effekt." (nr.71)

Billedkunstner og scenograf Ferdinand Finne forteller i et intervju at han søker stillheten for å oppnå konsentrasjon til å skape:

"Stillheten er drivkraften i meg. Her kan jeg bruke passasjen om stillhet fra "Den grønne lagune", boken jeg er mest glad for å ha skrevet. Den ble til under impulser fra meditasjon." (nr. 67)

Som Schjelderup bruker også Finne meditasjon til hjelp i sitt skapende virke. Men verken Finne eller Schjelderup knytter nødvendigvis den meditative dimensjonen i sitt liv til det religiøse feltet.

Meditasjon blir i mange sammenhenger trukket fram i forbindelse med aktivisering av den intuitive erkjennelsesprosessen. Lars Staffan Evjen bruker denne teknikken i sine prosesser. Han forteller:

"Et tomt rom uten lyd er stimulerende på en underlig måte. Tankene begynner å røre på seg. Rommet trenger å fylles med noe. Meditative tilstander krever stillhet, de er i grenseland mellom drøm og virkelighet. Noen ganger kommer trollene fram. Jeg lever meg inn i slike tilstander når jeg arbeider med disse bildene." (nr. 21)

Religiøse overtoner synes derimot filosofien de tre studentene som laget "Stillhetens hus" i Stockholm å ha. De ville lage "en liten boning för lugn och avskildhet." Betegnelsen "Wabi" har referanse til "Zen-buddismn, ordet för frivillig fattigdom eller upphöjd lugn". De ønsket å "laga en stillhetens ficka i en larmende värld, ett tidens ingenmannsland, en upplevelsetryckets frizon. Den största lyxen är en lugn oas befriad från all brus. En bas att vila i, en plats för eftertank og harmoni". (nr.16)

Søren Ve Aksnes laget i sitt hovedfagsstudium i forming musikkinstrumenter. Men hans anliggende var å prøve ut ulike intellektuelle aksjonsmåter i skapende virksomhet.
I noen av formingsprosessene bruke han de produktene som vokste fram som "levende" meditasjonsobjekter. Han prøvde å "tømme" bevisstheten for alle slags mulige tanker, bare forme og forme. Hans erfaringer viste at ulike meditasjonsteknikker kan gi verdifulle impulser i slike prosesser. (nr. 2)

Læremesteren Schjelderup trekker også med seg egne opplevelser og erfaringer fra meditativ praksis inn i oppgavegivingen og problemstillingene i arkitektstudiet.
Og de tre svenske kunststudentene valgte selv å knytte religiøse erfaringer og holdninger til sitt eksamensarbeid.

I begge disse tilfellene er ønskemålet å skape noe som er godt for mennesket å være og oppholde seg i. De ville dekke et behov for ro som de ser mennesker i dagens samfunn har, midt i en urolig og komplisert hverdag. Fundament for denne roen henter de fra et religiøst praksisfelt, og bygger stillheten inn i sitt prosjekt.

Lærerstudenter ved Høgskolen i Telemark, avdeling for estetiske fag og folkekultur, fikk i oppgave å lage "14 stasjoner til et stille rom" på Storaas Gjestegaard, Jondalen ved Kongsberg. Disse stasjonene skulle forestille l4 lidelsesopplevelser på Jesu korsvei. Oppgaven var definert, og tematikken stillhet ble i dette undervisningsopplegget ikke diskutert, hevder studentene.

