| Anne Lyberg og Marit Strandquist: Praktisk talt 2 | Copyright © 1998 forfatterne |
8. RESULTATER KOBLET TIL LÆRINGSMÅLENE: VITENSRESERVOAR, ETISK GRUNNLAG OG PRAKTISK HÅNDLAG
Fokusgruppeintervjuene ble innledet med et generelt og overgripende spørsmål. Det ble spurt om hva gruppen legger vekt på at sykepleiestudenter lærer i sine kliniske praksisstudier. Svarene på dette spørsmålet viste seg i analysen å omfatte tre hovedområder, læring koblet til vitensreservoar, læring koblet til etisk grunnlag og læring koblet til handlingsreportoar. Disse hovedområdene tilsvarer de hovedområder som Fagermoen (1993) har beskrevet som sykepleiekompetansens grunndimensjoner (Kap. 5.2 Begrepsavklaringer). Handlingsreportoaret deles videre ifølge Fagermoen i manuelle ferdigheter, samhandlingsferdigheter og rasjonelle ferdigheter. Omtalen av praktisk håndlag i intervjuene samsvarte med det Fagermoen benevner som manuelle ferdigheter. Det dreier seg om ferdigheter som krever finmotorikk og grovmotorikk. Nedenfor presenteres resultater koblet til læringsmålene vitensreservoar, etisk grunnlag og praktisk håndlag. Resultatene er hentet fra det innledende overgripende spørsmålet om hva gruppen legger vekt på at studentene lærer i kliniske studier. Enkelte resultater er hentet fra gruppers drøftinger under andre spørsmål. Resultatene for hvert læringsområde vil bli illustrert med et oversiktsbilde av resultatene.
Til slutt sammenfattes resultatene, og det knyttes kommentarer til læringsmålene vitensreservoar, etisk grunnlag og praktisk håndlag. 8.1 LÆRING KOBLET TIL VITENSRESERVOAR
8.1.1 OVERSIKTSBILDE AV LÆRING KOBLET TIL VITENSRESERVOAR
TEMA VARIASJON
_____________________________________________________________________
BESKRIVELSE
AV INNHOLD
Hva Hente fram kunnskap
Fylle på kunnskap
STIMULERING
Hvordan Arbeidsredskap: Praksisark
Lærer skal etterspørre
kunnskap
Læreprosessen er individuell
HINDER For lite kunnskap i naturvitenskapelige fag
Uforberedthet i å bruke teoretiske
kunnskaper i praksis
Usikkerhet hos lærere om innhold i teori-
kursene i sykepleierutdannelsen
HVORFOR Kunnskapsgrunnlaget må være til stede for
at studenten skal nyttiggjøre seg sin praksis
8.1.2 INNHOLD I LÆRINGSOMRÅDET VITENSRESERVOAR
I intervjuene kom det også fram hvordan praksistiden kan brukes til innhenting av kunnskaper som studentene oppdager at de mangler. De fokusgruppene som omtalte vitensreservoaret forventet seg at studentene synliggjorde og brukte sin viten. Slike utsagn belyser at sykepleiekompetanse består av overlappende kunnskapsformer som vanskelig kan sees isolert fra hverandre. Gjennom å gjøre bruk av viten går kunnskapsformen vitensreservoar over til kunnskapsformen handlingsreportoar (Fagermoen,1993). Nedenfor presenteres innhold i læringsområdet vitensreservoar med de to variasjonene, hente fram kunnskaper og fylle på kunnskaper. Hente fram kunnskaper
Studentene må trekke tråder fra det de har lært inn i det praktiske de er i, og tilbake igjen(Helsefag,4). Studentene må samle sine teoretiske kunnskaper og bruke dem(Ledere i kommuntj.,14). Fylle på kunnskaper
Det er viktig at studentene ser hvilken kunnskap de mangler og gjør noe med det. Hos oss kan de lære om sykdommer, lære hva som er spesielt med pasienter med samme diagnose(Kspl,sykehustj,11).
