|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Einar Berggraf Jacobsen: Momenter til didaktiske overveielser i kroppsøving og barneidrett : en artikkelsamling |
Copyright
©
1997
Forfatteren/ Høgskolen i Vestfold |
Effekten av ulike ballspillutforminger i et gruppedynamisk og sosialt integreringsperspektiv[ Innhold ] [ Toppen av siden ] I grunnskolen skal gutter og jenter være sammen i felles klasser. I fag der klassen deles i mindre grupper, bør det sørges for at også "gruppen består av både gutter og jenter" (KUD, l987, s. 3l). I det nye "Læreplan-verket for de 10-årige grunnskolen" er dette synspunktet også fulgt opp i planen for faget kroppsøving (KUF, l996). På fritidsarenaen har gutter og jenter adgang til de samme idrettslagene. Om det i disse lagene er vanlig å gjøre bruk av de positive mulighetene som synes å ligge innebygd i heterogene grupper der gutter og jenter er sammen (Stensaasen, l979; Johnson & Johnson, l989; Gjesme, l994), er derimot usikkert. At alle unge skal gå i en felles grunnskole (KUD, l969, s. 7), innebærer at det i denne skolen vil finnes både høyt-presterende og lavt-presterende elever. Når det i tillegg heter at elever med vansker bør få undervisning innenfor klassens ramme (KUF, l996) er det naturlig at det også på mindre grupper vil finnes elever med ulikt funksjonsnivå. Relativt nylig fattet Norges Idrettsforbund vedtak om å gi plass for de psykisk utviklingshemmede i organisasjonens ordinære ledd (NIF, l990). Dette er bare ett eksempel på og resultat av en tenkning som har vært under utvikling i lengre tid - både her i landet og internasjonalt - i forbindelse med de funksjonshemmedes rettigheter (Ôstnäs, l994). I sum forteller dette at en organisatorisk integrering etter kriteriene kjønn og funksjonsnivå er å oppfatte som mer eller mindre selvfølgelig i såvel skole som idrettslag. At en pedagogisk eller funksjonell integrering i heterogene grupper etter de samme kriterier utgjør en utfordring, er også tydelig. Dette bør også gjelde i et emne som ballspill på lag. Selv om denne typen av spill er mye utbredt både i skolen og på fritiden, er det stor mangel på studier der de er satt inn i et gruppedynamisk og sosialt integreringsperspektiv (Brawley, l989; Carron, l990). Det er ellers spesielt vanskelig å finne studier av utforminger der det er tatt hensyn til avhengighetsforholdet mellom lag- og banestørrelse i denne sammen-heng. Selv om en organisert og konkurranseorientert ballspillvirksomhet på fritiden har behov for standardiserte regler, vil det i skole og barneidrett være nødvendig å kunne utforme ballspill for de unge etter tilpassede regler der det tas hensyn til de eksisterende rammebetingelsene. At lagene i skolen vanligvis vil være satt sammen av både jenter og gutter samt høyt- og lavtpresterende utøvere utgjør noen av disse ramme-betingelsene. 1.2. Avgrensning og problemstillinger. Med spillsituasjoner og et kontekstualisert syn på læring som utgangs-punkt (Havnes, l997), er jeg opptatt av hva de ulike kategoriene av utøvere får ut av ulike undervisningsopplegg der lag- og banestørrelsen varierer, og der lagene er sammensatt av utøvere av forskjellig kjønn og med ulikt funksjonsnivå. I denne sammenheng vil oppmerksomheten være rettet mot effekter på prosess-variabler som øving med ballen, forflytning av kroppen samt opplevelse av sosial deltakelse.
