|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Einar Berggraf Jacobsen: Momenter til didaktiske overveielser i kroppsøving og barneidrett : en artikkelsamling |
Copyright
©
1997
Forfatteren/ Høgskolen i Vestfold |
"Eg og dei ulike andre" i kroppsøving og barneidrettPremisser for og erfaringer med virksomhet i heterogene grupper
[ Innhold ] [ Toppen av siden ] Virksomhet i smågrupper har vært vektlagt i den formelle oppdragelse i lengre tid (Jacobsen, l997). I konseptet om "samarbeidslæring" kommer dette klart til uttrykk også i dag. Ellers er virksomhet på heterogene smågrupper - etter kriterier som kjønn, prestasjonsnivå og etnisk bakgrunn - særlig sterkt vektlagt i dette konseptet (Johnson, Johnson & Holubec, l990). I den nye læreplanen for kroppsøving - i "Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen" - utgjør "Eg og dei andre" ett av målområdene (KUF, l996). I den forbindelse er det grunn til å merke seg at "eg" og "dei andre" kan være mer eller mindre ulike i flere henseender, og at klasser kan være sammensatt av elever med ulike forutsetninger. Virksomhet på heterogene smågrupper og lag vil av den grunn være aktuelt. Knyttet til heterogene smågrupper står integreringsbegrepet sentralt. Dette er et begrep som ofte står i motsetningsforhold til et annet begrep, nemlig differensiering. Om bruken av heterogene smågrupper kun skal sees i forhold til integreringsbegrepet, eller om heterogene grupper også kan betraktes i et differensieringsperspektiv er et åpent spørsmål. I denne artikkel vil jeg starte med å klargjøre integrering og differen-siering som begreper og retningslinjer for dette i kroppsøving og barneidrett. Ellers vil oppmerksomheten være rettet mot premisser som ligger til grunn for bruken av heterogene grupper i praktisk-pedagogisk virksomhet og erfaringer med slike. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] Ved integrering i undervisningen sier Dalen (l990, s. 9) at "enkelte deler settes sammen til en helhet". I en noe snevrere betydning hevder Östnäs (l994, s. l76) at integrering "uttrycker en process som leder till att skilda sociala enheter förenas". Det er integrering i den siste betydningen - også omtalt som sosial integrering (Bjorvatn, l983) - som har oppmerk-somhet i denne artikkel. At jenter og gutter skal være sammen i felles klasse, og at de skal ha lik undervisning i de obligatoriske fagene ble sterkt framhevet i Mønster-planen av 1987 - M/87 (KUD, l987). Det het videre at det i fag der klassen deles i mindre grupper, bør sørges for at "gruppen består av både jenter og gutter". I forslaget til det nye "Læreplanverket for den 10-årige grunn-skolen" finner en at dette synspunktet også er fulgt opp i læreplanen for kroppsøvingsfaget (KUF, l995). I selve grunnskoleloven heter det ellers at alle "born og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen" (KUD, l969, s. 7). At alle unge skal gå i en felles skole, innebærer at en organisatorisk integrering også vil være nødvendig etter kriteriet funksjonsnivå. Når det i M/87 (KUD, l987, s. 26-28) også het at "elever med vansker bør få undervisning innenfor klassens ramme", vil utfordringen være å få til en pedagogisk integrering i tillegg. At idretten og barneidretten skal være "åpen for alle" er et sterkt signal om at alle barn og unge skal ha adgang til den organiserte idretten også på fritidsfeltet (NIF, l987). At det iallefall må dreie seg om en organisatorisk integrering, synes selvfølgelig. At det for barn og unge også bør dreie seg om en pedagogisk integrering, er å oppfatte som en utfordring i de mange lokale idrettslag (NIF, l990). Når klasser og idrettsgrupper er satt sammen av gutter og jenter med ulike prestasjonsforutsetninger, er det ofte en utfordring å finne fram til en hensiktsmessig differensiering. Rørvik (l968, s. 228) sier at det i denne sammenheng dreier seg om tiltak som skal "gjøre det lettere å undervise i samsvar med individuelle læreforutsetninger og opplæringsmål". Innenfor integrerte sosiale enheter bør en likeverdig faglig og psyko-sosial stimulering kunne være et slikt mål. Tiltak på det administrative plan der klasser, idrettsgrupper eller enkeltaktører blir skilt fra hverandre etter kriterier som alder, prestasjons-nivå og interesser, er å oppfatte som organisatorisk differensiering. Tiltak som tar hensyn til de unges varierende forutsetninger innenfor klassens eller idrettsgruppens ramme blir omtalt som pedagogisk differensiering. Mens det er beslutninger på politisk og/eller administrativt plan som ligger til grunn for de organisatoriske tiltakene, vil det ofte være lærerens eller trenerens vurderinger som ligger til grunn for de pedagogiske. Såvel i M/87 som i det nye "Læreplanverket for 10-årig grunnskole" snakkes det i denne sammenheng om "tilpasset opplæring". I begge dokumenter heter det at en slik opplæring må ta hensyn til de ulike forutsetningene som finnes i elevflokken ved valg og tilrettelegging av virksomheten (KUD, l987; KUF, l996). Dette er tanker som også er gyldige på fritidsarenaen. Allerede på idrettstinget i 1976 ble det således bestemt at barneidretten skal være et tilbud til de unge på deres egne premisser (ref. i Stensaasen, l979). Ved idrettslig virksomhet i skolen innebærer dette at det i sammensatte klasser etter kriteriene kjønn og funksjonsnivå vil være nødvendig å ta hensyn til jentene når de er sammen med gutter, og lavt-presterende utøvere når de er sammen med utøvere som er høyt-presterende. Et slikt hensyn vil kunne bli tatt gjennom ulike grupperinger av de unge (Rørvik, l994), og bruk av både homogene og heterogene grupper vil være aktuelt i dene sammenheng (Wiest et al., l96l; Seybold, l969; Eitzen, l973; Gjesme, l994). Etter dette er det skjæringspunktet mellom pedagogisk integrering og differensiering som synes å ha krav på oppmerksomhet. Knyttet til integrerte grupper med en heterogen sammensetning kan det være relevant å spørre om betingelsene for at slike grupper skal kunne gi en mest mulig likeverdig stimulering. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3. Premisser for bruk av heterogene grupper. Det er henholdsvis kollektivet og enkeltindividet som står sentralt i prinsippene om integrering og differensiering, og i praktisk-pedagogisk virksomhet er det kanskje mulig at bruk av heterogene grupper og lag vil kunne ta hensyn til begge disse prinsippene i noen grad. Hvilke premisser kan ellers sies å ligge til grunn for vektleggingen av heterogene smågrupper? I forbindelse med "samarbeidslæring" vil det være naturlig å ta utgangspunkt i tankesystemet til Kurt Lewin. Blant sosialpsykologer har han i lengre tid vært anerkjent som ledende talsmann for forsvar av og forberedelse til demokratiet (Allport, l973). Etter å ha sammenlignet de unges oppvekstforhold i Tyskland og USA før og under siste verdenskrig, og etter også å ha forsket empirisk på slike forhold, har han pekt på oppdragelseskulturens og oppdragelsesklimaets betydning for å få til en positiv utvikling på dette området. For å kunne sikre fredlig sameksistens mellom mennesker som et overordnet mål ønsket Lewin en kulturell rekonstruksjon. Som en betingelse for å oppnå dette så han behovet for et oppvekstmiljø som var preget av likeverd og toleranse. Det var som ledd i utviklingen av slike holdninger han synes å ha sett betydningen av erfaringer fra interaksjon i heterogene smågrupper (Lewin, l973). Også fra annet hold blir det hevdet at en sikring av demokratiets framtid er avhengig av innsikt i og erfaring fra den dynamiske gjensidighet som eksisterer mellom kollek-tivistiske og individualistiske