|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Einar Berggraf Jacobsen: Momenter til didaktiske overveielser i kroppsøving og barneidrett : en artikkelsamling |
Copyright
©
1997
Forfatteren/ Høgskolen i Vestfold |
Fysisk helse og mosjon i kroppsøving og barneidrettOm mål og muligheter
[ Innhold ] [ Toppen av siden ] Som jeg også har vært inne på i en tidligere artikkel (Jacobsen, l997-l), kan det ofte være stor avstand mellom hva kroppsøvingslæreren og idrettsforskeren er opptatt av. Forhold som er direkte relevante for kroppsøvingsundervisningen, har hatt en heller beskjeden plass i idretts-forskningen. Dette synes å ha vært tilfelle både her i landet og i Norden forøvrig (Jacobsen, l997-2). Av og til kan det også være motsatt - at idrettslæreren og idrettsforskeren har hatt noen faglige interesser og/eller utfordringer som er felles. I denne artikkel vil oppmerksomheten være rettet mot ett forhold som representerer en utfordring for begge de aktuelle partene. Det er således en utfordring for idrettslæreren å være bevisst forholdet mellom "de store ord" i undervisningsplaner og andre styringsdokumenter, og de praktiske muligheter eller handlinger i hverdagen. På tilsvarende måte vil det være en utfordring for idrettsforskeren å kunne operasjona-lisere "de store ord" slik at de kan være målbare i aktuell forskning. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 2. Fysisk helse som allment mål. Sentreringen om fysisk helse som mål har lange tradisjoner innenfor idretten. Flere sider ved den senere tids samfunnsutvikling og sykdoms- former synes likevel å ha forsårsaket at denne tradisjonen er blitt mer vektlagt i de senere tiår enn tidligere (Eichberg, l983; Hjort, l984; Vuori & Fentem, l995). Når helse i en mer generell betydning skal betraktes som en tilstand langs en skala med ulike grader av funksjonsevne (NOU, l976; Vuori & Fentem l995), er det naturlig å se på fysisk helse som ulike grader av fysisk funksjonsevne. Angående sykdomsformer som har vært eller er avgjørende for en slik evne, er det relevant å snakke om to perioder i dette århundret. Mens infeksjonssykdommene hadde en sentral plass i den første, er det livsstilssykdommene som har en tilsvarende plass i den inneværende (Hjort, l984; Wold, l989; Sweeting, l990). Symptomer på den siste kategorien av sykdommer er blant annet fedme og overvekt. I USA finner en et slikt symptom hos 10-20% av alle unge, og tendensen er tiltakende (Price, Galli & Slenker, l985). Siden fedme hos barn synes å lede til den samme tilstanden også i voksen alder, blir fedme ansett for å representere en betydlig helserisiko. At mangelfull fysisk funksjonsevne eller feilfunksjon i kroppens ulike organsystemer oftere er å finne hos personer med overvekt enn hos personer med normal kropps-vekt (Jeffrey & Lemnitzer, l98l), understreker alvoret i dette. Forøvrig er fedme til vanlig betinget av et uheldig samspill mellom individets energiinntak og energiforbruk. Siden kroppslig aktivitet medfører stoffskiftekonsekvenser som har betydning for kroppsvekten såvel som kroppens proposjoner, synes det mulig å forebygge eller gjøre noe med en ubalanse på dette området gjennom et bedre kosthold og/eller økt kroppslig aktivitet i form av mosjon (Price et al., l985; Wold, l989; Willis & Campbell l992). Hvilken betydning er det ellers vanlig å tillegge fysisk aktivitet og mosjon som begreper? I ett av de få tilfellene der uttrykket fysisk eller kroppslig aktivitet er forsøkt klargjort, er det definert som "the level and pattern of energy consumption during the usual activities of life, including both work and leisure" (Lange-Andersen et al., l978, s. 3). Kroppslig aktivitet kommer således til uttrykk på forskjellige handlingsarenaer, og den kan ha forskjellig "form" og "nivå". Under