| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
| Kristin Rydjord Tholin: Læreplanbegrep og læreplanpraksis |
Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> Jeg har valgt å presentere de 11 spørsmålene som informantene svarte på. I tillegg har jeg kommentert svarene og trukket ut noen svar som representerer informantene, og som kan belyse problemstillingene. I behandlingen av datamaterialet kom det fram at spørsmål 6 og 7, 10 og 11, ble av informantene oppfattet som svært like. På bakgrunn av dette har jeg valgt og presentere de under ett. Selve drøftingene vil jeg utdype senere i oppgaven. Det er varierende hvor mange spørsmål informantene har svart på.
8 informanter svarer: aldri På bakgrunn av svarene kan jeg konstatere at etisk omsorg er et lite anvendt begrep av styrerne. Flertall av styrerne anvender aldri begrepet og kun èn bruker det ofte. Dette kan gi en forståelse av manglende implementering av Rammeplanenen i barnehagen som jeg vil komme tilbake til og drøfte senere i oppgaven.
9 informanter svarer: nei Barnehagens årsplan skal avspeile sentrale sider ved virksomheten. Personalet vil presenterer hva de vektlegger i sitt arbeid i barnehagen i årsplanen sin. Igjen kan det se ut til at etisk omsorg ikke er et hverdagsbegrep og ikke viktig for pedagogene når de skal sette ord på sin pedagogiske praksis i barnehagen.
Informantene har hovedsakelig nokså lik forståelse av begrepet etisk omsorg. Følgende korte og konsise definisjon kan representere hovedtyngden:
I tillegg er det noen som har lagt vekk på forpliktelsen Rammeplanen understreker: Uansett hvem barnet er, hvor barnet kommer fra, hvordan barnet ser ut eller er kledd, familieforhold med mer, skal barnet behandles ut fra begrepet etisk omsorg: respekt, nærhet, varme, innlevelse. I Rammeplanen er begrepet etisk omsorg relatert til at dette er omsorg som er knyttet til et profesjonelt virke. En av informantene peker på dette perspektivet: En omsorg som du har forpliktelse til å gi i henhold til det yrket du har valgt å utøve. En omsorg som innebærer at du skal ta vare på de du har ansvaret for ut fra idealer om menneskeverd og respekt for alle mennesker.
Noen styrere har tatt opp begrepet til drøfting på personalmøte og forsøkt å avklare noen utfordringer knyttet til etisk omsorg. En av informantene gjør rede for følgende: Tok utgangspunkt i personalets egne grenser og det vi la i uttrykket hver og en. Tok for oss enkelte situasjoner mellom barn og voksne i barnehagen. Hvor ytte vi etisk omsorg og hvor gjorde vi ikke? Det ser ut til at andre ikke skiller mellom uttrykkene omsorg og etisk omsorg: Når dette ble diskutert var det hovedsakelig begrepet omsorg som ble diskutert. Det er dette begrepet vi bruker både i årsplan og diskusjoner, men vi legger nok etisk omsorg i begrepet. En annen styrer hevder at de diskuterer begrepet omsorg grundig med jevne mellomrom, men at de ikke har brukt begrepet etisk omsorg. Det er interessant at det eksisterer en manglende differensiering mellom omsorg og etisk omsorg hos flere av styrerne. Dette kan være et signal om manglende effekt til tross for ønsket fordypning og fokus fra kommunens side. Det er kun èn styrer som har trukket fram perspektivet som er i tråd med R95 der etisk omsorg henleder til utfordrende situasjoner der omsorg ikke kommer av seg selv: Vi drøftet grundig hva som ligger i begrepet og hvordan dette kan gi utslag i praksis, f.eks når den voksne kjenner antipati for et barn og likevel må handle omsorgsfullt overfor barnet. Generelt sett er det lite konkrete metoder styrerne viser til når de skal gjøre rede for arbeidet i personalgruppen sin. Kanskje kan det være uttrykk for mangel på relevante metoder for hvordan man skal arbeide med utfordrende temaer i personalgruppen? Svarene er diffuse, men kan også være uttrykk for at det tidsmessig er noen år siden og at de ikke lenger husker spesifikt hvordan de gjennomførte prosessen. Dette er det dog ingen av informantene som sier noe eksplisitt om.
