| Anne Lyberg og Marit Strandquist: Praktisk talt 2 | Copyright © 1998 forfatterne |
9. RESULTATER KOBLET TIL LÆRINGSMÅLENE: SAMARBEID OG KOMMUNIKASJON OG EVNE TIL PROBLEMLØSNING
I forrige resultatkapittel ble det vist til det innledende og overgripende spørsmålet i intervjuene, om hva gruppene legger vekt på at studenter lærer i kliniske praksisstudier. Det ble vist til hvordan synspunktene i intervjuene samsvarer med de hovedområder som Fagermoen (1993) har beskrevet som sykepleiekompetansens grunndimensjoner (vitensreservoar, etisk grunnlag og handlingsreportoar). Resultater koblet til læringsmålene vitensreservoar, etisk grunnlag og praktisk håndlag ble presentert. Handlingsreportoaret består, ifølge Fagermoen, av samhandling og rasjonelle ferdigheter, i tillegg til manuelle ferdigheter (praktisk håndlag).
Samarbeid og kommunikasjon omtales i intervjuene, og beskrives som ferdigheter i blant annet samarbeid og kommunikasjon med medarbeidere og pasienter, samt administrasjon og ledelse. Dette samsvarer i stor grad med Fagermoens beskrivelser av samhandlingsferdigheter. Fokusgruppene snakket om evne til problemløsning. Måten de omtalte denne evnen på, har mye til felles med Fagermoens beskrivelse av rasjonelle ferdigheter. Rasjonelle ferdigheter beskrives som flere overlappende prosesser; problemløsning, konsekvensanalyse, kritisk tenkning, klinisk vurdering og beslutningsevne. Resultater koblet til samarbeid og kommunikasjon og evne til problemløsning, presenteres i det følgende. Disse to læringsmål var på forhånd utvalgt for å bli nærmere belyst i intervjuene. Alle fokusgruppene omtalte spontant at samarbeid og kommunikasjon, og evne til problemløsning, er læringsområder de vektlegger at sykepleiestudenter lærer i kliniske praksisstudier. Da intervjueren senere i intervjuet ønsket innholdet i disse læringsområdene utdypet, framkom flere variasjoner og nyanser som tilførte ytterligere data. Svarene på de utdypende spørsmålene gjorde det mulig å analysere og presentere disse målområdene mer utdypende. I resultatpresentasjonen framkommer ikke hvilke variasjoner av oppfatninger som framkom i forbindelse med det generelle innledende spørsmålet og hvilke oppfatninger som framkom i fordypningsspørsmålene. Resultatene for hvert læringsområde vil bli illustrert med et oversiktsbilde av resultatene.
Til slutt gis en felles sammenfatning med kommentarer for resultatene koblet til læringsområdene samarbeid og kommunikasjon og evne til problemløsning. 9.1 LÆRING KOBLET TIL SAMARBEID OG KOMMUNIKASJON
Gjennom analyse av datamaterialet framkom temaområder som belyste ulike sider ved læringsområdet. Disse temaområder var: Beskrivelse av innhold, stimulering, hinder og oppfatninger om hvorfor læringsområdet er sentralt i sykepleie. Temaområdene ble omtalt med en rekke variasjoner. For det første temaet, beskrivelse av innhold, kunne det gjøres en mer omfattende sortering av intervjudeltakernes synspunkter. Her kunne det i analysen utkrystalliseres subgrupper av hver av variasjonene. Det var også mulig å nedtegne et overgripende meningsinnhold for hver av subgruppene. Oversiktsbildet nedenfor vil belyse hvilke tema, variasjoner og subgrupper av variasjoner som utkrystalliserte seg. Bildet viser også det overgripende meningsinnhold for hver av subgruppene. 9.1.1 OVERSIKTSBILDE AV LÆRING KOBLET TIL SAMARBEID OG KOMMUNIKASJON |
TEMA VARIASJON SUBGRUPPER OVERGRIPENDE
AV VARIASJONER MENINGSINNHOLD
____________________________________________________________________________
BESKRIVELSE
AV INNHOLD
Hva Bli kjent med seg selv som en -Bli kjent med egen evne
forutsetning for samarb./komm. -Bli kjent med egne følelser Selvinnsikt
Bli kjent med pasienten som en -Oppfatte det uttalte
forutsetning for samarb/komm. -Oppfatte det uutalte Forstå mening
Holdninger som fremmer -Til seg selv Erkjennelse
samarbeid og kommunikasjon
-Til pasienten Oppdagende
Ivaretagende
-Til medarbeidere Delende
Mottagende
-Til praksisstedet Delaktig
Utøvelse av samarbeid -Med pasienter
og kommunikasjon -Med medarbeidere
STIMULERING
Hvordan Veiledning rettet mot egen person
Begrense antall pasienter
Gode rollemodeller
Føle seg velkommen i avd.
