HVE
innhold forrige neste
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser
Copyright © 1997 Forfatterne

12. Oppsummering


Erfaringen fra første fase av MUVIN i Norge var at arbeid med kontroversielle problemstillinger var så ny og fremmed for de fleste lærere og elever at flere deltakerskoler opplevde vansker med gjennomføringen. Lærerne følte usikkerhet i veilederrollen. Elevene opplevde frustrasjoner ved å bli gjort ansvarlig for deler av sin egen læringssituasjon. Men både lærere og elever konkluderte med at forutsetningen for å forstå og eventuelt være med på å løse miljøproblemer, var kunnskaper om sammenhenger i samfunnet. Miljøundervisningen ble noe langt mere enn naturvern og forurensningsproblematikk. Økonomi, ressursforvaltning, interessekonflikter og politikk var nye emner som dukket opp i kjølvannet av MUVIN.

Fos oss som var med i pilotfasen, virket det svært naturlig at Nordisk Ministerråd ønsket å følge opp MUVIN gjennom en fase 2 der antall deltakerskoler skulle økes betraktelig. Forskerne ble utfordret til å studere enkelte skoler mere i dybden i et forsøk på å avdekke didaktiske elementer i en konfliktbasert miljøundervisning som kunne bringe skolene nærmere målet som var å skape bevisste, kritiske, engasjerte og handlende elever.

I Norge deltok 34 skoler i den andre fasen av MUVIN. Skolene var representert med 109 klasser, omtrent 2200 elever og litt over 200 lærere. Vi mener de utgjør et normalt gjennomsnitt av barne-, ungdoms- og videregående skoler i vårt land. Datamaterialet er omfattende, og vi viser til omtalen av det på side 40.

Våre studier i MUVIN 2 gir ingen fasit til hvordan god miljøundervisning skal drives. Vi får bekreftet at prosjektbasert miljøundervisning er meget relevant. Detaljer vedrørende den delen av studien vil bli presentert i en senere rapport.

Elevene opplever læringssituasjonen som meningsfylt når læreren stimulerer dem til å fokusere på interessemotsetninger i miljøspørsmål. De erfarer hvor viktig det er å oppsøke kilder og skaffe førstehåndsinformasjon.

Lærerne kan fortsatt bli flinkere til å utøve sin nye rolle men de føler fortsatt behov for å styre arbeidet i sterk grad. Det gjelder særlig den innledende delen av prosjektet. Selvfølgelig er det viktig at lærer føler ansvar overfor rammer og premisser som ligger til grunn for skolens undervisning, men vi sitter igjen med et inntrykk av at terskelen for å involvere elevene i planarbeidet og gi dem ansvar med fordel kan senkes.

Vi registrerer at lærernes kompetanse for miljøundervisning er klart bedret sammenliknet med undersøkelser vi har gjort tidligere på 90-tallet. Men fortsatt mangler altfor mange lærere utdanning i miljølære. Bare halvparten av skolene har en lokal plan for miljøundervisningen. Likevel mener de fleste lærerne at skolen deres har skaffet seg erfaring med miljøundervisning og bare 1 av 8 lærere oppgir at de selv mangler erfaring med denne type undervisning. Lærernes erfaring med skoleutvikling viser tilnærmet det samme.

Et tankekors er imidlertid at i forkant oppga over 40% av elevene at de sjelden eller aldri arbeidet med miljøspørsmål på skolen.

MUVIN handler om interessekonflikter. Vi har sett nærmere på deltakernes arbeid med og oppfatninger av sine konflikttema og konkludert med at konfliktbevisstheten ikke har vært så stor som ønskelig. Lærerne og veilederne karakteriserer de fleste konfliktene som interpersonlige, intrapersonlige eller menneske mot naturen konflikter. Oppfatningen av det strukturelle konfliktaspektet som er som viktig i sammenheng med oppbygging av handlingskompetanse i miljøsaker, har fått mindre oppmerksomhet. MUVIN 2 har uten tvil satt i gang prosesser i kollegiene som i neste omgang forhåpentligvis vil føre til en miljøundervisning som mer og mer nærmer seg prosjektets intensjoner.

Figur 12-1 MUVIN gir læring for livet!

Elevenes innsikt i konflikten blir av lærerne vurdert som meget stor, men både elever og lærere har et forenklet konfliktbilde og dermed har de heller ikke oppfattet den politiske dimensjonen i konflikten. Elevene har utviklet kunnskap og forståelse for interessegruppenes syn uten at dette har gjort dem forvirret. Elevene selv er flinke til å formulere konflikten de har arbeidet med, og de gir inntrykk av å ha forstått problemene. Ved flere skoler har arbeidet resultert i målrettet handling. Ingen signaliserer handlinger ut over det som har vært gjennomført i sammenheng med skolearbeidet. Studien viser at relativt få elever har arbeidet med miljøspørsmål i fritiden sin. Et mål er jo at elevene gjennom miljøundervisningen skal bli handlingskompetente. Bare en oppfølgende undersøkelse over tid kan gi et svar på det. Selv om intervjuer med elever indikerer en gryende interesse for å være med og ta ansvar, gir våre data ingen holdepunkter for at de har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse. Det er vel heller ikke å forvente. MUVIN har vært en kile inn i relativt tradisjonelle modeller for miljøundervisning. Dersom skolene blir stimulert til å fortsette MUVIN-tenkingen og våger å sette konflikttema inn i sine planer, vil det skape grobunn for bæredyktig miljøundervisning.

«Jeg får se at Geitvågen skal legges ned. Kommunen har bestemt det. Nesten hele Bodø er i mot det. Men kommunen står fast på det. Dette er en konflikt."

En elev i 4A til avisa Nordlys

Sitatet over er hentet fra et oppslag i Nordlys tirsdag 13. februar 1996 der avisa omtaler MUVIN. Under overskriften "Læring for livet". I ingressen står det: "MUVIN - prosjektet lærer elevene handlingskompetanse som de senere i livet kan bruke på nye problemstillinger."

 

innhold
topp
forrige neste