HVE
Marit Bjorland:
Stillhetens språk :
Behov - realitet - intensjoner - virkemidler
Copyright © 1998 Forfatteren/
Høgskolen i Vestfold

 

Previous PageTable Of ContentsNext Page

2. Hva stillhet er og hva det kan være

"Hvis du vil vera stille skal du få høre et veldig språk".

Dette var tittel på et TV-program Pål-Helge Haugen hadde om sin diktning 19/6- 96.
Forfatteren antydet en forutsetning eller betingelse for at seer og lytter kunne få tilgang til hans budskap: Stillhet.
Dikteren bruker ordene som virkemiddel til å formidle sitt budskap. I dette prosjektet er det farger og former, materialer og ulike formspråk som skaper uttrykkene.
Når Haugen her stiller denne forutsetningen, tenker han nok på den fysiske stillheten, men kanskje først og fremst på indre stillhet og ro.
Lyrikeren Pål-Helge Haugen, gutten som fant stillheten i Norges-glasset, den nyutdannede grunnskolelæreren og førskolebarna som møtte minimalistiske malerier i Kristiansand S. forteller oss at det kan være flere typer stillhet. Eller at stillheten kan arte seg eller framtre på ulike måter, og ha ulike karakteristika.
Den libanesiske forfatteren Kahlil Gibran beskriver ikke stillhet som et emne, han formidler den som en pustende, ordløs, selvklar erkjennelse/følelse/viten.
Både den stillheten vi søker, og den som oppstår og kommer av seg selv, er sentral.

Å definere videre hva som menes med stillhet, kan i første omgang synes unødvendig og til dels umulig. Kan ikke hendelsesforløpene i innledningen danne den nødvendige
klargjøringen ?
Jeg mener at det likevel kan det være viktig å forsøke å utrede litt mer hva dette fenomenet knyttes til. Det oppstår gjerne behov for "å snakke samme språk" når synspunkter knyttet til kvaliteter og verdispørsmål kommer på dagsorden. Debatten rundt statsminister Bondeviks verdikommisjon, og hva som menes med verdier i ulike kontekster, understreker behovet for klargjøring også her. Derfor vil jeg trekke fram noen erfaringer og karakteriseringer knyttet til stillhet, slik skapende mennesker ser og opplever den i forhold til sine egne kunstneriske prosesser og uttrykk.

Jeg velger å se stillheten i et verdiperspektiv, og starter med et dikt av Helena Anhava. I diktsamlingen "Søk deg selv hos stillheten" finner vi diktet "Stillhet":

"Det er klart at stillhet er luksus
også for et barn.
Det forstår du når de andre er gått
og du sitter med en toåring i kjøkkenet

Det er stille
men klokkene går.
Du er taus og venter
på hva barnet skal gjøre.

Plutselig løfter det halsen
strekker hodet sitt for å høre som en fugl,
beveger øynene sine langsomt mot meg
og hvisker:
- Hører du at klokken tikker ?" (nr..3 )

Ved å trekke fram dette diktet har jeg gitt en stillhetsopplevelse, en ikke-målbar kvalitet, positivt fortegn. Som en videre klargjøring velger jeg Henning Kramer Dahls poetiske formulering i diktsamlingen "Dansestykke for legeme og stillhet":

"...........ikke det fysiske fravær av lyd, men en stillhet av indre ikke-sanselig karakter, er den tilstand all vår streben efter det guddommelige retter seg mot".

"Mennesket rives mellom disse kreftene -
Dansen eller Stillheten. Å velge mellom de to er
likevel umulig. Dette er den tragedien som alltid er
nærværende i våre liv.
Drømmen om foreningen av de to, å Danse i
Stillheten eller være Stille i Dansen, er den
uoppnåelige fullkommenhet som er utopiens næring,
de trøstesløses trøst, og håpet til dem som ikke
har noe håp.
I spennet av denne drøm folder våre liv seg ut." (nr.17)

Lyrikeren setter her ord på engasjement og opplevelser, kanskje i sin dypeste eksistensielle form. Dahl formulerer vår lengsel etter å fatte og gripe, oppnå. Dette ønsket er det knyttet motsetningskrefter til. Spørsmål er bare hva slags krefter og viljer som vinner. Vi både vil og ikke vil, til ulike tider og i ulike situasjoner.