8.1.3 STIMULERING AV LÆRINGSOMRÅDET VITENSRESERVOAR
Arbeidsredskap: Praksisark
Studenten skal skrive et ark pr. uke praksis. Arkene skal leveres kontaktsykepleier kort tid etter at situasjonen skjedde. Sykepleier gir respons på studentens oppfattelse av situasjonen og på studentens refleksjoner. Gjennom refleksjonen bevisstgjøres studenten på egne reaksjoner, og på pasientens opplevelser. Studenten øver på å uttrykke egne faglige vurderinger, hente aktuell litteratur og evaluere egen praksis. Respons fra kontaktsykepleier og evt. lærer sikrer at studenten veiledes i forhold til nettopp de situasjoner som gjør inntrykk i praksis. I intervjuene er det mange begeistrede utsagn om praksisark som arbeidsredskap. Det er en forutsetning at studenten følger retningslinjene for innholdet på praksisarket. Kontaktsykepleiere og lærere fremhever at praksisarket i stor grad bidrar til at de blir kjent med studentens kunnskapsgrunnlag og vurderingsevne. Det gir en mulighet for å veilede studenten nettopp der studenten har stoppet opp og ønsket å tenke etter. Praksisarket fletter praktisk erfaring med teori. Praksisark er positive. De tvinger oss alle til å reflektere. De må fordeles jevnt i praksistiden. Studenten må få respons på arkene(Kspl,kommunetj,17). Først og fremst erfares dette arbeidredskapet som utviklende for læringsmålet vitensreservoar. Situasjonene kan også være av etisk karakter. Intervjudeltakerne sier at praksisarket kan synliggjøre holdninger, og bidra til etisk bevisstgjøring og utvikling av et moralsk handlingsreportoar. Det understrekes at praksisarkene må være et arbeidsredskap studenten kontinuerlig arbeider med, for å få utnyttet deres læringspotensiale. Praksisarkene blir iblandt stressende. Er det for mange? Det kan bli et kav å finne eksempler. En student leverte alle praksisarkene den siste uken. Det var uhensiktsmessig. De må komme tidlig og regelmessig. Praksisarkene viser hvor mye studentene har fått med seg(Kspl,kommunetj,19).
Læreprosessen er individuell
Noen studenter står stille lenge for så å skyte skudd, det må vi tenke på(Kspl i sykehustj.,11).
8.1.4 HINDER FOR LÆRINGSOMRÅDET
Studentene har for lite kunnskap i naturvitenskapelige fag
Studentene har ikke kunnskaper om geriatri når de kommer hit. Det er ille, og det bidrar til at de ikke finner praksisen interessant. De vet ikke hva de skal se etter, hva sykepleier kan gjøre, hvilke muligheter vi har(Leder i kommunetj.,14). En student blandet 10 ml. saltvann med tørrstoff, og kunne ikke forstå at det kunne bli 11 ml. Mange kan mindre om proteiner og vitaminer enn våre barn i grunnskolen(Klin.veil.,9). Vi er sjokkert, for studentene lurer f.eks. på hva Lasix er!(Kspl i kommunetj.,19). Gruppene gav forskjellige forklaringer på årsaken til manglende kunnskap, og spesielt naturvitenskapelig kunnskap. Flere fokusgrupper framholdt mangel på praktisk erfaring i studiets teoriavsnitt som en årsak. Videre forklares kunnskapsmangelen utfra pedagogiske metoder i undervisningen. Studentene mangler kanskje disse kunnskapene, fordi de har lest til eksamen, men ikke har kunnet relatere det de leser til praksis? Studentene trenger knagger å henge kunnskapen på(Ledere i kommunetj.,13). Problembasert læring gir den konsekvens at studentene lærer å lære, men mister en del kunnskap(Helsefag,3). Studentene er uforberedt på å bruke teoretisk kunnskap i praksis
Ydmykheten til fagets kompleksitet kan mangle og derfor begynner mange studenter sin kliniske praksis med stor tiltro til sin egen kapasitet. Studentene er uforberedte på hvor vanskelig det er å omsette teori til praksis(Ledere i sykehustj.,7). Læreres usikkerhet om innhold i utdannelsens teoretiske kurs
Jeg skal veilede studenten i forhold til å integrere teori og praksis, teori fra ulike områder som sosiologi, psykologi og administrasjon og ledelse. Jeg vet ikke og kan ikke holde rede på hva studentene har vært gjennom i pensum på alle disse områdene. Det blir mest at jeg spør om det jeg kan noe om(Helsefag,3).
