HVE
innhold forrige neste
Einar Berggraf Jacobsen:
Momenter til didaktiske overveielser i kroppsøving og barneidrett :
en artikkelsamling
Copyright © 1997 Forfatteren/
Høgskolen i Vestfold

 

Psykisk helse og selvoppfatning i kroppsøving og barneidrett

Om mål og muligheter


[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

1. Aktualitet.

Som jeg har vært inne på i to tidligere artikler (Jacobsen, l997 - l, 2), kan det ofte være stor avstand mellom hva kroppsøvingslæreren og idretts-forskeren er opptatt av. Forhold som er direkte relevante for kropps-øvingsundervisningen, har således hatt en heller beskjeden plass i idrettsforskningen. Dette synes å ha vært tilfelle både her i landet og i Norden forøvrig (Jacobsen, l997-3).

Av og til kan det også være motsatt - at kroppsøvingslæreren og idrettsforskeren har hatt noen faglige interesser og/eller utfordringer som er felles. I denne artikkel vil oppmerksomheten være rettet mot ett slikt forhold - et forhold som representerer en utfordring for begge de aktuelle partene.

Det er således en utfordring for kroppsøvingslæreren å være bevisst forholdet mellom "de store ord" i undervisningsplaner og andre styrings-dokumenter, og de praktiske muligheter eller handlinger i hverdagen. På tilsvarende måte vil det være en utfordring for idrettsforskeren å kunne operasjonalisere "de store ord" slik at de kan være målbare i aktuell forskning.

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

2. Psykososial helse som allment mål.

Mens kroppslig aktivitet er av stor betydning for individets fysiske helse, vil opplevelser i samspills- og samarbeidssituasjoner kunne ha en tilsvarende betydning for individets psykososiale helse og psykososiale funksjonsevne (NOU, l976; Vuori & Feltem l995). Det dreier seg her om persepsjon og tolkning av sanseinntrykk som vil ledsage kroppslig aktivitet i sosiale situasjoner .

Siden psykososial helse ikke bare dreier seg om "absence of disease and infirmity" (Dubos, l966. s. 349), er det viktig å være klar over trivsels-opplevelsens store betydning (Diener, l984; Knoph, l99l). Det er ellers allmenn enighet om at denne opplevelsen har nær sammenheng med mål som blir oppnådd, og behov som blir tilfredsstilt (Chekola, l975; Diener, l984). Ved idrettslig virksomhet blir opplevelsen av trivsel ofte forbundet med noen samvirkende motiver som har behovet for aktivitet, sosial kontakt og selvhevdelse som utgangpunkt (Champbell et al., l976; Kjørmo, l979; Diener, l984).

En type av problemer som vedrører individets psykososiale helse og opplevelse av trivsel, finner en omtalt som samsykdommer. Ved siden av livsstilssykdommene som er omtalt foran, utgjør disse en kategori av sykdommer som er blitt mer vanlige også blant unge mennesker i den senere tid (Hjort, l984). Mer presist kan samsykdommer sies å ha sammenheng med problemer som angår samspill, samliv og sam-eksistens mellom mennesker, og de er ofte forbundet med mangel på tilhørighet i et sosialt fellesskap og savn av at noen bryr seg om en (Hjort, l984; Knop, l99l).

Når det gjelder sikring av psykososial helse og trivsel - samt forebygging av samsykdommer, synes opplevelser som støtter opp om og fremmer en positiv selvoppfatning å være viktige (Reid & Ziegler, l980; Drumgoole, l980; Campbell, l976, l98l). I denne sammenheng kan det være grunn til å merke seg at det i faglitteraturen eksisterer mange begrepskonstruk-sjoner der selv´et er inkludert. Eksempler på dette er "self-concept", "self-esteem", "self-worth", "self-image", "self-confidence", "self-schemata, "self-efficacy", "self-attitude", "self-awareness" (Allport, l955; Wylie, l979; Rosenberg, l979; Markus, l977; Bandura, l977; Harter, l985; Cahill & Pearl, l993).
Innenfor rammen av denne artikkel vil det føre for langt å gå detaljert inn på hver av disse begrepskonstruksjonene. Jeg vil isteden begrense oppmerksomheten til et begrepspar som ofte blir omtalt som selvrespekt og selvoppfatning. Selv om det i denne sammenheng ikke bør være noe mål å komme fram til universelle definisjoner (Duesund, l995), vil jeg iallefall se etter muligheten for en differensiert forståelse av de to begrepene.

