Avdeling for lærerutdanning 
 
Fokus på pedagogiske tekster 2
Artikler om læremidler i førsteklasse
Copyright © 2001 forfatterne /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

Kontemplativ estetikk og kanoniserte tekster i lærebøker for 6-åringer

En undersøkelse av illustrasjon og tekstutvalg i noen lærebøker for første klasse

Av Trine Solstad


Innhold:

Denne artikkelen skal sette lys på noen lærebøker som kan brukes i første klasse på småskoletrinnet etter L97. Lærebøker for seksåringer er noe nytt, men bøkene ser ikke ut til å ha vakt særlig interesse. Det er skrevet lite om bøker for førte klasse i fagtidsskrifter og i faglitteraturen. Det har også vært lite klasseromsforskning som kan fortelle om bøkene brukes, hvordan de brukes og hva slags forhold lærere og elever har til lærebøker i første klasse. I denne artikkelen er det ikke mulig å ta temaet opp i sin fulle bredde, jeg begrenser meg derfor til å se nøyere på et par forhold ved noen av de bøkene jeg presenterer her.

Formålet med artikkelen er å undersøke tekstutvalget i noen av bøkene og se illustrasjonene i et sosialsemiotisk perspektiv. Jeg vil særlig studere hva slags relasjon lærebøkene forsøker å etablere til sine lesere, nemlig elevene og lærerne. Hva slags avsendere representerer lærebøkene og hva slags budskap formidler de eksplisitt og implisitt? Jeg vil også se nærmere på hvordan disse forholdene samsvarer med intensjonen i L97.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Presentasjon av læreverkene
Lærebøkene det er snakk om her, kan være lærebøker som skal dekke pensum og arbeidsmåter i ett fag, eller lærebøker som er flerfaglige. Tilbudene fra forlagene består ofte av bokserier med flere komponenter.  Det er vanlig med en elevbok også kalt grunnbok, lærerens bok og ulike arbeidsbøker til bruk for elevene.  I denne artikkelen vil jeg konsentrere meg om de såkalte grunnbøkene som elevene skal bruke, og jeg har valgt å presentere fem slike bøker.  De fem er: Pamfilius (Sørsdal 1997a), Sesam Sesam På sporet (Elsness 1997a) Den første boka (Fors m.fl.1997a), Regnbuen  (Eggen mfl. 1997a) og Felix Fabula.
(Gulbrandsen m.fl.1996a).  Disse bøkene er gitt ut på de fire største forlagene henholdsvis Aschehoug, Gyldendal, Cappelen og Universitetsforlaget.  Blant de fem bøkene i utvalget finner vi markedslederne som er Regnbuen og Felix Fabula.  Bøkene representerer både enfaglige, tverrfaglige og temaorganiserte verk.  Vi kan si de utgjør et tverrsnitt av denne typen lærebøker for første klasse.  Jeg vil komme tilbake til en nærmere presentasjon av bøkene.  Siden bøkene det her er snakk om skiller seg ut fra andre lærebøker både med hensyn til presentasjon av lærestoff, tekstmengde og bruk av illustrasjoner, vil jeg først undersøke forholdet mellom disse bøkene og læreboksjangeren.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Lærebøker for seksåringer og læreboksjangeren
Egil Børre Johnsen sier i en artikkelsamling om lærebokkunnskap at det faktisk er vanskelig å definere hva en lærebok er.  Det er snakk om en meget sammensatt form for litteratur (Johnsen 1999:9).  Han understreker videre at det likevel må etableres en definisjon som avgrenser fenomenet lærebok.  Den definisjonen det er vanlig å benytte er fra Forskrift for godkjenning av lærebøker for grunnskole og videregående opplæring (13.01.84. nr. 3520):

    Med lærebøker menes her alle trykte læremidler som dekker vesentlige
    sider av et fags mål, lærestoff og hovedmomenter eller hovedemner
    etter læreplan for vedkommende klassetrinn eller kurs, og som
    elevene regelmessig skal bruke.