idealer (Myhre, l982). Med utgangspunkt i demokratiske idealer og ideen om menneskets likeverd har politikere også her i landet vært opptatt av å utvikle toleranse og forebygge fordommer blant de unge, og tradisjonelt har det dreid seg om forholdet mellom kjønn og grupper med forskjellig funksjonsnivå. At jentene og de lavt-presterende i skolen skal ha "like stor oppmerk-somhet, stimulans og utfordring" som guttene og de høyt-presterende (KUD, l987, s. 3l), er symptomer på dette, og det er dette som har oppmerksomhet også i denne artikkel. I forbindelse med gruppesammensetning hevder Hoffman og Maier (l96l) at heterogene grupper etter kriteriet kjønn vil være mer effektive i faglige spørsmål enn homogene. Som en mulig forklaring på dette antyder Shaw (l98l) at kvinner og menn eksponerer forskjellig adferd, og at de av den grunn mottar forskjellige tilbakemeldinger og erfaringer fra omgivel-sene. Kjønnsblandede grupper vil derfor ha varierte ressurser tilgjengelig i sosiale situasjoner. Det er dessuten vist at medlemmer av denne typen heterogene grupper er mindre individualistiske og konkurranseorienterte enn medlemmer i homogene grupper (Wyer & Malinowski, l972). Det foreligger også teorier om at heterogene grupper etter kriteriet funksjonsnivå vil være mer suksessfulle enn homogene (Widmeyer, l990). En forklaring på dette er den "spillover effect" som kan komme til uttrykk ved at de høyt-presterende har en positiv innflytelse på de lavt-presterende (Silverman & Stone, l972; Goldman & Goldman, l98l; Carron, l988). En annen forklaring er at variasjon i utøvernes forutsetninger vil kunne imøtekomme variasjon i gruppens utfordringer og oppgaver på en gunstig måte (Steiner, l972; Carron, l988). Med vekt på dette siste anbefaler Carron bruk av heterogene grupper ved idrettslig virksomhet på elitenivå. Forat heterogene grupper etter kriteriene kjønns- og prestasjons-forutsetningene skal være effektive i undervisningen, hevder Gjesme (l994) at en også bør ta hensyn til motivasjonspsykologiske forhold hos aktørene. Som en funksjon av både kjønn, prestasjonsforutsetninger og prestasjonsmotiv - "success-oriented" eller "failure-oriented" - gir Gjesme følgende anbefaling: Prestasjonsforutsetninger | Kjønn | Motiv | Høyt | Middels | Lav | +--------+------------+-------------+--------------+----------------+ | Gutter | suksess- | homogene | heterogene | heterogene | | | orientert | grupper | grupper | grupper | |........|............|.............|..............|................| | | fiasko- | heterogene | heterogene | individuali- | | | orientert | grupper | grupper | sering | +---------------------+-------------+--------------+----------------+ | Jenter | suksess- | heterogene | heterogene | homoogene | | | orientert | grupper | grupper | grupper | |.....................|.............|..............|................| | | fiasko- | heterogene | individuali-| individuali- | | | orientert | grupper | sering | sering | +---------------------+-------------+--------------+----------------+ Fig. 1:
Av figur 1 framgår det at bruken av heterogene grupper vil være hensikts-messig for de fleste av både guttene og jentene. Det er kun gutter som er høyt-presterende og suksess-orientert eller lavt-presterende og fiasko-orientert at andre organiseringsformer kan være mer egnet. Noe tilsvarende gjelder for jenter som er middels-presterende og fiasko-orientert, samt jenter som er generelt lavt-presterende. Ved organisert idrettslig virksomhet etter standardiserte regler vil det være lite aktuelt å operere med heterogene grupper etter kriteriet kjønn. Ved virksomhet i skolens kroppsøving og i barneidretten er situasjonen en helt annen. Her vil det være aktuelt å operere med heterogene grupper både etter kjønn og prestasjonsforutsetninger på alle eller de fleste aktivitetsområder. