| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
| Kristin Rydjord Tholin: Læreplanbegrep og læreplanpraksis |
Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> Innhold: I dette kapittelet vil jeg trekke fram noen av de mest sentrale funnene sett i forhold til de tre problemstillingene i prosjektet. Disse knyttes opp og drøftes i lys av teoretisk forståelse og tidligere empiri. Drøftingene er systematisert i tre deler i forhold til de tre problemstillingene. [ Innhold - Toppen av siden ] 5.1. Forholdet
til og forståelsen av etisk omsorg Hvordan var så forståelsen styrerne hadde til etisk omsorg? Styrerne har forstått at begrepet etisk omsorg er et uttrykk som representerer profesjonell omsorg: Omsorg gitt av fagperson med intensjon om å gjøre det beste for barnet og dets utvikling. Utover dette er det èn som fremhever at personalet i barnehagen skal gi alle barn omsorg:
Informantene problematiserer ikke hvilke utfordringer som er bundet til profesjonell omsorg. Svarene ser altså i liten grad ut til å være knyttet til følelsesmessige utfordrende situasjoner der de må anstrenge seg for å orke å ivareta enkeltbarn slik Rammeplanen fokuserer. Kan dette ha sammenheng med at førskolelærere fortsatt opplever at det er tabu å snakke om barn de ikke liker? Eller er etiske utfordringer knyttet til vanskelige barn et "ikke-tema"? Det kan også etter min mening være grunnlag for å spørre seg om de har forstått Rammeplanens innhold og perspektiver vedrørende begrepet etisk omsorg. Kapittelet som omhandler omsorg og etisk omsorg i Rammeplan for barnehagen er kun beskrevet i ca. en halv side. Temaet er viet forholdsvis liten plass sammenlignet med andre viktige temaer i R95. Sånn sett er det ikke usannsynlig at budskapet i teksten ikke når fram. Svarene i undersøkelsen er forholdsvis lite nyansert. Dette vil jeg utdype mer under punktet som omhandler Rammeplanens implementering i barnehagene. I hvilken grad er det så vesentlig at styrerne eventuelt har forstått innholdet i etisk omsorg? Tidligere i rapporten har jeg vist til empiri som dokumenterer at omsorg ikke alltid har gode vilkår i barnehagene. Dette er en alvorlig utfordring fordi det berører og får konsekvenser for barn i barnehagen. Barn som er totalt avhengige av voksnes omsorg for trivsel, trygget og videre utvikling. Dette er i seg selv en begrunnelse for at personalet arbeider mer med temaet. Kanskje er det forskningen til blant annet Ekholm og Hedin som er begrunnelsen for at man har valgt å anvende begrepet etisk omsorg i R95? Videre har forskere på lik linje med Rammeplanen pekt på at det er følelsesmessige utfordringer knyttet til det å forholde seg til barn som man ikke er følelsesmessig bundet til, men likevel har ansvar for å ta godt vare på (Winger 1994, R95). [ Innhold - Toppen av siden ] 5.2. Strategier
og relevante erfaringer Jeg hadde forventet mange flere konkrete svar på hvordan de er og hva de konkret gjør til dette spørsmålet. Min intensjon med disse spørsmålene var at styrerne skulle redegjøre for hvordan de arbeidet med seg selv for å sette seg i stand å yte omsorg i situasjoner som var krevende for dem. Hvordan klarte de å motivere seg til arbeidet? Noen kommentarer imøtekommer Baes fokus på at personalet viser forståelse og innlevelse for barns opplevelse. Fokus på barnets behov og det at man skal vise alle barn at vi ser dem, kan være uttrykk for anerkjennelse av barns opplevelse. Likevel tror jeg mer kunnskap om Nel Noddings omsorgsfilosofi og Berit Baes anerkjennende kommunikasjon kan gi personalet bedre handlingskompetanse. Dette er omsorgsperspektiver som også gjenspeiles i R 95. Rammeplanen har listet opp noen væremåter og noen kjennetegn ved det å utøve etisk omsorg; Da må for det første omsorgsgiver være åpen og mottakelig overfor barnet og se dets behov og ønsker. For det andre må omsorgsgiver ha en beredskap til å hjelpe, støtte, gi anerkjennelse og bekreftelse. I denne beredskapen ligger forberedelse til handling, en forberedelse basert på både følsomhet og refleksjon. (Rammeplan for barnehagen 1995:42) Teksten i Rammeplan for barnehagen er etter min vurdering forholdsvis konkret i beskrivelsen av væremåter og strategier for å imøtekomme kravet om omsorg. Videre er det påpekt svært tydelig at dette er en oppgave personalet må ta på alvor og bruke tid og vilje til å sette seg inn i. Rammeplanens strategi er at man skal fokusere på det unike hos hvert enkelt barn. En av styrerne pekte på dette:
