HVE
innhold forrige neste
Kåre Gerhard Christensen og Terje Kristensen :
Interessekonflikter i bruk av naturressurser
Copyright © 1997 Forfatterne

8. Informasjon om skoler og lærere i MUVIN 2


Innhold:

I kapittelet vil vi ta for oss resultater som kan ha betydning for å tolke elevers og læreres arbeid med interessekonflikter som var et av hovedspørsmålene i MUVIN 2. Vi vil se på lærernes utdanningsbakgrunn, undervisningsfag, erfaring fra prosjektarbeid, miljøundervisning, skoleutviklingsarbeid og deltakelse i MUVIN 2 ved skolen. Vi tror denne informasjonen kan ha stor betydning for utformingen av prosjektene ved den enkelte skole og ikke minst hvordan skolen har implementert erfaringene fra utviklingsarbeidet.

Top Of Page

8.1 Utdanningsfag og undervisningsfag
Som tidligere vist (Kristensen 1977, Kristensen 1994, Christensen og Kristensen 1997), ser vi også i MUVIN 2 en viss overvekt av naturfaglærere. I tillegg har mange samfunnsfag. Det viser oss at disse fagene er sentrale regifag i miljøundervisningen og at mye av undervisningen vil foregå i naturfag og samfunnsfag og i forhold til læreplanen i disse fagene. Valg av emner i miljølære avspeiler nokså klart denne vridningen mot naturfag og samfunnsfag og har som vi har pekt på tidligere dreid innholdet bort fra sentrale områder som politikk, lovgivning og økonomi.

  • En tredel av lærerne som deltok i MUVIN 2 hadde utdanning i naturfag og underviste i det faget

  • 27 % hadde utdanning i samfunnsfag og omtrent like mange underviste i det

  • Omtrent en firedel av MUVIN - lærerne underviste i norsk

Top Of Page

8.2 Har MUVIN - lærerne utdanning i miljølære?
Tidligere funn viser at bare at en liten del av lærerne har kompetansegivende utdanning i miljølære. I Vestfold fant vi rundt 3 %, i Askim ingen (Kristensen 1995, Christensen og Kristensen 1997). Nesten 25% av MUVIN 2 lærerne har en slik utdanning. En forklaring kan være at det siden vi gjennomførte Vestfold-undersøkelsen har det vært satset på videreutdanning i miljølære. Statens lærerkurs har «Modulbasert utdanning i miljølære. «Tellusprosjektet» på to eller ti vekttall ble gjennomført ved Universitetet i Bergen i samarbeid med mange utdanningsinstitusjoner over hele Norge i perioden 1991-1994. Det har også vært en utstrakt videreutdanningsaktivitet ved universiteter, distriktshøgskoler og pedagogiske høgskoler, kommuner og fylker. Men vi tror ikke det er hele forklaringen. Skolene og lærerne som søkte om å få delta i MUVIN 2 der det blant annet var lagt klare føringer på for eksempel rapportering og aktiviteter, er mest sannsynlig mer interessert i miljøundervisning enn lærere og skoler flest. Det kan være noe av forklaringen på at vi finner relativt mange med kompetansegivende utdanning blant dem som har svart på spørreskjemaet og rapportert fra arbeidet. Disse lærerne kan være skolens alibi for miljøundervisning og ikke representativt for alle lærerne og den generelle aktiviteten ved skolen (Kristensen 1994). Deres engasjement i miljøundervisning ved skolen kan henge sammen med et engasjement i miljøsaker utenom skolen. Kristensen (1977) og Lybeck (1994) har pekt på en slik sammenheng.

Tabell 8. -1 Lærernes utdanning i miljølære slik de rapporterte det i spørreskjemaet

Kurs og utdanning i miljølære

Frekvens

Prosent

Ingen kurs

32

39,0

20-40 timers kurs

30

36,6

Halvårskurs eller mer

20

24,4

Totalt

82

100,0

I forhold til tidligere undersøkelser finner vi også flere som rapporterer at de har 20-40 timers kurs i miljølære. Det kan forklares ved den store innsatsen som myndighetene har iverksatt for å etterutdanne lærerne i miljølære som en oppfølging av stortingsmelding 46:

«Det er et mål for regjeringen å bidra til at flest mulig lærere i løpet av en treårsperiode får tilbud om etterutdanning i miljølære»

Men selv etter en stor satsing fra sentrale myndigheter, fylke og kommune, så er altså fortsatt 39 % av lærerne i MUVIN 2 uten kurs i miljølære. Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at satsingen aldri ble gjennomført i den skala som planene la opp til eller at en stor del av lærerne ikke ser miljølære som sitt ansvarsområde og dermed har valgt å ikke nyttiggjøre seg av slike tilbud.