Selvrespekt blir ofte betraktet som et resultat av individets verdsettende vurderinger av seg selv i konkrete situasjoner. Selvoppfatning er derimot et generalisert uttrykk for hvordan en person oppfatter seg selv og føler for seg selv (Marsh & Shavelson, l985). Det er således opplevelser og erfaringer i de mange konkrete enkeltsituasjoner som utgjør grunnlaget for den generelle selvoppfatningen, og, ifølge Rosenberg (l979, s. 7), er det vanlig å definere dette begrepet som:

      "---- the totality of the individuals´s thoughts and feelings with reference to himself as object".

Mens idrettsforskningen i vesentlig grad har vært opptatt av de nevnte selv-konstruksjoner som viktige bakgrunnsvariabler for å oppnå suksess i et toppidrettsperspektiv (Gould, Weiss & Weinberg, l98l; Mahoney, Gabriel & Perkins, l987; Spink, l990), er jeg selv opptatt av de samme konstruksjonene som resultatvariabler i en breddeorientert virksomhet.

I denne sammenheng skal en være varsom med å konkludere at positive og negative opplevelser på et konkret område vil ha de samme konsekvensene for selvoppfatningen hos alle individer. Det er områdets psykologiske sentralitet som her vil være avgjørende (Rosenberg, l979; Fox, l990). Det er også viktig å merke seg at en foreløpig vet lite om selvoppfatningen på det idrettslige området er overførbart til andre områder (Cox, Qui & Liu, l993).

Motforestillingene til tross, velger jeg å se på en positiv stimulering av selvoppfatningen hos de unge - ved å tilfredsstille deres behov for selvrespekt i de mange konkrete enkeltsituasjoner - som en allmenn måldimensjon ved virksomhet i kroppsøving og barneidrett.

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

3. Delaktighets-opplevelse som operasjonalisert mål.

For å kunne stimulere selvoppfatningen på en positiv måte har de unges opplevelser, tolkninger og vurderinger i sosiale samspills-situasjoner krav på stor oppmerksomhet. At opplevelsen av virksomheten - mer enn det som faktisk skjer - har betydning for selvoppfatningen, blir under-streket av Phillips (l984) .

Angående fundamentet for selvoppfatningen finnes det flere teorier. Med utgangspunkt i synsmåtene til W. James og C. H. Cooley vil en kunne snakke om to teoritradisjoner på dette området - uten at disse er å betrakte som spesielt motsetningsfylte (Harter, l986). - Hva karakteriserer hver av disse to tradisjonene?

Det er W. James (l890) som har skapt grunnlaget for moderne teorier om selv´et, og han hevder at et individs selvoppfatning er betinget av opplevelser knyttet til forholdet mellom aspirasjoner og resultater av utført handling. I forlengelsen av denne teorien hevder henholdsvis Bandura (l977) og Harter (l978) at suksessfylt handling og mestring av oppgaver er viktige faktorer i utviklingen av en positiv selvoppfatning.

I teorien om symbolsk interaksjonisme hevder C. H. Cooley (l902) og G. H. Mead (l934) at de unge vil begynne å se på seg selv slik de opplever at viktige andre eller generaliserte andre ser og vurderer deres handlinger. De unge vil således overta oppfatninger om seg selv som disse andre eksponerer. I teorien om sosial sammenligning sier Festinger (l954) at de unge har behov for å vurdere egne evner. Siden objektive standarder for en slik sammenligning ofte mangler, vil de være tilbøylige til å sammeligne egne handlinger med andres - noe som i neste omgang har konsekvenser for selvoppfatningen. Perspektivene som ligger innebygd i disse to teoriene er ellers koplet sammen og videreutviklet av Jones og Gerhard (l967). De legger vekt på at det i møtet mellom mennesker foregår en sammenlignende vurdering, og i den søker barn og unge informasjon fra viktige andre.