Gunilla Åkesson studerte i sitt hovedfagsstudium rytme og symmetri via konsentrasjon og stillhet. Hennes medium var leire. Hun laget keramiske bokser. Hun gikk til arkitektur- og kulturhistorien for å finne svar på sin problemstilling, og formulerte intensjonene og studieveien i poetisk form:

"Arkitektur som symbol
Magasin
Uthus
med en självklar
funktion
byggnadskonstruktion

En byggnad för konservering
mognadsprocess
något som skal användas senare
ge näring." (nr. 86)

Her er det kulturhistorien som gir perspektiv og utvikling, den blir både brukt og brutt. Måten markens grøde i tidligere tider ble høstet og oppbevart på, ga inspirasjon. Kunnskaper om bygging og bruk av uteløer på gårder i Sverige, en praksis som er etablert gjennom generasjoners erfaringer, settes inn i ny kontekst. Med også hennes arbeider har en religiøs dimensjon. Tanker om stillhet henter hun fra taoismen, en livsfilosofi som er utkrystallisert i uttrykket wu-wei, som betyr ikke-handling eller ikke-innblanding. Taoismen er ingen negativ religionsfilosofi. Den gir praktiske råd om hvordan vi kan takle livets problemer. I skriftet Tao Te Ching heter det:

"Streb etter å nå den høyeste grad av tomhet, og bevar stillheten. Alle ting er i bevegelse, men vi ser hvordan de vender tilbake til stillheten. Å vende tilbake til sin rot kalles stillhet, som betyr å vende tilbake til sin bestemmelse. Å vende tilbake til sin bestemmelse er livets lov". (nr. 77)

Tomhet har i denne sammenheng positiv valør. Tao er som et tomt kar. Det må brukes, men behøver likevel ikke å fylles på ny. Så bunnløst er karet.

En av studentene som gjennomførte prosjektet "Et sted for stillhet" sammen med Schjelderup skriver i sin loggbok:

"Det å bygge et stille sted eller noe som pr. def. og i en eneste manifestasjon favner stillheten og alt det som er inderlig, vil være uoppnåelig. Men å skape et sted for spenning og kontraster, som kanskje kan vekke både forundring og henrykkelse, og hvor stillheten kan erfares, det burde være et oppnåelig mål.
Etter en lengre samling blandt former, symboler, materialer, tidligere tiders meningsbærende arkitektur og åndfulle nålevende arkitekters verker, vokser en erkjennelse at stillhet kan finnes over alt og i alt, og at det snarere er snakk om holdning hvormed bygging og detaljer skapes og leses, enn om bestemte uttrykksformer. En holdning som har med oppriktighet, vilje og respekt å gjøre". (nr. 71)

Studentens holdninger bygger på de erfaringer arkitekter har gjort før henne, både når det gjelder form- og materialuttrykk. I tillegg trekker hun inn symbolverden. Denne verden bruker hun til å legge mening i eget uttrykk.

Elisabeth Bj. Werps billedunivers er symbolsk. Innholdet henter hun fra bibeltekster, helgensagn, myter og fabler osv. Hovedbildet på sin utstilling i Drammen Kunstforening i januar 1998 heter "Stillhetens voktere". Der er en figur plassert i kirkerommet foran et alter. De religiøse tankene knytter hun til stillheten, men føler ikke at det først og fremst er religiøse motiver hun maler. Hun sier at hun forsøker å forene de motstridende sidene ved mennesket:

" På den ene siden ønsket om å tilpasse oss og vår tilknytning til jorden,
på den andre siden gudslengslen." (nr.30)

Billeduniverset vokser ut av billedtekster, helgensagn, myter og fabler. Bildene henter sin kraft fra det nære, fra såkornet og vindruen, fisken og brødet, gryten og vannkrukken, hånden og øyet, brystene og kjønnet. (b.nr.24)

Jeg mener det kan være riktig å si at Lars Staffans bilder også har et slags religiøst verdigrunnlag. Han sier selv at han nok tenker religiøst. Men bak det uttrykket han er kommet fram til ligger det et klart brudd med tidligere religiøs praksis. I dag har troen andre og nye dimensjoner og tilknytningspunkter. Han mener å ha funnet en form på denne dimensjonen slik at den "får være i fred". Uttrykket skal ikke være hverdagslig. (b.nr.8.9.10.)

