HVE
innhold forrige neste
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser
Copyright © 1997 Forfatterne

7. Forskning i MUVIN 2 i Norge


Innhold:

Forskningen i Norge var i utgangspunktet konsentrert til en forenklet evaluering av alle deltakende skoler og en kvalitativ dybdestudie av 2 skoler. En barneskole og en ungdomsskole ble innledningsvis valgt ut til dybdestudiene. Underveis ble antallet utvidet til fire, blant annet for å få med en videregående skole.

Den forskningsmessige evalueringen må sees i sammenheng med MUVINs mål og prinsipper og er harmonisert med intensjonene som den nordiske forskergruppen utarbeidet, der det heter:

"I miljøundervisningen må en sikte mot å synliggjøre interessekonflikter og trene deltakerne til å se mulige løsninger. Konfliktene blir viktige elementer som ikke kan unngås men tvert imot må utnyttes. Men undervisningen må også utformes slik at elevene bygger opp positive holdninger og utvikler kjærlighet til naturen.

Det er viktig at de ikke bare arbeider med en beskrivelse av miljøspørsmål, men i større grad enn før legger vekt på å analysere årsakene til miljøproblemene og arbeider med forslag til tiltak som kan iverksettes for å løse miljøproblemene på det lokale plan. Gjennom slikt arbeid i skolen vil elevene utvikle en handlingskompetanse som de kan anvende på nye problemstillinger seinere i livet. Mens hovedvekten tidligere ble lagt på naturopplevelse, holdningsbearbeiding og økologiske kunnskaper, er en i dag i økende grad opptatt av å ta med økonomi, samfunnsstrukturer, ressursforvaltning og interessekonflikter."

Dybdestudiene skulle derfor i hovedsak konsentreres om:

  • arbeid med interessekonflikter og forståelsen av disse

  • lærernes og elevenes forståelse av miljøspørsmål som samfunnsproblemer

  • prosjektarbeid som arbeidsmetode i miljøundervisningen og som grunnlag for å utvikle handlingskompetanse

  • miljøundervisning som element i skoleutviklingssammenheng.

Vi mener det er viktig at lærere og lærerutdannere blir bevisste på at miljøspørsmål dreier seg om samfunnsproblemer og til vanlig vil omfatte interessekonflikter. Målet for opplæringen er å utvikle bevisste, nysgjerrige, kritiske og aktive elever som er villig til å arbeide med miljøspørsmål også etter at de er ferdig med skolen.

Til tross for omfattende studier av miljøundervisning i Norge og andre land, er det fortsatt flere grunnleggende spørsmål vedrørende miljøundervisning som er dårlig belyst både begrepsmessig og empirisk:

  • På hvilken måte og i hvilken grad utvikles elevenes handlingskompetanse i miljøspørsmål gjennom prosjektbasert miljøundervisning?
  • Hvordan er elevers og læreres forståelse av interessekonfliktaspektet i miljøundervisning og hvordan kan dette aspektet utnyttes for å dreie miljøundervisningen mot en sterkere grad av samfunnsorientering og på den måten styrke handlingskompetansen i miljøspørsmål?

Mens forskningen i MUVIN 1 i stor grad dreide seg om å studere miljøundervisning, var det enighet om at forskningen i MUVIN 2 skulle dreies fra et undervisningsperspektiv til et læringsperspektiv. Forskningsmetodikken skulle også skifte karakter til mer dybdeborende studier ved hjelp av kvalitative metoder ved få utvalgte skoler.

Top Of Page

7.1 Forskningens mål

Figur 7-1 Arbeid med interessekonflikter i en demokratisk oppdragelse

Forskningens mål var å samle inn erfaringer fra MUVIN-skolenes prosjekter og gjøre disse erfaringene til gjenstand for refleksjon og teoriutvikling. Det er den pedagogiske strategien og ikke den administrative delen av MUVIN-prosjektet som vektlegges. Utvikling av didaktisk kunnskap i miljøundervisning med særlig vekt på elevenes handlingskompetanse og demokratiske utvikling i videste forstand står sentralt i forskningsdelen. I MUVIN 1 utviklet den nordiske forskningsgruppen følgende modell for relasjoner som en ønsket å studere:

Top Of Page

7.2 Forskningens hovedspørsmål
I fase 2 av MUVIN er elevperspektivet vektlagt i større grad slik at læringsprosessene settes i fokus. Dette innebærer selvsagt ikke at læringen sees uavhengig av undervisningen, men vi har i større grad satt fokus på elevperspektivet og lærerens rolle. Følgende spørsmål har stått sentralt:

  • Hvilke oppfatninger har lærere og elever av interessekonflikten de har arbeidet med, og hvordan ser de på å arbeide med interessekonflikter i skolens miljøundervisning?
  • Har elevene utviklet evnen til kritisk tenkning og handlingskompetanse gjennom arbeidet med MUVIN?
  • Gir prosjektbasert miljøundervisning grunnlag for utvikling av handlingskompetanse i miljøspørsmål?
  • Har elevenes tiltro til og forståelse for sine egne muligheter til handling i miljøspørsmål?
  • Hvordan har elevene oppfattet sin rolle i prosjektet? Hvilke muligheter har de hatt til å påvirke og styre valg av tema, innhold og metode?
  • Hvordan har skolen arbeidet med den estetiske og etiske dimensjonen i prosjektet sitt og på hvilken måte har det bidratt til innsikt i det miljøspørsmålet man arbeidet med?
  • Har skolen utnyttet erfaringene fra MUVIN i egen skoleutvikling?

Denne første delrapporten tar sikte på å belyse de fire første punktene i listen over.

Top Of Page

7.3 Forskningsstrategier og metoder
Flere av forskningsspørsmålene er av en slik art at de ikke lar seg studere direkte. Vi må derfor i stor grad anvende indirekte indikatorer. Spesielt komplisert oppfatter vi studien av elevenes reelle handlingskompetanse i miljøspørsmål. En operasjonalisering av handlingskompetansebegrepet og avklaring av hvilke strategier som har betydning for utvikling av handlingskompetanse i miljøspørsmål, må sees i sammenheng med både undervisningsforløpet, elevens deltakelse i prosjektet, elevens erfaring fra andre prosjekter og annen undervisning og ikke minst elevens erfaring fra virksomhet utenom skolen og påvirkning fra andre kanaler som foreldre, medier og jevnaldringer.

Det er et uttalt mål for miljøundervisningen at elevene skal arbeide med et vidt spekter av handlingserfaringer. Forskningen i MUVIN 2 søker å avdekke hvilke slike erfaringer som har betydning for utvikling av handlingskompetanse i miljøspørsmål.

Interessekonflikter i bruk av naturressurser setter fokus på miljøspørsmål som samfunnsspørsmål og peker på det faktum at miljøproblemer dreier seg om politiske problemer. Forskningsgruppen har sett det som helt avgjørende å få innblikk i elevenes tilegnelse av konfliktbegrepet og forståelse av interessekonflikten i prosjektet de har arbeidet med. Videre må lærernes arbeid med konfliktfylte og kontroversielle temaer sees i relasjon til den manglende tradisjon dette arbeidet har i norsk skole. Vår hypotese er at denne dreiningen av miljøundervisningen er helt avgjørende for å nå målene: bevisste, nysgjerrige, kritiske og handlende elever slik vi finner det beskrevet i både nasjonale og internasjonale dokumenter.

Forskningen omfatter bruk av både kvantitative og kvalitative metoder for innhenting av informasjon fra deltakerne i prosjektet, samt studie av relevante dokumenter. De viktigste kvalitative metodene har vært gruppeintervjuer, individuelle intervjuer av elever og lærere, fokusbaserte diskusjoner med elever og lærere, deltakernes loggskriving og observasjon av arbeidet i gjennomføringsfasen. En del av instrumentene ble utprøvde i fase 1 av MUVIN. I tillegg bygger vi forskningen i MUVIN på kunnskap vi har utviklet fra omfattende studier av miljøundervisningen i alle grunnskolene i Vestfold og Akershus (Christensen og Kristensen 1997). I Vestfoldprosjektet omfattet studien spørreundersøkelser til alle rektorene i fylket, til alle lærerne og til et utvalg elever. Rektorgruppen i Akershus fylke er også trukket inn i undersøkelsen. Undersøkelsen ble foretatt i samarbeid med de regionale utdanningskontorene og den pedagogiske veiledningstjenesten i kommunene. Instrumentene som vi brukte i det arbeidet, er videreutviklet i MUVIN 2 i samarbeid med nordiske kolleger og veilederne i Norge.

Både veilederne og de deltakende lærere i prosjektet er blitt oppfordret til å bruke dokumentasjons- og refleksjonslogg gjennom hele prosjektet som grunnlag for den avsluttende rapporteringen.