Top Of Page

8.3 Hvilken erfaring har skolen og lærerne med miljøundervisning?
Vi vil i avsnittene nedenfor redegjøre kort for forhold som vi mener kan bidra til å forstå de MUVIN-prosjektene som har vært gjennomført i annen fase, og også hvorfor de ble gjennomført som de ble. Vi tror at skolens erfaring fra tidligere arbeid med miljøspørsmål, kjennskap til og erfaring med prosjektarbeidsformen og lokalt utviklingsarbeid har betydning for deres valg i MUVIN 2. Det er allikevel ikke meningen her å gi en uttømmende presentasjon av alle forhold som angår skolens og lærernes erfaring på disse områdene. En nærmere analyse av prosjektarbeidsmåten vil komme i rapport nummer to.

Vi har valgt å presentere dataene samlet og ikke splitte opp i ulike grupper som for eksempel barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Materialet er for lite til at slike sammenlikninger blir meningsfylte. Vi mener at vi har dekning for å si at de skolene som har vært med i MUVIN 2 er nokså vanlige i forhold til andre skoler, men at lærerne som deltok og rapporterte hadde mer utdanning i miljølære enn det vi vanligvis vi finne i skolen.

8.3.1 Har lærerne arbeidet med de nasjonale miljøprogrammene?
Her finner vi det samme som i tidligere undersøkelser. Nesten ingen har deltatt i flere nasjonale program. Sur nedbør, Lære med skogen, Kystprogrammet og Miljølæreprosjektet har vært mest brukt. Dette er en situasjon som også er beskrevet av oss tidligere i for eksempel MUVIN 1 rapporten (Kristensen 1994) og rapporten fra studien av miljøundervisningen i Vestfold og Akershus (Christensen og Kristensen 1997)

8.3.2 Hvilken erfaring har lærerne med prosjektorganisert undervisning?
I spørreskjemaet ble prosjektorganisert undervisning beskrevet i henhold til Berthelsen et al (1987) og nokså lik den omtalen som emnet har fått i Læreplanverket for grunnskolen (KUF 1996). Vi vet fra tidligere undersøkelser (Kristensen 1994) og (Christensen og Kristensen 1997) at det var nødvendig å beskrive prosjektorganisert undervisning for å hindre at spørsmålet ble tolket feil. En slik misforståelse kom klart til syne i MUVIN 1 rapporten.

Tabell 8. -2 Lærernes erfaring med prosjektorganisert undervisning. N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Ikke svart

0

0

0

Ingen erfaring/meget liten

12

14,6

14,6

Noe erfaring

47

57,3

72,0

Stor erfaring

23

28,0

100,0

Meget stor

0

0

100,0

Vi ser av Tabell 8. -2 at litt under en tredel av lærerne i MUVIN 2 hadde stor erfaring med prosjektarbeidsmåten. Det vet vi har hatt vesentlig betydning for utformingen av prosjektene og ikke minst på styringen av prosjektene. Vi vil i denne rapporten ikke drøfte dette nærmere. En mer omfattende drøfting av arbeidsmåten i MUVIN 2 vil vi foreta i rapport nr. 2.

8.3.3 Hvor mye har lærerne deltatt i MUVIN-prosjektet ved skolen?
Lærerne ble bedt om å beskrive sin egen deltakelse i prosjektet. Det kan ha blitt tolket på ulike måter. Som relativt i forhold til annet arbeid på skolen, altså hvor mye tid læreren brukte på MUVIN 2 eller i forhold til andre læreres deltakelse. Som for de andre spørsmålene i skjemaet med tolkningsmuligheter så håper vi at veilederen foretok en oppklaring her. Uansett så tror vi at lærerne gir et bilde av deltakelsen slik de opplevde det. Resultatet er presentert i Tabell 8. -3, og viser at de fleste lærerne har hatt en relativt sentral plass i MUVIN 2 arbeidet ved skolen. Til sammen utgjør gruppen som svarer stor deltakelse litt under halvparten av lærerne. Kun 8,5 % har hatt en beskjeden deltakelse og altså vært mer perifere medspillere.