Ansvar og selvstendighet
HINDER
Manglende forberedelse
Upresise studiekrav
Manglende tålmodighet hos stud.
Manglende utøvelse av oppgaver
på praksisstedet
Usikkerhet hos student, kontaktspl
og lærer
HVORFOR
Sykepleier er "navet" i pleiende
virksomhet og samhandling
er "limet"
TEMA VARIASJON SUBGRUPPER OVERGRIPENDE
AV VARIASJONER MENINGSINNHOLD
_________________________________________________________________________________
BESKRIVELSE
AV INNHOLD
Hva Bli kjent med seg selv som en -Bli kjent med evne til å
forutsetning for problemløsning løse egne problem Selvinnsikt
-Bli kjent med evne til å
løse yrkesproblem
Bli kjent med pasienten som en -Bli kjent med det uttalte Forstå mening
forutsetning for problemløsning -Bli kjent med det uuttalte
Holdninger som fremmer -Til seg selv Villighet
evne til problemløsning
-Til pasienten Oppdagende
Ivaretagende
-Til medarbeidere Delende
Mottagende
-Til praksisstedet Delaktig
Utøvelse av problemløsning -Læring av en tankerekke
-Klinisk vurdering
-Prioriteringsevne
STIMULERING
Hvordan Veiledning rettet mot egen person
Kontinuitet i samarbeidet med
pasient og kontaktsykepleier
Gode rollemodeller
Ansvar og selvstendighet
HINDER
Manglende forberedelse
Manglende studiekrav og -Praksisplan
arbeidsredskaper -Sykepleiedokumentasjon
Syke pasienter og raskt tempo
Manglende praktisering av oppgaver
på praksisstedet
Usikkerhet hos student, kontaktspl.
og lærer
HVORFOR
Problemløsning er sykepleiers arbeidsmåte
|
9.2.2 INNHOLD I LÆRINGSOMRÅDET EVNE TIL PROBLEMLØSNING Flere fokusgrupper understreket at dette læringsområdet inneholder en relasjonell del og en kognitiv del. Det ble beskrevet som et konkret læringsmål som var lettere å identifisere og evaluere enn læringsmålet evne til samhandling. Følgende sitat representerer det mange fokusgrupper gav uttrykk for da de omtalte innholdet i evne til problemløsning. Tradisjonelt har norsk sykepleierutdanning vært fokusert på sykepleie- prosessen. Gjennom terping på bruk av modellen har vi løst dette læringsmålet gjennom å lære studenten dette. Vi har nok vært for dårlige i å lære studenten de relasjonelle ferdighetene. For først gjennom disse får vi vite hva den andre ser som problem og vil ha hjelp med. Jeg ønsker at det her skal inngå en utstrakt evne til observasjoner, kunne registrere hva pasienten sier, meningen bakom. Siden skal sykepleier bruke relevant kunnskap opp mot dette og så finne tiltak som fremmer helse og vekst. Jeg er misfornøyd med studenters evne til å registrere, hva som er meningen bak det de ser. De skal også være bevisst på at de ikke vet alt, bare fornemme at det ligger mye bakom. Det virker som om studenter tror at de kan løse de fleste sykepleieproblem med informasjon for deretter å motivere pasienten. Dette går igjen på avsluttende eksamen. Tradisjonell bruk av sykepleieprosessen og problemløsning har tradisjonelt knyttet seg til kognitive ferdigheter(Helsefag,1). Læringsområdet evne til problemløsning ble beskrevet med variasjonene at studenten måtte bli kjent med seg selv og bli kjent med pasienten som forutsetning for problemløsning. Fokusgruppene beskrev holdninger som fremmer evne til problemløsning og utøvelse av oppgaver som de i særlig grad mente krevde ferdigheter på læringsområdet. Bli kjent med seg selv som en forutsetning for problemløsning