Som det framgår av de nevnte teorier - indirekte eller direkte - er selvoppfatningen sosial av natur og et produkt av sosialt samspill der forholdet til andre har stor betydning (Weiss, l987; Gallahue & Ozmun, l989). Kommer dette til uttrykk også når del-områdene som selvoppfat-ningen kan sies å være sammensatt av, er i sentrum for oppmerksom-heten?

Det er individets generelle selvoppfatning eller "global self" som inntil det siste har hatt mest oppmerksomhet (Coopersmith, l967; Cahill & Pearl, l993). Med utgangspunkt i et "self" med en rekke komponenter og subkomponenter som er hierarkisk organisert, har en i nyere teorier også vært opptatt av områdespesifikke vurderinger i tillegg, og ifølge disse vil den generelle selvoppfatningen være påvirket av underliggende nivåer (Epstein, l973; Shavelson et al., l976; Cahill & Pearl, l993).

Ett eksempel på en hierarkisk organisering finner vi hos L´Ecuyer (l98l) som deler opp det generelle "self-consept" i et "material self", et "personal self, et "adaptive self" og et "social self". Hver av disse er igjen delt opp i underliggende nivåer som det i denne sammenheng vil føre for langt å utdype nærmere.

Et annet eksempel finner vi hos Harter (l983, l985). Mens "global self-esteem" utgjør det øverste nivået, er det "competence", "control" og "moral worth" som representerer det neste. "Competence" er videre splittet i en kognitiv og fysisk kompetanse samt et område for sosial akseptering. Når selvoppfatningen synes å være i kontinuerlig utvikling (Gallahue & Ozmun, l989, vil alle disse områdene være virksomme fra 8-års alderen.

I forbindelse med sosial akseptering hevder Harter (l988) at de unges forhold til kamerater og jamnaldringer vil være av stor betydning for utviklingen av selvoppfatning, og ifølge Turner (l989) vil denne betyd-ningen øke med alderen. Det er ellers en vanlig oppfatning i dag at selvoppfatningen ikke er statisk, men at den kan være i forandring. Angående det siste finnes det studier som tyder på at en slik forander-lighet er betinget av at det i utgangspunktet dreier seg om en selvoppfatning som er relativt positiv. I motsatt tilfelle vil selvoppfatningen være mer statisk (Harter, l986).

Angående stimulering og utviklingen av de unges selvoppfatning hevder Harter (l986) og Smit (l990) at også forholdet til kamerater og jamnaldringer på det idrettslige området vil være av stor betydning. Weiss og Duncan (l992, s. l77) uttrykker det på denne måten:

      "The development of self-esteem is influenced by social interaction in the physical domain".

Finnes det empiriske studier som kan bekrefte dette? - At sosial erfaring under idrettslig virksomhet har betydning for selvoppfatningen, er sterkt understreket av Sonstroem (l984) - etter en metaanalyse av 11 eksperi-mentelle og quasi-eksperimentelle studier. Han hevder dessuten at de unges opplevelse av sosial akseptering under fysisk aktivitet har større betydning for selvoppfatningen enn motorisk ferdighet og fysisk form. I samsvar med dette har Ommundsen (l992) - blant yngre fotballspillere (12-13 år) - registrert at en mangelfull inkludering i gruppen i større grad disponerer for frafall fra virksomheten enn en mangelfull fotballfaglig kompetanse.

I en metaanalyse av hele 84 empiriske studier har også Gruber (l986) konstatert at involvering i organisert fysisk aktivitet har en positiv betydning på de unges selvoppfatning. Det er ellers verdt å merke seg at en slik involvering synes å ha størst betydning for den delen av de unge som i utgangspunktet har en lav selvoppfatning (Sonstroem, l984). I pakt med dette, og med bakgrunn i egne studier, hevder Smit (l990, s. 77) at:

      "----attention should be given to the way the individual and especially the less physically competent, is being handled in a sport context to achieve positive self-growth".

