Avdeling for lærerutdanning 
 
Kristin Rydjord Tholin:
Læreplanbegrep og læreplanpraksis
Copyright © 2001 forfatteren /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

3. Metode


Innhold:

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.1. Utvalg av informanter til undersøkelsen
De metodiske overveielsene var knyttet til hvordan skaffe til veie data som forhåpentligvis ville gi meg informasjon og svar på problemstillingene mine. Som tidligere nevnt under punktet avgrensninger er informantene hentet fra en og samme kommune. Jeg fant det hensiktmessig å anvende denne gruppen da de hadde forholdsvis samme erfaringsbakgrunn i forhold til problemstillingene mine.

Alle styrerne og det øvrige personalet i alle Sandefjords barnehager hadde vært pålagt å arbeide med relevante tema. Videre hadde de hatt en forelesning av Margareta Öhman som kanskje hadde gitt utvidet innsikt i omsorgstemaet. Jeg tok kontakt med barnehagekonsulent Bjørg Vold i Sandefjord kommune og drøftet prosjektet og aktuelle metoder med henne (vedlegg 1).

I utgangspunktet ønsket jeg flest mulig informanter i prosjektet. Avgjørelsen var knyttet til ressursene jeg hadde til rådighet og muligheten for å innhente data. Ganske tidlig tok jeg beslutningen om å velge en metode der jeg først gikk ut og intervjuet to informanter for om mulig komme ned i "dybden" på tematikken. Dette skulle så kombineres med å kartlegge mer i "bredden". På bakgrunn av de to intervjuene utarbeidet jeg spørreskjema og sendte ut til alle styrere i kommunen. Metodetrianguleringen omfattet således intervju med to utvalgte styrere og spørreskjema til styrerne i barnehagene i Sandefjord.

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.2. Representativitet og generaliserbarhet
I forhold til spørsmål vedrørende representativitet er jeg bevisst at gruppen ikke er representativ for øvrige styrergrupper i andre kommuner. Når det gjelder generaliserbarhet vil det således være vanskelig å trekke konklusjoner som gjelder andre kommuner på bakgrunn av undersøkelsen. Utvalget ble svært lite på grunn av manglende respons. Av i alt 33 utsendte brev, fikk jeg tilbake 14 svar. Videre kan det være tvilsomt å generalisere ut fra utvalgt innformatgruppe. I forhold til min intensjon med prosjektet der ønsket var å kartlegge forståelsen av læreplanbegrep som igjen kunne føre til forbedring av praksis, var dette av underordnet betydning.
Som nevnt slet jeg med innsamlingen av datamaterialet. Kort fortalt sendte jeg ut forespørsel 15.juni 1999. 2 måneder etter forespørselen, sendte jeg en skriftlig purring. Siste forsøk ble en henvendelse på et styrermøte i oktober 2000. Dessverre ble det totalt sett et nedslående resultat. Det kan være flere årsaker til den lave svarprosenten. Jeg hadde i utgangspunktet ønsket å delta på et styrermøte og informere om prosjektet mitt. På grunn av for mange saker hadde konsulenten ikke rom for dette på møtet i mai. Da sendte jeg ut brev med forespørsel i begynnelsen av juni måned. I slutten av juli sendte jeg en skriftlig purring. Dette ga kun et par-tre svar. Fortsatt var det for få til å kunne danne grunnlag for undersøkelsen min. Da ble siste mulighet, sett fra mitt ståsted, å be om tid til å legge frem undersøkelsen på et styrermøte. Dette ble gjennomført i november 2000. Jeg holdt et lite faglig innlegg om omsorg og etisk omsorg og kom med en appell om at de kunne bidra til å skaffe til veie kunnskap på et viktig område av barnehagepersonalets arbeide. Dette ga også kun noe uttelling.

Jeg har reflektert mye over årsaken til den lave svarprosenten. Den type spørreundersøkelse som jeg har anvendt kalles postenquete. Her blir som navnet tilsier spørreskjemaene distribuert via postgang og ofte vedlagt svarkonvolutt. I følge Befring er forskeren avhengig av at mottaker er motivert for dette arbeidet for å oppnå tilstrekkelig respons.

For øvrig har jeg gjort meg noen tanker om andre mulige forklaringer. Er temaet og begrepene så fjerne for styrerne at de ikke ser noe vits i å svare? Jeg forsøkte å ta høyde for dette ved å poengtere at det ikke finnes et "fasitsvar", men at "vet ikke" eller "nei" kan være en informativ respons.

Tidspunktet for utsending kan være en forklaring. Juni måned er en travel tid for styrerne i barnehagen, så noe av den lave svarprosenten kan være relatert til at tidspunktet for utsending av uheldig. Noen vil også kunne hevde at de ikke ser målet med slike forskningsarbeider og derfor ikke vil bruke av sin tid til dette.

