Anne Lyberg og Marit Strandquist: Praktisk talt 2 Copyright © 1998 forfatterne

Previous PageTable Of ContentsNext Page

8. RESULTATER KOBLET TIL LÆRINGSMÅLENE: VITENSRESERVOAR, ETISK GRUNNLAG OG PRAKTISK HÅNDLAG



Fokusgruppeintervjuene ble innledet med et generelt og overgripende spørsmål. Det ble spurt om hva gruppen legger vekt på at sykepleiestudenter lærer i sine kliniske praksisstudier. Svarene på dette spørsmålet viste seg i analysen å omfatte tre hovedområder, læring koblet til vitensreservoar, læring koblet til etisk grunnlag og læring koblet til handlingsreportoar.

Disse hovedområdene tilsvarer de hovedområder som Fagermoen (1993) har beskrevet som sykepleiekompetansens grunndimensjoner (Kap. 5.2 Begrepsavklaringer).

Handlingsreportoaret deles videre ifølge Fagermoen i manuelle ferdigheter, samhandlingsferdigheter og rasjonelle ferdigheter. Omtalen av praktisk håndlag i intervjuene samsvarte med det Fagermoen benevner som manuelle ferdigheter. Det dreier seg om ferdigheter som krever finmotorikk og grovmotorikk.

Nedenfor presenteres resultater koblet til læringsmålene vitensreservoar, etisk grunnlag og praktisk håndlag. Resultatene er hentet fra det innledende overgripende spørsmålet om hva gruppen legger vekt på at studentene lærer i kliniske studier. Enkelte resultater er hentet fra gruppers drøftinger under andre spørsmål.

Resultatene for hvert læringsområde vil bli illustrert med et oversiktsbilde av resultatene.
Overskriftene er valgt i overensstemmelse med fokusgruppenes ordvalg.

Til slutt sammenfattes resultatene, og det knyttes kommentarer til læringsmålene vitensreservoar, etisk grunnlag og praktisk håndlag.

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

8.1 LÆRING KOBLET TIL VITENSRESERVOAR
Fagermoen (1993) beskriver denne kompetansedimensjonen som kunnskap, forståelse og innsikt i fagkunnskaper som en sykepleier forventes å være i besittelse av.
Gjennom analyse av datamaterialet framkom temaområder som belyste ulike sider av læring koblet til vitensreservoar. Temaområdene var fokusgruppenes beskrivelse av innhold, stimulering, hinder for læring og hvorfor dette er et sentralt læringsområde. Variasjoner innenfor temaområdene utkrystalliserte seg i den videre bearbeidingen av materialet.

8.1.1 OVERSIKTSBILDE AV LÆRING KOBLET TIL VITENSRESERVOAR

TEMA              VARIASJON

_____________________________________________________________________
BESKRIVELSE
AV INNHOLD 
Hva               Hente fram kunnskap

                  Fylle på kunnskap

STIMULERING 
Hvordan           Arbeidsredskap: Praksisark

                  Lærer skal etterspørre
                  kunnskap

                  Læreprosessen er individuell

HINDER            For lite kunnskap i naturvitenskapelige fag

                  Uforberedthet i å bruke teoretiske
                  kunnskaper i praksis

                  Usikkerhet hos lærere om innhold i teori-
                  kursene i sykepleierutdannelsen

HVORFOR           Kunnskapsgrunnlaget må være til stede for
                  at studenten skal nyttiggjøre seg sin praksis

8.1.2 INNHOLD I LÆRINGSOMRÅDET VITENSRESERVOAR
I datamaterialet omtales læring koblet til vitensreservoaret i første rekke som et kunnskapsgrunnlag studentene må ha for å begynne sine kliniske studier. Synspunkter om kunnskapsgrunnlaget før praksisstart er her presentert under hinder for læringsområdet.

I intervjuene kom det også fram hvordan praksistiden kan brukes til innhenting av kunnskaper som studentene oppdager at de mangler. De fokusgruppene som omtalte vitensreservoaret forventet seg at studentene synliggjorde og brukte sin viten. Slike utsagn belyser at sykepleiekompetanse består av overlappende kunnskapsformer som vanskelig kan sees isolert fra hverandre. Gjennom å gjøre bruk av viten går kunnskapsformen vitensreservoar over til kunnskapsformen handlingsreportoar (Fagermoen,1993). Nedenfor presenteres innhold i læringsområdet vitensreservoar med de to variasjonene, hente fram kunnskaper og fylle på kunnskaper.

Hente fram kunnskaper
I intervjuene beskriver deltakerne i fokusgruppene at de vektlegger at studentene i de situasjoner som oppstår lærer seg å tenke etter, reflektere, hva vet jeg og hva har jeg lært om det her? Hva har jeg lest i litteraturen og hva har jeg hørt på forelesninger?
Fokusgrupper fra Høgskolen fremhever betydningen av refleksjon om og vurdering av
egne handlinger; om de er faglig forsvarlige. Studentene må i sin kliniske praksis arbeide aktivt med å hente fram sine kunnskaper. Kontaktsykepleiere vil at studentene skal gi faglige begrunnelser for det de gjør.