8.1.5 HVORFOR ER VITENSRESERVOARET ET SENTRALT LÆRINGSOMRÅDE?
Kunnskapene må være grundige. For å ta del i ansvaret for samarbeidet omkring en pasient kreves mye sykepleiekunnskap og kunnskaper fra støttefagene(Helsefag,1). 8.2 LÆRING KOBLET TIL ETISK GRUNNLAG
Gjennom analyse av datamaterialet framkom temaområder som belyste ulike sider av læringsområdet. Disse temaområder var, beskrivelse av innhold, stimulering og hinder for læring av etisk grunnlag og hvorfor etisk grunnlag er et sentralt læringsområde. Temaområdene har variasjoner og da variasjonene av innhold i læringsområdet etisk grunnlag ble analysert, viste det seg at subgrupper av variasjonene ble framtredende. 8.2.1 OVERSIKTSBILDE AV LÆRING KOBLET TIL ETISK GRUNNLAG
TEMA VARIASJON SUBGRUPPER
AV VARIASJONER
_______________________________________________________________
BESKRIVELSE
AV INNHOLD
Hva Pasienten er
første person
Etiske verdier -Respekt og toleranse
ligger til grunn -Ydmykhet
for all utøvelse -Mot
av sykepleie -Medfølelse
STIMULERING
Hvordan Oppfordre til handling
HINDER Glemte verdier
HVORFOR Sykepleie kan innebære
å utfylle den andre,
å være for den andre
8.2.2 INNHOLD I LÆRINGSOMRÅDET ETISK GRUNNLAG
Pasienten er første person
Studentene må være klar over at de må være normale i klesveien og ha normal etikette. De må også være klar over at de ikke er første person, det er det pasienten som er (Ledere i sykehustj.,7). Etiske verdier ligger til grunn for all utøvelse av sykepleie
Respekt og toleranse
Studentene skal lære seg at pasienten er en person selv om de er på sykehus, de har levd et liv før de kom til oss, derfor vet de hvordan de vil ha det(Ledere i sykehustj.,6). Toleranse for innvandrere, gamle og kreftpasienter, ja alle typer av mennesker, for pasientene er individuelle og det må de takle(Kspl i sykehustj.,12). Ydmykhet
Ydmykhet er egenskaper jeg vil se at studentene har for faget og for de pasienter som de har ansvar for. Med ydmykhet mener jeg ikke at de skal legge seg flate, men føle stolthet for faget, ha respekt og være nyskjerrige(Kspl i kommunetj.,15). Mot
Studentene må tørre å ta vare på mennesket og ikke gjøre henne urett(Helsefag,1). Å kunne være nær pasienten lenger, kunne være det, våge være det(Kspl i kommunetj.,18) Medfølelse
Studenten må utvikle evnen til å sette seg inn i den andres situasjon, skjønne pasienten og takle reaksjoner som aggressivitet og gråt(Kspl i kommunetj.,19).
8.2.3 STIMULERING AV LÆRINGSOMRÅDET ETISK GRUNNLAG
Arbeidsredskapet "praksisark" egner seg for stimulering av læringsområdet. Praksisark som arbeidsredskap er beskrevet i kapittel 8.4. Oppfordre til handling
På avdelingen har vi det travelt med stort ansvar i vårt innarbeidede samværsmønster. Det er lett å stå utenfor å kritisere(Kspl i sykehustj.,12). Mange studenter har mye inne, men på grunn av utrygghet våger de ikke gjøre det de kanskje egentlig ville gjøre for pasienten(Kspl i kommunetj.,15).