Top Of Page

7.4 Oversikt over metoder og instrumenter som er brukt i MUVIN 2 i Norge
Alle veilederne har vært samlet to ganger for drøfting og presisering av fokuseringsspørsmål, forskningsmetode, veiledningsoppgavene og rapporteringsansvar. Dette har gitt veiledningsgruppa en rimelig felles oppfatning av oppgavene og også skapt nødvendig innsikt i prosjektets hovedspørsmål og metode.

7.4.1 Progresjonsrapporter fra veilederne
Veilederne rapporterte til forskergruppa i juni 1995, i desember 1995 og i mars 1996. Rapporteringen gjaldt kontakt med skolene, veiledningsbehov og utvikling, valg av tema og progresjon i arbeidet ved skolen. Det vil bli utarbeidet et sammendrag av disse tilbakemeldingene. Disse vil ikke bli presentert i denne delrapporten, men eventuelt inngå som del av den endelige sluttrapporten for MUVIN 2 i Norge.

7.4.2 Veileders erfaring som veileder
Veilederne besvarte spørreskjema etter avsluttet oppdrag. Her redegjør de for sine erfaringer fra veiledningen. Dette skjemaet var de selv med på å utarbeide i løpet av samlingen på Voksenåsen høsten 1995. Der ble også spørreskjema til lærerne diskutert og bearbeidet.

7.4.3 Informasjon om prosjektene og skolene
Veilederne har vært ansvarlig for å innhente informasjon fra sine skoler. Det vil si at de har hatt hovedansvar for å utarbeide en fullstendig prosjektbeskrivelse etter en mal utviklet av forskerne. En kortversjon av prosjektbeskrivelsen etter nordisk mal, laget skolene selv ved å fylle ut et såkalt skoleskjema. Veilederne innhentet også informasjon fra lærerne som var engasjert i prosjektet gjennom et dertil egnet spørreskjema. Veileder oppsummerte spørreskjemaene fra lærerne og sendte sin oppsummering sammen med lærernes utfylte skjemaer til forskerne. Skolene, ved kontaktperson for MUVIN og lærerne som deltok fikk sammen med veileder et felles ansvar for å utarbeide prosjektbeskrivelsen. Prosjektprodukter, logger og annen dokumentasjon ble lagt til grunn ved denne rapporteringen.

7.4.4 Forskningen ved dybdeskolene
Disse skolene har hatt veiledere som alle øvrige MUVIN 2 skoler, men forskerne har hatt hovedansvar for innhenting av informasjon utover det som er nevnt som veileders ansvar i avsnittene ovenfor.

Forskerne har intervjuet lærere og elever og studert loggbøker som begge grupper har ført. Elevintervjuene er gjort i grupper og tatt opp på bånd. I tillegg har forskerne gjennomført klasseromsobservasjoner, observasjoner knyttet til ekskursjoner og gjennomført noen fokusbaserte diskusjoner med både lærere og elever. Alt elevmateriale som er utarbeidet har vært tilgjengelig for forskerne. Intervjuguider og observasjonsmaler er utarbeidet av forskerne.

7.4.5 Spørreundersøkelser til elever
Forskerne har gjennomført to spørreundersøkelser til elevene på 9. klassetrinn. Den totale populasjonen utgjør omtrent 500 elever. I tillegg deltok også elevene ved forskningskolene. Hovedfokus ved denne tilleggsstudien er elevenes innsikt i miljøspørsmål, holdning til miljøproblemer, synet på egne handlemuligheter, konfliktforståelse og syn på miljøundervisning generelt og MUVIN prosjektet spesielt. Undersøkelsen ble gjennomført i to omganger med det første spørreskjemaet ved starten av prosjektet høsten 1995 og skjema 2 like før skoleslutt våren 1996. Denne undersøkelsen er administrert direkte av forskergruppen uten å involvere veilederne. De er bare blitt informert om opplegget.

7.4.6 Oversikt over instrumenter som er brukt i Norge

    1. Periodisk rapportering fra veilederne
    2. Mal for fullstendig prosjektbeskrivelse (Bergermalen)
    3. Mal for skoleinformasjon (felles nordisk)
    4. Intervjuguide for gruppeintervju av elever ved dybdeskolene
    5. Mal for samtaleguide med lærere ved dybdeskolene
    6. Observasjonsguide
    7. Spørreskjema til lærere i MUVIN
    8. Spørreskjema til veilederne
    9. Spørreskjema til elever før prosjektperioden (skjema 1)
    10. Spørreskjema til elever etter gjennomført prosjekt (skjema 2)

