|
|
|
Marit Bjorland: Stillhetens språk : Behov - realitet - intensjoner - virkemidler |
Copyright
©
1998
Forfatteren/ Høgskolen i Vestfold |
|
De aller fleste har noen tanker om hva stillhet er, kan være, eller hva stillheten betyr og hvordan den oppleves. Ordet kan ha både positiv og negativ valør, alt etter hva slags erfaringer som knyttes til tematikken. Når jeg får spørsmål om hva jeg arbeider med, og nevner ordet stillhet, kommer det som regel noen oppfølgende spørsmål: Hva mener du med det ? Er stillhet et godt ord, er det dekkende for hva du virkelig vil berøre i forbindelse med skapende virksomhet? Hva med konsentrasjon og fordypning ? Pause ? Tomrom? Fravær av lyd ? Er ikke ro bedre ?
Det er også en gruppe som umiddelbart gir uttrykk for at de forstår hva dette prosjeketet går ut på. De sier at dette kunne de selv gjerne ha vært med på å utvikle. De forteller eller gjør rede for hvilket side ved stillhetsbegrepet de er opptatt av, viser til ressurspersoner de tror jeg kan ha nytte av å møte, de søker på Internett etter informasjon for meg, osv. Spontant kommer enkelte også med navn på kunstnere, kildehenvisninger eller forslag til innfallsvinkler for studier, og reflekterer over hvor jeg kan finne kunstneriske uttrykk som behandler temaet, osv.
Det er mange tegn på at temaet Stillhet ligger i tiden. Kunstnere som har farge og form som medium er opptatt av dette temaet, og viser det gjennom sin skapende praksis. Her er bare et utvalg av titler på utstillinger og bildende kunsts som er presentert det siste året i det norske kunstmiljøet:
I forbindelse med utstillingen "Stillhetens sprog" i Kunstnernes Hus i Oslo i 1992 stiller anmelder i Morgenbladet, George Morgenstern, følgende spørsmål:
Å lage denne utstillingen ser han på som interessant og ambisiøst, og spør nærmest seg selv om det finnes et "stillhetens sprog". Han reflekterer også over om dette temaet representerer en vesentlig side ved dagens norske maleri. For ham synes det som om arrangørene har satt fingeren på noe, men går ikke videre inn på hva dette kan være.
Ved at kunstnere og brukere eller mottakere av kunstuttrykk til tider også formidler sine ønsker og behov gjennom tekst, har det vært mulig å samle en skriftlig dokumentasjon om dette temaet, i tillegg til mine direkte møter med og opplevelser av ulike typer uttrykk. Kunstneres utsagn i avisintervjuer og artikler, kunstkriktikeres anmeldelser og vurderinger av utstillinger og presentasjoner, innledninger i utstillingskataloger osv., bærer bud om skapende menneskers ønsker og uttrykksbehov knyttet til funksjon og bruk av dette temaet. Tankene knyttes til ide og budskap, og hvordan de utøvende tenker og handler. Materialet forteller hvordan de søker og forsker, bruker intuisjon og analyse vekselvis, hvordan de utforsker og finner fram til eget formspråk, og tilpasser budskapet til materialers egenskaper og tekniske utfordringer. I dette spenningsfeltet finner vi i dag stillhet som et sentralt tema, som gjennomsyrer både prosesser og produkter. Hos de aller fleste kunstnerne og de aktivt utøvende som jeg trekker fram i dette studiet, synes engasjementet knyttet til temaområdet å være så sterkt at det kan karakteriseres som livsprosjekter. Temaet kommer ikke bare fram i bildene kunst. Også bruksgjenstander, designprodukter og arkitektur er de siste årene gitt samme tema. "Stol for stillhet" fant jeg på møbelmesse i Jerusalem i desember l996. Og "Spisebestikk for meditasjon og stillhet" kom lærerstudenter over på studietur i Århus nylig. Også i studier og undervisning synes temaet stillhet å være aktuelt og interessant. Følgende eksempler knytter seg spesielt til skolefaget Kunst og håndverk:
Ikke bare jeg har samlet materialet jeg presenterer i dette prosjektet. Nesten daglig blir det supplert av kollegaer og venner. Her er noen eksempler:
Ny informasjon om temaet kommer jevnlig og øker materialtilfanget. Leonard Rickhard presenterte sine malerier i Galleri Bomuldsfabriken i Arendal sommeren l997. Kritikere hevder at bildene hans er preget av stillhet. Men de forteller om ".........noe som er skjedd eller forestående hendelser. Stemningen kan føles som illevarslende". (nr.89) (b.nr. 19-22) Selv hevder han at "det stille mediet" maleriet er hans prosjekt, i motsetning eks. til bevegelige bilder. (nr.35) Disse eksemplene er bare et utvalg av innsamlet materiale. Gjennom en 3-årsperiode har jeg systematisk samlet alt jeg har kommet over om temaet Stillhet knyttet til norsk kunstverden. I 1997 startet jeg oppsummeringen av materialet. Men allerede i 1988 ble jeg oppmerksom på at dette var et tema i tiden som opptok både meg og mange andre, og samlet derfor sporadisk informasjon som sa noe om hvordan og hvorfor det synes å være slik. Slik fattet jeg mer og mer interesse for temaet og fenomenet stillhet. Og uten å være det bevisst hadde jeg over tid også selv laget bilder som har en klar stillhetsdimensjon i seg. Dette gjorde de besøkende i verkstedet meg oppmerksom på. En utstilling i Fossekleiva Brukssenter i Svelvik sommeren l996 fikk derfor helt naturlig betegnelsen "På vei mot stillhet". Ved å angi tittel på presentasjonen som helhet, ga jeg et spor å følge for besøkende som ønsket "en rød tråd". Dette skriftlige materialet ga tilskueren en kort informasjon om hva slags tanker og holdninger som opptok meg i den tiden bildene ble skapt. Det var ikke nødvendig å gi den informasjonen for min egen del, jeg mente at bildene kunne "bære seg selv". Med hensyn til profilering og formidling ble likevel tematikken antydet, m.a. i titler. Hvorfor er dette temaet så livskraftig i kunsten i dag ?