Bli kjent med evne til å løse egne problem
Noen studenter har så mange egne problem at de ikke kan sortere hva som handler om deres egen situasjon der hjemme og hva som er relatert til studentrollen og hva som er pasientens problem(Kspl i kommuntj.,19). Studenten må kunne løse konflikter på en hensiktsmesig måte, hva gjør du og hvem snakker du med. De må kunne snakke til mennesker og ikke om mennesker(Kspl i kommunetj.,19). Bli kjent med evne til å løse yrkesproblem
På hvilket grunnlag går de på en beslutningsprosess. Er det legens oppfatning som de går ut fra, er det min oppfatning, sin egen eller er det pasientens oppfatning. Mange studenter konkluderer for fort. Jeg legger vekt på at studenten skal lære seg at grunnlaget for å ta beslutninger må ivareta pasienten(Helsefag,4). Gjennom analyse av fokusgruppenes oppfatninger har begrepet selvinnsikt blitt tolket til å utgjøre det overgripende meningsinnholdet i denne del av resultatfremstillingen. Bli kjent med pasienten som en forutsetning for problemløsning
Oppfatte det uttalte
For å identifisere problemer må studenten først komme nær og ha snakket med pasienten(Ledere i sykehustj.,7). Oppfatte det uuttalte
Studentene må tenke på hva som kan være meningen bakom det pasienten sier og det pasienten gjør(Helsefag,1) Å bli kjent med pasienten som en forutsetning for evne til problemløsning, har gjennom analysearbeidet blitt tolket til å forstå mening i pasientens utrykk, som det overgripende meningsinnholdet i fokusgruppenes oppfatninger. Holdninger som fremmer evne til problemløsning
Studentens holdning til seg selv
Enkelte studenter virker ikke interessert i det yrket som de har valgt. Andre tar seg selv så høytidelig. Vanlig norsk bondevett er et godt utgangspunkt for å bli sykepleier(Ledere i kommunetj.,14). Begrepet Villighet ble gjennom analysearbeid funnet å være det overgripende meningsinnholdet i oppfatningen knyttet til denne subgruppen. Studentens holdning til pasienten
Studenten må ha den innstillingen at enkle handlinger som en kald klut på feberhet panne kan være problemløsende og gjøre godt(Klin.veiled.,8). Vi må lære studenten at ved å rose og skryte av beboeren så kan det stimulere til å få fram dennes ressurser(Kspl i kommunetj.,16). Det overgripende meningsinnholdet i fokusgruppenes oppfatninger relatert til studentens holdning mot pasienten, ble i analysearbeidet funnet å være at studenten har en oppdagende og ivaretagende holdning.