Top Of Page

7.5 Gjennomføring og omfang
I startfasen ble det besluttet at forskergruppen i MUVIN fase 2 skulle gjennomføre en relativt omfattende studie ved to skoler og bare hente begrenset informasjon fra de andre skolene. Det var flere begrunnelser for dette valget. En ønsket å skifte fokus fra undervisningsaspektet til læringsaspektet og undersøke dette nærmere ved et par skoler. Ut fra en ressursvurdering var det også nødvendig å begrense innsamlingen av data. Skolene som ble valgt til forskningsskoler, måtte være i nærheten av forskernes arbeidsplasser slik at de relativt lett kunne besøkes i prosjektfasen. Den viktigste begrunnelsen for valg av dybdeskoler ble derfor ressurssituasjonen og tidsaspektet. Ut fra en slik vurdering og forskergruppens og veiledernes relativt begrensete kjennskap til skolene så tidlig i prosjektet, ble en barneskole og en ungdomsskole valgt som forskningsskoler. Skolene måtte velges tidlig i fasen slik at det var mulig for forskergruppen å følge dem fra starten i prosjektene. Det ble derfor ikke mulig å gjennomføre forstudier der en blant annet sammenliknet prosjektutkast ved flere skoler og hadde forhåndsdrøftinger med flere lærerkollegier. Dette var en av svakhetene i prosjektet, men vi var heldige og fikk interessante studieobjekter og samarbeidsvillige elever, lærere og skoleledere.

For å sikre prosjektet noe større bredde anbefalte kontaktgruppen å utvide omfanget av forskningsskoler. Spesielt mente gruppen det var viktig å få med en videregående skole. Det ble stilt midler til rådighet for å inkludere ytterlig to skoler til det vi vil kalle en «halvdyp» studie. Ved en videregående skole (Austrheim) og en barneskole (Berger) er det gjennomført intervjuer av elever og lærere, og elevenes prosjektarbeider er stilt til vår rådighet. Disse skolene har vi ikke besøkt under selve prosjektfasen, men bare i etterkant av prosjektene.

Med bakgrunn i erfaringer fra første fase av MUVIN og vår studie i Vestfold og Akershus samt erfaringer som våre danske forskerkolleger hadde gjort, ønsket vi å hente inn ekstra data fra deltakerne. Utvidelsen ble anbefalt av Statens utdanningskontor i Vestfold og forelagt kontaktgruppen som også bifalt forslaget. I samarbeid med veilederne utviklet vi to spørreskjemaer til henholdsvis MUVIN-lærerne og veilederne. Spørreskjemaene omfattet både lukkede spørsmål med definerte svaralternativer og åpne spørsmål med vekt på refleksjon rundt fokusspørsmålene i MUVIN. 67 lærere har besvart spørreskjemaet, og vi har 30 veiledningsskjemaer. Her skulle veilederen fylle ut et skjema for hver skole som hadde fått veiledning.

Forskergruppen fikk også klarsignal til å følge opp elevgrupper ut over elevene ved "dybdeskolene". Nødvendige midler ble stilt til rådighet for det. Det ble utviklet et relativt omfattende spørreskjema som et utvalg av elevene besvarte i november 1995, mens de var i starten av prosjektet. Etter at skolene hadde avsluttet prosjektene, besvarte de samme elevene et nytt spørreskjema i juni 1996. For å få et tilstrekkelig datagrunnlag og rimelig dekning over hele landet, valgte vi å henvende oss til elever på 9. trinn i tillegg til elevene ved tre av "dybdeskolene". Spørreskjemaet fokuserer spesielt på elevenes forståelse av interessekonfliktaspektet. I tillegg fikk vi omfattende informasjon om elevenes syn på miljøproblemer generelt og ikke minst et bilde på deres tiltro til egen innflytelse både på miljøsituasjonen og på arbeidet med miljøspørsmål i skolen. I skjema nr. 2 gir elevene også en vurdering av arbeidet med MUVIN generelt. Begge skjemaene omfatter både lukkede og åpne spørsmål. 447 elever svarte på skjema 1, 387 på skjema 2. Videre har veilederne i samarbeid med lærerne beskrevet de fleste prosjektene etter en fastlagt mal som vi utviklet i nært samarbeid med Berger skole og deres veileder. Berger skole var også en av de to forskningsskolene som ble med ved utvidelsen fra to til fire forskningsskoler. Prosjektbeskrivelsen fra Berger skole ble presentert på den internasjonale konferansen om miljøundervisning i Savonlinna, Finland, i juni 1996. Det samme gjaldt beskrivelser og produkter fra de to opprinnelige forskningsskolene, Risil ungdomsskole og Brattås barneskole. Også Volda ungdomsskole utprøvde prosjektmalen og presenterte sin prosjektbeskrivelse i Savonlinna. 25 deltakerskoler (73,5%) har beskrevet sine prosjekter etter Bergermalen. I beskrivelsen av prosjektene ble lærerne oppfordret til både å spissformulere konflikten og utforme en mer beskrivende prosjekttittel slik at andre lesere lett kunne forstå hva prosjektet handlet om. Erfaringene fra fase 1 og forslagene til prosjektbeskrivelser som skolene hadde utarbeidet til den nordiske prosjektkatalogen, ga grunnlag for å presisere nettopp dette gjennom hele prosjektet. Prosjektmalen ble døpt Bergermalen etter skolen som hadde bidratt til å utvikle malen. Bergermalen omfattet følgende hovedpunkter (for detaljer viser vi til vedlegg):