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 4. Erfaring med bruk av heterogene grupper. Det finnes flere studier som viser eller antyder at det kan være fordelaktig å gjøre bruk av homogene grupper i undervisningen (Collins, l989; Underwood et al., l990). Studier tyder ellers på at denne formen for gruppering kan være spesielt fordelaktig for høyt-presterende elever (Feldhusen et al., l992) - noe som særlig har vist seg å være tilfelle ved undervisning i matematikk og språk (Balzer, l99l). Etter en gjennomgang av denne typen studier hevder likevel French og Rothman (l990) at forskningen i liten grad kan dokumentere faglige fordeler ved bruk av homogene grupper, mens ulempene for middels- og lavt-presterende elever ved en slik bruk synes å være fremtredende. På grunnlag av en metaanalyse hevder også Slavin (l990) at undervisning på homogene grupper etter kriteriet funksjonsnivå har liten eller ingen positiv effekt. Som alternativ anbefaler han "samarbeidslæring" og bruk av heterogene grupper etter kriteriene kjønn og funksjonsnivå. At bruken av heterogene smågrupper kan ha en gunstig virkning for medlemmene i gruppene, framkommer blant annet i en studie av DeVries og Edwards (l974). De gjennomførte et forsøk i maksimalt heterogene grupper m.h.t. kjønn og faglig standpunkt, og i elevenes utsagn om mottatt og avgitt hjelp i hver av disse gruppene fant de en positiv tendens. I et forsøk på heterogene grupper av Cooper og hans medarbeidere (l980) som pågikk daglig i 15 dager og 3 timer, var resultatet det samme. Også her ga elevene uttrykk for at mottatt og avgitt hjelp gikk på tvers av kjønn og faglig nivå. At virkningene av virksomhet på heterogene grupper kan være gunstige for lavt-presterende elever, blir understreket blant annet i en studie av Chennault (l967). Han lot noen intellektuelt svaktstilte elever som ikke mottok sosiometriske valg, få samarbeide med de mest høyt-presterende elevene i klassen - i to arbeidsøkter á 15 minutter pr. uke i 5 uker. Resultatet av dette var en økt aksept for forsøkselevene sammenlignet med tilsvarende elever i en kontrollgruppe. Etter en studie av heterogene grupper i matematikkundervisning hevder Farivar (l992) at bruken av en slik metode kan bidra til å bryte ned barriærer mellom høyt-, middels- og lavt-presterende elever - noe som igjen kan forebygge grupperinger der negative holdninger til skolen og lave aspirasjoner utgjør normen. Undersøkelsen viste ellers at også høyt-presterende elever hadde utbytte av å arbeide i heterogene grupper, noe som - etter Farivars oppfatning - kan bidra til å fjærne frykten for at de høyt-presterende elevene kun skal bidra med hjelp uten å få noe tilbake. Effekten av heterogene grupper i undervisningen er også undersøkt i en større surveystudie der 24600 8. klassinger fra 1035 grunnskoler i hele USA deltok. At heterogene grupper i undervisningen ikke representerer noen ulempe - verken for høyt-, middels- eller lavt-presternde elever - blir understreket også i denne. Konklusjonen fra undersøkelsen er heller motsatt (Epstein & Mac Iver, l992). Gjennom en metaanalyse av et større antall gruppesentrerte studier har Johnson-brødrene blant annet studert effekten av sosialt samspill og "samarbeidslæring" på heterogene smågrupper etter de nevnte kriterier. Av denne analysen utleder de at bruken av heterogene smågrupper er fordelaktig for såvel den faglige som den psykososiale utvikling hos de unge. De hevder i tillegg at dette er tilfelle for alle kategorier av gruppe-medlemmer - uavhengig av både kjønn og prestasjonsnivå (Johnson & Johnson, l989). Ellers synes studier av idrettsgrupper som har vært heterogent sammensatt etter kriteriet kjønn, for en stor del å mangle (Widmeyer, l990). På den annen side er det vist at