alle omstendigheter dreier det seg om en virksomhet der "forbruk av energi" er innebygd (Vuori & Fentem, l995). Ved en kroppslig aktivitet som er helserettet, snakkes det ofte om forbruk av energi gjennom kroppslig mosjon. Dette begrepet finner en definert som "fysisk aktivitet i form av idrett og/eller andre aktiviteter" som primært er rettet mot "bedre helse" og det "nyttebetonte" (Patriksson, l979, s. 57). I en annen formulering er begrepet definert som "kroppslig aktivitet med bruk av gang, løp og kroppsarbeid" der hensikten er å "styrke helsa" (Bjelke, l970, s. 786). En lignende formulering er også fulgt opp i senere arbeider (Kortner et al., l992, s. 362). I samsvar med disse definisjonene er jeg opptatt av et mosjonsbegrep der bruk av kroppens store muskelgrupper representerer noe sentralt. Mens fysisk aktivitet har en positiv effekt på en rekke kroppslige variabler som det vil føre for langt å komme inn på her (DNL, l980; Vuori & Fentem l995), er jeg opptatt av variabler der kvantitative forhold ved aktiviteten vil være avgjørende. Dette innebærer at jeg er opptatt av forhold som kan medføre et økt energiforbruk, noe som i første omgang kan forebygge eller redusere fedme hos de unge. En større bruk av kroppens store muskelgrupper kan også ha en gunstig virkning på de unges kroppslige utholdenhet (Vuori & Fentem, l995). At det er sammenheng mellom kroppslig aktivitetsnivå og kroppslig utholdenhet, mener jeg ellers å kunne lese av selve utholdenhetsbegrepet når dette blir definert som organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid ved hjelp av aerobe og anaerobe energi-prosesser (Strømme et al., l989; Gjerset et al., l992). Funksjonssvikt på dette området kan som regel forklares med at organ og organsystem som er involvert i energiforbruket, i for liten grad blir utfordret og stimulert gjennom dagliglivets virksomhet, og at de derfor tilpasser seg en mangelfull påkjenning (Strømme et al., l980; Willis & Campbell, l992; Vuori & Fentem, l995). Som deler av en generell helseeffekt er det således mulig å se både fedme og mangelfull kroppslig utholdenhet i sammenheng med for lite kroppslig aktivitet. Angående fysisk helse som allment mål ved organisert idrettslig virksomhet for de unge vil mosjon som innebærer et adekvat energiforbruk og en stimulering av utholdenheten, derfor utgjøre en aktuell måldimensjon i denne sammenheng. Kan en finne signaler som tyder på at et slikt syn har vært/er gjeldende i grunnskolens kroppsøving og den organiserte barneidrett her i landet ? Allerede i 1848 da kroppsøving fikk sitt første innpass i den norske grunn-skolen, ble det argumentert med virksomhetens betydning for de unges fysiske funksjonsevne. Et enstemmig Lagting (St. Forh., l848, s. 379) ga således uttrykk for dens viktige betydning for "Sundheden" og "Legems-kræfternes Udvikling". Som mål for kroppsøving i grunnskolen har lignende uttrykk også vært brukt i alle senere undervisningsplaner. Måten å si det på har riktignok variert en del (Jacobsen, l984). Mens uttrykket "utvikling av utholdenhet" er å finne i den første Mønsterplanen (KUD, l974, s. 252), heter det i gjeldende Mønsterplan (KUD, l987, s. 275-276) at undervisningen i kroppsøving skal medvirke til å "styrke helsa" hos elevene mer generelt. Dette blir også fulgt opp i forslaget til ny fagplan (KUF, l995). Tanker om fysisk aktivitet som ledd i arbeidet for folkehelsa har også vært fremme i den frivillige idretten. Da det i slutten av l920-årene oppsto konflikt mellom "Norges Landsforbund for Idræt" (NLF) og "Arbeidernes Idrettsforbund" (AIF) som ledd i klassekampen mellom høyre- og venstrekreftene her i landet, var uenigheten om idrettens formål et sentralt tema. I opposisjon til en idrett med vektlegging av prestasjoner som det