    1. Informasjon om kommune og skole
    2. Prosjektets gang
    3. Refleksjoner i forhold til fokusspørsmålene i MUVIN
    4. Generell vurdering av prosjektet

I tillegg til prosjektbeskrivelsen utarbeidet lærerne som deltok på den siste samlingen i juni 1996 en kortfattet omtale av prosjektet med spesiell vekt på konfliktformuleringen, eksempler på problemformuleringer som elevene hadde utarbeidet og noen erfaringer knyttet til fokusspørsmålene. 18 skoler laget en slik kortfattet omtale av arbeidet sitt til den avsluttende samlingen.

De fleste veilederne har gitt tilbakemeldinger hvert kvartal og avslutningsvis har de samlet sine erfaringer i et større rapporteringsdokument. Se for øvrig oversikt over datagrunnlaget i avsnitt 7.7.

Forskningen har underveis endret karakter fra smal til bred dybdeboring. Vårt kombinerte opplegg går både i bredden og i dybden. Vi mener at datagrunnlaget og metodene som vi har anvendt, gir mulighet for både å beskrive, forstå og forklare, men omfanget er stort, og det er et omfattende arbeid å systematisere materialet. Datainnsamlingen og samarbeidet med veilederne, våre nordiske kolleger og vår egen direkte deltakelse ved noen skoler gir et godt grunnlag for både datatriangulering, forskertriangulering og metodetriangulering. Data som berører interessekonflikt- og handlingsaspektet blir behandlet i denne delrapporten.

Top Of Page

7.6 Deltakelse
MUVIN 2 er et stort prosjekt med omfattende deltakelse fra hele vårt skolesystemet. Som vi ser av tabellen har vi hatt størst frafall blant de videregående skolene. Fra noen av skolene som falt fra, har vi fått inn ganske omfattende dokumentasjon på forhold som kan forklare årsaken til at skolen ikke gjennomførte MUVIN 2. I Tabell 7. -1 er omfanget vist.

Tabell 7. -1 Omfanget av deltakelse i MUVIN 2.

Deltakere

Fra start

Fullført

Rapportert i samsvar med malen

Ingen eller ufullstendig rapport *

Barneskoler

8

8

7

1

Ungdomsskoler

11

11

9

2

1-9 skoler

3

3

3

0

Videregående skoler

12

6

6

6

Sum

34

28

25

9

* Rapporten ikke i samsvar med malen som alle veilederne var med på å utvikle, og som en var enig om å bruke for å sikre rapporteringen av informasjon om MUVINs hovedspørsmål. Vi mangler vesentlig informasjon fra noen skoler og selv om de har laget en rapport er den ofte mangelfull på de sentrale spørsmålene i MUVIN 2.

  • I utgangspunktet ble det engasjert 15 veiledere i MUVIN 2. Av disse gjennomførte 13 veiledere oppdraget i samsvar med avtalen. Tre skoler fikk av ulike årsaker lite eller ingen veiledning.

  • Nesten 200 lærere deltok og 82 lærere, som utgjør litt over 40 %, har besvart spørreskjemaet.

  • Omtrent 2200 elever deltok. I underkant av 500 har deltatt i to spørreundersøkelser før og etter at skolen gjennomførte prosjektet.

  • 109 klasser ved 30 skoler fullførte arbeidet. 25 skoler rapporterte i samsvar med avtalen som var inngått.

