|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser | Copyright © 1997 Forfatterne |
8. Informasjon om skoler og lærere i MUVIN 2Innhold:
I kapittelet vil vi ta for oss resultater som kan ha betydning for å tolke elevers og læreres arbeid med interessekonflikter som var et av hovedspørsmålene i MUVIN 2. Vi vil se på lærernes utdanningsbakgrunn, undervisningsfag, erfaring fra prosjektarbeid, miljøundervisning, skoleutviklingsarbeid og deltakelse i MUVIN 2 ved skolen. Vi tror denne informasjonen kan ha stor betydning for utformingen av prosjektene ved den enkelte skole og ikke minst hvordan skolen har implementert erfaringene fra utviklingsarbeidet. 8.1 Utdanningsfag og undervisningsfag
8.2 Har MUVIN - lærerne utdanning i miljølære?
Tabell 8. -1 Lærernes utdanning i miljølære slik de rapporterte det i spørreskjemaet
I forhold til tidligere undersøkelser finner vi også flere som rapporterer at de har 20-40 timers kurs i miljølære. Det kan forklares ved den store innsatsen som myndighetene har iverksatt for å etterutdanne lærerne i miljølære som en oppfølging av stortingsmelding 46:
Men selv etter en stor satsing fra sentrale myndigheter, fylke og kommune, så er altså fortsatt 39 % av lærerne i MUVIN 2 uten kurs i miljølære. Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at satsingen aldri ble gjennomført i den skala som planene la opp til eller at en stor del av lærerne ikke ser miljølære som sitt ansvarsområde og dermed har valgt å ikke nyttiggjøre seg av slike tilbud. 8.3 Hvilken erfaring har skolen og lærerne med miljøundervisning?
Vi har valgt å presentere dataene samlet og ikke splitte opp i ulike grupper som for eksempel barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Materialet er for lite til at slike sammenlikninger blir meningsfylte. Vi mener at vi har dekning for å si at de skolene som har vært med i MUVIN 2 er nokså vanlige i forhold til andre skoler, men at lærerne som deltok og rapporterte hadde mer utdanning i miljølære enn det vi vanligvis vi finne i skolen.
8.3.1 Har lærerne arbeidet med de nasjonale miljøprogrammene?
8.3.2 Hvilken erfaring har lærerne med prosjektorganisert undervisning?
Tabell 8. -2 Lærernes erfaring med prosjektorganisert undervisning. N=82
Vi ser av Tabell 8. -2 at litt under en tredel av lærerne i MUVIN 2 hadde stor erfaring med prosjektarbeidsmåten. Det vet vi har hatt vesentlig betydning for utformingen av prosjektene og ikke minst på styringen av prosjektene. Vi vil i denne rapporten ikke drøfte dette nærmere. En mer omfattende drøfting av arbeidsmåten i MUVIN 2 vil vi foreta i rapport nr. 2.
8.3.3 Hvor mye har lærerne deltatt i MUVIN-prosjektet ved skolen?
Tabell 8. -3 Lærernes beskrivelse av sin egen deltakelse i MUVIN 2. N=82
Det var med omtrent 200 lærere i MUVIN 2. 82 svarte på spørreskjemaet, og vi må vel regne med at det var de som var mest sentrale på skolen. En kan derfor anta at andelen av perifere lærere er større enn det som kommer fram av Tabell 8. -3 uten at vi egentlig kan dokumentere det på annen måte. Vi vet fra intervjuer at en del av skolens lærere har opplevd prosjektet som styrende for deres skolehverdag uten at de har hatt anledning til å influere på arbeidet. Det kan skape frustrasjon og dårlige samarbeidsforhold i kollegiet.
Elevene har også møtt lærere som har definert seg ut av prosjektet og mer eller mindre mot sin vilje blitt trukket inn i det på områder som de verken behersket metodisk eller faglig. For noen elever har dette blitt et negativt møte med MUVIN 2 og kan være en forklaring på at relativt mange elever ikke vil gjenta prosjektet. I kapittel 9.2 på side 51 drøfter vi dette nærmere.