Etter dette har jeg formulert følgende problemstillinger som utgangspunkt for en empirisk undersøkelse :
Det er flere studier som viser at virksomhet på heterogene smågrupper kan være fordelaktig for såvel en faglig som en psykososial utvikling hos utøvere av forskjellig kjønn og med ulikt funksjonsnivå (Johnson & Johnson, l989; Gjesme, l994). Hvordan den positive effekten fordeler seg blant de ulike kategorier av gruppemedlemmer, er mer usikkert. Hva kan utledes av teori og tidligere studier om disse forhold, og hvilken betydning vil gruppestørrelsen kunne ha i denne sammenheng? [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 2.1. Teori og empiri knyttet til størrelse på heterogene grupper I tilknytning til gruppedynamiske aspekter ved idrettslig virksomhet synes teorien om sosiale bytteforhold å ha stor gyldighet i flere sammenhenger. Det kan også gjelde forhold som har med gruppe- eller lagstørrelse å gjøre (Hanrahan & Gallois, l993). Teorien representerer ellers en rekke antakelser, utsagn og betraktninger som - til tross for at de er noe sprikende - har visse grunnleggende fellestrekk. I sentrale bidrag har Thibaut og Kelly (l959), Homans (l96l) og Blau (l964) beskrevet sosial adferd analogt med økonomiske transaksjoner. De har dessuten gjort bruk av adferdspsykologisk læringsteori om forsterkning av adferd. I denne sammenheng er det grunn til å understreke at økonomisk teori og adferdspsykologi har det til felles at menneskelig aktivitet betraktes som en funksjon av sin lønnsomhet. I en slik sammen-heng står prinsippene om belønning, kostnad og utbytte sentralt. Ifølge sosial bytteteori består belønning av alt som bidrar til opplevelse av behag og tilfredshet i sosiale samspillsituasjoner (Thibaut & Kelly, l959; Sletta, l985; Hanrahan & Gallois, l993). Det kan dreie seg om å bli vist vennlighet, å få hjelp og støtte som det er behov for, å føle at en blir satt pris på, å se et positivt resultat av egne handlinger og å få sine meninger og handlinger positivt vurdert av andre. Etter bytteteorien er negative opplevelser i samspillsituasjoner et uttrykk for kostnader som en vil forsøke å unngå. Dette er spesielt gjeldende for opplevelser som kan virke truende på selvoppfatningen. Dersom belønningen i sosiale samspillsituasjoner overstiger kostnadene, vil utbyttet av relasjonen oppleves som positiv. De unge foretrekker slike samspillsforhold, og de utvikler positive relasjoner seg imellom bare dersom de bedømmer utbyttet som tilfredsstillende. Også i samspills-forhold der utbyttet er positivt, er det en tendens til å prioritere de relasjonene som gir det største utbyttet eller synes mest lovende. Når kostnadene overstiger belønningen, vil sosial isolering eller ekskludering kunne bli konsekvensen for enkelte av gruppemedlemmene. Dette betyr at et fortsatt samspill vil representere for høye kostnader og for lite utbytte for de øvrige i gruppen (ibid). Ved ballspillvirksomhet betrakter jeg det å motta ballen fra andre på laget som resultat av en verdsettende vurdering og en form for belønning. Jeg oppfatter også det å få tak i ballen, det å mestre transport av den eller det å score mål på samme måte - særlig når dette blir etterfulgt av anerkjen-nelse fra de øvrige. Ellers vil det å sende ballen til lavt-presterende utøvere representere en risiko for at laget skal miste kontroll over ballen og dermed muligheten til å score mål. Når det foreligger andre sende-alternativer, vil jeg derfor tolke dette som en kostnad som det vil være mulig å forebygge ved å sende ballen til andre utøvere som utgjør en mindre risiko. På denne måten vil enkelte av utøverne kunne bli holdt utenfor det sosiale samspill på laget - med de opplevelsesmessige konsekvenser som dette vil kunne ha. I pakt med sosial bytteteori har sosiometrisk forskning i skoleklasser også vist at de unge innehar forskjellige posisjoner i det sosiale status-hierarkiet (Sletta, l967; Stensaasen, l970; Hallinan, l976). Den har vist at en gunstig plassering i dette hierarkiet er avhengig av egenskaper og adferdstrekk som gruppen verdsetter som positive. En annen forutsetning er at disse ressursene bringes inn i og styrker det sosiale samspillet (Gold, l958; Stensaasen, l979; Cantor & Kihlstrom, l987). Den enkelte vil derfor kunne få en plass i det sosiale statushierarkiet som tilsvarer hans eller hennes egenskaper og adferdstrekk i ressurshierarkiet samt evne til å gjøre bruk av ressursene (Secord & Backman, l974). Også studier av idrettsgruppen har vist at prestasjonskompetanse og bidrag i retning av gruppens oppgaver og mål er av betydning for de unges sosiale status og posisjon (Fiedler, l954; Klein & Christiansen, l969; Evans & Roberts, l987; Weiss & Duncan, l992). Dette kommer også til uttrykk i en norsk fotballstudie som Kjørmo (l978) har utført. Her begrunnet spillerne sine valg av sosiale preferanser med de andre spillernes forutsetninger til å komme med positive bidrag i retning av lagets mål. Ellers kan ballspillforskning mer spesielt fortelle at utøvernes sosiale status på et lag har betydning for hvem ballen sendes til. Gjennom en ishockeystudie har Macak (l962) således funnet at pasninger oftere forekom mellom spillere som hadde gitt hverandre gjensidige positive valg i en sosiometrisk test, enn mellom spillere som ikke hadde valgt eller avvist hverandre. I en basketballstudie har Klein og Christiansen (l969) funnet