Tabell 8. -3 Lærernes beskrivelse av sin egen deltakelse i MUVIN 2. N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Ikke svar

0

0

0

Liten deltakelse

7

8,5

8,5

Middels deltakelse

35

42,7

51,2

Stor deltakelse

40

48,8

100,0

Det var med omtrent 200 lærere i MUVIN 2. 82 svarte på spørreskjemaet, og vi må vel regne med at det var de som var mest sentrale på skolen. En kan derfor anta at andelen av perifere lærere er større enn det som kommer fram av Tabell 8. -3 uten at vi egentlig kan dokumentere det på annen måte.

Vi vet fra intervjuer at en del av skolens lærere har opplevd prosjektet som styrende for deres skolehverdag uten at de har hatt anledning til å influere på arbeidet. Det kan skape frustrasjon og dårlige samarbeidsforhold i kollegiet.

«Prosjektet burde vært knyttet til en klasse og klassens lærere burde vært den organisasjonsmessige basis. Vår modell ble meget krevende. Enkelte klassestyrere følte seg fremmed i prosjektet og antydet høflig bekymring over at den ene dag etter den andre ble kullkastet. Klassestyrer burde hatt ansvaret og samarbeidet med faglærerne.»

Fra intervju med rektor ved en av dybdeskolen.

Elevene har også møtt lærere som har definert seg ut av prosjektet og mer eller mindre mot sin vilje blitt trukket inn i det på områder som de verken behersket metodisk eller faglig. For noen elever har dette blitt et negativt møte med MUVIN 2 og kan være en forklaring på at relativt mange elever ikke vil gjenta prosjektet. I kapittel 9.2 på side 51 drøfter vi dette nærmere.

8.3.4 Hvor stor erfaring har deltakerne med miljøundervisning?
Lærerne ble spurt om å vurdere skolens prioritering av miljøundervisning i forhold til andre områder (Tabell 8. -4). Ved 20 % av skolene som deltok var ikke miljøundervisning et prioritert område. Dette er omtrent samme tall som lærerne i Vestfold-undersøkelsen oppgir, mens rektorene i Vestfold oppgir at bare 5,5 % av skolene ikke prioriterer miljøundervisning. Det kan altså være en endring mot større nedprioritering av miljøundervisning som vi registrerer i MUVIN 2 undersøkelsen. Manglende prioritering var den viktigste årsaken til at lærerne i Vestfold og Askim hadde drevet lite med miljøundervisning (Kristensen 1995) og (Christensen og Kristensen 1997).

Tabell 8. -4 Lærernes opplysninger om skolens prioritering av miljøundervisning. N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Ja, det er prioritert

66

80,5

Nei, det er ikke prioritert

16

19,5

I skolen opplever vi til tider store svingninger i satsingsområder. IT har for annen gang blitt et slikt område. Dette kan styre oppmerksomheten bort fra miljøspørsmålene. En annen forklaring er at miljøspørsmål betyr mindre for folk i dag enn for en tid tilbake. Vi er inne i en kraftig økonomisk oppgangstid og miljøproblemer prioriteres ikke ved valg av oppmerksomhetsfelt. Helge Hveem peker på det i sin kronikk «Stortingsvalg i systemkrise» i Dagbladet 2.9.97. Videre har Aardal og Valen (1995) funnet at folk ved valgene i 1985 og 1993 omtrent ikke var opptatt av miljøspørsmål, og erfaringene fra debattene ved valget i 1997 tyder vel på at oppmerksomheten rundt miljøspørsmål ikke har økt.

Egenutviklete, lokale planer for miljøundervisning er et annet aspekt ved skolens satsing på miljøundervisning og er med på å komplettere bildet av skolens erfaring. Det nye Læreplanverket (L97) for grunnskolen signaliserte allerede i høringsutkastet en større grad av progresjon og strammere styring i tillegg til at lokale planer ble prioritert ned. Men samtidig fokuserer den generelle delen av lærerplanen på miljøspørsmål i alle fag. Omtrent halvparten av MUVIN-skolene manglet planer for miljøundervisning da undersøkelsen ble foretatt i 1996.

Tabell 8. -5 Har skolen utviklet planer for miljøundervisning på tvers av fagene? N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Vet ikke

3

3,7

Ja, skolen har planer

41

50,0

Nei, skolen har ikke planer

38

46,3

I Vestfold-undersøkelsen opplyste rektorene at 13,8 % av skolene ikke har omtalt miljøundervisningen i noen planer, og at 15,4 % av skolene ikke har en egen plan for miljøundervisning. I Vestfold oppgav 15 % av lærerne at de fant god støtte for miljøundervisning i skolens planer. I Askim var det 8 % av lærerne som svarte det samme, og der opplyste hele 38 % at de fant ingen eller liten støtte for miljøundervisning i skolens lokale fagplaner. I Vestfold er det noe færre, 33 %, som opplyste det.