borgelige NLF var tilhenger av, ønsket Hofmo og AIF en idrett som i større grad la vekt på folkehelsa (Hofmo, l933). At den organiserte idretten av i dag har befolkningens fysiske helse som ett siktepunkt, framgår ellers av formålet til Norges Idrettsforbund (l980). På tilsvarende måte heter det i retningslinjene for barneidretten at den skal ta sikte på "å stimulere barnas fysiske utvikling" (NIF, l987; Stornes, l993). I forbindelse med vedlikehold eller utvikling av de unges fysiske helse som mål ved organisert idrettslig virksomhet i skole og fritid, velger jeg etter dette å se på mosjon - med innebygd energiforbruk og utholdenhets-stimulering - som en allmenn måldimensjon. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 3. Forflytnings-mengde som operasjonalisert mål. Som følge av endringer i høyde, vekt, kroppsproposjoner samt andre modningsbetingede forhold hos de unge, kan det være vanskelig å undersøke effekten av fysisk aktivitet på energiforbruket. I studier som har funnet sted på ulike utvalg av de unge, har en vanlig strategi gått ut på å sammenligne aktivitetsnivået med kroppens bestandel av fett på et gitt tidspunkt (Eisenman, l986). Katch og Michael (l97l) har i den forbindelse registrert at unge aktive idrettsutøvere har en tendens til å ha mindre kroppsfett enn sine ikke-aktive jamnaldringer, og Thorland (l98l) gir uttrykk for en lignende konklusjon etter å ha sammenlignet kroppsfettet hos yngre lovende friidrettsutøvere med ikke-aktive. Det finnes også studier som har vist at det er sammenheng mellom mangel på fysisk aktivitet og fedme (Leighton et al., l98l) En annen strategi har gått ut på å foreta eksperiment, med eksperiment- og kontrollgruppe. Brownell og Kaye (l982) har gjennomført ett slikt med barn som var preget av fedme. Etter å ha tatt del i et 10-ukers program i skolen med kostholdsinformasjon og økt fysisk aktivitet, var det 95% av barna i eksperimentgruppen som oppnådde en markert fettreduksjon og en stopp i et negativt utviklingsmønster fra de tre foregående år. I kontroll-gruppen skjedde det ingen tilsvarende forandringer. Parizkova (l977) har gjennomført en studie over sju år av unge som hadde en mer normal vekt. Hun delte en gruppe gutter med en rekke felles kroppslige karakteristika inn i tre mindre grupper som var engasjert på tre ulike nivåer av fysisk trening, nemlig 6, 4 og 2.5 timer pr. uke. Etter endt studium viste det seg at gruppen med det mest anstrengende programmet hadde signifikant mindre kroppsfett enn de to andre gruppene. I en sammenfatning av denne typen studier vil en kunne hevde at det er omfanget av det samlede muskelarbeid som bestemmer utøvernes energi-forbruk, og ikke arbeidsbelastningen pr. tidsenhet. Hamborg (l980, s. 846) hevder således at det er uten "betydning for energiforbruket over hvilket tidsrom aktiviteten utføres", og at det blir "omtrent det samme om en distanse tilbakelegges gående eller løpende". Det er likevel påvist at det skjer en viss økning av stoffskiftet etter fysiske anstrengelser, og at størrelsen på denne "etterforbrenningen" er betinget av intensiteten og varigheten av virksomheten (Hamborg, l980; Sharkey, l990). Ellers er det viktig å være klar over at størrelsen på energiprodusjon - og stimuleringen av den kroppslige utholdenhet - vil være avhengig av hvor effektivt åndedretts- og kretsløpsorganene kan føre oksygen fra lufta og inn i muskelcellene (Vogel, l986). I den forbindelse er hjertets pumpe-kapasitet og åresystemets kapillærtetthet svært avgjørende (Sharkey, l990). Det er ellers viktig å merke seg at disse organsystemene et godt stykke på vei er i stand til å tilpasse seg den belastning som de utsettes for innenfor visse individavhengige grenser (Strømme et al., l980), og at det er dette som i prinsippet finner sted