8.2.4 HINDER FOR LÆRINGSOMRÅDET ETISK GRUNNLAG
Glemte verdier
Verdier som fantes naturlig før er nå bortglemt. Studenten kan plassere tisseflasken ved siden av kaffekoppen(Klin.veil.,9)
8.2.5 HVORFOR ER LÆRINGSOMRÅDET ETISK GRUNNLAG SENTRALT
De etiske verdiene er med på å avgjøre hvilke studenter som er egnet for yrket. Det er nesten det eneste læringsområdet som jeg ikke tør å tenke at; "Det går seg vel til med tiden når studenten får mer erfaring"(Klin.veil.,9). Sykepleie kan innebære å utfylle den andre, å være for den andre
8.3 LÆRING KOBLET TIL PRAKTISK HÅNDLAG
Temaområdene som framkom gjennom analyse av datamaterialet var, innhold i læringsområdet, hvordan det kan stimuleres, hinder og hvorfor dette er et sentralt læringsområde i de kliniske studiene. 8.3.1 OVERSIKTSBILDE AV LÆRING KOBLET TIL PRAKTISK HÅNDLAG
TEMA VARIASJON
____________________________________________________________________
BESKRIVELSE
AV INNHOLD
Hva Grunnleggende ferdigheter
Avanserte ferdigheter
STIMULERING
Hvordan Trening
HINDER Liten vilje hos studentene
til å trene grunnleggende
ferdigheter
HVORFOR Sykepleiens særegne
kunnskapsområde
8.3.2 INNHOLD I LÆRINGSOMRÅDET PRAKTISK HÅNDLAG
Grunnleggende ferdigheter
Innholdet i de grunnleggende ferdigheten ble av de fleste fokusgrupper betegnet som praksiskunnnskap i å stelle en pasient. Studentene måtte lære å holde kluten, mate en pasient, legge bekken, løfte og kunne forflytte pasienter. Mange omtalte disse grunnleggende ferdighetene med å ha et godt håndlag. Våre pasienter må ha hjelp med alt og stellet får ikke gjøre vondt. Fingerferdigheten og tryggheten er borte hos mange selv om de er sisteårsstudenter. Det er ikke bra for vårt yrke når pasienter uttrykker at de heller vil bli stelt av hjelpepleiere(Kspl i kommunetj.,16). Studentene velger seg bort fra stell, som er viktig. Et praktisk yrke krever trening. Å være i stell er utgangspunktet for å lære å observere, oppøve det kliniske blikk(Ledere i kommunetj., 13) Et sitat fra en fokusgruppe illustrerer kanskje hvor uvante studenter er med å stelle pasient, deres manglende utviklede evne til å være nær pasienten, slik det grunnleggende stellet krever, og at utøvelse av praktiske ferdigheter innebærer bruk av viten. Det store handskeforbruket har jeg undret meg over. Studentene er ikke vant til, og er ikke trygge i å ta på folk. Iallefall ikke pasienter. Studentene bruker handsker til alle ting. Ansiktsvask, ryggvask osv. Kanskje de ikke har kunnskaper i hygiene? Jeg tror det er for å få distanse, handsker er distanse(Ledere i sykehustj.,5). Avanserte ferdigheter
Studentene begynner sin praksis på et høyt teknisk og spesialisert nivå. Fokus for læring blir på det tekniske(Ledere i sykehustj.,5).
8.3.3 STIMULERING AV PRAKTISKE FERDIGHETER
Vi må arbeide mye med at studentene skal få håndtverket i fingrene. Her på sykehuset må vi forvente at de kan noe om stell og pleie så de kan gå videre i sin læring. Jeg lurer på om de har vært på sykehjem tidligere(Kspl i sykehustj.,11).
8.3.4 HINDER FOR LÆRING AV PRAKTISKE FERDIGHETER
Studentene trener ikke nok praktiske ferdigheter i sin kliniske praksis. Flere kan heller ikke ha brukt sin mulighet til å stelle pasienter i kurs 2 (punktpraksis, 2. studiesemester), ettersom de har vanskelig for å holde kluten når de vasker pasienten. Studentene vil ikke stelle pasienter, de er mer hekta på administrasjon(Kspl i kommunetj.,17).