I Tabell 8. -6 på side 48 finner vi opplysning om i hvor stor grad skolen har arbeidet med miljøundervisning tidligere. 36,6 % av skolene har stor erfaring med miljøundervisning. Bare en lærer mener at skolen som vedkommende arbeider på, har meget stor erfaring med miljøundervisning. Ingen andre lærere ved samme skole oppga det, og det bekrefter at lærernes kjennskap til skolens virksomhet på områdene vi ber dem uttale seg om, er forskjellig. Vi regner med at alle lærerne har tolket spørsmålet likt og ikke antyder kvaliteten av erfaringen, bare omfanget. Veilederen har som vi har nevnt før, gjennomgått spørreskjemaet på de fleste skolene og hatt en brukbar kontakt med skolen for å sikre likest mulig tolkning av spørsmålene.

Tabell 8. -6 Skolens erfaring med miljøundervisning. N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/ikke svart

4

4,8

4,8

Ingen erfaring

7

8,5

14,4

Noe erfaring

41

50,0

63,4

Stor erfaring

29

35,4

98,8

Meget stor erfaring

1

1,2

100,0

Majoriteten av lærerne gir uttrykk for at de har noe erfaring med miljøundervisning (Tabell 8. -7). 1 av 5 mener å ha stor erfaring, 1 av 6 ingen erfaring. Det rimer nok med et totalbilde av dagens norske lærerstand nå i etterkant av den nasjonale satsingen på etter- og videreutdanning i miljølære. Men vi kan ikke dokumentere det nærmere. Lærernes erfaring med miljøundervisning fra tidligere har helt sikkert hatt betydning for MUVIN - gjennomføringen ved skolen og blir også avspeilet i annen informasjon som vi har hentet inn.

Tabell 8. -7 Lærernes erfaring med miljøundervisning. N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/ikke svart

0

0

0

Ingen erfaring

13

15,9

15,9

Noe erfaring

50

61,0

76,8

Stor erfaring

18

22,0

98,8

Meget stor erfaring

1

1,2

100,0

8.3.5 Har skolen erfaring med skoleutvikling?
Et av hovedspørsmålene i forskningen MUVIN 2 i har vært å se gjennomføringen i relasjon til skoleutvikling. Vi har derfor hentet informasjon om skolens og lærernes erfaring med skoleutvikling for å danne oss et bakgrunnsbilde av dette erfaringsområde. Deltakernes erfaring med skoleutvikling er viktig å kjenne til for å forklare denne delen av prosjektet.

Tabell 8. -8 Lærernes egen erfaring med skoleutviklingsarbeid. N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/ikke svart

0

0

0

Ingen erfaring

14

17,1

17,1

Noe erfaring

52

63,4

80,5

Stor erfaring

16

19,5

100,0

Meget stor erfaring

0

0

100,0

Nærmere 2 av 3 lærere mener å ha noe erfaring med skoleutviklingsarbeid (Tabell 8. -8). Det burde ha gitt et tydeligere utslag i MUVIN-arbeidet enn tilfellet har vært. I ettertid ser vi at vi burde ha hatt med flere spørsmål til dette forskningsområdet. Beklageligvis har vi ikke data som går bak disse tallene for å forklare oss noe om hva erfaringen er basert på. Vi vet heller ikke hva slags erfaring lærerne har gjort.

Tabell 8. -9 Lærernes mening om skolens erfaring med skoleutviklingsarbeid. N=82

Svaralternativer

Frekvens

Prosent

Kum prosent

Vet ikke/ikke svart

7

8,5

8,5

Ingen erfaring

6

7,3

15,9

Noe erfaring

40

48,8

64,6

Stor erfaring

26

31,7

96,3

Meget stor erfaring

3

3,7

100,0

Tallene i Tabell 8. -9 viser at de fleste lærerne mener at skolen har fra noe til stor erfaring med skoleutviklingsarbeid. Det ville vært interessant å studere effekten av disse erfaringene. Vårt materiale inneholder lite om det. Vi viser imidlertid til rapport nr. 2 hvor arbeidsmetodene vil bli drøftet. Det er nok utfordringene med prosjektarbeid som representerer den viktigste erfaring i denne sammenheng. Intervjuene vi har gjort ved dybdeskolene indikerer at erfaringen til en viss grad kan tilskrives MUVIN arbeidet.

 

innhold
topp
forrige neste