ved trening. I empiriske studier av fysisk trening hos en gruppe svømmejenter i alderen 12-16 år og en gruppe gutter i alderen 11-13 år er det funnet at trening utviklet bedre utholdenhet målt som aerob kapasitet (Åstrand, l963; Eriksson, l972). Studier har også vist at undervisningsopplegg knyttet til skolens fysiske fostring har gitt lignende resultater (Cooper, l975; Greene, l980; Vogel, l986; Werner & Durham, l988). Mens enkelte studier viser at fysisk aktivitet kan lede til strukturelle forandringer innenfor de oksygen-transporterende organer sentralt (Eriksson, l972; Eriksson et al., l975; Pate & Durstine, l986), er det andre som viser at forandringer finner sted i musklene lokalt (Ikai, l976; Ingjer l979). I forbindelse med kroppslig utholdenhet er det også gjennomført studier der ingen av de nevnte effekter er registrert (Daniels & Oldridge, l97l; Stewart & Gutin, l976; Gaisl & Buchberger, l984). Ifølge Pate og Durstine (l986) er det således to forhold ved treningen som avgjør om det - i tillegg til energiforbruk - også skal finne sted en positiv stimulering av utøvernes kroppslige utholdenhet og oksygentransporterende organer. På den ene side må det dreie seg om høy intensitet av en viss varighet. På den annen side må intensiteten stå i et rimelig forhold til utøvernes treningstilstand. Pate og Blair (l978) hevder i den forbindelse at det er de relativt utrente barn og unge som har den største muligheten til å oppnå en signifikant bedring i aerob kapasitet. Etter dette vil en kunne slutte at utøvernes samlede forflytnings-mengde kan bestemme både energiforbruk og intensitet eller belastningsgrad. Dersom energiinntaket holdes relativt konstant, er det således mulig at en økning i forflytnings-mengden vil kunne betinge forandringer i kroppens fettdepoter, noe som vil være uavhengig av den enkelte utøvers fysiske forutsetninger og treningstilstand. Når tidsrammen holdes konstant - som i skole- og treningstimer, er det også mulig at økningen i forflytnings-mengde vil kunne utgjøre en postiv stimulering av de unges kroppslige utholdenhet. Dette vil imidlertid være avhengig av deres treningstilstand. Har ellers alder noen betydning i denne sammenheng? Det er blitt hevdet at de oksygentransporterende organer skal være spesielt treningspåvirkelige i perioden før og under siste lengdevekst- periode. I samsvar med dette synet skal trening i denne perioden gi de unge både en positiv og varig vekst i organenes kapasitet. Som følge av denne oppfatningen har intensjonene med fysisk trening i ung alder ofte vært å skape forutsetninger for større ytelser og bedre funksjonsnivå i voksen alder (Lammert, l970). Det er imidlertid vanskelig å finne vitenskaplig dokumentasjon som bekrefter disse oppfatningene. Det er således lite som tyder på at trenings-effekten på barn er større enn på voksne med hensyn til utvikling av aerob kapasitet (Ekblom, l969). I steden er det holdepunkter for å si at det finner sted en kortvarig stagnasjon i treningspåvirkeligheten under den sterkeste vekstspurten (Weber, l976). Under alle omstendigheter synes det klart at motorisk ferdighet som er lært i yngre alder, konserveres lengre enn kroppslig utholdenhet (Bar-Or, l993). I et langtidsperspektiv er det således fare for at isolert trening av og fokusering på de oksygentransporterende organer hos barn og unge vil kunne representere mye misbruk av tid. Av hensyn til de unges behov for en sansemotorisk stimulering i tidlig alder synes det derfor viktig at den nevnte organstimulering kan finne sted i helhetlige og funksjonelle sam-menhenger (Flemmen, l992; Moser, l995). F.eks. ved ballspillvirksomhet som er hensiktsmessig tilrettelagt, vil det kanskje være mulig å få til en god kombinasjon av de to typer stimulering som det her er tale om.
