|
Steinar Moe:
Elihu-menigheten, Vestfold - opprinnelse og konfesjonell egenart | Copyright © 1996 forfatteren |
1. Historisk bakgrunn.I en kortfattet historisk oversikt av Krister Holmstrøm13 tegnes Elihu-menigheten i Vestfold og Jan Hagens bakgrunn opp i følgende faser: a/ Menigheten og Hagen har røtter tilbake til 1970 årene, bl.a. gjennom pinsebevegelsens og Jan Hagens virksomhet i Holmestrand og Våle. Her ble Kvan Kristensenter etablert i 1975, og Jan Hagen var med i lederskapet. b/ Etter et skisma i 1976, bl.a. som følge av egen møtevirksomhet på Kvan, gikk Hagen ut av pinsemenigheten. Han drev likevel aktiv kristen møtevirksomhet på Kvan i perioden 1976-1979 som ulønnet arbeider. c/ I 1979 var Hagen med i etableringen av et eget kristent arbeid på Sebulon Kristensenter i Stokke (i Vestfold). d/ En ny og viktig periode blir innledet i 1981, da Hagen kalles til Verdal i Nord-Trøndelag som forkynner. Forsamlingen her besto av mennesker med ulik konfesjonell bakgrunn, men Hagen skapte en egen konfesjonell menighetsprofil i denne gruppen, og menigheten Elihu ble dannet. e/ Fra 1985 betjente Jan Hagen både menigheten Elihu i Verdal/Levanger og en forsamling i Tønsberg. Grunnlaget for den kom- mende Elihumenigheten i Tønsberg/Vestfold blir nå lagt.14 I 1991 flyttet Hagen permanent til Tønsberg, og ble pastor der i menigheten Elihu (først senere blir menigheten off. registrert, i 1994). f/ I 1987 og 1989/90 hadde Jan Hagen forbindelse med Livets Ord i Upppsala, og mottok sterke inntrykk herfra. Holmstrøm beskriver Hagens møte med Livets Ord slik at Hagen og Elihubevegelsen ved dette ble tilført noe kvalitativt nytt. Holmstrøms beskrivelse av Hagen og Elihu-menigheten, Vestfold understreker det komplekse i Hagens og menighetens bakgrunn. Hovedtrekkene i den historiske utviklingen, slik Hagstrøm beskriver den, er utvilsomt korrekt. Hagstrøm beskrivelse mangler likevel vesentlige komponenter som Jan Hagen selv legger vekt på for å forstå hans menighetsmessige og læremessige utvikling. For det første i hans bakgrunn i foreldrehjemmet i Tønsberg (de fem første leveår) og i Enebakk (i de videre barne- og ungdomsår), og for det andre Jan Hagens vanskelig personlige utvikling i ungdomsårene fram til 1973 (omvendelse i DFEF/Smyrna) og 1975/76 (avsluttet DFEFs bibelinstitutt i Våle/Vestfold). Begge disse forhold kan være med å kaste lys over Jan Hagens videre personlige og konfesjonelle utvikling - både i forhold til pinsevennmiljøet i Holmestrand (og i den sammenheng: Kvan Kristensenter) og den videre utvikling som leder fram til menighetsstiftelsene først i Verdal og deretter i Tønsberg/Vestfold. Hagens forholdsvis sene kontakt med andre bevegelser, f.eks. Livets Ord i Uppsala, må vurderes på bakgrunn av bl.a. denne tidlige utvikling. Hva denne bakgrunn kan ha betydd for Hagens videre læremessige utvikling, skal vi vurdere nedenfor. Jan Hagens foreldre hadde (ifølge Jan Hagen) bakgrunn i pinsebevegelsen, men sluttet seg til menigheten Kristi Menighet i Enebakk15 under Jan Hagens barneår. Jan Hagen vokste altså ikke opp i et evangelisk-luthersk statskirkemiljø, men i et kristent miljø preget av komplekse religiøse strømninger knyttet til frimenighetsetableringer i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Da Hagen siden vendte tilbake til Tønsberg (og samtidig hadde store personlige problemer med alkoholmisbruk osv.), så ble han omvendt i 1973 på et møte i Den frie evangeliske forsamling (Smyrna)16 i Tønsberg under Arvid Myrengs ledelse. Samtidig som Hagen var engasjert på Kvan Kristensenter i Holmestrand og sto tilsluttet pinsemenigheten i Holmestrand, var han deltaker på DFEFs bibelinstitutt (bibelskole) i Våle 1975/76. Og det var her, under Arvid Myrengs undervisning, at Hagen - etter egen oppfatning17 - tilegnet seg det grunnleggende kristendomssyn som han siden har forkynt og stått for. Det var også utpå våren 1976 at splittelsen i Kvanmiljøet oppsto, som førte til at Hagen (med flere) meldte seg ut av pinsebevegelsen.18 I det stensilerte studiemateriell som Jan Hagen brukte under bibelskoleåret 1975/76 av Arvid Myreng - og som Hagen også i dag henviser til - er det felleskristelige preg tydelig. Mye av materiellet er knyttet til bibelfortolkning og bibelordgjengivelse, og i Myrengs gjennomgåelse av f.eks. Romerbrevet er rettferdiggjørelseslæren sterkt understreket.19 Også i Myrengs stensil om det kristologiske er det felleskristelige markant.20 I Myrengs undervisningsmateriell ellers er det særlig hans forståelse av den kristne menighet og menighetsledelse vi skal undersøke nærmere. Dette kommer vi tilbake til nedenfor i forbindelse med vurderingen av forholdet mellom DFEF og Elihu-menigheten, Vestfold.