Jeg hadde uansett forklaring vanskelig med å få gjennomslag med purringene og forsiktig oppfordring om deltakelse. Derfor er det altså dette materialet som danner forutsetningen for resultatene. Det kan kanskje være grunnlag for å stille spørsmål ved validiteten og representativt utvalg for konklusjonen jeg trekker. Jeg tror likevel at prosjektet kanskje kan peke på noen tendenser selv omutvalget ble så lavt.

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.3. Intervju
I følge Befring (1992) er intervju en "personlig samtale" mellom intervjuer og informant. Metoden er karakterisert av personlig kontakt mellom de to partene. Det er imidlertid intervjueren som har henvendt seg til informanten, og det er forskerens interesse som bestemmer hva det fokuseres på (Fog, 1995). Videre er det i følge Fog informanten som har kunnskap om temaet og som deler av sin erfaring og viten til forskeren.

    I interwjuet er der ofte tale om en dyptgående og fotrolig åben samtale. Meningen er at trenge dypere ind i personens livsverden, end det er gørligt med et standarisert spørgeskema. Interwjuweren ønsker omfattende og dyptgående viden om hva ting, sager og mennesker betyder for personen. (Fog, 1995:64)

For å oppnå slik kontakt stilles det krav til intervjueren. Jeg vil argumentere for at det er nødvendig med en anerkjennende holdning til informanten (Bae, 1992). Anerkjennelse handler i følge Bae om å tone seg inn på den man intervjuer for å få tak i den andres opplevelse og mening.

Intervjuene som ble gjennomført var av uformell og ustrukturert karakter. Jeg hadde på forhånd utarbeidet en intervjuguide som informantene fikk tilsendt (vedlegg 2). Intervjuguiden med spørsmålene dannet bakgrunn for samtalen, men var i mindre grad styrende for innholdet. Intervjuene ble gjennomført med 2 erfarne styrere høsten 1999. Jeg hadde på forhånd hatt telefonisk kontakt med dem der jeg orienterte om prosjektet og ba om intervju. I tillegg sendte jeg brev der jeg utdypet noe mer hensikten med intervjuet (vedlegg 3). Selve intervjuet ble tatt opp på bånd og senere skrevet ut. Jeg brukte ca. 1 time pr. samtale.
Det var en god erfaring å gjennomføre intervjuene med styrerne. Det var to svært reflekterte og rutinerte styrere som hadde lang erfaring med personalarbeid. De var foreslått av barnehagekonsulenten i Sandefjord fordi de hadde arbeidet med temaene omsorg og etikk. Sånn sett kan det være at de ikke er representative for de øvrige styrerne.

Uansett ble det to interessante samtaler som ga meg en del å tenke på og ta hensyn til i det videre arbeidet med utforming av spørreskjema. Styrerne ga meg innsikt i deres forståelse av begrepene og den forståelsen de hadde til Rammeplanen. Det var noen generelle tendenser jeg kunne trekke ut og som kunne danne utgangspunkt for utforming av spørsmålene. Intervjuene var raske å gjennomføre, men svært tidkrevende med tanke på å skrive ut. Slik sett var jeg takknemlig for valg av kun 2 informanter.

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.4. Spørreskjema
Tradisjonelt sett er spørreundersøkelser knyttet til kvantitativ forskning der man skal kartlegge et fenomen i omfang eller størrelse. Dette prosjektet avviker fra dette med unntak av 2 spørsmål som er av kvantitativ karakter. De øvrige spørsmålene jeg benyttet er i første rekke av åpen karakter. Hensikten var å få informantens opplevelse, erfaring, tanker og følelser omkring et tema.

Intervjuene dannet som nevnt grunnlagsmaterialet for utarbeiding av spørreskjema. Spørsmålene skulle fange opp ulike tendenser: For det første hvilket forhold og forståelse styrerne hadde til begrepet etisk omsorg. For det andre ønsket jeg å avklare om og hvordan implementeringen hadde funnet sted tatt i betraktning at alle styrerne hadde ansvar for å gjennomføre drøftinger med personalert sitt. For det tredje ønsket jeg å fange opp hvilke erfaringer og strategier styrerne hadde med situasjoner der det kunne være aktuelt å arbeide med etisk omsorg.

For å imøtekomme dette har jeg tatt i bruk ulike type spørsmålstillinger. To av spørsmålene er av type "lukkede" der informantene skal respondere med ja eller nei. De resterende spørsmålene er "åpne" og forsøkt lagt til rette for individuelle og lite styrte svar. Totalt er det 11 spørsmål. Jeg sendte ut personlig henvendelse i form av forespørsel med invitasjon om å delta i forskningsprosjektet "omsorg i barnehagen" (vedlegg 4). Vedlagt brevet lå spørreskjemaet og ferdig adressert og frankert svarkonvolutt. Dette var med tanke på å legge greit til rette for en forhåpentligvis god oppslutning og respons på undersøkelsen.