Mine egne bilder, som ble presenter på utstillingen "På vei mot stillhet" i Svelvik i 1996 har også en sterk tilknytning til den kristne symbolverden. Grunnformene trekanten, kvadratet og sirkelen med avarter ble gjennomgående brukt sammen med tall og skrifttegn. Disse har referanse til det kristne budskapet. Jeg prøver i mitt billedskapende arbeid ikke bevisst å skape sakrale uttrykk. Men den religiøse stemningen som kommer fram synes å være mitt formspråk og uttrykk. Bildene blir ikke laget for å være forkynnende. Bak dem ligger det mer en kamp, tanker og refleksjoner rundt og med den religiøse dimensjonen i tilværelsen. (b.nr.1-5)

I omtaler og kritikker av en utstilling av billedkunstner Ida Lorentzens i 1996 brukes betegnelser som "megetsigende stillhet", "stillhetens sprog", "stille bilder" osv. I Verdens Gang finner vi denne vurderingen:

"Det som særpreger Ida Lorentzens rom er stillheten. Gjenstander i rommnet er som en øy av stillhet. Gjenstandene bryter ikke med stillheten, men er tvert imot en kjerne, og stillheten er en ytre manifestasjon. Her er vi ved selve prinsippet for stilleben: Gjenstandene blir sakrale, urovekkende og mystiske på grunn av stillheten i rommet som omgir dem, som tydeliggjør deres egen stillhet. Stilleben på sitt beste bærer alltid bud om et indre liv, på sitt mest intense og ensomme". (b.nr.14. 15.) (nr. 49)

Denne kunstneren sier at hun føler seg i slekt med en av de store tidligere tiders norske kvinnelige billedkunstnere, Harriet Backer. Hennes bilder gir Ida Lorentzen en stillhetsfornemmelsen og nærhet, som igjen forløses i egne bilder. Slik henter en kunstner i dagens kunstverden innhold og mening til egne billeduttrykk fra kulturhistorien og tidligere kunstnergenerasjoners uttrykksmåter. Denne inspirasjonen knytter hun sammen med egne barndomserfaringer og erindringsbilder, og skaper sin egen stillhet. Denne slutning trekkes ut fra hva hun sier i boken "Historien om syv bilder":

"Mor døde da jeg var 20 år.
Med henne forsvant veggene i tilværelsen, så jeg bestemte meg for å male rom.
Jeg måtte ha en ramme rundt livet mitt". (nr.49)

Slik kan bearbeiding av sorg gjennom kunst og billeduttrykk også ha en terapeutisk effekt.

Også bruken av både den fysiske og psykiske stillheten, og stillhet som tema i kunstneriske prosesser, kan ha et terapeutisk siktemål, og slik bli brukt som middel til å oppnå ønskede stemninger, atmosfære av ro og trygghet. Uttrykksterapeut Tone Bjørneboe forteller at hun arbeider mye med og gjennom stillhet. Klientene må få komme til ro, gå inn i seg selv og etablere sentrum. Så kommer den kreative terapiformen, uttrykket, som krever en selvdeltakelse fra terapeutens side som gjør at ens egen karakterstruktur er i vedvarende bevegelse, hevder hun. (nr. 10)

Billedkunstneren Leonard Rickhard sier at han maler "sitt liv" fra 1945 til nå, den tidsånden som har vært i denne perioden. Han vokste opp med hele krigen som et stort bakteppe. Krigsinntrykkene begynte å gjøre seg gjeldene i skissebøkene hans på 1970-tallet, og de lever og virker ennå. Bildene er en beskrivelser av barndomsminner. De er ikke selvopplevd, men ble fortalt ham så levende at de etter så mange år fornemmes sårbare og spinkle. Han føler avstand til motivet, det er temaet som trekker som en magnet. Det er som et sorgarbeid som innhenter ham. Han sier selv at det symbolske ved bildene ikke interesserer ham, men at

"....jeg føler i mitt tilfelle at kunst er middel til å fastholde et alvor av
eksistensiell art". (nr.35) (b.nr.19-22)

Det er lett å få øye på det terapeutiske aspektet også ved hans kunstneriske virke. Barndomserindringer innhenter han i moden alder, og gir livet alvor og mening.