8.3.5 HVORFOR ER PRAKTISKE FERDIGHETER ET SENTRALT LÆRINGSOMRÅDE
Grunnleggende stell og pleie må de kunne, for det er det som er sykepleiens særegne kunnskapsområde(Ledere i sykehustj.,6). 8.4 SAMMENFATNING OG KOMMENTARER TIL LÆRINGSMÅLENE VITEN, ETISK GRUNNLAG OG PRAKTISK HÅNDLAG
I denne studiens bakgrunnskapittel (Kapittel 3) klargjør forfatterne sitt kunnskapssyn. Kunnskapssynet stemmer overens med den grunnposisjon som Fagermoen (1993) benevner som Teori-i praksis modellen. Modellen kjennetegnes ved at teori og praksis utfyller og kompletterer hverandre. Å praktisere innbærer derfor ikke bare å anvende teori, men å forholde seg aktivt til det en vet og de erfaringer en gjør. Gjennom at studenten er i praksis og reflekterer over de situasjoner og alle de pasienter som de kommer i kontakt med der, skapes kunnskap. Ved Høgskolen i Vestfold, Avdeling for helsefag brukes "praksisark" som arbeidsredskap i de kliniske kursene. Praksisark innebærer at studentene skal beskrive en situasjon som de har vært delaktige i, analysere for deretter å komme fram til teoretiske forklaringer som belyser situasjonen. Denne arbeidsformen bidrar til at studentene kan erfare teori og praksis som komplementære. Selv om mange fokusgrupper uttalte at de ser på praksisark som et positivt læringsredskap, kan Avdelingen arbeide videre med å tydeliggjøre arkenes betydning og det kunnskapssyn som de representerer (kapittel 8.1.3, 9.3 og vedlegg 5). Den naturvitenskapelige viten hos sykepleiestudentene, ble av en rekke fokusgrupper beskrevet som mangelfull. Dette er en oppfatning som får stadig større oppmerksomhet også blant andre som er opptatt av sykepleierutdannelsens innhold. I det pågående arbeidet med ny Rammeplan for sykepleierutdannelse, har det blitt hevdet at den naturvitenskapelige delen av utdannelsen må øke. Løsningen på den manglende viten på området ligger muligvis ikke i å øke omfanget, men mer om tilrettelegging og oppfølging fra høgskolenes side. De fleste sykepleierutdannelser har de siste år forandret sitt utdannelsesprogram slik at naturvitenskapelige fag kommer tidlig i utdannelsen. På lik linje med samfunnsfag og sykepleiefag, er naturvitenskapelige fag organisert som egne kurs med separat eksamen. Lærerne har sitt hovedarbeidsfelt innenfor et av disse fagområder, og det kan forekomme lite faglig innholdssamarbeid på tvers av fagområdene. Ettersom utdannelsen er treårig og mange viktige kunnskaper skal få plass innenfor denne tidsrammen, er en gjennomgang av organisering og undervisningsform i naturvitenskapelige fag et tiltak som forfatterne mener kan avhjelpe situasjonen. Det er særlig av betydning at den naturvitenskapelige delen av utdannelsen ikke betraktes som avsluttet etter at studentene har avlagt eksamen i disse fagene. I større utstrekning kan den naturvitenskapelige kunnskapen trekkes med inn, påpekes og etterspørres i de sykepleiefaglige kurs. De kliniske praksiskurs representerer en god mulighet til å øke arbeidet med naturvitenskapelig viten. Denne studiens resultater bekrefter at både lærere og kontaktsykepleiere har en usikkerhet i å etterspørre og kontrollere kunnskaper hos studentene. Lærergruppene hevdet at de er usikre på studentenes teoretiske grunnlag. Det blir et hinder for læringsområdet viten. Det er få eller ingen uttalelser fra fokusgruppene om evaluering og kontrollfunksjonen som lærere og kontaktsykepleiere har. I intervjuarbeidet med fokusgruppene kunne det spores en uvilje hos disse parter til å være kontrollerende. Synet om at studentene har ansvar for egen læring har de senere år hatt gjennomslagskraft. Dette synet kan misforstås og gjøre det vanskelig for lærer og kontaktsykepleier å ivareta den undervisende og kontrollerende funksjonen i forhold til de kliniske praksisstudiene. Rådgiver- og støttefunksjonen med