prestasjonskompetanse og bidrag i retning av gruppens mål og oppgaver er av stor betydning for de unges posisjon i idrettsgruppen (Fiedler, l954; Klein & Christiansen, l969; Kjørmo, l978; Evans & Roberts, l987; Weiss & Duncan, l992). I pakt med dette kan ballspillforskning fortelle at utøvernes sosiale status på et lag har betydning for hvem ballen sendes til. Gjennom en ishockeystudie har Macak (l962) funnet at pasninger oftere forekom mellom spillere som hadde gitt hverandre gjensidige positive valg i en sosiometrisk test, enn mellom spillere som ikke hadde valgt eller avvist hverandre. I en basketballstudie har Klein og Christiansen (l969) funnet noe lignende, at 60% av pasningene gikk til sosiometrisk valgte spillere, mens 32% av dem gikk til spillere som ikke var valgt. Blant basketballspillere er den samme tendensen også påvist av Loy og Sage (l970). I en fotballstudie har Kjørmo (l978) funnet et samsvar mellom den sosiometriske struktur i laget og interaksjonsmønsteret i pasningsspillet. Etter dette synes det noe usikkert om bruken av heterogene grupper vil være det mest hensiktsmessige i kroppsøving og barneidrett når en mest mulig likeverdig faglig og psykososial stimulering av de unge er målet. I denne sammenheng er det imidlertid mulig at både konkurranse-momentet og gruppestørrelsen kan være av betydning. Angående mengde av teknikk-øving og kropps-forflytning samt grad av delaktighets-opplevelse er noe av dette langt på vei bekreftet i en studie av lag-størrelsen ved ballspill på lag (Jacobsen, l997). [ Innhold ] [ Toppen av siden ] Allport, G. W. (1973): Foreword, I Lewin, K.: "Resolving Social Conflicts", London: Souvenir Press. Balzer, C. (1991): The Effect of Ability Grouping of Gifted Elementary Students, Oregon State Department of Education. Bjorvatn, T. (1983): Spesialpedagogiske tiltak i kroppsøving i grunnskolen, Oslo: Norges Idrettshøgskole. Carron, A. V. (1988): Group dynamics in sport, Ontario: Spodym Publishers. Chennault, M. (1967): Improving the social acceptance of unpopular educable mentally retarded pupils in special classes, I "American Journal of Mental Deficiency", 72, 455-458. Collins, C. (1989): Ability Grouping Effects on Lower Level Math Student´s Self-Concept, USA - Department of Education. Cooper, L., Johnson, D. W., Johnson, R. & Wilderson, F. (1980): The effects of cooperative, competitive and individualistic experiences on interpersonal attraction among heterogeneous peers, I "Journal of Social Psychologiy", 3, 243-252. Dalen, M. (1990): Integrering av funksjonshemmede i grunnskolen, Oslo: Universitetsforlaget. DeVries, D. L. & Edwards, K. J. (1974): Student teams and learning games:
Eitzen, D. S. (1973): The effect of group structure on the success of athletic teams, I "International Review of Sport Sociology", 8, 7-17. Epstein, J. L. & Mac Iver, D. J. (1992): Opportunities to learn, Baltimore - MD: Center for Research on, Effective Schooling for Disadvantaged Students, 34. Evans, J. R. & Roberts, G. C. (1987): Physical competence and the development of peer relations, I "Quest", 39, 23-35. Farivar, S. (1992): Middle School Math Student´s Reactions to Heterogeneous Small Group Work, "Paper" presentert ved "The Annual Meetingof the American Educational Research Association", San Francisco, CA, April 20-24. Feldhusen, J. F. et al. (1992): Grouping Gifted Students: Issues and Concerns, I "Gifted Child Quarterly", 36, 2, 63-67. Fiedler, F. E. (1954): Assumed similarity measures as predictors of team effective-ness, I "Journal of Abnorm. and Social Psychology", 49, 38l1-388. Frech, D. & Rothman, S. (1990): Structuring Schools for Student Sucess: A Fokus on Ability Grouping, Massachusetts State Dept. of Education, Quincy, Bureau of Research, Planning, and Evaluation. Gjesme, T. (1994): Grouping in