      Studentene må trekke tråder fra det de har lært inn i det praktiske de er i, og tilbake igjen(Helsefag,4).

      Studentene må samle sine teoretiske kunnskaper og bruke dem(Ledere i kommuntj.,14).

Fylle på kunnskaper
Denne variasjonen av innhold i læringsområdet vitensreservoar omhandler studentenes muligheter til å bruke praksistiden til å tilegne seg mer kunnskaper.
Få grupper, hovedsaklig kliniske veiledere og lærere, nevner påfylling av viten som et innhold i praksisstudiene. Fokusgruppene framholdt at i de kliniske praksisstudiene får studentene mulighet til å lære fra det generelle til det spesielle. Gjennom situasjoner som oppstår får studentene forståelse og innsikt om hva de ikke kan. Studentene må lære seg å forsyne seg med kunnskaper som de oppdager at de mangler.

      Det er viktig at studentene ser hvilken kunnskap de mangler og gjør noe med det. Hos oss kan de lære om sykdommer, lære hva som er spesielt med pasienter med samme diagnose(Kspl,sykehustj,11).

8.1.3 STIMULERING AV LÆRINGSOMRÅDET VITENSRESERVOAR
I datamaterialet framkommer ikke mange oppfatninger om hvordan vitensreservoaret skal stimuleres. Viten ble mest omtalt som et læringsområde som skal påbegynnes på skolen for deretter å være studentenes ansvar å arbeide videre med i de kliniske studiene. Tre variasjoner som omtalte stimulering av viten framkom, bruk av praksisark som arbeidsredskap, at lærer skal etterspørre kunnskap og at læreprosessen er individuell.

Arbeidsredskap: Praksisark
Studenten reflekterer over egen praksis, og får respons av sykepleier, ved bruk av praksisark (Vedlegg 5). På praksisarket tar studenten utgangspunkt i en situasjon fra praksis som har gjort inntrykk. Studenten blir bedt om å kort beskrive den aktuelle situasjon, nedtegne egen reaksjon (følelser og tanker), pasientens opplevelse og behov, knytte til teorikunnskap og å evaluere egen handling.

Studenten skal skrive et ark pr. uke praksis. Arkene skal leveres kontaktsykepleier kort tid etter at situasjonen skjedde. Sykepleier gir respons på studentens oppfattelse av situasjonen og på studentens refleksjoner. Gjennom refleksjonen bevisstgjøres studenten på egne reaksjoner, og på pasientens opplevelser. Studenten øver på å uttrykke egne faglige vurderinger, hente aktuell litteratur og evaluere egen praksis. Respons fra kontaktsykepleier og evt. lærer sikrer at studenten veiledes i forhold til nettopp de situasjoner som gjør inntrykk i praksis.

I intervjuene er det mange begeistrede utsagn om praksisark som arbeidsredskap. Det er en forutsetning at studenten følger retningslinjene for innholdet på praksisarket. Kontaktsykepleiere og lærere fremhever at praksisarket i stor grad bidrar til at de blir kjent med studentens kunnskapsgrunnlag og vurderingsevne. Det gir en mulighet for å veilede studenten nettopp der studenten har stoppet opp og ønsket å tenke etter. Praksisarket fletter praktisk erfaring med teori.

      Praksisark er positive. De tvinger oss alle til å reflektere. De må fordeles jevnt i praksistiden. Studenten må få respons på arkene(Kspl,kommunetj,17).

Først og fremst erfares dette arbeidredskapet som utviklende for læringsmålet vitensreservoar. Situasjonene kan også være av etisk karakter. Intervjudeltakerne sier at praksisarket kan synliggjøre holdninger, og bidra til etisk bevisstgjøring og utvikling av et moralsk handlingsreportoar.

Det understrekes at praksisarkene må være et arbeidsredskap studenten kontinuerlig arbeider med, for å få utnyttet deres læringspotensiale.

      Praksisarkene blir iblandt stressende. Er det for mange? Det kan bli et kav å finne eksempler. En student leverte alle praksisarkene den siste uken. Det var uhensiktsmessig. De må komme tidlig og regelmessig. Praksisarkene viser hvor mye studentene har fått med seg(Kspl,kommunetj,19).


Lærer skal etterspørre kunnskap
Fra fokusgrupper med lærere sies det at det er lærers oppgave å etterspørre kunnskap når de veileder studenten i praksis.

Læreprosessen er individuell
Det framkommer også fra fokusgrupper fra praksisfeltet at studentenes læreprosess er individuell. Det kan iblant virke som om studenter ikke vil komme til å klare seg godt nok i praksis, fordi de ikke klarer å hente kunnskaper fram. Men mot slutten av praksistiden kan dette forandre seg, slik at studenten ser sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praksis. Dette må taes med i vurderingen i den første tiden av studenters praksis.

      Noen studenter står stille lenge for så å skyte skudd, det må vi tenke på(Kspl i sykehustj.,11).