ønske om å være rollemodell er kanskje enklere å ivareta. Det er av betydning for studentenes læring at alle funksjonene blir ivaretatt. Etter forfatternes mening kan dette bedres gjennom forbedret støtte til kontaktsykepleier og lærer og at arbeisredskap og metoder som etterspør kunnskap, utarbeides for veiledning av studentenes kliniske praksis. Det ligger en utfordring i å gjøre kunnskap i praksis tydeligere og mer systematisert. På denne måten blir kunnskaper, deriblandt de naturvitenskapelige kunnskapene mer levende. Mange studenter uttrykker en usikkerhet over hva som forventes at de skal kunne som ferdig utdannede sykepleiere. Dette kan ha sin grunn i at mål for de kliniske studiene og kontroll av kunnskaper er uklart formulert og svært forskjellig gjennomført. Etisk grunnlag
De etiske verdiene respekt og toleranse, ydmykhet, mot og medfølelse, mener fokusgruppene skal ligge til grunn for all utøvelse av sykepleie (Kapittel 8.2.2). Disse verdiene mener intervjudeltakerne er mer ubevisste hos studentene. Det ble hevdet at studentene i større utstrekning må innvolveres og oppfordres til selv å handle, for at deres etiske verdisyn skal bli synlig. Forfatterne anser at veiledning i forhold til de etiske verdier er nødvendig for at læringsområdet skal utvikles hos studentene. Slik det blir påpekt av fokusgruppene, er flere etiske verdier i sykepleiefaget på vei til å bli borte. Studentenes forskjellige veiledere har et ansvar i å bidra til studentenes moralutvikling. Veiledning der klargjøring av hvilke etiske verdier som lå til grunn for studentens holdninger og handlinger i en gitt situasjon, må inngå i de kliniske studiene. Framforalt har lærer et ansvar i å etterspørre etiske begrunnelser og etiske verdier som studentens samhandling med pasienten reflekterte. Lærer har også et ansvar i å overføre den konkrete situasjonen som var utgangspunkt for veiledningen til et overordnet og mer prinsipielt nivå. Dette er i tråd med den fordeling av veilederansvaret som studien presenterer (Kap. 3). De etiske verdier som i særlig grad ble omtalt av fokusgruppene var, respekt og toleranse, ydmykhet, mot og medfølelse. Verdiene ydmykhet og mot er et spennende par i kombinasjon. I følge forfatternes syn, er utviklingen av disse verdier avhengig av en veiledning som innebærer at studenten får tilbakemelding på seg selv. Praktisk håndlag
Et annet aspekt som ble omtalt av fokusgruppene var at studentene ikke i tilstrekkelig grad ser betydningen av å lære grunnleggende stell og pleie, og at de er uvillige til å trene for å oppnå disse ferdigheter. Slik utdannelsen er organisert i Vestfold, så foregår praksis i kommunehelsetjenesten i siste halvdel av tredje studieår. Det er særlig i denne praksisperioden som muligheten til å trene stell og pleie er tilstede, men det er her som studentenes uvilje først og fremst viser seg. Det er, slik forfatterene ser det, nødvendig å sikre at studentene øver og lærer grunnleggende stell og pleie tidlig i utdannelsen. Det bør være en veiledet praksisperiode første studieår som gir gode muligheter for slik læring, og der mål for praksisperioden fokuserer spesielt på pleie og stell av pasient. Studiens resultat viser at læring av grunnleggende stell og pleie av pasient tillegges liten verdi hos studentene. Det er et resultat som det må arbeides videre med. Studentenes uvilje til å trene og oppøve sine ferdigheter på området er alvorlig. Det kan tenkes at studentene ikke ser forskjell på det sykepleier tilsynelatende gjør når hun steller en pasient og det hun virkelig gjør. Kontaktsykepleier og lærer må arbeide for å skape en indre motivasjon hos studenten for å lære å stelle godt og i større utstrekning bidra med forståelse for hva som egentlig skjer gjennom det tilsynelatende dagligdagse stellet.
Copyright
©
1998
forfatterne
|