|
Steinar Moe:
Elihu-menigheten, Vestfold - opprinnelse og konfesjonell egenart | Copyright © 1996 forfatteren |
InnledningDen 22/12 1994 ble det registrert et nytt kristent trossamfunn hos Fylkesmannen i Vestfold: Elihu-menigheten, Vestfold (349 medlemmer). 1 Tidligere hadde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag den 27/4 1989 registrert en Elihumenighet i Verdal (107 medlemmer ved årsskiftet 1989/90; 278 medlemmer i 1993), men noe senere ble Elihu-menigheten, Vestfold lagt til og registrert sammen med menigheten i Verdal/Levanger (den 1. januar 1990; 267 medlemmer). 2 Fra desember 1994 ble altså Elihu-menigheten, Vestfold utskilt fra Verdal/Levangermenigheten og offentlig registrert som egen menighet i Tønsberg. Også i utlandet er det dannet menigheter med utgangspunkt i Elihumenighetene i Norge i løpet av de siste år, f.eks. i Russland. 3 Også disse menigheter bærer navnet Elihu. Elihu-menigheten, Vestfold driver også aktivt misjonsarbeid blant muslimske befolkningsgrupper i Niger og Nigeria i Afrika, og menighetsdannelser har også funnet sted her. 4 Vi står altså overfor en menighetsbevegelse i Norge med internasjonale forgreninger. Selv om de enkelte Elihumenigheter er selvstendige i forhold til hverandre, 5 så bør vi - etter vårt skjønn - kunne anvende uttrykket bevegelse. Menighetene er nemlig sprunget ut av det samme kristne miljø og fra en personkrets som - på ulike måter - er (eller har vært) involvert i de ulike Elihuprosjekter. 6 Mellom de enkelte Elihumenigheter råder det dessuten en "åndelig enhet". 7 Selv om Elihubevegelsen kan knyttes til flere navn, er det først og fremst Jan Hagen som har stått (og står) sentralt i bevegelsen. 8 En beskrivelse eller analyse av Elihubevegelsen lar seg ikke gjennomføre uten på bakgrunn av Jan Hagens konfesjonelle og menighetsmessige utvikling. Historikk og konfesjonell egenart er stramt knyttet til Hagen. I fortsettelsen skal vi derfor fokusere på nettopp denne karakteristiske dobbelthet - en dobbelthet som også kommer til syne i måten som Elihumenigheten(e) styres på: de er nemlig i høy grad pastorstyrte menigheter. Hva dette innebærer, skal vi utdype nedenfor. Ellers er det særlig Elihu-menigheten, Vestfold og Jan Hagens virksomhet der som er vår primærinteresse i denne artikkelen. Andre Elihuprosjekter eller forhold ved andre Elihumenigheter trekkes inn bare i den grad disse kaster lys over Vestfoldmenighetens historikk eller konfesjonelle egenart. Det er derfor ikke Elihubevegelsen i videste forstand vi er opptatt av. Det er i praksis likevel slik at grensene mellom de ulike menigheter er noe flytende, nettopp på grunn av felles historiske røtter og fellesskap i prosjekter og interesse. Det er skrevet ytterst lite om Elihubevegelsen i Norge. Det foreligger f.eks. ingen eksterne analyser eller beskrivelser av bevegelsen. 9 Også internt eksisterer det bare et beskjedent kildemateriale som kan danne grunnlag for en historisk og konfesjonell analyse. En enkel presentasjonsbrosjyre (1992) finnes sammen med to stensiler (Retningslinjer for Elihu-menigheten, Vestfold og Hovedtrekk i tro og lære, begge stensiler fra 1994) - i tillegg til organisasjonsbladet "Forsoningen!" (som utkom første gang i 1994). Ellers er vi henvist til årsmeldinger og annet skriftlig materiale fra menigheten, f.eks. offentlige søknader o.l. Også gjennom slikt materiale profilerer Elihumenigheten(e) seg konfesjonelt. Selv om Elihu-menigheten, Vestfold (og Elihubevegelsen overhode) er en meget ung menighet, 10 så vil vi understreke ønskeligheten av en kartlegging og analyse