Vi kan si at lærebøkene for første klasse vil falle utenfor denne definisjonen på to måter.  Siden elevens bok kun kan bestå av illustrasjoner, er det vanskelig å få oversikt over i hvilken grad boka dekker vesentlige sider av et fags mål, lærestoff og hovedmomenter.  Vi kan også spørre om en samling illustrasjoner kan sies å representere lærestoff, hovedmomenter eller hovedemner i et fag.  Videre fokuserer definisjonen kun på den boka som eleven skal benytte.  Det er som kjent den eller de bøkene eleven skal bruke, som var underlagt offentlig godkjenning.  Implisitt i denne lærebokforståelsen ligger en forutsetning om at bøkenes funksjon kan leses ut av teksten eller selve boka.  Hvordan forfatteren har tenkt at boka skal brukes vil altså gå fram av teksten i læreboka gjennom det lærestoffet som presenteres og gjennom den måten lærestoffet presenteres på.  Slik er det ikke for de bøkene som er tiltenkt elevene i første klasse.

Ser vi på de fem grunnbøkene, er det ikke mulig å si med sikkerhet hvordan forfatteren har tenkt seg at bøkene skal brukes.  Det er i lærerens bok at lærebokas funksjon blir forklart.  I verket Felix Fabula Lyse Ideer fra Universitetsforlaget, står det eksplisitt i lærerveiledningen at det er en forutsetning at lærerveiledningen og elevboka brukes sammen (Felix Fabula 1996: 2 ikke paginert). Når det gjelder lærebøkene til bruk i første klasse, må vi altså integrere lærerveiledningen som en del av læreboka siden lærestoffet som læreren
skal formidle, finnes i lærerveiledningen.  Det er imidlertid klart at bøkene er "litteratur som er skrevet direkte med tanke på systematisk undervisning for bestemte undervisningstrinn" (Johnsen 1999:9).
 
Årsaken til at elevens bok må vurderes sammen med lærerens bok, er de forutsetningene som ligger til grunn for utarbeidelsen av læremidler for første klasse.  For det første er bøkene produsert for en gruppe elever som ikke kan lese og skrive. Målet med bøkene er ikke at de skal inngå i den første lese- og skriveopplæringen.  I følge L97 starter den formelle lese- og skriveopplæringen først i andre klasse (L97: 117). Men elevens bok skal i noen grad virke lese- og skriveforberedende.  For det andre er læremidlene utviklet for ulike brukergrupper nemlig elever, førskolelærere og allmennlærere. Når det gjelder førskolelærerne, har de ikke hatt skolens tradisjon for å forholde seg til pensumstoff, lærebøker, lærerveiledninger eller læreplaner. For det tredje er det slik at lærebøker gjerne framstiller ett fags lærestoff, mens bøkene i første klasse kan være såkalt tverrfaglige, temaorganiserte eller flerfaglige.  Det er altså ikke alltid snakk om ett, men flere fags lærestoff i samme bok.  Det er heller ikke snakk om en presentasjon av de enkelte fags lærestoff i en prioritert rekkefølge, men fagene presenteres integrert i hverandre gjennom overordnede temaer som f. eks. På lekeplassen, Barn i mange land, Nærmiljøet, Treet og Symboler.

For å oppsummere så langt kan vi si at lærebøkene til bruk i første klasse etter L97, skiller seg ut fra lærebøker generelt på flere måter. Det viktigste er kanskje at læreboka som eleven skal bruke, ikke kan forstås isolert fra lærerveiledningen. Selv om lærebøkene ikke formidler lærestoff i tradisjonell forstand, er det ikke tvil om at de er produsert med tanke på systematisk undervisning i første klasse.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Grunnbøkene som sjanger
Hva slags type bøker er så grunnbøkene? Det kan være nyttig å skille grunnbøkene for første klasse fra abc-bøker. Abc-bøker har tradisjonelt vært elevenes første lærebok. Disse bøkene skulle være elevenes første offisielle møte med skriftkulturen, og det var derfor ønskelig at de inneholdt tekster og eventuelt illustrasjoner av høy faglig og kunstnerisk kvalitet. Abc-bøkene skulle også være det viktigste redskapet i leseopplæringen.

