|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser | Copyright © 1997 Forfatterne |
7. Forskning i MUVIN 2 i NorgeInnhold:
Forskningen i Norge var i utgangspunktet konsentrert til en forenklet evaluering av alle deltakende skoler og en kvalitativ dybdestudie av 2 skoler. En barneskole og en ungdomsskole ble innledningsvis valgt ut til dybdestudiene. Underveis ble antallet utvidet til fire, blant annet for å få med en videregående skole. Den forskningsmessige evalueringen må sees i sammenheng med MUVINs mål og prinsipper og er harmonisert med intensjonene som den nordiske forskergruppen utarbeidet, der det heter:
Dybdestudiene skulle derfor i hovedsak konsentreres om:
Vi mener det er viktig at lærere og lærerutdannere blir bevisste på at miljøspørsmål dreier seg om samfunnsproblemer og til vanlig vil omfatte interessekonflikter. Målet for opplæringen er å utvikle bevisste, nysgjerrige, kritiske og aktive elever som er villig til å arbeide med miljøspørsmål også etter at de er ferdig med skolen. Til tross for omfattende studier av miljøundervisning i Norge og andre land, er det fortsatt flere grunnleggende spørsmål vedrørende miljøundervisning som er dårlig belyst både begrepsmessig og empirisk:
Mens forskningen i MUVIN 1 i stor grad dreide seg om å studere miljøundervisning, var det enighet om at forskningen i MUVIN 2 skulle dreies fra et undervisningsperspektiv til et læringsperspektiv. Forskningsmetodikken skulle også skifte karakter til mer dybdeborende studier ved hjelp av kvalitative metoder ved få utvalgte skoler.
Figur 7-1 Arbeid med interessekonflikter i en demokratisk oppdragelse Forskningens mål var å samle inn erfaringer fra MUVIN-skolenes prosjekter og gjøre disse erfaringene til gjenstand for refleksjon og teoriutvikling. Det er den pedagogiske strategien og ikke den administrative delen av MUVIN-prosjektet som vektlegges. Utvikling av didaktisk kunnskap i miljøundervisning med særlig vekt på elevenes handlingskompetanse og demokratiske utvikling i videste forstand står sentralt i forskningsdelen. I MUVIN 1 utviklet den nordiske forskningsgruppen følgende modell for relasjoner som en ønsket å studere: 7.2 Forskningens hovedspørsmål
Denne første delrapporten tar sikte på å belyse de fire første punktene i listen over. 7.3 Forskningsstrategier og metoder
Det er et uttalt mål for miljøundervisningen at elevene skal arbeide med et vidt spekter av handlingserfaringer. Forskningen i MUVIN 2 søker å avdekke hvilke slike erfaringer som har betydning for utvikling av handlingskompetanse i miljøspørsmål. Interessekonflikter i bruk av naturressurser setter fokus på miljøspørsmål som samfunnsspørsmål og peker på det faktum at miljøproblemer dreier seg om politiske problemer. Forskningsgruppen har sett det som helt avgjørende å få innblikk i elevenes tilegnelse av konfliktbegrepet og forståelse av interessekonflikten i prosjektet de har arbeidet med. Videre må lærernes arbeid med konfliktfylte og kontroversielle temaer sees i relasjon til den manglende tradisjon dette arbeidet har i norsk skole. Vår hypotese er at denne dreiningen av miljøundervisningen er helt avgjørende for å nå målene: bevisste, nysgjerrige, kritiske og handlende elever slik vi finner det beskrevet i både nasjonale og internasjonale dokumenter. Forskningen omfatter bruk av både kvantitative og kvalitative metoder for innhenting av informasjon fra deltakerne i prosjektet, samt studie av relevante dokumenter. De viktigste kvalitative metodene har vært gruppeintervjuer, individuelle intervjuer av elever og lærere, fokusbaserte diskusjoner med elever og lærere, deltakernes loggskriving og observasjon av arbeidet i gjennomføringsfasen. En del av instrumentene ble utprøvde i fase 1 av MUVIN. I tillegg bygger vi forskningen i MUVIN på kunnskap vi har utviklet fra omfattende studier av miljøundervisningen i alle grunnskolene i Vestfold og Akershus (Christensen og Kristensen 1997). I Vestfoldprosjektet omfattet studien spørreundersøkelser til alle rektorene i fylket, til alle lærerne og til et utvalg elever. Rektorgruppen i Akershus fylke er også trukket inn i undersøkelsen. Undersøkelsen ble foretatt i samarbeid med de regionale utdanningskontorene og den pedagogiske veiledningstjenesten i kommunene. Instrumentene som vi brukte i det arbeidet, er videreutviklet i MUVIN 2 i samarbeid med nordiske kolleger og veilederne i Norge. Både veilederne og de deltakende lærere i prosjektet er blitt oppfordret til å bruke dokumentasjons- og refleksjonslogg gjennom hele prosjektet som grunnlag for den avsluttende rapporteringen. 7.4 Oversikt over metoder og instrumenter som er brukt i MUVIN 2 i Norge
7.4.1 Progresjonsrapporter fra veilederne
7.4.2 Veileders erfaring som veileder
7.4.3 Informasjon om prosjektene og skolene
7.4.4 Forskningen ved dybdeskolene
Forskerne har intervjuet lærere og elever og studert loggbøker som begge grupper har ført. Elevintervjuene er gjort i grupper og tatt opp på bånd. I tillegg har forskerne gjennomført klasseromsobservasjoner, observasjoner knyttet til ekskursjoner og gjennomført noen fokusbaserte diskusjoner med både lærere og elever. Alt elevmateriale som er utarbeidet har vært tilgjengelig for forskerne. Intervjuguider og observasjonsmaler er utarbeidet av forskerne.