noe lignende, at 60% av pasningene gikk til sosiometrisk valgte spillere, mens 32% av dem gikk til spillere som ikke var valgt. Blant basket-ballspillere er den samme tendensen også påvist av Loy og Sage (l970). I sin fotballstudie har Kjørmo (l978) funnet et samsvar mellom den sosiometriske struktur i laget og interaksjons-mønsteret i pasningsspillet. I tillegg til dette er det også verdt å merke seg de funn som Hanin (l992) har gjort i sin ballspillstudie. Han fant at spillernes sosiale status på ballspillaget og mulige bidrag til suksess for laget også var avgjørende for deres kommunikative deltakelse i det sosiale fellesskap som laget utgjør. Det dreide seg her om både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Han fant dessuten at endringer i sosial status betinget dramatiske endringer i spillernes initiativ til kommunikativ deltakelse på laget. I tillegg til at utøvere med høy kompetanse mottar flest sosiometriske valg ved ballspillvirksomhet, tyder de refererte resultater på at de også mottar ballen oftest og er mest involvert i kommunikative handlinger - blant annet i form av kropps-forflytninger - slik at de også får den gunstigste faglige stimuleringen. På den annen side innebærer dette at lavt-presterende utøvere er mest disponert for "sosial loffing" eller "sosial snylting" ved denne virksomheten. Dette synes iallefall å være tilfelle på større sosiale enheter. - Et sentralt spørsmål er om dette mønsteret vil bli opprettholdt eller forandret ved endringer i størrelsen på den sosiale enheten? Med utgangspunkt i sosial bytteteori er det naturlig at utøvere til enhver tid vil utnytte de muligheter til utbytte som foreligger innenfor den sosiale enhet som de er medlem av (Hanrahan & Gallois, l993). Ved ballspill på lag som er heterogent sammensatt, er det rimelig å regne med at dette vil kunne finne sted for de fleste guttene og de høyt-presterende utøverne på bekostning av de fleste jentene og de som er lavt-presterende. Når lagstørrelsen reduseres ved en slik virksomhet, synes, etter min mening, to alternative handlingskonsekvenser å være tenkelige. På den ene side er det mulig at guttene og de høyt-presterende utøverne vil se noen økte sjanser for "belønning" - i form av beundring fra omgivelsene og tilfredsstillelse av et selvhevdelsesbehov - ved å beholde ballen enda mer. Konsekvensen av dette vil i såfall kunne være at forskjellen i en positiv faglig og psykososial stimulering vil tilta. En annen konsekvens kan imidlertid være at jentene og de lavt-presterende utøverne vil bli mer etterspurt og verdsatt ved at avhengigheten av dem tilsynelatende øker. Når en mest mulig likeverdig stimulering i faglig og psykososialt henseende er ønskelig, vil slike statusendringer represen-tere noe positivt. Det er imidlertid vanskelig å finne studier som har vært spesielt opptatt av denne typen spørsmål (Widmeyer, l990). At DeVries og Edwards (l974) har oppnådd gunstige resultater i et forsøk med 4 manns-grupper som var heterogent sammensatt, gir riktignok et signal om hva slags gruppe-størrelse som kan være hensiktsmessig. Usystematiske erfaringer fra praksis forteller dessuten at lavt-presterende utøvere blir trukket mer med i virksomheten når gruppene er relativt små (Skaalvik & Skaalvik, l988). Ellers betrakter jeg en studie av Stephan og Mishler (l952) der kommuni-kasjonsmønsteret i smågrupper med forskjellig størrelse ble sammen-lignet, som svært interessant i denne sammenheng. Ved å undersøke fordelingen av innlegg fra hver av gruppemedlemmene når gruppe-størrelsen tiltok, fant de at bidragene fra de mest aktive økte, mens det motsatte var tilfelle for de øvrige. Når tallet på gruppemedlemmer økte fra tre til sju, var det således færre og færre som sa mer og mer, mens flere og flere sa mindre og mindre. Av denne undersøkelsen vil en på den annen side kunne slutte at aktivitetsnivået hos flere og flere av gruppe-medlemmene er tiltakende når gruppestørrelsen avtar. Som det er mulig å utlede av sosial bytteteori, og som sosiometrisk forskning i noen grad har vist, vil den gjensidige avhengigheten mellom gruppemedlemmene variere med gruppestørrelsen. I denne sammen-heng synes to alternative konsekvenser å være tenkelige ved ballspill-virksomhet når lagstørrelsen reduseres. En mulighet er at guttene og de høyt-presterende utøverne vil se noen økte muligheter til å beholde ballen mer. En annen konsekvens kan imidlertid være at jentene og de lavt-presterende utøverne vil bli mer etterspurt og verdsatt av de øvrige - og på denne måten oppnå en høyere status i laget. Det er imidlertid vanskelig å finne studier som har belyst disse forholdene ved en ballspillvirksomhet der prosesser som øvings- og forflytnings-mengde samt ledsagende delaktighets-opplevelse er i fokus. At ballspill på lag inneholder et konkurransemoment mellom lagene gjør det også vanskelig å forutsi resultatet. - I sum er dette momenter som aktualiserer og legitimerer de oppstilte problemstillingene (jfr. s. 3). [ Innhold ] [ Toppen av siden ] Den empiriske undersøkelsen ble lagt opp som et felteksperiment knyttet til fotball. Ved utformingen av eksperimentet ble det tatt utgangspunkt i tre alternative undervisnings- eller tilretteleggingsmåter som lærere og andre ledere vil kunne bruke når de i praktisk-pedagogiske situasjoner står overfor en større gruppe av barn og unge med et begrenset areal til disposisjon.