Grunnbøkene skiller seg fra abc-bøker ved at de ikke er spesielt tilrettelagt for den første leseopplæringen.  I abc-bøker blir tekstene gjerne lengre og mer kompliserte utover i bøkene og innholdsmessig er de tilrettelagt etter en spesiell leseopplæringsmetodikk (Skjelbred 1999: 29).  Slike trekk finner vi ikke i seksåringenes bøker. Abc-tradisjonen gjør seg likevel gjeldende i disse bøkene ved at alfabetet blir presentert, og abc-tradisjonen gjør seg mer gjeldende dersom elevens bok presenteres som et norskverk for første klasse.  Et eksempel på dette er verket Pamfilius som må sies å være en nær slektning av abc-bøker.  Som sådan skiller det seg klart ut fra de andre "elevens bok" ved kun å ta utgangspunkt i ett fag, nemlig norskfaget. Verket har også svært mye tekst, og mange ulike tekstkategorier er representert.

Det kan også være nyttig å avgrense grunnbøkene i forhold til bildebøker, siden grunnbøkene har mange illustrasjoner og faktisk likner på bildebøker. Kristin Hallbergs definisjon av bildebøker er ofte brukt for å definere denne litterære kategorien.  "En bilderbok är en barnebok med en eller flera bilder på varje uppslag" (Hallberg: 1982, her sitert etter Bakkeli Amundsen 1998: 31).  Definisjonen gir en framstilling av bildebokas mest framtredende kjennetegn, nemlig bildene, men definisjonen åpner altså også for at lærebøkene det her er snakk om kan være bildebøker.  Heidi Bakkeli Amundsen definerer bildebøker ved å føye til at tekst og bilde sammen må delta i framstillingen av et narrativt forløp (Bakkeli Amundsen 1998: 31).  Dette er en nødvendig presisering som avgrenser lærebøkene fra bildeboksjangeren, siden det ikke er snakk om et gjennomgående narrativt forløp i lærebøkene. Hvis vi definerer grunnboka etter dette, kan vi si at det er snakk om illustrerte lærebøker hvor illustrasjoner og tekst på hvert oppslag må forstås i sammenheng med lærestoffet og arbeidsmåter som presenteres i lærerveiledningen.  Illustrasjoner og tekster utgjør ikke et samlet narrativt forløp, men kan brukes oppslagsvis med tanke på systematisk undervisning i første klasse i ett eller flere fag.  Bøkene er ikke framstilt for bruk i den første leseopplæringen.

Vi kan kanskje si at grunnbøkene for første klasse representerer et brudd med læreboksjangeren og bøker generelt ved mangel på koherens mellom oppslagene. Lærebøkene det er snakk om her framstår mer som samlinger av enkeltoppslag enn de representerer oppslag med tydelig sammenheng, progresjon og eventuell narrasjon.

Jeg vil nå kort beskrive tekstutvalget i noen av grunnbøkene og diskutere tekstutvalgets relevans i forhold til hvordan bøkene er tenkt brukt fra forfatternes side.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Tekstutvalg og illustrasjonsgrad i grunnbøkene
Forlagene regner Sesam Sesam. På sporet og Pamfilius som rene norskfaglige verk.  Sesam Sesam. På sporet er et læreverk med norsk som utgangspunkt for temaarbeid og tverrfaglighet.  Dette gjelder grunnboka, mens arbeidsbøkene er rettet mer mot spesifikke norskfaglige aktiviteter.  Dette hindrer ikke at  Sesam Sesam Temabok ligner mye på de tverrfaglige grunnbøkene, selv om det rangeres som et norskfaglig læreverk. 