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

4. Har styrkegraden på delaktighets-opplevelsen noen betydning?

Det finnes enkelte korrelasjonsstudier som antyder at styrkegraden på opplevelsen av sosial involvering vil være av betydning ved utviklingen av selvoppfatningen. Således har Brennan (l985) blant 202 kvinnelige studenter påvist en klar sammenheng mellom graden av involvering i sosiale aktiviteter på universitet og/eller i lokalsamfunn og deres selvopp-fatning. I en senere studier har Daggy (l994) registrert en lignende ten-dens blant jenter i noe yngre årsklasser, og Edwards (l994) har konstatert det samme blant både gutter og jenter.

Sikrere holdepunkter synes en å finne i studier på det idrettslige området. Mens Kjørmo (l978) har registrert en positiv korrelasjon mellom et fotballags prestasjonsutvikling og utøvernes tendens til å utvikle en mer positiv selvoppfatning, er det andre resultater som tyder på at denne selv-oppfatningen hadde sammenheng med deres grad av integrasjon i laget. Også Bertolami (l98l) har registrert at intensiteten i opplevelsen av sosial involvering var avgjørende for å oppnå en lignende effekt hos en gruppe ungdommer ved utprøvingen av et friluftslivopplegg. Etter å ha undersøkt flere psykologiske effekter av de unges deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter, slår også Zarbatany, Hartmann og Rankin (l990) fast at deres involvering i disse aktivitetene er av stor betydning for selvoppfat-ningen. Resultatene av undersøkelsen tyder ellers på at det er forholdet mellom opplevelsen av sosial ignorering og sosial inkludering som er av størst betydning.

Angående det siste finnes det studier som forteller at mellom 10 og 20% av de unge i grunnskolealderen opplever sosial isolasjon og ensomhet (Young, l982; Williams, l983; Asher, Hymel & Renshaw, l984; Luftig, l987) - noe som også er vist i en svenk studie (Nilzon, l995). Når forholdet til "andre" betyr så mye i ung alder, er det rimelig å anta at denne typen av opplevelser vil være uheldig for deres sosiale tilpasning (Hartup, l983; Putallaz & Gottman, l983) og selvoppfatning (Kawash, l982; Frazier, l988).
Det kan ellers være viktig å merke seg resultatene i en amerikansk studie av 600 grunnskoleelever ved idrettslig virksomhet. Her ble det påvist en sammenheng mellom graden av involvering i fysisk aktivitet og opplevelsen av sosial isolasjon og ensomhet (Page, Frey, Talbert & Falk, l992). Page og hans medarbeidere (l992, s. 2l4) hevder i den forbindelse at:

      "---children´s feelings regarding loneliness and social dissatisfaction are often related to their involvement in physical activity".

Med bakgrunn i det som her er framkommet, synes det rimelig å regne med at de unges involvering i idrettslig virksomhet samt akseptering og inkludering i jamnaldringsgruppen under denne virksomheten kan ha betydning for deres selvrespekt og selvoppfatning.

Som tidligere antydet - og med utgangspunkt i teorien om psykologisk sentralitet - skal en likevel være varsom med å overvurdere den betydning som idrettslig virksomhet kan ha i forbindelse med utviklingen av de unges selvoppfatning. Det er aktivtetens prioritet og betydning for den enkelte som avgjør i hvilken grad suksess eller fiasko vil påvirke selvoppfatningen (Rosenberg, l979; Harter, l985; Marsh, l986). For å bevare en positiv oppfatning av seg selv kan det således være nødvendig å se bort fra noen aktivitetsområder og vektlegge andre (Rosenberg, l982; Covington, l992; Ommundsen, l992).