En sammenfatning av det som er sagt, er tydeliggjort i figuren. Som det framgår av denne, vil en positiv stimulering av de unges fysisk helse som mål og kroppslig mosjon som måldimensjon kunne oppnås blant annet gjennom kropps-forflytninger med bruk av kroppens store muskelgrupper. Det har dessuten framgått at mosjonsnivået - med energiforbruk og en mulighet for å stimulere den kroppslige utholdenheten innebygd - vil være betinget av kvantitative forhold ved disse forflytningene. Når et sentralt mål for idrettslig virksomhet på teoriplanet kan operasjonali-seres på denne måten, blir utfordringen for idrettslæreren å finne fram til hensiktsmessige virkemidler der det sentrale spørsmålet er: hvordan kan virksomheten best mulig organiseres og tilrettelegges? For idretts-forskeren blir spørsmålet blant annet dette: Hvordan kan mosjonseffekten best mulig måles? [ Innhold ] [ Toppen av siden ] Bar-Or, O. (1993): Physiological perspectives, I Cahill, B. & Pearl, A. : "Intensive Participation in Children´s Sport", Champaign-Illinois: Human Kinetics. Bjelke, H. (1970): Aschehougs Konversasjonsleksikon, Oslo: Aschehoug. Brownell, K. D. & Kaye, F. S. (1982): A School-based behavior modification, nutrition education, and physical activity program for obese children, I "American Journal of Clinical Nutrition", 35, 277-283. Cooper, K.A. (1975): An Aerobics Conditioning Program for the Fort Worth, I "Research Quarterly", 46, 3, 345-350. Daniels, J. & Oldridge, N. (1971): Changes in oxygen consumption of young boys during growth and running training, I "Medicin and Sciense in Sports", 3, 161-165. DNL - Den norske lægeforening (1980): Fysisk aktivitet for helse og trivsel, Oslo. Eichberg, H. (1983): Kropskulturens trialektik, I "Centring & Sport", 3, 133-136. Eisenman, P. (1986): Physical Activity and Body Composition, I Seefeldt, V. (red.): "Physical Activity & Well-being", Reston: American Alliance for Health. Ekblom, B. (1969): Effect of physical training on oxygen transport system in man, I "Acta Physiologica Scand." (suppl. 328), 5-45. Eriksson, B. O. (1972): Physical training, oxygen supply and muscle metabolism in 11-13 year old boys, I "Acta Physiologica Scand." (suppl. 384), 17-19. Eriksson, B. O., Lundin, A. & Saltin, B. (1975): Cardiopulmonary function in former girl swimmers and effect of physical training, I "Scand. Journal of Clin. Lab. Invest.", 35, 135-145. Flemmen, A. (1992): Mot et paradigmeskifte i kroppsøvingsfaget? I "Kroppsøving", 5. Gaisl, G. & Buchberger, J. (1984): Changes in the aerobic-anaerobic transition in boys after 3 years of special physical education, I Ilmarinen, J. & Vaelimaeki, I. (red.): "Children and sport - Paediatric physiology", Berlin: Springer Verlag. Gjerset, A. et al. (1992): Idrettens treningslære, Oslo: Universitetsforlaget. Greene, L. (1980): The Sunflower Cardiopulmonary Research Project of Children, I "Report from Annual Convention of the American Alliance for Health, Physical Education, Recreation and Dance", Detroit. Hamborg, B. (l980): Fedme og fysisk aktivitet, I "Tidsskrift for Den norske Lægeforening", 12 B, 845-847. Hjort, P. F. (1984): Synspunkter på forebyggende tiltak i norsk helsevesen. Hvilken rolle kan idrettsaktivitet spille? I "Rapport om idrett og livskvalitet", Sanner. Hofmo, R. (1933): Idrett og politikk, Oslo. Ikai, M. (1976): Trainability of muscular endurance as related to age, I "Proceedings of International Counsil on Health, Physical Education and Recreation", Vancouver. Ingjer, F. (1979): Effects of endurance training on muscle fiber ATP-ase activity, capillary supply and mitochondrial content in man, I "Journal of Physiology", 294, 419-432. Jacobsen, E. B. (l997) :Vurdering av problemstillinger og metodebruk i nyere nordisk idretts-pedagogisk forskning, pr.forelesn. for den fil. dr. grad, Universitetet i Oslo. Jeffrey, D. B. & Lemnitzer, N. (1981): Diet, exercise, obesity, and related helth problems: A macroenvironmental analysis, I Ferguson, J. M. & Taylor, C. B. (red.): "The comprehensive handbook of