Også en etisk dimensjon blir trukket inn i forbindelse med stillhetsopplevelser- og bruk. En arkitektstudent, som også deltok i prosjektet "Et sted for stillhet" i Trøndelag i 1988, skriver følgende:

"Som arkitekter har vi mulighet til å tilby stillheten, eller vi kan overse den. VI HAR ANSVAR. En må ta utgangspunkt i stedets identitet, ting som er til stede som alltid vil være der. Bevegelsen fra en kvalitet til en annen, variasjon, materialkvalitetene, det en tar på og er i kontakt med, det en ser. Vår verden av i dag er laget av kontorer og fabrikker. Det finns ingen stillhet i disse bygningene............. Og her skal vi jobbe, bygge framtida...............
Dette er vår jobb". (nr.71)

Studenten er her inne på det etiske ansvaret som følger med arkitektyrket og å bygge for framtiden til framtidens mennesker. De ble gjennom arbeidet med dette prosjektet stadig minnet om å lytte til både kulturens og naturens egenart og særtrekk, til materialers og virkemidlers virkninger, og til samspill mellom naturen, menneskene og det menneskeskapte.

Opplevelse av naturen er en nær livskvalitet som blir brukt som drivkraft og inspirasjon til kunstnerisk virksomhet. Jeg vil ikke her trekke fram eksempler fra de kunstnere som har farge og form som medium, selv om eksemplene er mange, men heller bruke Stein Mehrens ord i diktet "Hallingskarvet":

"Lyden av steinsprang dundrer inn i meg
som om angsten flyr bort på tunge hover
Jeg er overlatt stillheten
en stor tanke
jeg står foran eller er kjølig klar
som om stillheten erkjenner meg."

Her synes opplevelsen også å ha et bortimot terapeutisk aspekt og eksistensielt perspektiv.

Bodvar Schjelderup forteller at han bruker i sin undervisning av arkitektstudenter å trekke fram og beskrive oasens vesen når han arbeider med formkarakteriseringen.

Tittelen på Knut Olav Åmås og Rolf Larsens bok om filosofen Ludwig Wittgenstein er "Det stille alvoret". Denne hentet de fra et brev Wittgenstein skrev i 1936:

"Eg kan ikkje førestilla meg at eg kunne ha arbeidd noen stader slik eg gjer her.
Det er roa og kanskje det vidunderlege landskapet; eg meiner det stille alvoret i
landskapet." (nr.88)

Siviling. Nils Faarlund har i forskerarbeidet sitt "Støy og stillhet i friluftsliv" utredet "den politiske og tematiske bestemmelsen av friluftsliv, og drøftet stillhetens egenart og betydning i naturmøtet". (nr.22) Han trekker den konklusjon at stillhetens egenverdi og kilde til refleksjon og skapende evne kan gi grobunn for en samfunnsutvikling der stillheten ikke bare er tilgjengelig i friluftslivet, men i dagliglivet som helhet.
Her er det naturen som danner plattform og inspirasjon.

Det siste av sentrale livsområder som her skal trekkes fram, er medmenneskelig fellesskap og varme. Lyrikeren Sigbjørn Heie formulerer kort sine stillhetserfaringer på dette feltet slik:

"Å elska er å vera stille
nesten heile tida
og ha varme hender." (nr.33)

Ordkunstneren behøver bare disse 13 ordene til sitt uttrykk. Uendelig er det antall kunstverk som er skapt ved hjelp av farger og former, og som har hatt lignende opplevelser som Heie å formidle eller uttrykke.