Mellom dikterens og barnets perspektiver ligger det et hav av ulike betraktninger, refleksjoner og opplevelser som kan utfylle bildet, og si noe om hva vi ønsker å oppnå i livet, hvordan stillhet er knyttet til dette, og hva dette noe kan være.

Først får kunststudenter slippe til med sine betraktninger.

Som ledd i utdannelsen var en gruppe arkitektstudenter med på å bygge "Et sted for stillhet" i Trøndelag i 1988, som semesteroppgave. (b.nr.23) Leder for dette prosjektet var førsteamanuensis Bodvar Schjelderup. Oppgaven utviklet seg etter hvert til å bli langt mer enn ½ år engasjement. For noen ble det et slags livsprosjekt som ennå ikke er avsluttet. I en fase i prosjektutviklingen skrev alle deltakerne dagbøker. Læremesteren Schjelderup har i en rapport lagt fram erfaringer og opplevelser hentet fra dagbøker og logger. Jeg presenterer her noen synspunkter:

"Stillhet er vanskelig å gripe fatt i. Når jeg synes jeg begynner å få en vag forståelse av det, glir det ut av hendene på meg. Tror det betyr at det ikke går an å gripe fatt i det. Det er en fin følelse som kan vare et sekund eller en evighet. Det er alt og det er intet. Den kan ikke konkretiseres i en form, da er den bundet, og der er ingen stillhet. Stillheten er fri, den kan like godt være i et kvadrat som i en sirkel."

"Er stillhet effektiv ineffektivitet ? Stillhet er ikke det samme som inaktivitet "

"Stillheten er en tilstand man bærer med seg i seg selv. Når du går fra her til der, og der blir her, er det også stille fordi du er der, og du er stille. Å gå betyr bevegelse i rom og tid. Ethvert skritt er en ny posisjon i rommet - en ny vinkel å se verden fra. OG DU ER DEG SELV HELE TIDEN. STILLHETEN ER I DEG."

"Å være stille er å åpne seg for kreftene utenfra."

"Stillhet.............noe avklaret men likevel mangfoldig, mystisk, umulig å fatte med et blikk, stadig nye opplevelser avhengig av sinnsstemning, årstid, lysforhold."

"Stillheten ligger i at øyeblikket og evigheten er samme ting - forstod vi virkelig det ville vi finne ro."

Stillheten er noe universelt. Det er noe som er i oss, noe vi trenger å hente fram for å bli mennesker, deler av altet/universet. Det er vanskelig å konkretisere, men uttrykket er fintfølende, ydmykt, gjennomtenkt, trygt og godt."

"Det finnes ikke et låst svar som i en avsløring, man må være åpent for undring. Siden stillheten har med det ukjente å gjøre, har det også med det guddommelige å gjøre. Det har med øyeblikk og evighet å gjøre, med foranderlighet og uforanderlighet, liv og død, kontraster av samme sak, og et eller annet sted imellom finnes stillheten."

"Gir sannhet stillhet ? Det sanne bilde er farlig og dødt, - det sanne vi søker må ha forandringen i seg. Hvis vi er i tiden og øyeblikket, igår og imorgen samtidig, får livet helhet. Vi vil ha en fortid og en framtid." (nr.71)

Den svenske studenten Gunilla Åkesson arbeidet med keramiske krukker i sitt hovedfagsstudium i kunsthåndverk. Hun søkte svar på problemstillingen gjennom konsentrasjon og stillhet. Om sine erfaringer sier hun i avslutningsfasen:

"I vårt högljuda samhälle idag där du verkligen får leta efter tystnaden är det väl tystnaden och stillheten som provocerer mest. Då människan tvingas att gå in i sig själv. Hon har inget annat att lysna till än sig själv. Där hon tvingas att lysna till nogot okänt. Det som hon är rädd för och inte vill känna på. Men borde känna på för att leva. Inte bare överleva." (nr. 86)

Det er lett å finne kunstneres synspunkter og erfaringer av hva stillhet er.
Saksofonisten Jan Garbarek sier at "stillheten er alle tings begynnelse". Han foretrekker stillheten, men klarer seg ikke uten dens motstykke:

"............... Stillheten er som et hvitt lerret. Den kan være en trussel eller en invitasjon, avhengig av hvordan du befinner deg i forhold til deg selv. Noen får angst av stillheten, andre vil gjerne kaste seg ut i den. Jeg vil helst la den være i fred. Men noen ganger kommer du til et punkt hvor du har ryggen mot veggen. Da må du gjøre noe med det hvite lerretet". (nr.75)