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.5. Databehandling
Tekstanalyse og teksttolking, er i følge Befring, viktig kjennetegn ved den humanistiske vitenskapen for å forstå meningsinnholdet av et materiale. Hermeneutikk blir ofte karakterisert som fortolkningskunst. Man arbeider med en tekst som gir gradvis forståelse for tekstens meningsinnhold. Steinsholt (1994) hevder at vi grovt sett kan kategorisere den hermeneutiske prosessen i tre deler. Jeg vil ta utgangspunkt i disse tre forløpene, drøfte noen grunnbegreper i hermeneutikken og relatere dette til prosessen med bearbeiding av spørsmålene:

  • Den subjektive del: Det er alltid noen som skal forstå teksten.
  • Den objektive del: Det er alltid noe som skal bli forstått (her teksten)
  • Relasjonen mellom 1 og 2 som gjør at forståelsen kan finne sted.

Teksttolkerens rolle er av en vesentlig betydning i alt tolkningsarbeide. Allerede før det første
møtet med teksten som skal tolkes, har vi en forestilling eller forforståelse av hva vi vil oppdage. Det er altså nødvendig med en presisering av hvilket perspektiv og hvilken referanseramme man legger til grunn for tolkningen. Som teksttolker må man være klar over sin rolle som tolker og den sammenhengen det er mellom ens forståelse og forforståelse og dens innflytelse på forskningen. Jeg har redegjort for min referanseramme tidligere i oppgaven.

Hva er en tekst? I prosjektet representerer svarene i spørreundersøkelsen "teksten". Tekster er forskjellige, men kan likevel ha mange likhetstrekk. I denne sammenhengen er teksttolkingen avgrenset til diskursen ved teksten og ikke analyse av mer språkvitenskapelig karakter. Teksten, her spørreundersøkelsen, vil alltid være en del av en tidshistorisk helhet. Rammeplan for barnehagen vil gjenspeile strømninger innenfor barnehagefeltet i 90-årene. Og slik må tekstene analyseres ut fra sin tidshistoriske sammenheng.

Hvordan er forholdet mellom den subjektive og objektive delen: teksten og tolkeren? Den hermeneutiske prosessen karakteriseres av at man gradvis får økt forståelse for det fenomenet man utforsker. Forståelsen utvikler man på bakgrunn av vekslingen mellom del- og helhetsbetraktninger. Denne vekslingen mellom delinnsikter som blir fanget inn og plassert i helheter, omtales som den hermeneutiske sirkel (Befring, 1994).

      Det å anerkjenne den hermeneutiske sirkel vil si å ta for gitt at den måten vi nærmer oss objektet på allerede bestemmer hva vi vil se. Derfor vil en tolkning alltid skje innenfor en kontekst eller sammenheng som allerede på forhånd gir oss resepter for hvordan vi skal betrakte forskjellige ting. (Steinsholt, 1994:29)

Det er en utfordrende oppgave å utforme spørsmål i en undersøkelsen fordi det er av grunnleggende betydning at informanten forstår spørsmålet. Videre må spørsmålene ikke bli for omfattende eller vanskelig slik at man får lite respons på henvendelsen. Som teksttolker er det av grunnleggende verdi at jeg etterstreber en pålitelig og sannferdig gjengivelse av teksten. I det legger jeg at avsenderens budskap blir presentert troverdig, ut fra sin sammenheng. Tolkeren må unngå å tillegge utilsiktede intensjoner. Kildens troverdighet eller representativitet blir vurdert i forhold til andre aktuelle kilder og i forhold til seg selv.

Bearbeidingen av datamaterialet omfatter kun svar på spørreskjemaene. Intervjuene ble anvendt som bakgrunn for utarbeiding av spørreskjemaene og for å få et innblikk i hva to styrere tenkte om tematikken. I første rekke valgte jeg å skrive inn alle svarene fra hver enkelt informant under hver av de 11 spørsmålene. Svarene var anonyme, men jeg markerte hver informant med et tall for å kunne gå tilbake til kilden. Neste utfordring var å velge ut og samtidig fokusere på problemstillingene som blir gjengitt under neste punkt. Jeg har forsøkt å presentere relevant svarmaterialet. Datareduksjonen er i følge Befring ikke noe som er atskilt fra analysen. Det medfører at jeg ut fra min forståelse har valgt vekk noen svar og fremhevet andre.

    Det medfører at det blir skapt fokus på visse fenomen framfor andre, noko som gjer det mogleg å dra konklusjonar på eit systematisk grunnlag. (Befring, 1994:63)

Kvalitative forskningsmetoder er mer intuitiv i formen, det vil si:

...den gir rom for improvisasjon og personlege valg under vegs. (ibid:56)

Slik sett har jeg underveis i bearbeidingen valgt det som for meg ser ut til å gi mest innsikt i problematikken.

[ Innhold - Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

Avdeling for lærerutdanning 

 
Kristin Rydjord Tholin
Læreplanbegrep og læreplanpraksis
Om barnehagestyrers forståelse og tolking av etisk omsorg i Rammeplan for barnehagen

Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 5.9.2001
HVE-Biblioteket