Fig. 1:
Figur 1 forteller at opplegg I inneholdt en bane på størrelse med en normal fotballbane og utøvere fordelt på to lag. Opplegg II gjorde bruk av to mindre baner på det samme arealet og utøvere som var fordelt på fire lag. Opplegg III forutsatte en deling av arealet i fire enda mindre baner og en fordeling av utøverne på åtte lag. Lagstørrelsen ved de tre oppleg-gene besto av henholdsvis tolv, seks og tre utøvere, og i alle tre oppleggene ble det spilt uten målmann. Forsøkspersonene bestod av i alt 120 elever fra en ungdomsskole, og de representerte et stratifisert utvalg på 12 elever fra hver av skolens 10 klasser. Elever fra to og to av klassene på samme klassetrinn utgjorde ellers storgrupper, og innenfor hver av storgruppene var det elever fra samme klasse som spilte mot hverandre under alle tre undervisningsopp-leggene.
Ved datainnsamlingen var det til hver av forsøkspersonene knyttet en kombinert observatør og intervjuer. Data om øvings-mengden - i form av ballkontakter - ble samlet inn gjennom observasjon av spill i 5 min. Data om forflytnings-mengden - i form av skritt - ble samlet inn gjennom observasjon av spill i nye 5 min. Data om delaktighets-opplevelsen ble samlet inn gjennom intervju - i form av spørsmål og svar på en Likert-skala - etter endt spillesituasjon. Det var grunnfagsstudenter i kropps-øving/idrett ved Høgskolen i Vestfold som fungerte som kombinerte observatører og intervjuere under denne datainnsamlingen. I en årsak/virknings-sammenheng var det ballspilloppleggene og forsøks-personene som representerte de uavhengige og mest sentrale variablene i undersøkelsen. Ellers representerte undervisningsoppleg-genes rekkefølge, klasse, klassetrinn og storgruppe en trussel mot undersøkelsens indre validitet. Ved å velge et flerfaktorielt analysedesign med repeterte målinger var det likevel mulig å ha kontroll over disse forholdene. Dette systemet tillater således en testing av design med et ulikt antall aktører i hver av cellene (Cook & Campbell, l979; Cohen & Cohen, l983). Siden analysedesignet inneholdt ulike cellefrekvenser, var "ordinær" variansanalyse ikke mulig og et mer generelt regresjonssystem som tok hensyn til korrelerte effekter, nødvendig. Det var således nødvendig å operere med en ikke-orthogonal modell og en analysestrategi med hierarkisk regresjon (Cohen & Cohen, l983). Dette innebærer at effektene ble testet i en bestemt rekkefølge - der mer komplekse effekter ble kontrollert for mindre komplekse (Finn, l974).
[ Innhold ] [ Toppen av siden ] 4.1. Presentasjon av data knyttet til problemstilling 1 - 2.
Fig. 2
Tabell 1. Estimerte middelverdier av øvings-mengden,
| | 3 m-lag | 6 m-lag | 12 m-lag | +--------------------------------+---------+---------+------------+ | Kjønn | Gutter | 17.130 | 11.040 | 6.365 | +--------------------------------+---------+---------+------------+ | | Jenter | 12.970 | 5.949 | 3.335 | +--------------------------------+---------+---------+------------+ Figur 2 forteller om effekten av de forskjellige undervisningsoppleggene på mengden av teknikk-øving - i form av ballkontakter - for gutter og jenter. Den samme effekten er uttrykt noe mer detaljert i tabell 1. Det dreier seg hele tiden om effekter som er uttrykt i estimerte middelverdier. Angående problemstilling 1 viser tabell og figur at det finner sted en forandring fra 12 manns- til 6 manns-lag - med tilhørende banestørrelser -som er større for guttene enn for jentene, og denne forandringen er signifikant. I forbindelse med kjønnenes unike forandring fra 6 manns- til 3 manns-lag synes det motsatte å finne sted. Nå er forandringen størst for jentene - uten at denne forandingen er signifikant.
Fig. 3.
Tabell 2: Estimerte middelverdier av øvings-mengden,
| | 3 m-lag | 6 m-lag | 12 m-lag | +-------------------+------------+---------+---------+------------+ | Prestasjonsnivå | HP | 20.960 | 12.900 | 8.055 | + +------------+---------+---------+------------+ | | MP | 13.570 | 8.834 | 4.298 | + +------------+---------+---------+------------+ | | LP | 10.630 | 3.740 | 2.198 | +-------------------+------------+---------+---------+------------+ Figur 3 og tabell 2 viser effekten av de forskjellige undervisnings-oppleggene på mengden av teknikk-øving for utøvere med forskjellig prestasjonsnivå, uttrykt i estimerte middelverdier. Det er ellers forholdet mellom de høyt- og lavt-presterende utøverne som har størst interesse i denne sammenheng. I forbindelse med problemstilling 2 viser tabell og figur at det finner sted en forandring fra 12 manns- til 6 manns-lag - med tilhørende banestørrelser - som er større for HP-utøverne enn for LP-utøverne, og denne forandringen er signifikant. I forbindelse med prestasjons-gruppenes unike forandring fra 6 manns- til 3 manns-lag synes det motsatte å skje - uten at denne forandringen er signifikant. Som tilleggseffekt antyder tabell og figur at forandringen fra 12 manns- til 6 manns-lag er større for MP-utøverne enn for LP-utøverne. Fra 6 manns- til 3 manns-lag er det igjen det motsatte som finner sted, og disse foran-dringene er signifikante. 4.2. Presentasjon av data knyttet til problemstilling 3 - 4.