Salmedikteren og billedkunstneren Svein Ellingsen formulerer i ord opplevelser knyttet til stillhet som har mye til felles med barnet som fant stillheten i norgesglasset:

"Vi holder stillheten i våre hender som en vase.
Blå og gjennomsikrig skinnende." (nr. 2o)

Tidligere rektor på Nansenskolen og forfatter Inge Eidsvåg bærer på de samme tanker som er sitert innledningsvis av Henning Kramer Dahl, og skriver i essayet "Stillhet":

"Jeg tror at det guddommelige - om noe sted - må søkes i stillheten. Ikke i form av bilder eller ord, men som en uforklarlig anelse som rører ved vårt indre. Som vinge- slag fra en stor fugl vi ikke ser. Jeg tror Mester Eckhart (1260 - 1327) hadde sett noe riktig da han skrev: "Det er ingenting som ligner Gud slik i hele universet som stillhet"" (nr.19)

Bibelens gammel-israelittiske tanke så den frie utviklingen av iboende krefter under kamp og avspenning som livets rikeste innhold. "Kamp og møye" hadde mening om de førte fram til stillhet og ro.
Ukens siste dag har fra uminnelige tider vært forbundet med hvilen etter arbeidet.
Den messianske stillheten er gjerne knyttet til sabbaten, og kjennetegnes av underet og den kommende verdens salighet.
Kristus forkynte at den som kom til ham med det som var tungt å bære, ville finne hvile.
Paulus konfronterte den ytre roen med trøsten ovenfra, i stillhet og tillit.
I 2. Mosebok kap. 19 leser vi om Moses som fikk erfare Gud i det stille suset.
Nærmer ikke hans opplevelse seg barnets - som ganske enkelt hører......................løftere halsen, strekker hodet og hvisker.......: "Hører du klokken tikker ? (nr. 3)

I tao-religionen heter det at å vende tilbake til sin rot kalles stillhet, som igjen betyr å vende tilbake til sin bestemmelse:

"Strev etter å nå den høyeste grad av tomhet, og bevar stillheten. Alle ting er i bevegelse, men vi ser hvordan de vender tilbake til stillheten. All vegetasjon folder seg ut (for en tid), men vender så tilbake til sin rot. Å vende tilbake til sin rot kalles stillhet, som betyr å vende tilbake til sin bestemmelse. Å vende tilbake til sin bestemmelse er livets lov. Å forstå livets lov er å være opplyst. Ikke å forstå er å kaste seg i ulykke". (nr. 77)

Det siste perspektivet skal her være barnets:

"Det var så stille som gresset.
Det var så stille som månen.
Det var så stille som et bilde.
Det var så stille som pappas utslitte tøfler.
Det var så stille som luft uten vind.
Det var så stille som lastebil uten motor.
Det var så stille som en sommerfugl.
Det var så stille som et klasserom uten elever og lærer.
Det var så stille som Langtvekkistan.
Det var så stille som gaul med papir i munnen." (nr.5o)

-----------------------------------------------------------

Materialet som er lagt fram her har mange aspekter i seg, og belyser fenomenet stillhet fra ulike innfallsvinkler. Det kan synes som om de voksnes språk og bilder kan fange fornemmelsen stillhet. Vi kan trekke fram kjennetegn og karakteristiske trekk. Men det er vel bare barnet med sin forestillingsevne som fysisk klarer å fange stillheten. Eller er det slik at barnet kan bli ved å leve i oss voksne - hele livet ut - i den grad vi får det til eller ønsker det? Kanskje vi her har noe å strekke oss etter ?

Synspunkten som her er presentert har et positivt fortegn. Knyttet til kunstnerisk virksomhet finner jeg ikke uttalt den type stillhet som oppleves negativt, den som virker lammende og hemmende, den som enkelte er redd for.

Jeg vil summere opp synspunktene slik:

Ulike personers erfaringer framhever det universielle og eksistensielle perspektivet, uavhengig av alder, yrke osv.

Stillheten lar seg ikke definere som fravær av lyd og bevegelse. Den lever i menneskets grunnstemninger, overvinner uro, mylder og aktivitetsjag.

Karakteriseringene knytter seg både til direkte sansepåvirkninger, og vidre til dypere ikke-sanselige opplevelser.