Studenten må få med seg vurderinger og selv vise vurderinger(Ledere i sykehustj.,7). Det overgripende meningsinnholdet i fokusgruppenes oppfatninger relatert til studentens holdning mot medarbeidere, ble i analysearbeidet funnet å være at studenten har en mottagende og delende holdning. Studentens holdning til praksisstedet
Studentene er ikke noen luksusgruppe som skal gå omkring og filosofere på egen hånd, da lærer de ikke evne til problemløsning(Ledere i kommunetj.14). Begrepet delaktighet var det overgripende meningsinnholdet i oppfatningene som fokusgruppene framførte. Utøvelse av problemløsning
Det som fikk særlig omtale, og det mange fokusgrupper mente inngikk i utøvelsen av evne til problemløsning, var at studentene skulle lære seg en "tankerekke", klinisk vurdering og prioritering. Læring av en tankerekke
Studenten må ta utgangspunkt i pasienten, for deretter å bruke data fra skriftlig og muntlig materiale. De må oppøve sin observasjonsevne og evne til å identifisere problemer og ressurser. Prioritere, sortere og ikke sette for høye mål var tema som kom tilbake i veldig mange av intervjuene. Vurdere sammen med kontaktsykepleier, for deretter å gjøre noe med problemet. Det blir vektlagt at studenten utfører handlinger. Studenten må trene seg i å bruke faglige kunnskaper og handlingene skal begrunnes faglig. Studenten skal følge opp handlingene for å få erfaring. Fokusgruppene mente at studentene skal lære å ta beslutninger på pleienivå og sette i gang tiltak i tråd med sin studentstatus. Det er viktig at studentene kan skille ut hvilke tiltak det forventes at de iverksetter på egen hånd, og hva de skal formidle til kontaktsykepleier før de går videre og utfører handlinger. Studenten skal handle, men handlingene skal være faglig forsvarbare innenfor rammen av hva studenter kan utføre på egen hånd(Helsefag,1).
Studentene skal lære en tankerekke og en arbeidsmetode som gjelder i alt sykepleiearbeide. Dette arbeidet skal være påbegynt på skolen og videreføres hos oss i praksis. Tenkningen er til hjelp for studenten, gir følelse av å mestre noe. Det er godt, for det er så mye diffust i sykepleie(Ledere i kommunetj.,14). Klinisk vurdering
Studenten må kunne vurdere om pasienten blir dårligere. Jeg forventer at de observerer forandringer(Kspl,sykehustj.,11). Prioriteringsevne
Studenten må lære å identifisere pasientens behov for sykepleie og så må de lære å velge ut hva vi her og nå kan bidra med for pasienten(Ledere,sykehustj.,6). Evne til problemløsning dreier seg om måten en takler situasjonen på; uforutsette ting, endring i pasientens adferd, at en kan hente hjelp om en ikke mestrer situasjonen. Studenten skal kunne takle akuttsituasjoner som blodtrykksfall. Da må de gjøre en klinisk observasjon, praktisk måle blodtrykket og tilkalle hjelp. De må kunne omsette teori til praksis der og da. Studenten må takle å være den som først er tilstede når alarmen går. De må kunne prioritere mellom den pasienten de er hos, og den som utløste alarmen. På samme måte må de kunne prioritere i andre situasjoner
I intervjumaterialet er det synspunkter som beskriver studentens behov for å lære å administrere seg selv. Når det gjelder pasientarbeidet så utvikles det fra først å delta i administreringen av sykepleiearbeidet for en pasient fra morgen til kveld, og fra innskrivning til utskrivning. Både for studenter i fjerde og sjette semester må den kliniske praksisperioden resultere i at studenten selvstendig kan administrere og utføre helhetlig stell på en stue med fire pasienter. For å kunne administrere det omtalte helhetlige stellet må studenten prioritere slik at tiden rekker til alle pasientene på stuen og at studenten ivaretar og prioriterer de ulike pasientenes behov for sykepleie. Studentene skal lære å beherske å administrere stellet på en 4-sengsstue. Da mener jeg ikke bare stelle pasienten, men kunne se litt videre om hygiene og lufting, friskt vann på blomster. Det å ta vare på omgivelsene(Kspl,sykehustj.,8).