7.4.5 Spørreundersøkelser til elever
7.4.6 Oversikt over instrumenter som er brukt i Norge 1. Periodisk rapportering fra veilederne
7.5 Gjennomføring og omfang
For å sikre prosjektet noe større bredde anbefalte kontaktgruppen å utvide omfanget av forskningsskoler. Spesielt mente gruppen det var viktig å få med en videregående skole. Det ble stilt midler til rådighet for å inkludere ytterlig to skoler til det vi vil kalle en «halvdyp» studie. Ved en videregående skole (Austrheim) og en barneskole (Berger) er det gjennomført intervjuer av elever og lærere, og elevenes prosjektarbeider er stilt til vår rådighet. Disse skolene har vi ikke besøkt under selve prosjektfasen, men bare i etterkant av prosjektene. Med bakgrunn i erfaringer fra første fase av MUVIN og vår studie i Vestfold og Akershus samt erfaringer som våre danske forskerkolleger hadde gjort, ønsket vi å hente inn ekstra data fra deltakerne. Utvidelsen ble anbefalt av Statens utdanningskontor i Vestfold og forelagt kontaktgruppen som også bifalt forslaget. I samarbeid med veilederne utviklet vi to spørreskjemaer til henholdsvis MUVIN-lærerne og veilederne. Spørreskjemaene omfattet både lukkede spørsmål med definerte svaralternativer og åpne spørsmål med vekt på refleksjon rundt fokusspørsmålene i MUVIN. 67 lærere har besvart spørreskjemaet, og vi har 30 veiledningsskjemaer. Her skulle veilederen fylle ut et skjema for hver skole som hadde fått veiledning. Forskergruppen fikk også klarsignal til å følge opp elevgrupper ut over elevene ved "dybdeskolene". Nødvendige midler ble stilt til rådighet for det. Det ble utviklet et relativt omfattende spørreskjema som et utvalg av elevene besvarte i november 1995, mens de var i starten av prosjektet. Etter at skolene hadde avsluttet prosjektene, besvarte de samme elevene et nytt spørreskjema i juni 1996. For å få et tilstrekkelig datagrunnlag og rimelig dekning over hele landet, valgte vi å henvende oss til elever på 9. trinn i tillegg til elevene ved tre av "dybdeskolene". Spørreskjemaet fokuserer spesielt på elevenes forståelse av interessekonfliktaspektet. I tillegg fikk vi omfattende informasjon om elevenes syn på miljøproblemer generelt og ikke minst et bilde på deres tiltro til egen innflytelse både på miljøsituasjonen og på arbeidet med miljøspørsmål i skolen. I skjema nr. 2 gir elevene også en vurdering av arbeidet med MUVIN generelt. Begge skjemaene omfatter både lukkede og åpne spørsmål. 447 elever svarte på skjema 1, 387 på skjema 2. Videre har veilederne i samarbeid med lærerne beskrevet de fleste prosjektene etter en fastlagt mal som vi utviklet i nært samarbeid med Berger skole og deres veileder. Berger skole var også en av de to forskningsskolene som ble med ved utvidelsen fra to til fire forskningsskoler. Prosjektbeskrivelsen fra Berger skole ble presentert på den internasjonale konferansen om miljøundervisning i Savonlinna, Finland, i juni 1996. Det samme gjaldt beskrivelser og produkter fra de to opprinnelige forskningsskolene, Risil ungdomsskole og Brattås barneskole. Også Volda ungdomsskole utprøvde prosjektmalen og presenterte sin prosjektbeskrivelse i Savonlinna. 25 deltakerskoler (73,5%) har beskrevet sine prosjekter etter Bergermalen. I beskrivelsen av prosjektene ble lærerne oppfordret til både å spissformulere konflikten og utforme en mer beskrivende prosjekttittel slik at andre lesere lett kunne forstå hva prosjektet handlet om. Erfaringene fra fase 1 og forslagene til prosjektbeskrivelser som skolene hadde utarbeidet til den nordiske prosjektkatalogen, ga grunnlag for å presisere nettopp dette gjennom hele prosjektet. Prosjektmalen ble døpt Bergermalen etter skolen som hadde bidratt til å utvikle malen. Bergermalen omfattet følgende hovedpunkter (for detaljer viser vi til vedlegg): 1. Informasjon om kommune og skole