Stillheten knyttes til tid og sted, noe som er, var eller har vært, men er også tid-, steds- og temperaturløs. Den er knyttet til både nåtid, fortid og framtid.
Dette med nåtiden er det mulig å stille spørsmål ved. Kanskje det går an å spørre: Vet vi av den fullkomne stillheten før den er brutt ?

Det synes som om stillhet er en kvalitet eller en verdi som vi både søker og ikke søker. Motsetningene og kontrastene er framtredende .

Stillheten er åpen både for de ukjente kreftene som bor inni mennesket, og de krefter som påvirker oss utenfra.
Stillheten blir karakterisert som mystisk, udefinerbar og umulig å fatte med forstanden.

En enklere, og kanskje mer treffende måte å summere opp dette på er å si at stillhet er en øy, treet som verner, den brede trappen, blikket i bildet, lotusstillingen, oasen, robåtens form, ringer i vann, glitter på hav, sløret foran et ansikt, løv som vibrerer og bærer flimmerets vibrering i seg osv. Dette er Bodvar Schjelderups forestillinger. Fra kunsthistorien trekker han m.a. fram de greske termpler, Paul Klees bilder, Michelangeloes Mona Lisa, Nils Aas`s kong Håkon-skulpturen og den kinesiske muren.

Når en person sier at han søker stillheten, er han medspiller i en søken innover. Han bruker da situasjoner og gjerne også kunstneriske uttrykk- og prosesser som medium og hjelpemidler i sin søken. Det motsatt kan også være tilfelle. En bruker da stillhet som metode til å leve seg inn i kunstneriske uttrykk.

Regissørene Liv Ullmann og Stein Winge fikk av sine medarbeidere ros fordi de i innledningsfasen til innspillingen av filmen "Kristin Lavrensdatter" satset på og la til rette for opplevelser og indre stillhet. Målet var å komme fram til prosjektets kjerne, hevdet de.
Denne måten å tenke på om stillhet i forhold til praksis gjør også min kollega, den erfarne pensjonerte høgskolelektoren i pedagogikk Hans Jakob Andreassen. Han sier at "stillhet er noe som finnes i oss, men ytre omstendigheter må legges til rette for at vi skal finne fram til den".

Med bakgrunn i egne erfaringer og ut fra erkjennelse etablert gjennom undervisning i Kunst og håndverk vil jeg definere stillheten slik::

Barn og unge, elever, studenter og lærere, opplever stillhet når de kjenner en indre ro, trygghet og stillhet som gjør at sinnet er åpent. Det ideelle er da at en kan være seg selv og ta imot og/eller formidle stoff, tanker og ideer på en slik måte at deres ressurser blir maksimalt utnyttet eller kommer til sin rett. På den måten blir stillhet en livskvalitet, noe som er godt for mennesket å eie.

Som skapende kunstner opplever jeg stillhet som dynamikk. Stillhet og handling brytes mot hverandre i den kunstneriske prosessen.

Jeg vil la filosofen Hans-Jørgen Høinæs få de siste ordene her:

"............den kommer til deg i nåde" (nr. 38)

-------------------------------------------------------

Ut fra dette finner jeg ikke å kunne gruppere stillhet i ulike typer. Det synes mer naturlig å se stillhetsbegrepet i dybdeperspektiv. De ulike opplevelser synes å befinne seg på ulike dybder i menneskesinnet. Eksistensfilosofen Karl Jaspers opererer med 4 typer kommunikasjon, og grupper dem også i dybdenivå:

      1. naturlig kommunikasjon
      2. forstandskommunikasjon
      3. åndskommunikasjon
      4. eksistensiell kommunikasjon (nr. 59)

Teologisk filosofi regner med at en til tider kan komme inn i en permanent tilstand av åndelig samvær. Dette kan være på nivå som

      1. iluminatio (opplysning),
      2. silento (stillhet),
      3. recollectio (ihukommelse) (nr. 60)

Det kan være aktuelt å behandle og utforske stillhet på slike og lignende måter, men i en annen og senere sammenheng.

Jeg velger å se stillhetsbegrepet i 3 perspektiv:

    • Som metode eller medium, eks. maleriet, det stille medium, til å uttrykke seg i
    • Som impuls, inspirasjon eller drivkraft i skapende prosesser
    • Som tema eller budskap og utttrykk i kunst og formkultur

Previous PageTop Of PageNext Page