8.1.4 HINDER FOR LÆRINGSOMRÅDET
Dette temaområdet fikk mye omtale av samtlige fokusgrupper. Det var i særlig grad vitensreservoaret ved praksistart som gruppene hadde oppfatninger om.
Sykepleiere og lærere er enige i at det er stor forskjell på hvor mye kunnskap studentene har. Noen mangler sentral kunnskap og dette hindrer studentene i å få optimalt utbytte av sin kliniske praksis. Det kunne utskilles tre typer hinder for utvikling av vitensreservoaret i klinisk praksis. De tre variasjonene var: Studentene har for lite kunnskap i naturvitenskapelige fag, de er uforberedt på å bruke teoretisk kunnskap i praksis, og lærerne som skal stimulere kunnskapsutvikling og bruk av kunnskap hos studentene er usikre på innhold i utdannelsens teoretiske kurs.

Studentene har for lite kunnskap i naturvitenskapelige fag
Fra sykehustjenesten og kommunehelsetjenesten, og fra lærerne selv, rapporteres det at studenter har for lite kunnskaper om naturvitenskapelige fag. Det gjelder anatomi, fysiologi, patologi, medikamentlære og ernæring. I tillegg lærer studentene for lite om å være gammel og syk. Noen områder, f.eks. aldersdemens og måte å arbeide på i skjermet enhet, er ikke dekket i pensum.

      Studentene har ikke kunnskaper om geriatri når de kommer hit. Det er ille, og det bidrar til at de ikke finner praksisen interessant. De vet ikke hva de skal se etter, hva sykepleier kan gjøre, hvilke muligheter vi har(Leder i kommunetj.,14).

      En student blandet 10 ml. saltvann med tørrstoff, og kunne ikke forstå at det kunne bli 11 ml. Mange kan mindre om proteiner og vitaminer enn våre barn i grunnskolen(Klin.veil.,9).

      Vi er sjokkert, for studentene lurer f.eks. på hva Lasix er!(Kspl i kommunetj.,19).

Gruppene gav forskjellige forklaringer på årsaken til manglende kunnskap, og spesielt naturvitenskapelig kunnskap. Flere fokusgrupper framholdt mangel på praktisk erfaring i studiets teoriavsnitt som en årsak. Videre forklares kunnskapsmangelen utfra pedagogiske metoder i undervisningen.

      Studentene mangler kanskje disse kunnskapene, fordi de har lest til eksamen, men ikke har kunnet relatere det de leser til praksis? Studentene trenger knagger å henge kunnskapen på(Ledere i kommunetj.,13).

      Problembasert læring gir den konsekvens at studentene lærer å lære, men mister en del kunnskap(Helsefag,3).

Studentene er uforberedt på å bruke teoretisk kunnskap i praksis
Uforberedthet i å bruke teoretiske kunnskaper i praksis var en variasjon som også av flere fokusgrupper ble omtalt som et hinder for utvidelse av vitensreservoaret.
Noen studenter er svært teoretiske. Det hevdes at svært teoretisk sterke studenter kan ha vanskeligheter med å utføre praktiske handlinger. Selv i tredje studieår har noen studenter problem med å overføre teori til praksis. For de fleste studenter tar denne prosessen tid. Mange studenter har en feilaktig oppfatning av seg selv. De tror de med sine teoretiske studier kan mer sykepleie enn de i virkeligheten kan.

      Ydmykheten til fagets kompleksitet kan mangle og derfor begynner mange studenter sin kliniske praksis med stor tiltro til sin egen kapasitet. Studentene er uforberedte på hvor vanskelig det er å omsette teori til praksis(Ledere i sykehustj.,7).

Læreres usikkerhet om innhold i utdannelsens teoretiske kurs
Lærernes usikkerhet på studentenes teoretiske grunnlag var ytterligere en variasjon av oppfatninger som ansås være til hinder for læringsområdet.
Lærere er usikre på hva studentene har lært seg i tidligere teoretiske kurs og hva læringsmålene i praksisstudiene innebærer. Av den grunn synes de derfor det er vanskelig å etterspørre kunnskaper hos sine studenter.

      Jeg skal veilede studenten i forhold til å integrere teori og praksis, teori fra ulike områder som sosiologi, psykologi og administrasjon og ledelse. Jeg vet ikke og kan ikke holde rede på hva studentene har vært gjennom i pensum på alle disse områdene. Det blir mest at jeg spør om det jeg kan noe om(Helsefag,3).

8.1.5 HVORFOR ER VITENSRESERVOARET ET SENTRALT LÆRINGSOMRÅDE?
Datamaterialet fra de ulike fokusgruppeintervjuene innholder ikke så mange begrunnelser til hvorfor viten er et sentralt læringsområde. En fokusgruppe hevder at om ikke viten i form av teoretiske kunnskaper er tilstede, så får studentene ikke optimalt ut av praksisen sin. Uten kunnskaper skjønner de ikke hva det er de ser, eller hva de skal se etter. En annen gruppe uttalte at studentenes kunnskaper må være grundige for å ta del i ansvaret for samarbeidet omkring en pasient.

      Kunnskapene må være grundige. For å ta del i ansvaret for samarbeidet omkring en pasient kreves mye sykepleiekunnskap og kunnskaper fra støttefagene(Helsefag,1).

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

8.2 LÆRING KOBLET TIL ETISK GRUNNLAG
Fagermoen (1993) benevner denne kompetansedimensjonen som verdier og etisk moralsk forståelse.