9.2.3 STIMULERING AV LÆRINGSOMRÅDET EVNE TIL PROBLEMLØSNING
Veiledning rettet mot egen person
Vi må lære dem å være direkte. Selv om det er ubehagelig i øyeblikket. Dette snakker vi med studenten om. Vi er selv direkte, og vil bli direkte behandlet. Vi går foran med et godt eksempel. Livserfarne kontaktsykepleiere, med en egen trygghet, er en forutsetning for dette. Det kan bety noe hvor folk kommer fra i landet. Østlandsfolk kan være mer "innpakka" enn folk fra andre landsdeler(Kspl i kommunetj.,17). Kontinuitet i samarbeidet med pasient og kontaktsykepleier
Det er viktig at studenten er flere dager hos samme pasient, ser effekten av egne vurderinger og tiltak. Selvstendig tenkning stimuleres ved å følge pasienten over tid, fordi det da etableres trygghet(Helsefag,3). Gode rollemodeller
Etter at vaktens arbeidsoppgaver er identifisert kan det avgjøres i fellesskap på hvilke områder studenten skal delta. Læringsbehov og læringsmuligheter veies inn i denne planleggingen av en vakt(Kspl i sykehustj., 8). Ansvar og selvstendighet
Studenter som tar for lite ansvar i studietiden utvikler ikke sitt kliniske
Mot slutten av praksisperioden bruker jeg å si til studenten at, nå må du følge godt med denne uken, for i neste uke kommer jeg til å trekke meg tilbake og overlate mine arbeidsoppgaver til deg. Naturligvis finnes jeg i bakgrunnen, men studenten må lære å ha flere "baller i luften" på en gang. Studenten vil da få prøve seg på å stå i en ukjent situasjon. Gjennom slike situasjoner vil de oppdage noe(Kspl i kommunetj.,16). Studentene må bruke dokumentasjonsystemet. Ta konkret del i problemløsningen, se at arbeidet forplikter hele døgnet, erfare medansvaret i sykepleien(Kspl i sykehustj., 9).
9.2.4 HINDER FOR LÆRING AV EVNE TIL PROBLEMLØSNING
Manglende forberedelse
Evne til problemløsning stimuleres om studenten lærer seg å dokumentere sin sykepleie. Det er helt grunleggende og også et krav til sykepleiere. Det burde være mer systematisk opplæring og trening på skolen i dette. De praksisforberedende kursene på skolen er bra kurs for slik trening(Helsefag,4). Manglende studiekrav og arbeidsredskaper
Praksisplan
Studenten blir bedt om å lage en praksisplan hvor de tar utgangspunkt i postens læresituasjoner, praksisperiodens mål og eget ståsted og behov for læring. Planen skal inneholde fremgangsmåter som er hensiktsmessige for å nå målene. Flere grupper fremhever at praksisplanen for noen studenter blir utformet på et for teoretisk nivå. Mange formulerer mål de ønsker å oppnå. Studentene skriver praksisplan etter skolens mal. Den ser fin ut, men det er vanskelig for studenten å vite hva den innebærer. Mange studenter gjør ikke planen til sin egen. Men vi kan ikke sitte over dem og si hva de trenger å lære; det skal målsettingen gjøre (Kspl,sykehustj,10). Gruppene mener praksisplanen først og fremst skal vise hvordan studenten planlegger sin praksis, for å nå disse målene. Det er viktig at studenten konkretiserer i praktiske handlinger hvordan han/hun vil gå frem for å lære. Det er spesielt viktig at studenten i praksisplanen får konkret frem hvordan han/hun vil arbeide med pasientene, for å utvikle sin evne til problemløsning. Noen grupper, både i praksis og ved Høgskolen, forteller at kontaktsykepleiere og lærere snakker om forskjellige ting når praksisplanen til studenter drøftes. Virkeligheten stemmer ikke med våre idealer. Vi sier for eksempel at praksisplanen skal være konkret, og så har ikke kontaktsykepleier lest den engang. De er på gjøremålene. Det