8.3.4 Hvor stor erfaring har deltakerne med miljøundervisning?
Tabell 8. -4 Lærernes opplysninger om skolens prioritering av miljøundervisning. N=82
I skolen opplever vi til tider store svingninger i satsingsområder. IT har for annen gang blitt et slikt område. Dette kan styre oppmerksomheten bort fra miljøspørsmålene. En annen forklaring er at miljøspørsmål betyr mindre for folk i dag enn for en tid tilbake. Vi er inne i en kraftig økonomisk oppgangstid og miljøproblemer prioriteres ikke ved valg av oppmerksomhetsfelt. Helge Hveem peker på det i sin kronikk «Stortingsvalg i systemkrise» i Dagbladet 2.9.97. Videre har Aardal og Valen (1995) funnet at folk ved valgene i 1985 og 1993 omtrent ikke var opptatt av miljøspørsmål, og erfaringene fra debattene ved valget i 1997 tyder vel på at oppmerksomheten rundt miljøspørsmål ikke har økt. Egenutviklete, lokale planer for miljøundervisning er et annet aspekt ved skolens satsing på miljøundervisning og er med på å komplettere bildet av skolens erfaring. Det nye Læreplanverket (L97) for grunnskolen signaliserte allerede i høringsutkastet en større grad av progresjon og strammere styring i tillegg til at lokale planer ble prioritert ned. Men samtidig fokuserer den generelle delen av lærerplanen på miljøspørsmål i alle fag. Omtrent halvparten av MUVIN-skolene manglet planer for miljøundervisning da undersøkelsen ble foretatt i 1996. Tabell 8. -5 Har skolen utviklet planer for miljøundervisning på tvers av fagene? N=82
I Vestfold-undersøkelsen opplyste rektorene at 13,8 % av skolene ikke har omtalt miljøundervisningen i noen planer, og at 15,4 % av skolene ikke har en egen plan for miljøundervisning. I Vestfold oppgav 15 % av lærerne at de fant god støtte for miljøundervisning i skolens planer. I Askim var det 8 % av lærerne som svarte det samme, og der opplyste hele 38 % at de fant ingen eller liten støtte for miljøundervisning i skolens lokale fagplaner. I Vestfold er det noe færre, 33 %, som opplyste det. I Tabell 8. -6 på side 48 finner vi opplysning om i hvor stor grad skolen har arbeidet med miljøundervisning tidligere. 36,6 % av skolene har stor erfaring med miljøundervisning. Bare en lærer mener at skolen som vedkommende arbeider på, har meget stor erfaring med miljøundervisning. Ingen andre lærere ved samme skole oppga det, og det bekrefter at lærernes kjennskap til skolens virksomhet på områdene vi ber dem uttale seg om, er forskjellig. Vi regner med at alle lærerne har tolket spørsmålet likt og ikke antyder kvaliteten av erfaringen, bare omfanget. Veilederen har som vi har nevnt før, gjennomgått spørreskjemaet på de fleste skolene og hatt en brukbar kontakt med skolen for å sikre likest mulig tolkning av spørsmålene. Tabell 8. -6 Skolens erfaring med miljøundervisning. N=82
Majoriteten av lærerne gir uttrykk for at de har noe erfaring med miljøundervisning (Tabell 8. -7). 1 av 5 mener å ha stor erfaring, 1 av 6 ingen erfaring. Det rimer nok med et totalbilde av dagens norske lærerstand nå i etterkant av den nasjonale satsingen på etter- og videreutdanning i miljølære. Men vi kan ikke dokumentere det nærmere. Lærernes erfaring med miljøundervisning fra tidligere har helt sikkert hatt betydning for MUVIN - gjennomføringen ved skolen og blir også avspeilet i annen informasjon som vi har hentet inn. Tabell 8. -7 Lærernes erfaring med miljøundervisning. N=82
8.3.5 Har skolen erfaring med skoleutvikling?
Tabell 8. -8 Lærernes egen erfaring med skoleutviklingsarbeid. N=82
Nærmere 2 av 3 lærere mener å ha noe erfaring med skoleutviklingsarbeid (Tabell 8. -8). Det burde ha gitt et tydeligere utslag i MUVIN-arbeidet enn tilfellet har vært. I ettertid ser vi at vi burde ha hatt med flere spørsmål til dette forskningsområdet. Beklageligvis har vi ikke data som går bak disse tallene for å forklare oss noe om hva erfaringen er basert på. Vi vet heller ikke hva slags erfaring lærerne har gjort. Tabell 8. -9 Lærernes mening om skolens erfaring med skoleutviklingsarbeid. N=82
Tallene i Tabell 8. -9 viser at de fleste lærerne mener at skolen har fra noe til stor erfaring med skoleutviklingsarbeid. Det ville vært interessant å studere effekten av disse erfaringene. Vårt materiale inneholder lite om det. Vi viser imidlertid til rapport nr. 2 hvor arbeidsmetodene vil bli drøftet. Det er nok utfordringene med prosjektarbeid som representerer den viktigste erfaring i denne sammenheng. Intervjuene vi har gjort ved dybdeskolene indikerer at erfaringen til en viss grad kan tilskrives MUVIN arbeidet.
|
|
|
|
|
|
|
|