behavioral medicine", 2, New York: Spectrum Books. Katch, F. I. & Michael, E. D. (1971): Body composition of high schoool wrestlers according to age and wrestling weight category, I "Medicine and Sciense in Sports", 3, 190-194. Kortner, O., Munthe, P. & Tveterås, E. (1992): Store norske leksikon, Oslo: Kunnskaps-forlaget, 8. KUD, Kirke- og undervisningsdepartementet (1974): Mønsterplan for grunnskolen, Oslo: Aschehoug. KUD, Kirke- og undervisningsdepartementet (1987): Mønsterplan for grunnskolen, Oslo, Aschehoug. KUF, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1995): Høyringsutkast - læreplan kroppsøving, Oslo: KUF. KUF, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1996): Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Oslo: KUF Lammert, O. (1970): Træning af unge, I "Tidsskrift for Legemsøvelser", 2. Lange-Andersen, K., Mastroni, R., Rutenfranz, J., Seliger, V., Trygg, K. & Orgim, M. (1978): Habitual physical activity and health, I WHO: "Regional Publication", European series, 6, København. Leighton, C. K., Shapiro, L. R., Crawford, P.B. & Huenemann, R. L. (1981): Body composition and physical aktivity in 8-year-old children, I "American Journal of Clinical Nutrition", 34, 2770-2775. Moser, T. (1995): Argumenter for styrking av kroppsøving, idrett og friluftsliv i grunnskolen, Tønsberg: Høgskolen i Vestfold (stensil). Moser, T. & Didriksen, A. (1995): Effekt er av psykomotorisk trening i grunnskolen, I Moser, T.: "Innføring i psykomotorikk", Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. NOU, Norges offentlige utredninger (1976): Levekårsundersøkelsen - sluttrapport, Oslo: Universitetsforlaget. Parizkova, J. (1977): Body Fat and Physical Fitness, Hague: Martinus Nihoff. Pate, R. R. & Blair, S. N. (1978): Exercise and the prevention of atherosclerosis:
Pate, R. R. & Durstine, J. L. (1986): Cardiorespiratory Adaptations to Chronic Endurance Exercise, I Seefeldt, V. (red.): "Physical Activity & Well-being", Reston: American Alliance for Health. Patriksson, G. (1979): Socialisation och involvering i idrott, Gøteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. Price, J. H., Galli, N. & Slenker, S. (1985): Consumer health: Contemporary issues and choices, Dubuque: Brown. Sharkey, B. J. (1990): Physiology of Fitness, Champaign-Illinois: Human Kinetics. Stewart, K. J. & Gutin, B. (1976): Effects of physical training on cardiorespiratory fitnes in children, I "Research Quarterly", 47, 110-120. St.Forh., Storthings Forhandlinger, 6, 1848. Stornes, T. (1993): Idrett og verdiformidling, Oslo: Tano Strømme, S. et al. (1980): Helse og helseopplysning, I "Tidsskrift for Den norske Lægeforening", 12 B, 729-744. Sweeting, R. L. (1990): A Values Approach to Health Behavior, Campaign-Illinois: Human Kinetics. Thorland, W. G., Johnson, G. O., Fagot, T. G., Tharp, G. D. & Hammer, R. W. (1981): Body composition and somatotype characteristics of Junior Olympic athletes, I "Medicine and Sciense in Sports and Exercise", 13, 332-338. Vogel, P. (1986): Effects of Physical Education Programs on Children, I Seefeldt, V. (red.): "Physical Activity & Well-being", Reston: American Alliance for Health. Vuori, I. & Fentem, P. (1995): The potential benefits of sport, I "Committee for the Development of Sport": "The significance of Sport for Society", Strasbourg: Council of Europe Press. Weber, G. et al. (l976): Growth and Physical training with reference to heredity, I "Journal Applied Physiology", 40, 211-215. Werner, P. & Durham, R. (1988): Health Related Fitness Benefits in Upper Elementary School Children in a Daily Physical Education Program, I "Physical Educator", 45, 89-93. Willis, J. D. & Campbell, L. F. (1992): Exercise Psychology, Campaign-Illinois: Human Kinetics. Wold, B. (1989): Lifestyles and physical activity - A theoretical and empirical analysis of socialization among children and adolescents, Bergen: Universitetet i Bergen. Åstrand, P-O. et al. (1963): Girl swimmers, I "Acta Paediatrica Scand.", 62-66, Uppsala: Almqvist & Wiksell.
|
|
|
|
|
|
|
|