Først kommer barnets stemme. Jeg hadde sensoroppdrag på Høgskolen i Telemark, og samarbeidet med en kollega i Stavanger. Når vi lærere møtes gjennom slike arbeidsfellesskap, er det naturlig at samtalen kommer inn på hva vi er opptatt av og arbeider med for tiden. Da jeg sa at stillhet var mitt område akkurat nå, kom det umiddelbart: "Å, da må meg fortelle:
Dette barnets filosofiske prosjekt kan vise hvor enkelt et barns fantasi uttrykker en sannhet. For oss voksne virker dette både komplisert og uoppnåelig. Men barnets møter med stillheten er ikke alltid positiv. Billedkunstner Lars Staffan Evjen forteller:
Som voksen sier han at han nå mest opplever stillheten som mulighet til inspirasjon og fornyelse. I dag er Lars billedkunstner, og bruker stillheten som tema i alle sine billeduttrykk. Kan det være noen sammenheng her ? (b.nr.8.9.10.) Den neste historien er hentet fra en grunnskolelærerers hverdag.
Denne lærerens erfaringer får meg til å stille spørsmål om hva som er den gode stillhetens forutsetninger og muligheter i skole og undervisning, i et samfunn med mye nyttig aktivitet, men også unødvendig uro. Hvordan går det når stillheten uteblir, og uro overtar og styrer både fysisk og psykisk i arbeid med kunst og skapende virksomhet ? Den neste episoden har jeg fra en erfaren øvingslærer på Notodden. En student skulle undervise en 5.klasse i grunnskolen. Hun forteller:
Denne episoden forteller kanskje mest om kandidatens uro, men er i denne sammenheng interessant. Kandidaten ville ha det stille, for arbeidet skulle begynne. Men han manglet selv indre stillhet. Åpningsreplikken kom for å roe seg selv ned. Han så ikke elevene og klassen.
Billedkunstneren refererer denne episoden fra sin formidlingskarriere i tidsskriftartikkelen uten å problematisere hva som egentlig skjedde. I kap. 6 i denne utretningen ønskere jeg å komme inn på dette hendelsesforløpet gjennom ulike måter å nærme meg stillhetsdimensjonen i skole, kunst og skapende virksomhet, belyse sider av hva som skjedde i dette "møtet", og hvorfor det hele ble så håpløst. Er ordet stillhet det beste å bruke til å uttrykke det som dette prosjektet omhandler ? Vekker selve ordet hos enkelte assosiasjoner som gjør at noen stenger for muligheten til å gå inn på selve problemstillingen ?
Mange kunstnere arbeider i dag med og i stillhet uten at dette ordet blir nevnt.
Stillhet var en sum av de inntrykk han fikk, og de uttrykk han møtte i kunstnerens verksted. I tillegg kom stemning og atmosfære som preget miljøet, og møtet mellom to mennesker. For disse to nærmet seg det kunstneriske området fra forskjellige innfallsvinkler, den ene ved å være skapende, og den andre som reseptiv i forhold til kunst. Tanker og erfaringer om uro og stillhet er knyttet til min kunstfaglige praksis i barnehage og skole, pedagogisk høgskole og etterutdanning for lærere i grunnskolen. Jeg ønsker derfor også å legge fram noen tanker og synspunkter på fenomenet stillhet i perspektiv av at faget har fått betegnelsen Kunst og håndverk, og på den sentrale rollen kunst og formkultur er ment å få i framtidens undervisning i faget. Barn og unge skal arbeide med og uttrykke seg ved hjelp av kunstens virkemidler. De skal tilegne seg, oppleve, tolke, undre seg og reflektere over kunst og formkultur. Indre forestillinger skal bli til nye uttrykk ved hjelp av farger og former. Det er da naturlig å stille seg spørsmålet: Hva krever slike prosesser med hensyn til klima, atmosfære, stemning, lærings- og opplevelsesmiljø i verksted og undervisning ? Jeg vil se nærmere på den kunstneriske prosessen, og undersøke hvordan stillhet og fordypning kan være nært knyttet til kunst, både i inntrykks- og uttrykksperspektiv. Jeg mener å tro at kunstneres erfaringer på dette feltet vi kunne gi arbeidet i skolen en nødvendig og viktig dimensjon når faget Kunst og håndverk skal gjennomføres. For meg synes det vanskelig å innføre bruk av kunstens uttrykksformer, og gi kunst og formkultur en så sentral plass, uten å gå nærmere inn på hva som er kunstens vesen og forutsetninger, og hvordan kunstneriske uttrykk er knyttet til tid og rom. I den nye planens innføringsfase er tiden og mulighetene til å få med også denne dimensjonen.
|