som denne. For det første kan det være grunn til å stille spørsmål om hva Elihumenigheten konfesjonelt sett representerer i forhold til andre kristne trossamfunn av eldre eller nyere type. Ikke minst merker enn Elihumenigheten i det konkrete bybildet, særlig i Tønsberg, 11 men også i andre Vestfoldbyer: Menigheten fremtrer som en offensiv forkynnende menighet gjennom nærradiovirksomhet og torgmøter/kampanjer, en driver aktiv virksomhet alle ukedager i sine lokaler ut fra kafeteriaprinsippet (kaffeservering, sosialt fellesskap) og ellers med ordinær møte- og forkynnervirksomhet, det fortas offentlige vigsler i menighetens lokaler osv. Hvor plasserer denne svært synlige kristne virksomheten seg konfesjonelt sett? Særlig aktuelt er spørsmålet i forhold til den eldre og tradisjonelle pinsebevegelse, men også i forhold til trossamfunnet De frie evangeliske forsamlinger (DFEF; i Tønsberg: Smyrna) og strømninger fra Livets Ord i Uppsala (Ulf Ekman). Alle disse tre retninger er interessante i forhold til Elihu på grunn av Jan Hagens menighetsmessige utvikling. Dette skal vi kommentrere nærmere nedenfor. Men også i forhold til Den norske kirke vil en konfesjonell kartlegging kunne være interessant. Ikke få av Elihumenighetens medlemsmasse rekrutteres nettopp fra Den norske kirke. Også Elihumenighetens grunnskoleprosjekt gjør en konfesjonell kartlegging interessant. Menigheten henvender seg nå til offentligheten med tilbud om en egen kristen skole. 12 En markerer avstand til den offentlige grunnskole (jfr. nedenfor), og tilbyr alternativ undervisning med en ny og annerledes vektlegging på livssyn. Men også i forhold til menighetens misjonsprosjekter får offentligheten i Tønsbergområdet og Vestfold møte Elihumenigheten: En ber nemlig om økonomisk støtte til prosjektene. Menigheten fremtrer altså på linje med andre kristne misjonsorganisasjoner, og spørsmålet blir: Hva slags kristendomsforståelse formidles til andre folk? Nedenfor skal vi se nærmere på spørsmål av denne type.
[tilbake] 1 Skrivemåten på menighetens navn varierer noe i ulike dokumenter. I Fylkesmannens liste over registrerte trossamfunn i Vestfold er navnet "Elihu-menigheten, Vestfold". Samme skrivemåte finnes i menighetens "Retningslinjer for Elihu-menigheten, Vestfold", 1994. I årsmedlinger til Fylkesmannen (Nord-Trøndelag) skrives navnet uten bindestrek: Elihu menigheten, Vestfold (1993, 1992 og 1991. I 1990 skrives: Elihu Vestfold). I søknad til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2.12.1992) om etablering av privat grunnskole, brukes betegnelsen "Elihumenigheten" både i front og ved undertegningen av søknaden. [tilbake] 2 Jfr. statistiske opplysninger etc. i Elihumenighetens årsmeldinger for Verdal (1989-1993) hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Mot slutten av 1990 flyttet Elihu Verdal sine møter til Levanger (p.g.a. samarbeid med menigheten "Nytt Liv", jfr. menighetens årsmelding i 1990). Det foreligger egen årsmelding for "Elihu Vestfold" i 1990. Dette år fungerte Tove Amundsen som pastor sammen med Jan Hagen i Vestfold. [tilbake] 3 Se Erik Sanders: Hva er Forsoningens Tjeneste? Forsoning! 1/1994, 2 (Elihumenighetenes blad); ds.: Latteren som forvandlet livet, Forsoningen! 3/1994, 1; ds.: Rapport fra Elihu Bible Center i Tver, Russland, Forsoningen! 4/1994, 10 (her berettes det om menigheten Elihu som ble etablert 1. mars 1994 i Tver); ds.: Spirova - en by i Russland, Forsoningen! 3/1994, 9 (om en nyetablert menighet - "den heter Elihu Bibelcenter i Spirova"); Eva Olsen: Rapport fra Tver, Forsoningen! 