Education in Light of Theory and Results in Motivation, I "Scandinavian Journal of Educational Research", 38, 3-4, 245-263. Goldman, F. & Goldman, M. (1981): The effect of dyadic group experience in subsequent individual performence, I "Journal of Social Psychology", 115, 83-88. Hoffman, L. & Maier, N. (196l): Quality and acceptance of problem solution by members of homogeneous and heterogenous groups, I "Journal of Anormal and Social Psychology", 62, 401-407. Jacobsen, E. B. (1997): Ballspill på lag i kroppsøving og barneidrett - Utprøving av ulike undervisningsopplegg, Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Johnson, D. W. & Johnson, R. T. (1989): Cooperation and Competition, Edina: Interaction Book Company. Johnson, D. W., Johnson, R. T. & Holubec, E. J. (1990): Circles of Learning, Edina: Interaction Book Company. Kjørmo, O. (1978): Et fotballag i fokus, Oslo: Norges Idrettshøgskole. Klein, M. & Christiansen, G. (1969): Group composition, group structure and group effectiveness of basketball teams, I Loy, J. W. & Kenyon, G. D. (red.): "Sport, culture and society", New York: MacMillan. KUD, Kirke- og undervisningsdepartementet (1969): Lov om grunnskolen, Oslo: Grøndahl & Søn. KUD, Kirke- og undervisningsdepartementet (1987): Mønsterplan for grunnskolen, Oslo, Aschehoug. KUF, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1995): Høyringsutkast - læreplan kroppsøving, Oslo: KUF. KUF, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1995): Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Oslo: KUF. Lewin, K. (1973): Resolving Social Conflicts, London: Souvenir Press. Loy, J. W. & Sage, J. N. (1970): The effects of formal structure on organizational leadership: An investigation of interscholastic baseball teams, I Kenyon, G. S.: "Contemporary Psychology of Sport", Chicago: The Atletic Instit. Macak, J. (1962): Some possibilities of psychology in the contemporary development of the theory of physical education, I Stensaasen, S. (1979): "Barn og ungdom - utvikling og idrett", Oslo: Norges Idrettsforbund. Myhre, R. (1982): Individ og samfunn, I Harbo, Myhre og Solberg (red.): "Kampen om Mønsterplanen", Oslo: Universitetsforlaget. Rørvik, H. (1968): Innføring i pedagogisk psykolgi, Oslo: Universitetsforlaget. Rørvik, H. (1994): Læring og utvikling: Det pedagogiske oppdraget, Oslo: Universitetsforlaget. Seybold, A. (l969): Pädagogische Prinzipien der Leibeserziehung, Stuttgart: Karl Hofmann. Shaw, M. E. (198l): Group Dynamics, New York: McGraw-Hill. Silverman, I. & Stone, J. (1972): Modifying cognitive functioning thorough participation in a problem solving group, I "Journal of Educational Psychology", 63, 603-608. Slavin, R. E. (1990): Achievement Effects of Ability Grouping in Secondary Schools: A Best-Evidence Synthesis, Wisconsin: University of Wisconsin, National Center on Effective Sec. Schools. Steiner, I. D. (1972): Group Process and Productivity, New York: Academic Press.
Weiss, M. R. & Duncan, S. C. (1992): The relationship Between Physical Competence and Peer Acceptance in the Context of Children´s Sports Participation, I "Journal of Sport & Exercise Psychology", 14, 177-191. Widmeyer, W. N. (1990): Group composition in sport, I "Journal of Sport Psychology", 21, 264-285. Wiest, W. M., Porter, L. W. & Ghiselli, E. E. (1961): Relationships between individual proficiency and team performance and efficiency, I "Journal of Applied Psychology", 45, 435-440. Wyer, R. & Malinowski, C. (1972): Effects of sex and achievement level upon individualism and competitiveness in social interaction, I "Journal of Experimental Social Psychology", 8, 303-314. Ôstnäs, A. (1994): Handikappidrott och integration, I Patriksson G. (red.): "Aktuell beteendevetenskaplig idrottsforskning", Lund: Svebis årbok.
|
|
|
|
|
|
|
|