------------------------------------------------------

Materialet som her er lagt fram viser at både fysisk og psykisk stillhet, tematikken stillhet, stillhet som medium eller metode og som inspirasjon og driv til skapende virksomhet er knyttet til både utøvende, skapende mennesker og må sees i et undervisnings- og læremesterperspektiv. Valget av fenomenet stillhet er for kunstnerne ikke tilfeldig. Tvert imot synes det å være resultat av levd liv og lange intuitive og bevisste prosesser. Disse menneskene bruker stillhet både som tema i egen kunst, og som metode eller redskap underveis i kunstneriske prosesser. Tematikken synes å være innebygget i en helhetstenkning om livet og i å være i verden som et levende, ansvarsbevisst menneske. Både de som blir pålagt å løse oppgaver, som studenter og oppdragskunstnere, og de som gir seg selv eller andre oppgaver å studere og forske på, ser sine løsninger, resultater og uttrykk i eksistensielle perspektiv.

Eksemplene som er trukket fram her er knyttet til både religion og trosopplevelser, etikk og estetikk , til meditasjon og det stille vitale.
Dagens kunstnere henter inspirasjon fra tidligere tiders kunstnere og deres kunstuttrykk, både i tilknytning til natur og kultur.
Kunst- og kulturhistorie, som dokumenterer forfedrers erfaringer med materialer og teknikker tilpasset natur og miljø, føder ny respekt og nye stillhetserfaringer hos arkitekter som skal forme morgendagens arkitekturmiljø.
Naturinntrykk- og opplevelser er en viktig ressurs i kunstneriske prosesser.
I tilknytning til friluftsliv og rekreasjon blir politiske aspekter trukket inn.
Symbolverden synes å være en utømmelig kilde å hente kraft ut fra.
Barndommens rike, erindringbilder og eget levd liv er stadig tilbakevendende inspirasjons- og bearbeidingsverden.
I vanlig undervisning og utdanning er stillhetsdimensjonen like aktuell som i læring med terapeutisk siktemål.
Uavhengig av ytre påvirkninger kan inntrykk fra kunst og formkultur formidle kontakt med det tause, det ladede og indre pulserende, det meditative.
Likevel er ikke kunstnere og de som søker stillhet nødvendigvis mystikere. Men de har kanske utviklet spesielt forholdet mellom intuisjon og formkreftene i seg ?

Det kan være naturlig igjen å spørre hvorfor dette temaet er så livskraftig i kunsten i dag ?
Studiet synes å understøtte antakelsen om at engasjement knyttet til stillhetsområdet har øket, kanskje spesielt de siste årene.

Det er nærliggende å mene at dette har å gjøre med de store spørsmål i livet for dem det gjelder, selv om motiv, uttrykksformer og bruk av virkemidler skifter i tiden, fra sted til sted og fra kunstner til kunstner.
Det religiøse erfaringsområdet synes å befinne seg i en særstilling i dette materialet. Det påfallende mange som har religiøse dimensjoner knyttet til innhold og symbolverden. Ingen sier de har direkte forkynnende intensjoner med sin kunst, men knytter innhold og uttrykk til egne erfaringer og opplevelser.

Dokumentasjonen er her knyttet til nålevende samtidige kunstnere og yrkesutøvere fra tre generasjoner. Disse vår tids billedkunstnere, arktitekter og kunsthåndverkere viser at det de holder på med verken er pynt eller sysselsetting. Leonard Rickharsds uttalelse, der han formulerer sitt livsprosjekt som et middel til å fastholde et alvor av eksistensiell art, kan synes å være dekkende for flere av de utøvende i dette stillhetsmaterialet.

Bak de framstillinger av stillhet som her er presentert, kan mye ubevisst skjule seg. Det er ulike motiv for å arbeide med dette temaet. Vi skal være klar over at en potensiell destruktiv ensomhet kunne ha blitt en konsekvens, i stedet for konstruktiv bearbeidelse av dype eksistensielle opplevelser.
Materialet her viser likevel at dette er aktive kunstnere som lager bilder, gjenstander og hus for ikke å tape seg selv av syne, miste klarheten. De handler i en kvalitativ verden.

Previous PageTop Of PageNext Page