Når et sentralt mål for idrettslig virksomhet på teoriplanet kan operasjo-naliseres på denne måten, blir utfordringen for idrettslæreren å finne fram til hensiktsmessige virkemidler der det sentrale spørsmålet er: Hvordan kan virksomheten best mulig organiseres og tilrettelegges? For idretts-forskeren blir spørsmålet blant annet dette: Hvordan kan graden av delaktighets-opplevelse best mulig måles?

[ Innhold ] [ Toppen av siden ]

Litteraturliste.

Allport, G. W. (l955): Becoming - Basic considerations for a psychology of personality, NewHaven: Yale University.

Asher, S. R., Hymel, S. & Renshaw, P. D. (l984): Loneliness in children, I "Child development", 55, l456-l464.

Bandura, A. (l977): Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change, I "Psychological Review", 84, 191-215.

Bertolami, C. (l98l): Effects of Wilderness Program on Self-Esteem and Focus of Control Orientations of Young A dults, Paper presentert ved "The Annual Canadian Conference on the Application of Curriculum Research", Winnepeg, Canada.

Brennan, A. (l985): Participation and Self-Esteem, I "Journal of Adolescence", 78, 445-466.

Cahill, B. R. & Pearl, A. J. (l993): Intensive Participation in Children´s Sport, Champaign: Human Kinetics Pub.

Champbell, A., Converse, P. E., & Rodgers, W. L (1976): The Quality of American life, New York: Russel Sage Foundation.

Chekola, M. G. (l975): The concept of happiness, Michigan: The University of Michigan.

Cooley, C. H. (l902/l956): Human nature and social order, Glencoe, Illinois: Free Press.

Coopersmith, S. (l967): The antecedents of self-esteem, San Francisco: Freeman.

Covington, M. V. (l984): The self-worth theory of achievement motivation:
Findings and implications, I "The Elementary School Journal", 85, 5-20.

Covington, M. V. (l992): Making the grade - A self-worth perspective on motivation and school reform, Cambrigde: University Press

Cox, R. H., Qiu, Y. & Liu, Z. (l993): Overview of sport psychology, I Singer, R. N. o.a.: "Handbook of Research on Sport Psychology", New York: Macmillan pub. Comp.

Daggy, P. P. (l994): Factors related to maointaining adolescent females in a gifted program, Indiana; University of Indiana.

Diener, E. (l984): Subjective Well-Being, I "Psychological Bulletin", 95, 3, 542-575.

Drumgoole, W. P. (l98l): Self-concept and life satisfaction as perceived by young, middle-aged, and senior adults, I "Dissertation Abstracts International", 4l, 2939A.

Dubos, R. (l966): Man Adapting, New Haven: Con Yale University, 349.

Edwards, J. F. (l994): The psychological functioning of children and adolescents with cronic fatigue in comparison to depressed and healthy contrast groups, Spalding: University of Spalding.

Epstein, S. (l973): The self-concept revisited, or a theory of a theory, I "American Psychologist", 28, 404-4l6.

Festinger, L. (l954): A theory of social comparison process, New York: Human Relations, ll7-l48.

Fox, K. (l990): The physical self-perception profile manual, Illinois: Northern Illinois University.

Frazier, S. E. (l988): Mood state profiles of chronic exercisers with differing ablities, I "International Journal of Sport Psychology", l9, 65-7l.

Gould, D., Weiss, M. & Weinberg, R. (l98l): Psychological characteristics of successful and non-successful Big Ten wrestlers, I "Journal of Sport Psychology", 3, 69-8l.

Gruber, J. J. (l986): Physical activity and self-esteem developement in children: A meta-analysis, Americ. Acad. of Physical Ed. Papers, 30-48.

Harter, S. (l983): Developmental perspectives on the self-system, I Hetherington, E. M. & Mussen, P. H. (red.): "Handbook of child psychology: Socialization, personality and social development", 4, New York: John Wiley.

Harter, S. (l985): Competence as a dimension of self-evaluation:Toward a comprehencive model of self-worth, I Lehy, R. L. (red): "The development of the self", New York: Academic Press.