Informantene viser for øvrig til noen strategier som kan anvendes for å videreutvikle omsorgs-kompetansen i personalgruppen og for å imøtekomme barns krav på etisk omsorg. Disse kan samles i følgende momenter: ¬ Styrerne viser til at åpenhet og ærlighet er viktig personalet imellom for å løse vanskelig situasjoner. ¬ Veiledning kan brukes for å komme videre med utfordringer. ¬ Dele barnegruppen inn i mindre grupper for å sikre at alle får nærhet, oppmerksomhet og blir i stand til å se den enkeltes behov. ¬ Fokus på holdninger og verdier kan også være en relevant strategi. [ Innhold - Toppen av siden ] 5.3. Implementering
av begrepet etisk omsorg i barnehagene Læreplanens avspeilende funksjon omfatter, i følge Gundem, at den skal speile samfunnets verdier. Den skal formidle hva slags kunnskaper, ferdigheter og holdninger barnehagen skal bidra til å utvikle hos barna, men også hvordan personalet skal forholde seg til barn (Strand, 1996). Normative utsagn har vist seg å ha begrenset verdi. Den etiske forpliktelsen som personalet er pålagt, ser i mindre grad ut til å motivere til etisk omsorg. Informantene ser heller ikke ut til å oppleve forpliktelsen som en byrde. Det var overraskende nok bare to som viser til dette ansvaret og at de derfor må være godt kjent med hva som skjer på avdelingene og gjerne delta i diskusjoner og opplegg rundt enkeltbarn. Hvilke faktorer kan i stedet motivere og bidra konstruktivt til å styrke den profesjonelle omsorgen når Rammeplans pålegg ikke medfører tilstrekkelige konsekvenser? Harald Rørvik er en av flere som har drøftet profesjonelt omsorgsarbeid. Han støtter seg til Måseides betraktninger om at arbeidet må ta utgangspunkt i en faglig og en moralsk komponent. Det er grunnleggende viktig med kunnskap og innsikt om omsorgsarbeid. Ut fra dette prosjektet kan det være grunnlag for å hevde at barnehagepersonalet trenger mer kunnskap om omsorg. Det er behov for fokus på hva omsorg er og hvordan utvikle bedre omsorgskompetanse. Svarene viser at det kan være potensial for videreutvikling på dette område. Det vil jeg begrunne med at styrerne viste til forholdsvis få relevante metoder tatt i betraktning at de skulle ha arbeidet grundig med Rammeplanen og dette temaet. Det kan også være at kompetansen de innehar ikke er bevisst og at det derfor er vanskelig å uttrykke metodene de anvender i møte med "krevende" barn i barnehagen. Motivasjonen til omsorgsarbeid må bygge på moralske kvaliteter som blant annet tillit og ansvar (Rørvik, 1991). Denne tankegangen ser ut til å være sammenfallende med Rammeplan for barnehagen. Nel Noddings er skeptisk til regler og prinsipper som rettesnor for moralsk handling. Hun forfekter i stedet et ideal om etisk omsorg. Dette innebærer at gode omsorgsminner gir oss en lengsel etter å gjenskape slike opplevelser, og de motivere oss til å vise omsorg for andre. Sånn sett skapes det, i følge Noddings, et etisk ideal. Men er idealet tilstrekkelig til å sikre god omsorg for alle? Uansett, for at personalet skal bli mer bevisst den moralske forpliktelsen, er det nødvendig med oppmerksomhet rettet mot temaet. Arbeid i barnehage er svært krevende og det er lite tid avsatt til kompetanseheving blant personalet. For at personalet skal kunne sette seg inn i etisk omsorg og bevisstgjøres sine egne utfordringer på dette område, fordres det tid og tilstrekkelig tilførsel av kompetanse. Manglende implementering av Rammeplanen skyldes ganske sikkert ikke uvilje fra personalet, men nettopp manglende muligheten for videreutvikling. Til tross for Sandefjord kommunes intensjon med programmet sitt, kan det se ut til at innføringen kunne hatt større effekt. Igjen tror jeg det har sammenheng med manglende rammer, men det kan selvfølgelig også være andre årsaker. Kanskje trenger styrerne ytterligere ekstern hjelp når de skal skolere personalet sitt? Kanskje er det behov for ytterligere faglitteratur som kan gi personalet mer innsikt i dette grunnleggende og viktige emnet? Disse spørsmålene gir ikke undersøkelsen svar på. Det blir ubesvarte spørsmål og antagelser fra min side. [ Innhold - Toppen av siden ] |
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
|
||