Gjennom analyse av datamaterialet framkom temaområder som belyste ulike sider av læringsområdet. Disse temaområder var, beskrivelse av innhold, stimulering og hinder for læring av etisk grunnlag og hvorfor etisk grunnlag er et sentralt læringsområde. Temaområdene har variasjoner og da variasjonene av innhold i læringsområdet etisk grunnlag ble analysert, viste det seg at subgrupper av variasjonene ble framtredende.

8.2.1 OVERSIKTSBILDE AV LÆRING KOBLET TIL ETISK GRUNNLAG

TEMA            VARIASJON                SUBGRUPPER
                                         AV VARIASJONER
_______________________________________________________________

BESKRIVELSE
AV INNHOLD
Hva             Pasienten er
                første person

                Etiske verdier           -Respekt og toleranse
                ligger til grunn         -Ydmykhet
                for all utøvelse         -Mot
                av sykepleie             -Medfølelse

STIMULERING 
Hvordan         Oppfordre til handling

HINDER          Glemte verdier

HVORFOR         Sykepleie kan innebære
                å utfylle den andre,
                å være for den andre


8.2.2 INNHOLD I LÆRINGSOMRÅDET ETISK GRUNNLAG
Etisk grunnlag ble omtalt av de fleste fokusgruppene og overensstemmelsen i deres oppfatninger var stor. Da fokusgruppene beskrev innholdet i hva studentene skulle lære i forhold til det etiske grunnlaget var det to variasjoner som ble omtalt: Forståelsen av at pasienten er første person og at etiske verdier ligger til grunn for all utøvelse av sykepleie.

Pasienten er første person
Studenten må ifølge en fokusgruppe være klar over at når de er i praksis, så er de ikke lenger første person, slik de lett kan få inntrykk av mens de deltar i teoriundervisningen på skolen. I praksis er det i alle situasjoner pasienten som skal komme i første rekke.

      Studentene må være klar over at de må være normale i klesveien og ha normal etikette. De må også være klar over at de ikke er første person, det er det pasienten som er (Ledere i sykehustj.,7).

Etiske verdier ligger til grunn for all utøvelse av sykepleie
Da datamaterialet ble bearbeidet og analysert, framkom hvilke etiske verdier fokusgruppene mente skulle ligge til grunn i sykepleien og som dermed også inngår i læringsområdet. Disse verdier presenteres som subgrupper av variasjoner. Subgruppene som framkom var verdiene:
Respekt og toleranse, ydmykhet, mot og medfølelse.

Respekt og toleranse
Studentenes bevissthet om alle menneskers verdi, og toleranse for forskjellige mennesker, ble beskrevet som viktige verdier i sykepleien. Studentene må lære å vise respekt for pasienten på sykehuset og i eget hjem, var utsagn som ofte kom tilbake i intervjumaterialet. Hvordan sykepleiere i kommunehelsetjenesten møter brukere på deres premisser overrasker ofte studentene. Utførelse av sykepleie blant private ting, hente utstyr fra private skap, krever høy grad av respekt og pasientens medbestemmelse. Denne respekten for personen og rett til medbestemmelse gjelder også på sykehus.

      Studentene skal lære seg at pasienten er en person selv om de er på sykehus, de har levd et liv før de kom til oss, derfor vet de hvordan de vil ha det(Ledere i sykehustj.,6).

      Toleranse for innvandrere, gamle og kreftpasienter, ja alle typer av mennesker, for pasientene er individuelle og det må de takle(Kspl i sykehustj.,12).

Ydmykhet
Begrepet ydmykhet er en verdi som ofte forekommer i intervjumaterialet.
Fokusgruppene er opptatt av at studentene gjennom sin kliniske praksis må få innsikt i kompleksiteten i det å være syk og bli pasient. Kompleksiteten i sykepleiefaget må de også få større innsikt i. Ydmykheten som omtales i intervjumaterialet blir beskrevet som en etisk verdi som skal internaliseres i studentene. Gjennom de kliniske praksisstudiene må de forstå at det ikke finnes oppskrifter og enkle svar i sykepleien. Dette mener informantene i fokusgruppene, skal medføre en holdning av ydmykhet.

      Ydmykhet er egenskaper jeg vil se at studentene har for faget og for de pasienter som de har ansvar for. Med ydmykhet mener jeg ikke at de skal legge seg flate, men føle stolthet for faget, ha respekt og være nyskjerrige(Kspl i kommunetj.,15).

Mot
Verdien mot ble omtalt av flere fokusgrupper og det framkom som en viktig verdi i flere sammenhenger. Framforalt ble motet vektlagt i forhold til det å tørre vise frem egne meninger og tørre nærme seg vanskelige situasjoner.

      Studentene må tørre å ta vare på mennesket og ikke gjøre henne urett(Helsefag,1).

      Å kunne være nær pasienten lenger, kunne være det, våge være det(Kspl i kommunetj.,18)

Medfølelse
Datamaterialet inneholder beskrivelser av at studenten må utvikle sin medfølelse og empati i løpet av de kliniske praksisstudiene.