Fig. 4.
Estimerte middelverdierav forflytnings-mengden,
| | 3 m-lag | 6 m-lag | 12 m-lag | +-----------+-------------+----------+----------+-----------+ | | gutt - HP | 606.3 | 651.1 | 617.6 | | | gutt - MP | 553.3 | 624.8 | 570.3 | | Kjønn x | gutt - LP | 474.2 | 453.7 | 423.1 | | prestasj. | | | | | | nivå | jente - HP | 627.5 | 614.8 | 535.7 | | | jente - MP | 545.8 | 588.2 | 548.2 | | | jente - LP | 482.6 | 517.9 | 452.0 | +-----------+-------------+----------+----------+-----------+ I forbindelse med kjønnsdifferanse og nivådifferanse i forandringen som problemstilling 3 og problemstilling 4 er sentrert om, gir signifikans-testingen ingen støtte. At det er kjønnsdifferanser i interaksjon med prestasjonsnivå får derimot støtte. I figur 4 og tabell 3 er det de estimerte middelverdiene for gutter og jenter med forskjellig prestasjonsnivå under de tre undervisningsoppleggene som kommer til uttrykk. Signifikanstestingen har vist at det ved kropps-forflytning er støtte for en interaksjon mellom kjønn x prestasjonsnivå ved overgangen fra 6 manns- til 3 manns-lag - med tilhørende banestørrelser, og at det således eksisterer kjønns- og nivådifferanser som er avhengig av hverandre ved de forandringene som finner sted. I forhold til problemstilling 3 viser signifikanstest samt tabell og figur at det skjer en forandring i forflytnings-mengde fra 6 manns- til 3 manns-lag som er negativ for guttene og positiv for jentene blant høyt-presterende utøvere. På den annen side er forandringen positiv for gutter og negativ for jenter som er lavt-presterende. Angående problemstilling 4 - og forandring i forflytnings-mengde fra 6 manns- til 3 manns-lag - kan de samme funn formulers på følgende måte: Mens forandringen er negativ for høyt-presterende gutter, er den positiv for lavt-presterende gutter. På den annen side er den positiv for høyt-presterende jenter og negativ for lavt-presterende jenter. 4.3. Presentasjon av data i forhold til problemstilling 5 - 6.
Fig. 5.
Tabell 4: Estimerte middelverdier av delaktighets-opplevelsen
| | 3 m-lag | 6 m-lag | 12 m-lag | +--------------------------------+---------+---------+------------+ | Kjønn | Gutter | 15.39 | 13.70 | 11.82 | +--------------------------------+---------+---------+------------+ | | Jenter | 14.65 | 12.61 | 11.43 | +--------------------------------+---------+---------+------------+ I grafisk form forteller figur 5 om de estimerte middelverdiene på graden av delaktighets-opplevelse hos gutter og jenter under hvert av undervis-ningsoppleggene. For å gi også denne effekten et noe mer detaljert uttrykk har jeg gjentatt presentasjonen i tabell 4 . Angående kjønnsdifferanse i forandring som problemstilling 5 er sentrert om, viser nevnte tabell og figur at det finner sted en forandring fra 12 manns-lag til 6 manns-lag som er større for guttene enn for jentene - uten at denne forandringen er signifikant. Fra 6 manns- til 3 manns-lag dreier det seg om en motsatt forandring, og denne er signifikant.
Fig. 6.
Tabell 5: Estimerte middelverdier av delaktighets-opplevelsen
| | 3 m-lag | 6 m-lag | 12 m-lag | +-------------------+------------+---------+---------+------------+ | Prestasjonsnivå | HP | 16.42 | 15.51 | 13.47 | + +------------+---------+---------+------------+ | | MP | 15.15 ! 13.55 | 12.13 | + +------------+---------+---------+------------+ | | LP | 13.49 | 10.40 | 9.283 | +-------------------+------------+---------+---------+------------+ Figur 6 forteller om effekten av forskjellige undervisningsopplegg på graden av delaktighets-opplevelse blant utøvere med forskjellig presta-sjonsnivå, i estimerte middelverdier. I tabell 5 er den samme effekten tydeliggjort i et tallmesig uttrykk. Angående nivådifferanse i forandring som problemstilling 6 er sentrert om, antyder nevnte tabell og figur at det finner sted en forandring fra 12 manns-til 6 manns-lag som er større for HP-utøverne enn for LP-utøverne. Denne forandringen mangler imidlertid signifikans. Fra 6 manns- til 3 manns-lag dreier det seg om en motsatt forandring, og denne er signifikant.
