|
 
Forord
Billedkunstner Lars Staffan Evjen trekker i en samtale fram problemer som oppstår når vi setter ord på hva som uttrykkes gjennom billedspråk. Hvorfor kan ikke bilder bære seg selv, er spørsmålet.
Leonard Rickhard ønsker ikke å bli betegnet som en litterær maler, og konkretiserer ikke sine bilders innhold. Han angir tematikken og sine intensjoner med å lage bilder.
Også for meg selv er det et problem å sette ord på mine egne bilders innhold og uttrykk. Jeg vegrer meg.
Etter å ha sett første utkast til dette manuset, oppfordret Bodvar Schjelderup meg til "å la min egen stemme høres". "Hvordan er dine egne billederfaringer", var han stadige kommentarer. Jeg vil helst som Evjen lage bilder som sier mest mulig gjennom farger og former, og overlate til tilskueren å oppleve og tolke uttrykkene.
I dette prosjektet har også jeg bearbeidet meg selv til å informere, fordi egne erfaringer og innsikt i kunstens og formkulturens vesen og virkemidler kan være viktige kunnskaper i dette stillhetsmaterialet.
Men heter det ikke at "90 % i bildet skal være usagt" ?
Jeg stiller meg også spørsmålet om det ligger en fare i å skrive om stillhet. Ordene kan bli så mange og unødvendige at resultatet blir støy. Men skriveformen og ordene er nå en gang mediet i vår kultur når vi skal formidle tanker knyttet til skole og undervisning. Ønskemålet er å unngå den verste unødvendige ordflommen.
Førsteamanuensis og arkitektlærer Bodvar Schjelderups tanker om stillhet har vært viktige og inspirerende for dette prosjektet. Jeg takker ham spesielt for veiledning, og for at han øser av sin erfaringskilde.
Billedkunstner Lars Staffan Evjen har gitt meg tanker om sin billedverden gjennom intervju og et lite skiftlig notat.
Dosent Else Marie Halvorsen og høgskolelektor Søren Ve Aksnes har lest gjennom det første utkastet til notat, og gitt reaksjoner på strategi ved bruken av dette stillhetsmaterialet.
Alt dette takker jeg for.
Stavern/Eik januar l998


|