Sesam Sesam. På sporet har 56 sider.  To av oppslagene i boka er helt uten tekst, mens femten oppslag har illustrasjoner med små bildetekster.  Tekstkategoriene dikt, legende, tegneserie, eventyr og myte er representert.  Her er også en sakprosatekst.  Verken Hagerup, Prøysen eller Bjerke er representert. Disse tre forfatterne nevnes i L97 som eksempler på forfattere som har skrevet særlig velegnet stoff for førsteklassinger.  Lærestoff fra andre fag enn norsk er integrert ved f. eks kunstbilder av Abrogio Bondone Giotto som viser motiver fra Frans av Assisis liv.  Gjennom dette blir deler av intensjonen i læreplanen for kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering fulgt opp (L97:95).

Forlaget presenterer Pamfilius som en høytlesningsbok og medlesningsbok.  Boka har fra første oppslag mye tekst og skiller seg fra samtlige andre grunnbøker. Den har 136 sider, og et meget rikt utvalg tekstkategorier er representert.  I L97 nevnes mange ulike sjangere som skal presenteres for førsteklassingene.  Hvis vi noterer oss de rent litterære tekstkategoriene i L97, vil listen inneholde ellinger, sangleker, rim, regler, dikt, sanger, gåter, vitser, eventyr, fabler, fortellinger og norrøne myter (L97:117).   I Pamfilius er samtlige av disse tekstkategoriene representert med unntak av fabler. Boka inneholder dessuten et stort utvalg tekster innenfor hver sjanger. Det er f. eks tatt med trettito dikt, sytten sanger og ti utdrag fra barnebøker og ti utdrag fra kortprosatekster for barn.  I alt femten tekstkategorier er representert, og de tre forfatterne som er nevnt i L97s norskplan for første klasse, nemlig Prøysen, Bjerke og Hagerup er representert i verket med flere tekster.  Videre har Pamfilius med de to norrøne mytene om Iduns epler og Balders død.  Tekstutvalget i Pamfilius følger altså anvisningene fra læreplanen, og dette er det eneste læreverket i mitt utvalg som følger læreplanen så grundig og pietetsfullt med hensyn til tekstutvalg.

I de tverrfaglige verkene, er det ikke vanlig med lengre sammenhengende tekster.  Verket Regnbuen domineres av oppslag med enkel overskrift eller korte bildetekster (Eggen m.fl.1997a), mens grunnboka Den første boka domineres av illustrasjoner hvor bokstaver og tekst inngår i selve illustrasjonen (Fors mfl. 1997a).

Siden disse bøkene er tverrfaglige, skal de ikke kun speile norskplanen i L97, de skal i noen grad framstille lærestoff fra alle fagene i første klasse. Den første boka og Regnbuen speiler i liten grad lærestoff fra norskplanen for første klasse.  Noen tekstkategorier er likevel representert i Den første boka.  Her finnes fire utdrag fra barnelitteratur, et japansk og et norsk eventyr og et dikt.  André Bjerke er representert.  I Regnbuen finner vi hele 37 oppslag hvor illustrasjonene er dominerende.  Boka har 92 sider og fem oppslag helt uten tekst.  Boka har med et par dikt og en sang.  Her er Prøysen representert.

Felix Fabula er den tverrfaglige grunnboka som skiller seg klarest ut ved å ikke ha sammenhengende tekst, men kun illustrasjoner.  Boka har 63 sider hvorav tjue oppslag har bokstaver eller ord integrert i illustrasjonene.  Ti oppslag er rene illustrasjoner, og det siste oppslaget presenterer alfabetet sammen med små vignetter.