Tabell 6: Estimerte middelverdier av delaktighets-opplevelsen
| | 3 m-lag | 6 m-lag | 12 m-lag | +-----------+-------------+----------+----------+-----------+ | | gutt - HP | 16.67 | 16.62 | 14.02 | | | gutt - MP | 15.64 | 14.49 | 12.58 | | Kjønn / | gutt - LP | 13.87 | 9.979 | 8.858 | | prestasj. | | | | | | nivå | jente - HP | 16.l7 | 14.40 | 12.91 | | | jente - MP | 14.66 | 12.61 | 11.68 | | | jente - LP | 13.11 | 10.81 | 9.707 | +-----------+-------------+----------+----------+-----------+ Ved overgangen fra 6 manns-lag til 3 manns-lag er det også kjønnseffekt i interaksjonen med prestasjonsnivå. Selv om lave cellefrekvenser i ekstremkategoriene gjør at denne effekten mindre pålitelig, har jeg i figur 7 og tabell 6 presentert interaksjonen. Signifikanstestingen har således vist at det eksisterer kjønn- og nivådifferanser som kan være avhengig av hverandre ved forandringen i delaktighets-opplevelse. I forhold til problemstilling 5 viser signifikanstest samt figur og tabell at det også i denne sammenheng finner sted en forandring i delaktighets-opplevelsen fra 6 manns- til 3 manns-lag som er postiv for alle jentene og noen av guttene. Det gjelder spesielt for jenter og gutter i kategorien av lavt-presterende utøvere . Angående problemstilling 6 er det en tilsvarende grunn til å merke seg forandringen som finner sted fra 6 manns- til 3 manns-lag. Forandringen er således mest positiv for de lavt-presterende guttene såvel som de lavt-presterende jentene. At forandringen er mindre positiv for de høyt-presterende guttene, må sees i sammenheng med at de i utgangspunktet har mindre "å gå på". [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 5.1. Resultatene i et gruppedynamisk perspektiv. Av en rekke studier framgår det at høystatuspersonene på et ballspillag er de som mottar ballen oftest og har den mest (Macak, l962; Klein & Christiansen, l969; Loy & Sage, l970; Kjørmo, l978; Hardy & Crace, l99l). Det er derfor lite overraskende at det er guttene og HP-utøverne som har mest ballkontakt også i denne undersøkelsen. Med utgangspunkt i problemstillingene er det langt mer interessant å registrere de forandringer i teknikk-øving, kropps-forflytning og delaktighets-opplevelse som finner sted mellom kjønns- og prestasjons-gruppene når lag- og banestørrelsen varierer. Å få dokumentert at slike forandringer finner sted under de gitte betingelser, har vært et sentralt siktepunkt med denne undersøkelsen. Av resultatene framgår det blant annet at overgangen fra 12 manns-lag til 6 manns-lag fører til en forandring mellom kjønnsgruppene og presta-sjonsgruppene i både mengde av teknikk-øving og kropps-forflytning samt grad av delaktighets-opplevelse. Denne forandringen går ut på at forskjellen mellom disse gruppene er tiltakende. Finnes det noen rimelige forklaringer på dette? Noe av forklaringen på forandringen som skjer, vil en kanskje kunne finne i undersøkelsens design - med lag som var i samarbeid innad og i konkurranse utad. For å seire i denne konkurransen kan det for lagene ha blitt viktig å forvalte sine reduserte ressurser på en best mulig måte. Ved den nevnte overgang kan dette ha hatt som konsekvens at de mest ressurssterke utøverne påtar seg eller blir pålagt større oppgaver enn de andre på laget. Den samme forandringen vil en også kunne forklare med utgangspunkt i sosial bytteteori - og en mulig avledning av denne (Thibaut & Kelly, l959; Homans, l969; Blau, l964). Ved overgangen fra 12 manns- til 6 mannns-lag - med relativt mange "tilskuere" som kommer tettere inn på hverandre - kan guttene og HP-utøverne ha sett noen økte muligheter til å oppnå sosial belønning og tilfredsstillelse av selvhevdelsesbehovet gjennom mye ballbesittelse. For jentene og LP-utøverne har dette fått en motsatt effekt. Den mest nærliggende antakelse - at forskjellen mellom de ulike aktørgruppene skulle bli mindre allerede ved 6 manns-lag - blir derimot ikke bekreftet. Når det gjelder overgangen fra 6 manns- til 3 manns-lag, framgår det av resultatene at forandringene i noen grad har endret retning. Forskjellen i øvings-mengde og delaktighets-opplevelse mellom guttene og jentene, HP- og LP-utøverne er nå stoppet opp eller blitt mindre. Når også forholdet mellom MP-utøverne som representerer det store flertall av aktører, og LP-utøverne blir trukket inn i vurderingen, synes denne tendensen å bli enda tydeligere. Ved overgangen fra 6 manns- til 3 manns-lag, framgår det av resultatene at det også i forandringene som er knyttet til forflytnings-mengde, er å finne noen lignende tendenser. Det framgår således at forskjellen mellom gutter og jenter som både høyt- og lavt-presterende utøvere er blitt mindre. Tendensen til at forskjellen mellom kjønns- og prestasjonsgruppene avtar ved overgangen fra 6 manns-lag til 3 manns-lag, synes ellers å samsvare med resultatene i Stephan´s og Mishler´s (l952) studie av ikke-idrettslig virksomhet - eller en mulig avledning av denne. Av denne undersøkelsen vil en således kunne slutte at aktivitetsnivået hos flere og flere av gruppe-medlemmene er tiltakende når gruppestørrelsen avtar. Også denne forandringen syns det mulig å forklare med utgangspunkt i en avledning av sosial bytteteori (Thibaut & Kelly, l959; Homans, l969; Blau, l964). Siden avhengigheten av jentene og de lavt-presterende utøverne kan ha økt ved spill på 3 manns-lag, kan de ha blitt mer etterspurt og verdsatt av de øvrige på laget. På denne måten kan de også ha fått en høyere sosial status i laget. Det er dessuten mulig at konkurransemomentet er blitt dempet under de nye betingelsene, og at virksomheten har fått en sterkere karakter av "lekende spill" (Steinsholt, l994).