er ofte et skuespill. Engasjementet til kontaktsykepleierne i forhold til dette er dårlig. De har ikke helt taket på hva vi holder på med, de skjønner ikke helt hva som menes med ekspressiv og instrumentell sykepleie. Når studentene skriver det i sine praksisplaner later de som de forstår. Om jeg etterspør noe som hverken kontaktsykepleier eller student forstår, begynner de å prate om en konkret pasient, og da blir jeg helt utenfor. De begynner å snakke om konkrete pasienter når det blir vanskelige ord. Vi representerer den teoretiske skolen, praksisplan er til for å tilfredsstille skolen(Helsefag,4). Sykepleiedokumentasjon
Syke pasienter og raskt tempo på avdelingene
Graden av sammensatt sykdomsproblematikk kan være overmektig og for noen virke forlammende. Dette gjør at studentene ikke klarer å sortere ut og lære i forhold til eget nivå(Klin veil.,10). Manglende praktisering av oppgaver på praksisstedet
Det er fryktelig vanskelig når vi kommer til evalueringssamtalen, og så sier kontaktsykepleieren at så langt har vi ikke kommet her i avdelingen, vi får det ikke helt til. Dette gjør at sykepleieren kanskje kvier seg for å arbeide sammen med studentene med pleieplan. Det er lite klima for å bruke sykepleiedokumentasjon på post(Helsefag,2). Usikkerhet hos student, kontaktsykepleier og lærer
Studentene er fulle av teori, som ikke stemmer direkte med terrenget.
9.2.5 HVORFOR ER EVNE TIL PROBLEMLØSNING ET SENTALT LÆRINGSOMRÅDE?
Uten problemløsning ble alt synsing, og intet ble gjort(Klin.veil.,8). Sykepleier må være engasjert i pasientens problem, det er på den måten hun tar ansvar(Helsefag,2). 9.3 SAMMENFATNING OG KOMMENTARER TIL LÆRINGSMÅLENE SAMARBEID, KOMMUNIKASJON OG PROBLEMLØSNING
Resultatene for læringsmålene samarbeid og kommunikasjon og evne til problemløsning var på mange måter sammenfallende. I innholdsbeskrivelsen av læringsområdet samarbeid og kommunikasjon, var fokusgruppene opptatt av at studentene måtte bli kjent med seg selv. Dette som en forutsetning for samarbeid og kommunikasjon i sykepleien. Ved nærmere analyse av utsagnene framkom to variasjoner. Gruppene mente at studenten må bli kjent med egen evne til samarbeid og kommunikasjon, og bli kjent med følelser som vekkes i dem selv i samarbeid med pasienter og medarbeidere. For læringsområdet evne til problemløsning, sier fokusgrupper at studenten må bli kjent med evne til å løse egne problem, samt yrkesproblem. Dette viser at det å bli kjent med seg selv er relatert til ferdigheter i en yrkessammenheng. Det er ikke generell personlighetsutvikling hos studenten som veiledning fra kontaktsykepleier og lærer skal stimulere. Veiledningen skal knyttes opp mot å skulle bli, være sykepleier. For denne funksjonen kreves innsikt i egne samarbeids-, kommunikasjons- og problemløsnings-evner. Det kreves innsikt i egne følelser, fordi samhandling med syke mennesker ofte kan medføre emosjonelt vanskelige situasjoner. For å nærme seg og bli værende i slike situasjoner på en god måte, er det avgjørende at sykepleier kan identifisere og er kjent med sine egne følelser. For å kunne tilgodese denne form for veiledning er det ofte nødvendig med veiledningskompetanse og også stabile og individuelle relasjoner mellom veileder og student. I fokusgruppeintervjuene framkommer at det ikke bare er pasienter som sykepleiestudenter skal samarbeide og kommunisere med. I læringsområdet inngår også samarbeid med medarbeidere og praksisstedet. Fokusgruppene verdibelegger at studentene er delaktige og sier at en