      Studenten må utvikle evnen til å sette seg inn i den andres situasjon, skjønne pasienten og takle reaksjoner som aggressivitet og gråt(Kspl i kommunetj.,19).

8.2.3 STIMULERING AV LÆRINGSOMRÅDET ETISK GRUNNLAG
Flere fokusgrupper omtaler at studentene er kjent med de etiske prinsipper. De er derimot mindre kjent med innholdet i de etiske verdiene. De kan i mindre grad analysere situasjoner og selv handle utfra et bevisst forhold til etiske verdier. En fokusgruppe beskriver at situasjoner som oppstår i praksis er komplekse. De mener det er lett å sette ord på andres feilsteg, men vanskeligere å selv utføre en moralsk handling.

Arbeidsredskapet "praksisark" egner seg for stimulering av læringsområdet. Praksisark som arbeidsredskap er beskrevet i kapittel 8.4.

Oppfordre til handling
En mulig måte å stimulere det etiske grunnlaget på, er at studentene oppfordres til handling. Handlinger krever ofte mot og ydmykheten kan dermed utvikles. Flere grupper fremhever at studenten må få erfaringer i forhold til dette i sine kliniske studier. Et annet argument som ble framført for at studentene skal oppfordres til å handle, er at gjennom handlingen blir deres etiske grunnlag synlig. Skulle det vise seg at en student mangler forståelse for det etiske grunnlaget, er det mulig å veilede studenten i forhold til dette.

På avdelingen har vi det travelt med stort ansvar i vårt innarbeidede samværsmønster. Det er lett å stå utenfor å kritisere(Kspl i sykehustj.,12).

      Mange studenter har mye inne, men på grunn av utrygghet våger de ikke gjøre det de kanskje egentlig ville gjøre for pasienten(Kspl i kommunetj.,15).

8.2.4 HINDER FOR LÆRINGSOMRÅDET ETISK GRUNNLAG
I noen intervjuer sies det at enkelte studenter ikke egner seg for sykepleieyrket. Dette anses som et grunnleggende hinder for utvikling av læringsområdet etisk grunnlag. I denne studien er flere aspekter av studenters egnethet omtalt i kapittel 10.2.2.

Glemte verdier
I et par av fokusgruppeintervjuene framkom synspunkter på at det er et hinder for læringsområdet etisk grunnlag, at flere naturlige verdier er på vei til å bli glemt i vårt samfunn. Det mener fokusgruppene er grunnen til at ikke alle studenter ivaretar det etiske grunnlaget.

      Verdier som fantes naturlig før er nå bortglemt. Studenten kan plassere tisseflasken ved siden av kaffekoppen(Klin.veil.,9)

8.2.5 HVORFOR ER LÆRINGSOMRÅDET ETISK GRUNNLAG SENTRALT
Etisk grunnlag ble omtalt som et læringsområde som det ble lagt stor vekt på i bedømningen av studenter.

      De etiske verdiene er med på å avgjøre hvilke studenter som er egnet for yrket. Det er nesten det eneste læringsområdet som jeg ikke tør å tenke at; "Det går seg vel til med tiden når studenten får mer erfaring"(Klin.veil.,9).

Sykepleie kan innebære å utfylle den andre, å være for den andre
En fokusgruppe omtalte hvorfor læringsområdet er sentralt med begrunnelse i at pasienten er avhengig av sykepleiers etiske grunnlag. Sykepleie innebærer ofte å utfylle den andre, være for den andre.

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

8.3 LÆRING KOBLET TIL PRAKTISK HÅNDLAG
Dette læringsområdet omhandler det Fagermoen (1993) benevner som manuelle ferdigheter. Disse skriver hun, inkluderer alle de ferdigheter som involverer hender og kropp. Studenten skal utvikle ferdighet i å utføre grunnleggende sykepleieteknikker på en konsistent måte innenfor rimelig tidsramme og i ulike miljø. I denne studien omtales de manuelle ferdigheter som praktisk håndlag. Håndlaget har en klar kognitiv dimensjon fordi det omfatter tankeprosesser hos student ved utførelse av ferdigheten. Praktisk håndlag har også en etisk dimensjon fordi det omfatter berøringsmåter og ansvarlighet i utførelsen.

Temaområdene som framkom gjennom analyse av datamaterialet var, innhold i læringsområdet, hvordan det kan stimuleres, hinder og hvorfor dette er et sentralt læringsområde i de kliniske studiene.

8.3.1 OVERSIKTSBILDE AV LÆRING KOBLET TIL PRAKTISK HÅNDLAG

TEMA                       VARIASJON      
____________________________________________________________________
BESKRIVELSE
AV INNHOLD
Hva                        Grunnleggende ferdigheter

                           Avanserte ferdigheter

STIMULERING
Hvordan                    Trening

HINDER                     Liten vilje hos studentene
                           til å trene grunnleggende
                           ferdigheter

HVORFOR                    Sykepleiens særegne
                           kunnskapsområde

8.3.2 INNHOLD I LÆRINGSOMRÅDET PRAKTISK HÅNDLAG
To variasjoner av praktisk håndlag framtrådte i analysen av datamaterialet fra fokusgruppeintervjuene. De ble omtalt som grunnleggende ferdigheter og avanserte ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter
Det kom klart fram etter alle fokusgruppeintervjuene at praksisfeltet var sterkt opptatt av at sykepleiestudentene måtte lære grunnleggende stell og pleie av pasienter. Både fokusgrupper fra kommmunehelsetjenesten og sykehustjenesten på alle nivåer var opptatt av dette. Praksisfeltet mente generelt at de måtte bruke mye tid på å lære de fleste studenter dette. Mange mente at dersom studentene behersker grunnleggende ferdigheter dårlig, går uhensiktsmessig mye av tiden i de kliniske studier til å trene dette. Dermed får studenter trent for lite på andre nødvendige læringsområder, som fokusgruppene mente tilhørte praksis i sykehustjenesten og i kommunehelsetjenesten.