3/1994, 4. Også ellers i Øst-Europa driver Elihubevegelsen et utstrakt arbeid, særlig nødhjelpsarbeid f.eks. til Polen, Estland, Ukraina, jfr. Sanders: Forsoningens Tjeneste, 1994. [tilbake] 4 Organisasjonen World Outreach Mission (etablert i 1991) er knyttet til menigheten i Tønsberg og drives under pastor Jan Hagens ledelse. Det daglige ansvar har Solfrid og Terje Liverød, jfr. organisasjonens blad "Evangeliet til de Unådde". Organisasjonen har kontor i Sandefjord, og målet er å arbeide med Guds ord for "unådde folkeslag" i muslimske nasjoner ved: a/ menighetsplanting, b/ underhold av innfødte evangelister, misjonærer og pastorer, c/ bygging av kirker, d/ trening av forkynnere/drive bibelskole, og e/ undervisnings- og disippelskapsseminarer, jfr. Evangeliet til de unådde, jan. 1955, 4. [tilbake] 5 Jfr. Retningslinjer 1994, pkt. 1:"Elihu-menigheten, Vestfold, er en lokal, selvstendig menighet med sin hovedvirksomhet i Tønsberg." [tilbake] 6 F.eks. er bladet "Forsoningen!" er slikt fellesprosjekt for Elihumenighetene, selv om Elihumenigheten i Tønsberg (under Jan Hagens ledelse) produserer og profilerer bladet. Også misjonsvirksomheten til Elihu (kalt: Forsoningens Tjeneste) er et typisk fellesprosjekt, som binder de ulike Elihumenigheter sammen. Det er likevel Jan Hagen i Tønsbergmenigheten som administrerer og leder også dette prosjektet, jfr. Hagens art.: Forsoningens Tjeneste, Forsoningen! 1/1994, 2, der Hagen gir Erik Sanders "ansvaret og ledelsen" av dette misjonsarbeidet. Om det tette samarbeid mellom Elihu-menigheten, Vestfold og Elihumenigheten i Verdal/Levanger, jfr. årsmeldingene for begge menigheter i 1990/91 (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag). [tilbake] 7 Retningslinjer 1994, pkt. 1. [tilbake] 8 Ved siden av Jan Hagen kan nevnes f.eks. pastor i Elihumenigheten i Verdal/Levanger, Trond Olav Berg. Også Roald Stavseth og ekteparet Johan Ole og Erna Kjellstad har stått sentralt i menigheten i Nord-Trøndelag. I misjonsarbeidet har Erik Sanders vært sentral, men også flere andre, f.eks. evangelist Viggo Wilhelmsen, ekteparet Svenn og Eva Olsen osv. [tilbake] 9 Enkelte (journalistiske) bladintervjuer foreligger likevel, f.eks. Krister Holmstrøm: En moderne norsk menighetspioner, Troens Verden 3/1992, 10ff. Her intervjues pastor Jan Hagen i Tønsberg, men vesentlige sider ved Hagens og menighetens bakgrunn og konfesjonelle egenart kommer ikke fram. Holmstrøm har tilknytning til Livets Ord i Upppsala, jfr. vurderingen nedenfor av problemstillingen om en eventuell avhengighet mellom Jan Hagen, Elihubevegelsen og Livets Ord. [tilbake] 10 Selv om Elihu-menigheten, Vestfold formelt ble registrert som eget trossamfunn i des. 1994, så betones det likevel fra menighetshold at menighetens røtter strekker seg tilbake til 1975 i kretsen rundt Kvan Kristensenter i Holmestrand, jfr. nedenfor. Fra da av begynte en separat gruppe med egne møter osv., og linjer fra denne gruppens virksomhettrekkes fram til Elihubevegelsen på 80-tallet og den formelle opprettelsen av Elihu-menigheten, Vestfold i des. 1994. [tilbake] 11 Jfr. Retningslinjer, pkt. 1, der det fremgår at Elihu-menigheten, Vestfold har sin "hovedvirksomhet i Tønsberg". [tilbake] 12 Jfr. den ovennevnte søknad til departementet om etablering av privat grunnskole i Vestfold (1994). Søknaden ble innvilget i april 1994, og skolen starter sin virksomhet med off. tilskudd høsten 1995. Skolens navn er Elihu Kristne Grunnskole og eies av Elihu-menigheten, Vestfold.
Elihu-menigheten, Vestfold - opprinnelse og konfesjonell egenart
Copyright
©
1996
forfatteren
|