5.2. Resultatene i et sosialt integreringsperspektiv. At forskjellen i øvings-mengde mellom de berørte kjønns- og prestasjons-grupper blir mindre ved overgangen fra 6 manns- til 3 manns-lag, innebærer at betingelsene for læring av ballspillteknikk og tilegnelse av prestasjonskompetanse blir mer lik eller likeverdig (Fitch, Tuller & Turvey, l982; Ayres, l986; Hird, Landers, Thomas & Horan, l99l; Greenough, l993). Med utgangspunkt i Schmidts teori om motorisk læring vil dette være tilfelle enten utføringene er vellykkede eller ikke-vellykkede (McCullagh, l993). I forbindelse med kroppslig mosjon er det interessant å registrere det løft i forflytnings-mengde og den reduksjon i "social loafing" som finner sted blant de lavt-presterende guttene ved overgangen fra 6 manns- til 3 manns-lag. Dette understreker at de nye betingelsene bidrar til å få denne gruppen av utøvere involvert i virksomheten. Siden ballspill-kompetanse kan sies å ha stor betydning blant gutter generelt (Gill et al., l983), er det rimelig å se på en slik involvering som betydningsfull. Mulighetene for mosjon i form av fettforbrenning og utholdenhets-stimulering bedres også. Det er også viktig å registrere det løft i delaktighets-opplevelse som er tilstede i alle utøvergruppene ved en avtakende lagstørrelse. Spesielt jentene og de lavt-presterende utøverne har mye å hente ved bruk av 3 manns-lag i denne sammenheng. En sterkere opplevelse av involvering i virksomheten og inkludering i jamnaldringsgruppen synes således å være mulig under disse betingelsene. Med vekt på de unges selvrespekt, selvoppfatning og psykososiale helse ser jeg på dette som ett mulig svar på Smit´s (l990. s. 77) utfordring om at: "attention should be given to the way the individual, and especially the less physically competent, is being handled in a sport context to achieve positive self-growth".
[ Innhold ] [ Toppen av siden ] Ayres, J. A. (1986): Sanseintegration hos børn, København: Munksgaard. Blau, P. M. 1l964): Exchange and power in social life, New York: Wiley. Brawly, L. R. (1989): Group size in physical activity: Psychological and behavioral impacts, "Paper" presentert ved "The North American Society for the Psychology of Sport and Physical Activty - Annual Meeting", Kent, Ohio. Cantor, N. & Kihlstrom, J. F. (1987): Personality and social intelligence, New Jersey: Prentice-Hall. Carron, A. V. (1990): Group size in sport and physical activity: Social psychological and performance conseqences, I "Journal of Sport Psychology", 21, 286-304. Cohen, J. & Cohen, P. (1983): Applied Multiple Regression/Correlation Analysis for the Behavioral Sciences, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Cook, T. D. & Campbell, D. T. (1979): Quasi-Experimentation. Design & Analysis Issues for Field Settings, Boston: Houghton Mifflin Company. DeVries, D. L. & Edwards, K. J. (1974): Student teams and learning games: Their effects on cross-race and cross-sex interaction, I "Journal of Educational Psychology", 66, 741-749. Evans, J. R. & Roberts, G. C. (1987): Physical competence and the development of peer relations, I "Quest", 39, 23-35. Fiedler, F. E. (1954): Assumed similarity measures as predictors of team effectiveness, I "Journal of Abnorm. and Social Psychology", 49, 38l1-388. Finn, J. D. (1974): A General Model for Multivariate Analysis, New York: Holt, Reinhart & Winston. Fitch, H. L, Tuller, B. & Turvey, M. T. (1982): The Berstein perspective: III Tuning of coordinative structures with special reference to perception, I Kelso, J. A. (red.): "Human motor behavior - An introduction", New York: Erlbaum. Gill, D. L., Gross, J. B. & Huddleston, S. (1983): Participation Motivation in Youth Sports, I "International Journal of Sport Psychologi", 14, 1-14. Gjesme, T. (1994): Grouping in Education in Light of Theory and Results in Motivation, I "Scandinavian Journal of Educational Research", 38, 3-4, 245-263. Gold, M. (1958): Power in the classroom, I "Sosiometry", 21, 51-52. Greenough, W. T., Black,J. E. & Wallace, C. S. (1993): Experience and Brain development, I Johnson, M. H. (red.) : "Brain Development and Cognition", Oxford: Blackwell Publishers. Hallinan, M. T. (1976): Friendship