Innholdet i de grunnleggende ferdigheten ble av de fleste fokusgrupper betegnet som praksiskunnnskap i å stelle en pasient. Studentene måtte lære å holde kluten, mate en pasient, legge bekken, løfte og kunne forflytte pasienter. Mange omtalte disse grunnleggende ferdighetene med å ha et godt håndlag.

      Våre pasienter må ha hjelp med alt og stellet får ikke gjøre vondt. Fingerferdigheten og tryggheten er borte hos mange selv om de er sisteårsstudenter. Det er ikke bra for vårt yrke når pasienter uttrykker at de heller vil bli stelt av hjelpepleiere(Kspl i kommunetj.,16).

      Studentene velger seg bort fra stell, som er viktig. Et praktisk yrke krever trening. Å være i stell er utgangspunktet for å lære å observere, oppøve det kliniske blikk(Ledere i kommunetj., 13)

Et sitat fra en fokusgruppe illustrerer kanskje hvor uvante studenter er med å stelle pasient, deres manglende utviklede evne til å være nær pasienten, slik det grunnleggende stellet krever, og at utøvelse av praktiske ferdigheter innebærer bruk av viten.

      Det store handskeforbruket har jeg undret meg over. Studentene er ikke vant til, og er ikke trygge i å ta på folk. Iallefall ikke pasienter. Studentene bruker handsker til alle ting. Ansiktsvask, ryggvask osv. Kanskje de ikke har kunnskaper i hygiene? Jeg tror det er for å få distanse, handsker er distanse(Ledere i sykehustj.,5).

Avanserte ferdigheter
Relativt få fokusgrupper uttalte seg om tekniske sykepleieprosedyrer. Det nevnes at noen avanserte ferdigheter, som sprøytesetting, såromlegging og kateterisering, blir vektlagt. Det uttrykkes at studentene bør ha vært igjennom de fleste praktiske oppgaver. På noen områder bør studentene oppnå funksjonsdyktighet, og på andre funksjonsberedskap. Fokusgruppene definerer ikke hvilke ferdigheter studentene bør oppnå funksjonsdyktighet i. Det ble hevdet at fingerferdighet kan læres etterhvert, men at studentene ofte er konsentrert om nettopp de avanserte ferdighetene.

      Studentene begynner sin praksis på et høyt teknisk og spesialisert nivå. Fokus for læring blir på det tekniske(Ledere i sykehustj.,5).

8.3.3 STIMULERING AV PRAKTISKE FERDIGHETER
Trening
Fokusgrupper fra praksisfeltet mener at de kan bidra med å stimulere dette læringsområdet. Den gjennomgående oppfatningen til fokusgruppene var at det praktiske håndlaget måtte trenes for å bli godt.

      Vi må arbeide mye med at studentene skal få håndtverket i fingrene. Her på sykehuset må vi forvente at de kan noe om stell og pleie så de kan gå videre i sin læring. Jeg lurer på om de har vært på sykehjem tidligere(Kspl i sykehustj.,11).

8.3.4 HINDER FOR LÆRING AV PRAKTISKE FERDIGHETER
Liten vilje hos studentene til å trene grunnleggende ferdigheter
Mange oppfatninger som ble framført av fokusgruppene inneholdt omtale av studentenes dårlige interesse for å oppøve sine ferdigheter i å stelle pasienter. Det framkom at studentene har vanskelig for å se verdien av å utvikle sin læring av sykepleie gjennom stell.

      Studentene trener ikke nok praktiske ferdigheter i sin kliniske praksis. Flere kan heller ikke ha brukt sin mulighet til å stelle pasienter i kurs 2 (punktpraksis, 2. studiesemester), ettersom de har vanskelig for å holde kluten når de vasker pasienten. Studentene vil ikke stelle pasienter, de er mer hekta på administrasjon(Kspl i kommunetj.,17).

8.3.5 HVORFOR ER PRAKTISKE FERDIGHETER ET SENTRALT LÆRINGSOMRÅDE
Sykepleiens særegne kunnskapsområde
Fokusgruppene påpekte at stell av pasienter er en stor del av sykepleierens oppgaver og heri ligger yrkets særegne kunnskapsområde.

      Grunnleggende stell og pleie må de kunne, for det er det som er sykepleiens særegne kunnskapsområde(Ledere i sykehustj.,6).