[tilbake] 13 Holmstrøm 1992. [tilbake] 14 Jfr. ovenfor (note 10) der det fra Elihu-menigheten, Vestfold betones at denne forsamlingen først på 80-tallet hadde røtter tilbake til 1975 og Kvan Kristensenter. Disse opplysninger utfyller derfor det noe kortere perspektiv til Holmstrøm. [tilbake] 15 Etter samtale med Jan Hagens mor (15/2 -95), går det fram at hun tilhørte pinsebevegelsen og forble pinsevenn, men sluttet seg til Kristi menighet på grunn av hennes mann. Jan Hagens farfar hadde tilhørt Kristi menighet, og hadde fungert som forstander/predikant her. Nærmere om historikk, konfesjonelt preg etc. hos Kristi menighet, jfr. Helge Nor: Tilbakeblikk over Kristi menighets historie, 1994, upubl. redegjørelse ved markeringen av menighetens 100-årsjubileum i des. 1994 (Kristi menighets arkiv). Denne Kristi menighet (i Oslo og Enebakk, men med historiske røtter i Rakkestad i Østfold) må ikke forveksles med en annen (etterhvert fribaptisktisk) Kristi menighet fra 1870-årene i Fredrikstad i Østfold og som omtales hos Niels Bloch-Hoell: Pinsebevegelsen. En undersøkelse etc., Oslo 1956, 115f. Se også Asbjørn Froholt: Erik Andersen Nordquelle, Moss 1981, 10 (men også gjentatte ganger senere i framstillingen), og Lars Erik Nordby: Religiøs og sosial uro i Moss. Utmeldelse av Statskirken 1876-1890 sett på bakgrunn av industrialisering og tilflytting. Hovedoppg. i kr.domskunnskap ved Universitetet i Bergen, høsten 1977, 81. [tilbake] 16 Jfr. om Nordquelles kontakt med "Kristi menigheter" som bakgrunn for og som et ledd i utviklingen av De frie evangeliske forsamlinger, Froholt 1981, 66ff, jfr. også til diskusjonen om menighetsorganisering, "Nye og gamle ting" (organet til Kristi menigheter), Lillestrøm/Kra. 1989, 63. For Kristi menigheter var det viktig med innskrivning/registrering av menighetsmedlemmer og valg av eldsteråd/brødre (det motsatte av Nordquelle, jfr. nedenfor om hans og DFEFs utvikling). Forøvrig er Nordquelles kontakt med pinsebevegelsen (vesentlig i perioden 1907-1910) en vesentlig del av bakgrunnshistorien til De frie evangeliske forsamlinger, jfr. Froholt 1981, 112f, 122ff. Jan Hagens barndomsår i Tønsberg og Enebakk (pinsebevegslen og Kristi menighet), hans kontakt i 1970-årene med pinsebevegelsen (Holmestrand) og De frie evangeliske forsamlinger (Tønsberg/ Smyrna) kan altså vurderes på bakgrunn av et langsiktig historisk perspektiv. Det er ikke noe som tyder på at dette historiske perspektiv har vært bevisst for Jan Hagens valg av menighetstilknytninger i 1970-årene, men det historiske perspektiv - sammen med foreldrenes faktiske menighetstilhørighet - gir likevel bakgrunnsforståelse for Hagens miljø- og menighetsvalg: miljøtypene i Holmestrand og Tønsberg kan ha vært kjent for Hagen fra tidligere. [tilbake] 17 Meddelt muntlig til undertegnede 13/1-95. [tilbake] 18 Ifølge Hagens muntlige opplysninger til undertegnede 13/1 -95 skjedde ikke denne utmeldelsen som følge av Hagens bibelskoleundervisning i DFEF, men interne omstendigheter på Kvan (bl.a. separate møter og forkynnelse) i forhold til pinsemenigheten i Holmestrand. [tilbake] 19 Stensiler av Arvid Myreng til Romerbrevet (Jan Hagens arkiv). [tilbake] 20 F.eks. trekker Myreng fram ulike sider ved Jesus knyttet til hans fødsel, lidelse og død. Stikkord i stensilen er ellers Jesu sanne guddommelighet og menneskelighet, hans uforanderlighet og nærvær, hans allmakt og forhold til Guds skaperakt osv. Også de kristologiske titler blir gjennomgått, jfr. stensilen "Kristologi" av Arvid Myreng (Hagens arkiv).
Elihu-menigheten, Vestfold - opprinnelse og konfesjonell egenart
Copyright
©
1996
forfatteren
|