Top Of Page

7.7 Dokumentasjonsmateriale
Materialet som utgjør dokumentasjonen i MUVIN 2 er:

  • 25 prosjektbeskrivelser som skolene har utarbeidet i samarbeid med veilederen etter den malen som forskningsgruppen og veilederne ble enige om (74 %).

  • 21 prosjektinformasjonsark (resymeer) som skolen selv har utarbeidet, der de vektlegger konfliktbeskrivelsen og problemformuleringer som elevene foretok (62 %).

  • 12 oppsummeringer av spørreundersøkelsen til lærerne som ble foretatt av veileder (35 %).

  • 66 periodiske rapporter fra veilederne fordelt på tre rapporteringer, første gang i juni 1995, deretter til jul i 1995, siste gang sommeren 1996.

  • 30 veilederskjemaer med blant annet opplysninger om veiledningen ved den enkelte skole og veilederens erfaring med samarbeidet med skolen (88 %).

  • 82 lærerskjemaer med opplysninger om lærernes deltakelse, litt bakgrunnsinformasjon om skolene, arbeidet med konflikten og prosjektarbeidsmåten samt de andre hovedspørsmålene i MUVIN 2 (43 %).

  • 476 elevskjemaer i spørreundersøkelse 1 som ble foretatt før prosjektet startet. Dette utgjør omtrent 22 % av alle elevene som var med.

  • 431 elevskjemaer i spørreundersøkelse 2 som ble foretatt etter at prosjektet var gjennomført. Dette utgjør omtrent 20 % av alle elevene som var med.

  • intervju med lærere på fire dybdeskoler (tape) på til sammen 4 timer

  • intervju med elever på fire dybdeskoler (tape) på til sammen 16 timer

  • fire «senintervjuer» foretatt i oktober 1997 med lærer eller ledelse fra dybdeskolene

  • elevlogger fra to dybdeskoler

  • elevrapporter og annet materiale elevene har laget

  • observasjonsnotater

  • forskergruppens egne logger

  • videoopptak

Elevene deltok i to spørreundersøkelse. Tabellene viser omfanget fordelt på skoleslag og klassetrinn. Det er omtrent like mange av hvert kjønn med i begge undersøkelsene.

I de første er det nøyaktig like mange gutter som jenter, og i den siste er det 51 % gutter. I begge undersøkelsene var det noen få elever som ikke oppga kjønn.

Tabell 7. -2 Elevdeltakelsen i de to spørreundersøkelsen henholdsvis før og etter gjennomføringen av MUVIN 2 arbeidet. Her fordelt på skoleslag.

Svaralternativer

Undersøkelse før prosjektstart
Skoler % Elever

Undersøkelse etter prosjektgjennomføring
Skoler % Elever

Barneskoler

1

9,5 45

1

10,7 46

Ungdomsskoler

8

81,0 386

7

79,8 344

Videregående skoler

1

9,5 45

1

9,5 41

Totalt

10

100,0

9

100,0

Vi ser av Tabell 7. -2 at det har falt fra noen i den andre undersøkelsen. Fordi undersøkelsen kom så seint på året mistet vi en del elever i 9. klasser. En liten fådelt skole med ungdomstrinn kunne ikke delta. I ettertid ser vi at vi burde ha gjennomført undersøkelsen like etter at de var ferdig med prosjektene sine. Da hadde vi unngått en stressende undersøkelse like før skoleavslutning og elevene ville antagelig vært mer motiverte. Enkelte klasser fikk spørreskjema 2 altfor lenge etter at prosjektet var avsluttet. Tilsvarende vet vi også at noen faktisk var i gang med arbeidet da forundersøkelsen startet. Alt dette har selvsagt betydning for dataene som er kommet inn. I Tabell 7. -3 er elevdeltakelsen fordelt på klassetrinn.

Tabell 7. -3 Elevdeltakelsen i de to spørreundersøkelsen henholdsvis før og etter gjennomføringen av MUVIN 2 arbeidet. Her fordelt på skoleslag.

Svaralternativer

Undersøkelse før prosjektstart

Undersøkelse etter prosjektgjennomføring

 

Antall

Frekvens

Antall

Frekvens

4. klassetrinn grunnskolen

18

3,8

21

4,9

5. klassetrinn grunnskolen

12

2,5

11

2,6

6. klassetrinn grunnskolen

15

3,2

14

3,2

7. klassetrinn grunnskolen

45

9,5

45

10,4

9. klassetrinn grunnskolen

341

71,6

299

69,4

2. klassetrinn videregående

45

9,5

41

9,5

Totalt

 

100,0

 

100,0

 

innhold
topp
forrige neste