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

8.4 SAMMENFATNING OG KOMMENTARER TIL LÆRINGSMÅLENE VITEN, ETISK GRUNNLAG OG PRAKTISK HÅNDLAG
Det fokusgruppene la vekt på at studenter skal lære i klinisk praksis viste seg å samsvare med Fagermoens (1993) beskrivelser av sykepleiekompetansens grunndimensjoner. Studiens resultat gav også en utvidet beskrivelse av hva studenter skal lære, hva læringsmålene innebærer. Det kom frem hva som stimulerer for utvikling av læringsmålene, og hva som er til hinder for slik utvikling.

Vitensreservoar
De oppfatninger som kom fram i fokusgruppeintervjuene, dreiet seg hovedsaklig om at studentene måtte bruke sin kliniske praksistid til å "hente fram" sine kunnskaper. Med dette mente gruppene at studentene skulle gjøre bruk av sine teoretiske kunnskaper i praksis. Disse oppfatninger representerer en grunnposisjon som Fagermoen (1993) benevner som Teori-for-praksis-modellen. Modellen eller synet kjennetegnes ved at teorier har forrang for praksis, det vil si at teorien er overordnet praksis og at teorien gir direktiv for hvordan praksis skal være.

I denne studiens bakgrunnskapittel (Kapittel 3) klargjør forfatterne sitt kunnskapssyn. Kunnskapssynet stemmer overens med den grunnposisjon som Fagermoen (1993) benevner som Teori-i praksis modellen. Modellen kjennetegnes ved at teori og praksis utfyller og kompletterer hverandre. Å praktisere innbærer derfor ikke bare å anvende teori, men å forholde seg aktivt til det en vet og de erfaringer en gjør. Gjennom at studenten er i praksis og reflekterer over de situasjoner og alle de pasienter som de kommer i kontakt med der, skapes kunnskap.

Ved Høgskolen i Vestfold, Avdeling for helsefag brukes "praksisark" som arbeidsredskap i de kliniske kursene. Praksisark innebærer at studentene skal beskrive en situasjon som de har vært delaktige i, analysere for deretter å komme fram til teoretiske forklaringer som belyser situasjonen. Denne arbeidsformen bidrar til at studentene kan erfare teori og praksis som komplementære. Selv om mange fokusgrupper uttalte at de ser på praksisark som et positivt læringsredskap, kan Avdelingen arbeide videre med å tydeliggjøre arkenes betydning og det kunnskapssyn som de representerer (kapittel 8.1.3, 9.3 og vedlegg 5).

Den naturvitenskapelige viten hos sykepleiestudentene, ble av en rekke fokusgrupper beskrevet som mangelfull. Dette er en oppfatning som får stadig større oppmerksomhet også blant andre som er opptatt av sykepleierutdannelsens innhold. I det pågående arbeidet med ny Rammeplan for sykepleierutdannelse, har det blitt hevdet at den naturvitenskapelige delen av utdannelsen må øke. Løsningen på den manglende viten på området ligger muligvis ikke i å øke omfanget, men mer om tilrettelegging og oppfølging fra høgskolenes side. De fleste sykepleierutdannelser har de siste år forandret sitt utdannelsesprogram slik at naturvitenskapelige fag kommer tidlig i utdannelsen. På lik linje med samfunnsfag og sykepleiefag, er naturvitenskapelige fag organisert som egne kurs med separat eksamen. Lærerne har sitt hovedarbeidsfelt innenfor et av disse fagområder, og det kan forekomme lite faglig innholdssamarbeid på tvers av fagområdene. Ettersom utdannelsen er treårig og mange viktige kunnskaper skal få plass innenfor denne tidsrammen, er en gjennomgang av organisering og undervisningsform i naturvitenskapelige fag et tiltak som forfatterne mener kan avhjelpe situasjonen. Det er særlig av betydning at den naturvitenskapelige delen av utdannelsen ikke betraktes som avsluttet etter at studentene har avlagt eksamen i disse fagene. I større utstrekning kan den naturvitenskapelige kunnskapen trekkes med inn, påpekes og etterspørres i de sykepleiefaglige kurs. De kliniske praksiskurs representerer en god mulighet til å øke arbeidet med naturvitenskapelig viten.

Denne studiens resultater bekrefter at både lærere og kontaktsykepleiere har en usikkerhet i å etterspørre og kontrollere kunnskaper hos studentene. Lærergruppene hevdet at de er usikre på studentenes teoretiske grunnlag. Det blir et hinder for læringsområdet viten. Det er få eller ingen uttalelser fra fokusgruppene om evaluering og kontrollfunksjonen som lærere og kontaktsykepleiere har. I intervjuarbeidet med fokusgruppene kunne det spores en uvilje hos disse parter til å være kontrollerende. Synet om at studentene har ansvar for egen læring har de senere år hatt gjennomslagskraft. Dette synet kan misforstås og gjøre det vanskelig for lærer og kontaktsykepleier å ivareta den undervisende og kontrollerende funksjonen i forhold til de kliniske praksisstudiene. Rådgiver- og støttefunksjonen med ønske om å være rollemodell er kanskje enklere å ivareta. Det er av betydning for studentenes læring at alle funksjonene blir ivaretatt. Etter forfatternes mening kan dette bedres gjennom forbedret støtte til kontaktsykepleier og lærer og at arbeisredskap og metoder som etterspør kunnskap, utarbeides for veiledning av studentenes kliniske praksis.