Harter, S. (l986): Processes Underlying the Construction, Maintenance, and Enhancement of the Self-Concept in Children, I Suls, J. & Greenwald, A. G. (red.): "Psychological perspectives on the Self", London: Lawrence Erlbaum.

Harter, S. (l988): Causes, correlates and the functional role of global self-worth: A lifespan perspective, I Kolligan, J. & Sternberg, R. (red.): "Perceptions of competence and incompetence across the lifespan", New Haven: Yale University Press.

Hartup, W. W. (l983): Peer relations, I Hetherington, E. M. & Mussen, P. H. (red): "Handbook of child psychology: Socialization, personality and social development", 4, New York: John Wiley.

Hjort, P. F. (l984): Synspunkter på forebyggende tiltak i norsk helsevesen. Hvilken rolle kan idrettsaktivitet spille ? I "Rapport om idrett og livskvalitet", Sanner, l9-2l.

Jacobsen, E. B. (l997 - 1): Prestasjonskompetanse og læring i kropsøving og barneidrett - om mål og muligheter, Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.

Jacobsen, E. B. (l997 - 2): Fysisk helse og mosjon - om mål og muligheter, Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.

Jacobsen, E. B. (l997 - 3): Vurdering av problemstillinger og metodebruk i nyere nordisk idretts-pedagogisk forskning, pr.forelesn. for den fil. dr. grad, Universitetet i Oslo.

James, W. (l890): The principies of psychology, New York: Henry Holt.

Johnson, D. W., Johnson, R. T. & Smith, K. A. (l99l): Active Learning - Cooperation in the College Classroom, Edina: Interaction Book Company, l6.

Johnson, D. W, Johnson, R. T., Johnson, L. M. & Bartlett, J. K. (l988): Our Cooperactive Classroom, Edina: Interaction Book Company, 23.

Jones, S. C. (l973): Self and interpersonal evaluations: esteem theories versus consistency theoroes, I "Psychological Bulletin", 79, l85-l99).

Jones, E. E. & Gerard, H. B. (l967): Foundations of social psychology, New York: Wiley.

Kavash, G. F. (l982): A structural anlysis of self-esteem from preadolescence through young adulthood: Anxiety and extraversion as agents in the development of self-esteem, I "Journal of Clinical Psychology", 38, 30l-3ll.

Kjørmo, O. (l978): Et fotballag i fokus, Oslo: Norges Idrettshøgskole, 229-232.

Kjørmo, O. (l979): Empirisk og teoretisk grunnlag for ballspillvirksomhet, Oslo: Norges idrettshøgskole, 34.

Knop, P. de (l99l): The guidance of sport tourism programs, Brussel: Vrije Universteit, 5-6.

KUF, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (l996): "Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Oslo.

L´Ecuyer, R. (l98l): The development of the self-concept through the life span, I Lynch, M. D., Norem-Hebaisen, A. A. & Gergen, K. (red.): "Self-concept: Advances in theory and research", Cambridge-Mass.: Ballinger.

Luftig, R. L. (l987): Children´s loneliness, perceived ease in making friends and estimated social adequacy: Development and social metacognition, I "Child Study Journal", l7, 35-53.

Mahoney, M. J., Gabriel, T. J & Perkins, T. S. (l987): Psychological skills and exceptional athletic performance, I "The Sport Psychologist", 1, l8l-l99.

Markus, H. (l977): Self-schemata and procesing information about the self, I "Journal of Personality and Social Psychology", 35, 63-78.

Marsh, H. W. (l986): Global self-esteem: Its relation to specific facets of self-concept and their importence, I "Journal of Personality and Social Psychology", 5l, 1224-1236.

Marsh, H. W. & Peart, N. D. (l988): Competitive and cooperative physical fitness training programs: Effect on physical fitness and multidimensional self-concepts, I "Journal of Sport and Exercise Psychology", l0, 390-407.

March, H. W. & Shavelson, R. (l985): Self-concept: Its multifaceted, hierarchical-structure, I "Educational Psychologist", 20, l07-l23.