I tillegg til prosjektbeskrivelsen utarbeidet lærerne som deltok på den siste samlingen i juni 1996 en kortfattet omtale av prosjektet med spesiell vekt på konfliktformuleringen, eksempler på problemformuleringer som elevene hadde utarbeidet og noen erfaringer knyttet til fokusspørsmålene. 18 skoler laget en slik kortfattet omtale av arbeidet sitt til den avsluttende samlingen. De fleste veilederne har gitt tilbakemeldinger hvert kvartal og avslutningsvis har de samlet sine erfaringer i et større rapporteringsdokument. Se for øvrig oversikt over datagrunnlaget i avsnitt 7.7. Forskningen har underveis endret karakter fra smal til bred dybdeboring. Vårt kombinerte opplegg går både i bredden og i dybden. Vi mener at datagrunnlaget og metodene som vi har anvendt, gir mulighet for både å beskrive, forstå og forklare, men omfanget er stort, og det er et omfattende arbeid å systematisere materialet. Datainnsamlingen og samarbeidet med veilederne, våre nordiske kolleger og vår egen direkte deltakelse ved noen skoler gir et godt grunnlag for både datatriangulering, forskertriangulering og metodetriangulering. Data som berører interessekonflikt- og handlingsaspektet blir behandlet i denne delrapporten. 7.6 Deltakelse
Tabell 7. -1 Omfanget av deltakelse i MUVIN 2.
* Rapporten ikke i samsvar med malen som alle veilederne var med på å utvikle, og som en var enig om å bruke for å sikre rapporteringen av informasjon om MUVINs hovedspørsmål. Vi mangler vesentlig informasjon fra noen skoler og selv om de har laget en rapport er den ofte mangelfull på de sentrale spørsmålene i MUVIN 2.
7.7 Dokumentasjonsmateriale
Elevene deltok i to spørreundersøkelse. Tabellene viser omfanget fordelt på skoleslag og klassetrinn. Det er omtrent like mange av hvert kjønn med i begge undersøkelsene. I de første er det nøyaktig like mange gutter som jenter, og i den siste er det 51 % gutter. I begge undersøkelsene var det noen få elever som ikke oppga kjønn. Tabell 7. -2 Elevdeltakelsen i de to spørreundersøkelsen henholdsvis før og etter gjennomføringen av MUVIN 2 arbeidet. Her fordelt på skoleslag.
Vi ser av Tabell 7. -2 at det har falt fra noen i den andre undersøkelsen. Fordi undersøkelsen kom så seint på året mistet vi en del elever i 9. klasser. En liten fådelt skole med ungdomstrinn kunne ikke delta. I ettertid ser vi at vi burde ha gjennomført undersøkelsen like etter at de var ferdig med prosjektene sine. Da hadde vi unngått en stressende undersøkelse like før skoleavslutning og elevene ville antagelig vært mer motiverte. Enkelte klasser fikk spørreskjema 2 altfor lenge etter at prosjektet var avsluttet. Tilsvarende vet vi også at noen faktisk var i gang med arbeidet da forundersøkelsen startet. Alt dette har selvsagt betydning for dataene som er kommet inn. I Tabell 7. -3 er elevdeltakelsen fordelt på klassetrinn. Tabell 7. -3 Elevdeltakelsen i de to spørreundersøkelsen henholdsvis før og etter gjennomføringen av MUVIN 2 arbeidet. Her fordelt på skoleslag.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|