Det ligger en utfordring i å gjøre kunnskap i praksis tydeligere og mer systematisert. På denne måten blir kunnskaper, deriblandt de naturvitenskapelige kunnskapene mer levende. Mange studenter uttrykker en usikkerhet over hva som forventes at de skal kunne som ferdig utdannede sykepleiere. Dette kan ha sin grunn i at mål for de kliniske studiene og kontroll av kunnskaper er uklart formulert og svært forskjellig gjennomført.

Etisk grunnlag
Resultatet av fokusgruppenes oppfatninger om innholdet i dette læringsområdet, viser at sykepleiestudenter ofte er godt kjent med de etiske prinsipper som autonomi- og ikke skade- prinsippet. De har god evne til å gjennkjenne og identifisere andres overtramp når det gjelder disse prinsipper.

De etiske verdiene respekt og toleranse, ydmykhet, mot og medfølelse, mener fokusgruppene skal ligge til grunn for all utøvelse av sykepleie (Kapittel 8.2.2). Disse verdiene mener intervjudeltakerne er mer ubevisste hos studentene. Det ble hevdet at studentene i større utstrekning må innvolveres og oppfordres til selv å handle, for at deres etiske verdisyn skal bli synlig. Forfatterne anser at veiledning i forhold til de etiske verdier er nødvendig for at læringsområdet skal utvikles hos studentene. Slik det blir påpekt av fokusgruppene, er flere etiske verdier i sykepleiefaget på vei til å bli borte. Studentenes forskjellige veiledere har et ansvar i å bidra til studentenes moralutvikling. Veiledning der klargjøring av hvilke etiske verdier som lå til grunn for studentens holdninger og handlinger i en gitt situasjon, må inngå i de kliniske studiene. Framforalt har lærer et ansvar i å etterspørre etiske begrunnelser og etiske verdier som studentens samhandling med pasienten reflekterte. Lærer har også et ansvar i å overføre den konkrete situasjonen som var utgangspunkt for veiledningen til et overordnet og mer prinsipielt nivå. Dette er i tråd med den fordeling av veilederansvaret som studien presenterer (Kap. 3).

De etiske verdier som i særlig grad ble omtalt av fokusgruppene var, respekt og toleranse, ydmykhet, mot og medfølelse. Verdiene ydmykhet og mot er et spennende par i kombinasjon. I følge forfatternes syn, er utviklingen av disse verdier avhengig av en veiledning som innebærer at studenten får tilbakemelding på seg selv.

Praktisk håndlag
Sykepleiestudenters ferdigheter i grunnleggende stell og pleie er et læringsområde som, i følge fokusgruppene fra praksisfeltet, må forbedres i utdannelsen. Det er de senere år blitt lagt ned mye tid og pedagogiske innsatser i skolens øvningslaboratorium for at studentene skal være forberedt på å kunne utføre grunnleggende stell og pleie når de kommer ut i klinisk praksis. Til tross for dette så viser synspunktene i intervjuene at disse ferdigheter er mangelfulle. Studentene bruker mye av den kliniske praksisperioden på sykehus til å lære å kunne utføre stell og pleie tilfredstillende. Ettersom dette er den eneste praksisperioden på sykehus, får de derfor ikke med seg andre særegne og viktige læringsområder. Læringsområder som de bare har mulighet til å lære på sykehus.

Et annet aspekt som ble omtalt av fokusgruppene var at studentene ikke i tilstrekkelig grad ser betydningen av å lære grunnleggende stell og pleie, og at de er uvillige til å trene for å oppnå disse ferdigheter. Slik utdannelsen er organisert i Vestfold, så foregår praksis i kommunehelsetjenesten i siste halvdel av tredje studieår. Det er særlig i denne praksisperioden som muligheten til å trene stell og pleie er tilstede, men det er her som studentenes uvilje først og fremst viser seg.

Det er, slik forfatterene ser det, nødvendig å sikre at studentene øver og lærer grunnleggende stell og pleie tidlig i utdannelsen. Det bør være en veiledet praksisperiode første studieår som gir gode muligheter for slik læring, og der mål for praksisperioden fokuserer spesielt på pleie og stell av pasient.

Studiens resultat viser at læring av grunnleggende stell og pleie av pasient tillegges liten verdi hos studentene. Det er et resultat som det må arbeides videre med. Studentenes uvilje til å trene og oppøve sine ferdigheter på området er alvorlig. Det kan tenkes at studentene ikke ser forskjell på det sykepleier tilsynelatende gjør når hun steller en pasient og det hun virkelig gjør. Kontaktsykepleier og lærer må arbeide for å skape en indre motivasjon hos studenten for å lære å stelle godt og i større utstrekning bidra med forståelse for hva som egentlig skjer gjennom det tilsynelatende dagligdagse stellet.

Previous PageTable Of ContentsNext Page

Anne Lyberg og Marit Strandquist: Praktisk talt 2

Copyright © 1998 forfatterne
Høgskolen i Vestfold