del av å lære sykepleie, innebærer å gå inn i og delta i arbeidsfellesskapet på praksisplassen. Studentrollen har de senere år gitt mange rettigheter. Dette kan ha gått på bekostning av at studentene ikke blir en del av det nødvendige fellesskapet for å lære sykepleie. Høgskolen har et ansvar i å formidle til studentene hvilke holdninger som det forventes at studenten framviser for å kunne utvikle læringsområdene samarbeid og kommunikasjon og problemløsningsevne. Læring koblet til evne til problemløsning blir av flere fokusgrupper beskrevet som utøvelse av sykepleieoppgaver, basert på en bestemt tankerekke, med særlig fokus på klinisk vurdering og prioritering. For å kunne utøve sykepleiepraksis i tråd med disse utsagn, må studentene foreta et valg mellom alternativer. Innenfor dette læringsområdet blir det derfor synlig at studentene må trenes i å gjøre konsekvensanalyse for at valgene skal bli gjennomtenkte. En av arbeidsoppgavene for praksisfeltet og høgskolens lærere, blir derfor å etterspørre studentenes begrunnelser for valg av handling og hvilke alternativ de vurderte. Intervjuene fremhever at trening for begge målområder skjer ved å følge pasienter over tid, og arbeide faglig systematisk i forhold til disse. Gradvis øke medansvar og selvstendighet. Her er kontaktsykepleier helt nødvendig. Studiekrav og arbeidsredskaper må etterspørre dette. I intervjuene kommer det fram at det pr. idag er unaturlig liten kobling mellom Høgskolens valg av arbeidsredskaper og praksisfeltets arbeidsredskaper. Høgskolen bør i større grad fokusere på sykepleiernes arbeidsredskap. Sykepleiedokumentasjonssystemet er sykepleieres hovedinstrument for skriftlig samarbeid og kommunikasjon, og ivaretar samtidig systematisk praksis av "tankerekken" studenter må lære, for å arbeide problemløsende. Studien peker også på praksisark som et sentralt arbeidsredskap i forhold til de fleste læringsområder. Studenten tar her utgangspunkt i egne følelser og tanker i praksissituasjoner. Veilederne kan i større grad bevisstgjøres på den faglige betydningen av, og hva det vil si, at studenter blir kjent med seg selv. Praksisarket er også egnet for stimulering av selvstendighet og medansvar, ved å fokusere sterkere på studentens egen handling i situasjonen. I situasjoner hvor studenten er tilstede, og reagerer på andres handlinger, er også studenten en del av situasjonen. Her kan veilederne stille krav til at studenter ikke bare identifiserer og vurderer, men også på en eller annen måte handler utfra sin reaksjon. Slik kan studenten oppøve mot og utvikle ydmykhet for fagets kompleksitet. Svært mange uttalelser fra fokusgruppene dreide seg om at studentene måtte bli trygge for å få utbytte av sin kliniske praksisperiode. Samtidig ble det framført en hel del negative uttalelser om studentenes kompetanse. Høgskolens lærere og praksisfeltets representanter var usikre i forhold til hva veilederfunksjonen overfor sykepleiestudenter innebærer, samtidig som de betegnet seg selv som rollemodeller. Disse motsetninger viser at det er et behov for utvikling av innholdsbeskrivelser av læringsmål for kliniske praksisstudier. Konkretiseringen av hva læringsområdene samhandling, kommunikasjon og problemløsning praktisk innebærer for studenten i klinisk praksis må bli klarere. Når hverken studenter eller veiledere sikkert vet hva som forventes av partene innenfor et læringsområde, så trer de generaliserte forventninger fram. Dette skaper usikkerhet hos alle involverte.
Copyright
©
1998
forfatterne
|