patterns in open and traditional classromms, I "Sociology of Education", 5, 2541. Hanin, Y. L. (1992): Social Psychology and Sport: Communication Processes in Top Performance Teams, I "Sport Science Review", 1, 13-28. Hanrahan, S. & Gallois, C. (1993): Social Interactions, I Singer, R. N. et al.: "Handbook of Research on Sport Psychology", New York: Macmillan pub. Comp. Hardy, C. J. (1990): Social loafing: Motivational losses in collective performance, I "Journal of Sport Psychology", 21, 305-327.. Hardy, C. J. & Crace, R. K. (1991): The Effect of Task Sructure and Teammate Competence on Social Loafing, I "Journal of Sport & Exercise Psychology", 13, 372-381. Havnes, A.: Hvordan lærer studentene? Foredrag ved Høgskolen i Vestfold, 23.05.97. Hird, J. S., Landers, D.M., Thomas, J. R. & Horan, J. J. (l99l): Physical Practice Superior to Mental Practice in Enhancing Cognitive and Motor Task Performance, I "Journal of Sport & Exercise Psychology", 8, 28l-293. Homans, G. C. (196l/1973): Social Behavior: Its elementary forms, New York: Harcourt, Brace & World. Johnson, D. W. & Johnson, R. T. (1989): Cooperation and Competition, Edina: Interaction Book Company. Kjørmo, O. (1978): Et fotballag i fokus, Oslo: Norges Idrettshøgskole. Klein, M. & Christiansen, G. (1969): Group composition, group structure and group effectiveness of basketball teams, I Loy, J. W. & Kenyon, G. D. (red.): "Sport, culture and society", New York: MacMillan. KUD, Kirke- og undervisningsdepartementet (1969):Lov om grunnskolen, Oslo: Grøndahl & Søn. KUD, Kirke- og undervisningsdepartementet (1987): Mønsterplan for grunnskolen, Oslo, Aschehoug. KUF, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1995): Høyringsutkast - læreplan kroppsøving, Oslo: KUF. Loy, J. W. & Sage, J. N. (1970): The effects of formal structure on organizational leadership: An investigation of interscholastic baseball teams, I Kenyon, G. S.: "Contemporary Psychology of Sport", Chicago: The Atletic Instit. Macak, J. (1962): Some possibilities of psychology in the contemporary development of the theory of physical education, I Stensaasen, S. (1979): "Barn og ungdom - utvikling og idrett", Oslo: Norges Idrettsforbund. McCullagh, P. (1993): Modeling: Learning, developmental, and social psychological considerations, I Singer, R. N. et al. (red.): "Handbook of Research on Sport Psychology", New York: Macmillan pub. Comp. NIF, Norges Idrettsforbund (1990): Idrett for psykisk utviklingshemmede, Oslo: NIF. Secord, P. F. & Backman, C. W. (1974): Social Psychology, New York: McGraw-Hill. Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (1988): Barns selvoppfatning - skolens ansvar, Oslo: Tano Sletta, O. (1967): Sosiale relasjoner i ungdomsskolen. Stabilitet og variasjon i interpersonlige preferanser, Oslo: Universitetet i Oslo (stensilert). Sletta, O. (1985): Sosiale bytteforhold ved samspill i skoleklasser, Oslo: Universitets-forlaget. Smit, J. F. (1990): The perception of secondary schoool boys of the contribution of sport to the development of self-concept, I "South African Journal of research in sport, physical education and recreation",13, 69-78. Steinsholt, K. (1994): En mulig kategorisering av lek? - Leken spilleglede?, I "Rapport fra Nordisk konferanse om barn og lek", Tønsberg. Stensaasen, S. (1970): Interstudent attraction and social perception in the school class, Oslo: Universitetsforlaget. Stensaasen , S. (1979): Barn og ungdom, utvikling og idrett, Oslo: Norges Idrettsforbund. Stephan, F. F. & Mishler, E. G. (1952): The distribution of participation in small groups, I "Americ. Sociological Review", 17, 598-608. Thibaut, J. W. & Kelly, H. H. (1959): The social psychology of groups, New York: Wiley. Weiss, M. R. & Duncan, S. C. (1992): The relationship Between Physical Competence and Peer Acceptance in the Context of Children´s Sports Participation, I "Journal of Sport & Exercise Psychology", 14, 177-191. Widmeyer, W. N. (1990): Group composition in sport, I "Journal of Sport Psychology", 21, 264-285. Ôstnäs, A. (1994): Handikappidrott och integration, I Patriksson G. (red.): "Aktuell beteendevetenskaplig idrottsforskning", Lund: Svebis årbok.
|
|
|
|
|
|
|
|