McAuley, E. & Duncan, T. E. (l989): Causal attributions and affective reactions to disconfirming outcomes in motor performance, I "Journal of Sports & Exercise Psychology", 11, l87-200.

Mead, G. H. (l934/l962): Mind, self and society, Chicago: The University of Chicago Press, l5l-l55, l73-280.

Nilzon, K. R. (l995): Deprimerte barn, Gøteborg: Gøteborg Universitet.

NOU, Norges offentlige utredninger (l976): Levekårsundersøkelsen - sluttrapport, Oslo: Universitetsforlaget, 28.

Ommundsen, Y. (l992): Self evaluation, affect and dropout in the soccer domain: A prospective study of young male Norwegian players, Oslo: The Norwegian University of Sport and Physical Education, l-33.

Page, R. M., Frey, J., Talbert, R. & Falk, C. (l992): Children´s Feelings of Loneliness and Social Dissatisfaction: Relationship to Measures of Physical Fitness and Activity, I "Journal of Teaching in Physical Education, 11, 2ll-2l9.

Phillips, D. A. (l984): The illusion of incompetence among academically competent children, I "Child Development", 58, l308-l320.

Putallaz, M. & Gottman, J. M. (l983): Social relationship problems in children: An approach to intervention, I "Lachey, B. B. & Kazdin, A. E. (red.): Advances in clinical child psychology", 6. New York: Plenum Press.

Reid, D. W. (l980): Validity and stability of a new desired control measure pertaining to psychological adjustmernt of the elderly, I "Journal of Gerontology", 35, 395-402.

Rosenberg, M. (l968): Psychological selectivity in self-esteem formation, I Gordon & Gergen: "The Self in Social Interaction", New York: Wiley.

Rosenberg, M. (l979): Conceiving the self, New York: Basic Books, 5-8.

Rosenberg, M. (l982): Psychological selectivity in self-esteem formation, I Rosenberg, M. & Kaplan, H. B. (red.): "Social psychology of self concept", Arlington - Illinois: Harlan Davison.

Smit, J. F. (l990). The perception of secondary school boys of the contrbution of sport to the deveopment of self-concept, I "South African Journal of researchj in sport, physical education and recreation", l3, 69-78.

Sonstroem, R. J. (l984): Exercise and self-esteem, I Terjung, R. L. (red.): "Exercise and sport science reviews", l23-l55, Toronto: Collare

Spink, K. S. (l990): Psychological characteristics of male gymnasts: Differences between competitive levels, I "Journal of Sport Sciences", 8, l49-l57.

Turner, B. C. (l989): Ageing, Status Politics and Sociology Theory, I "The British Journal of Sociology", 40, 588-606.

Vuori, I. & Fentem, P. (l995): The potential benefits of sport, I "Committee for the Development of Sport": "The significance of Sport for Society", Strasbourg: Council of Europe Press.

Weiss, M. R. (l987): Self-esteem and achievement in children´s sport and physical activity, I Gould, D. & Weiss, m. R. (red.): "Advances in sport pediatrics", Champaign - Illinois: Human Kinetics, 2, 87-ll9.

Weiss, M. R. & Duncan, S. C. (l992): The relationship Between Physical Competence and Peer Acceptance in the Context of Children´s Sports Participation, I "Journal of Sport & Exercise Psychology", l4, l77-l9l.

Williams, E. G. (l983): Adolescent loneliness, I "Adolescence", l8, 5l-66.

Wyllie, R. (l979): The self-consept: Theory and research on selected topics, Lincoln-Nebraska: University of Nebraska, 2.

Young, J. E. (l982): Loneliness, depression and cognitive therapy, I Peplau, L. A. & Perlman, D. (red.): "Loneliness: A sourcebook of current theory, research and therapy", 379-405, New York: Wiley.

Zarbatany, L., Hartmann, D. P. & Rankin, D. B. (l990): The Psychological Functions of Preadolescent Peer Activities, I "Society for Research in Child Development",6l, l067-l980.

 

innhold
topp
forrige neste