Rammeplan for barnehagen viser til at det er situasjoner overfor enkelte barn i barnehagen det kan være vanskelig å vise umiddelbar god omsorg. Den fokuserer på at det er en utfordring at man som profesjonell omsorgsarbeider er pålagt å ta vare på alle barna uansett egne følelser. Informantene har forskjellige strategier for møte denne utfordringen. Jeg har valgt å presentere alternativene samlet. Styrerne foreslår følgende alternativer: - snakke om vanskelige følelser
En voksen blir ofte knyttet opp mot det barnet for å styrke og støtte det i vanskelige situasjoner. Oppmuntrer barnets positive sider. Drøftinger om personalets holdninger på personalmøter blir foreslått av flere. Likeledes generelle drøftinger om verdier, for eksempel respekt for barn, likeverdighet. Veiledningen blir framholdt som en relevant metode:
En har trukket fram noen konkrete måter å møte dette i forhold til enkeltbarn: Høytlesning m/ barn i armkrok, gi mange klemmer (m/barns godkjenning selvfølgelig), oppvurdering og "skryt" = styrket selvbilde, gi trøst, gi ros og støtte, aktiv og deltakende observasjon. Rammeplanens fokus er å fokusere på "det unike hos hvert enkelt barn" (R95:43). Kun en styrer har vist til dette:
I tillegg har Rammeplanen listet opp noen væremåter og noen kjennetegn ved omsorgsgiveren. Jeg hadde forventet mange flere konkrete svar på hvordan de er og hva de konkret gjør til dette spørsmålet. Refleksjon rundt disse forholdsvise diffuse svarene vil jeg drøfte nærmere i drøftingsdelen.
På dette spørsmålet er informantene samstemte. De bruker begreper som at må, skal, pålagt ansvar for å utdype hva de legger i forpliktelsen: Forpliktelse for meg / oss er et ansvar vi har ovenfor alle barn til å handle omsorgsfullt. Spørsmålet ble noe unyansert og kunne kanskje heller vært koblet mer mot hvordan imøtekommer du som styrer denne forpliktelsen. Svarene ble nokså generelle ut fra mitt ståsted: I egenskap av å være betrodd så mange barn har personalet en forpliktelse til å gi alle barna i barnehagen god omsorg og gi dem den oppmerksomhet og oppfølging de har rett og krav på. Men hva ligger det bak dette forholdsvis vage svaret? Begrep som plikt, ansvar for og skyld i hvis forpliktelsen ikke blir innfridd er ikke berørt. Jeg antok at styrerne, også på bakgrunn av egne erfaringer som styrer, ville uttrykke opplevelse av forpliktelsen og hovedansvaret som en tung byrde. Forskning viser at omsorg ikke alltid har gode kår i barnehagen, og at ikke alle barn har det godt nok (Ekholm/ Hedin, 1993) Jeg forutsatte og antok at alle styrerne hadde opplevd personalet som ikke alltid imøtekom forpliktelsen. Hva da? Til syvende og sist er det styrer som må leve med denne utfordringen. Svarene på dette spørsmålet bygger etter min mening oppunder behovet for og nødvendigheten av min intensjon med å fokusere på temaet. Kanskje har det generelt vært lite fokus på styrers overordnede ansvar for alle barn i barnehagen?
Noen styrere peker på verdien av at verdi- og holdningsdiskusjoner settes på dagsorden med jevne mellomrom for
Andre knytter dette til vurderingsarbeid og presiserer at det må evalueres med jevne mellomrom. Som tidligere styrer er det overraskende at bare to viser til ansvaret, og at de må være godt kjent med hva som skjer på avdelingene og gjerne delta i diskusjoner og opplegg rundt enkeltbarn. Veiledning blir igjen trukket fram som et redskap. En styrer vil prioritere kurs og faglitteratur for personalet. Det blir viktig å legge til rette for opplæring.
Disse to spørsmålene ble nokså likt besvart. Derfor har jeg valgt å samle svarene og kommentere de under ett. Det er ingen informanter som ikke tror at alle har et utviklingspotensiale i omsorgs-kompetanse. Her er det 100% enighet, men som en svarer:
Samlet sett har styrerne flere metoder de kan bruke for å videreutvikle kompetansen hos personalet sitt, enkeltvis eller samlet. Anvendelige arbeidsmetoder for oppfølging av enkelte personer er i følge styrerne observasjon og veiledning. Et relevant forum for å ta opp dette med dem er medarbeidersamtalene. Når de skal uttale seg om oppfølging av hele personalgruppen viser de til fellesmøter: ...hvor vi utfordrer hverandre på handling, både når vi opplever positive handling og negativ handling. Andre har erfaring med bruk av konkrete praksisfortellinger som de deler og drøfter med hverandre. De fleste relaterer svarene til strategier som den enkelte i personalet må utfordre seg selv på:
[ Innhold - Toppen av siden ] |
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
|
||