  

[ Innhold - Toppen av siden ]

Hva skal bøkene brukes til?
Grunnbøkene skal ikke brukes til leseopplæring, men skal tjene som utgangspunkt for samtale med elevene.  Lærerveiledningene understreker hvor viktig det er å få fram barnas erfaringer og bygge temaarbeid rundt disse erfaringene (Gulbrandsen 1996b:103).  Lærerveiledningene kommer også med forslag til spørsmål læreren kan stille til elevene i tilknytning til oppslagene i grunnboka (Fors mfl. 1997b: 71). 

Selv om grunnbøkene ikke skal brukes til leseopplæring, kan vi kanskje kreve at de i noen grad skal være et uttrykk for leseoppdragelse.  Dagrun Skjelbred skiller mellom det hun kaller leseopplæringsperspektivet og leseoppdragelses-perspektivet i forhold til abc-bøker. Leseopplæringsperspektivet er knyttet til den leseopplæringsmetode en abc-bok er bygget opp etter. Leseopplæringsperspektivet vil komme til uttrykk gjennom "(...) den rekkefølge bokstaver, stavelser, ord og tekster introduseres i" (Skjelbred 1999:5).  Leseoppdragelsesperspektivet er knyttet til abc-boka som barnets offisielle møte med skriftkulturen. Leseoppdragelse gir vi barn gjennom måten skriftkulturen blir presentert på, hvilke teksttyper barn møter og hvilke forventninger til skriftkulturen som skapes gjennom abc-boka (op.cit.:6).

Jeg mener dette er relevante forhold å ta opp når det gjelder lærebøkene for første klasse.  Grunnbøkene er riktignok ikke abc-bøker, men de kan i mange tilfeller komme til å overta abc-bokas plass som den første offisielle læreboka barnet møter på skolen.  Selv om barnet ikke selv kan lese, finnes det mange situasjoner både i klasserommet og hjemme hvor barnet kan bli lest for.  I dag er det også vanlig å understreke betydningen av at lesekompetente barn leser for barn som ennå ikke har lært seg kunsten.  Det er også vanlig å understreke betydningen av at nære omsorgspersoner leser høyt for barnet og at barnet får mulighet til medlesning.  Dette understrekes både i forhold til leseforberedende aktiviteter og i selve leseopplæringen.  Foruten å inngå i direkte undervisning i klasserommet, kan grunnbøkene brukes i slike situasjoner som jeg har nevnt ovenfor, og de kan i den forbindelse være en døråpner inn til litteraturen.  Grunnbøkene kan presentere og forberede barnet på tekster læreplanen finner passende for førsteklassinger.  Lærebøkene kan altså speile den barnelitterære kanon i L97.  Vi kan se spor av kanon i grunnbøkene til bruk i første klasse, men det ser ikke ut til å være et framtredende trekk.

Synnøve Skjong har stilt seg kritisk til innholdet i den barnelitterære kanon i L97.  Hun peker på at eldre barnelitteratur i læreplanen blir vektlagt på bekostning av nyere barne- og ungdomslitteratur.  Hun stiller spørsmålstegn ved det lesemotiverende i at ungdomsboka eller ungdomsromanen forsvinner til fordel for historisk voksenlitteratur (Skjong 1998: 103).  Den barnelitterære kanon i læreplanverket beskrives videre som for nyttig og for lite farlig og for mye preget av en realistisk skrivemåte (Skjong 1998: 107). Skjong stiller seg undrende til at læreplanen etter hennes syn, framhever fantastisk, ikke-realistisk litteratur som noe spesielt i dag.  Hennes poeng er at den fantastiske litteraturen står i et nærere forhold til fragmenteringen av vår livsverden i dag, enn den såkalte realistiske litteraturen.

En læreplankanon i litteratur vil virke styrende på lærebokforfatternes valg av tekster til grunnbøker, abc-bøker og lesebøker. Dersom elevene kun møter de foreslåtte kanoniserte tekstene og deres forfattere, kan dette bli et for ensidig fokus på en realistisk skrivemåte og en bestemt livsanskuelse.  Elevene må også få kjennskap til moderne tekster som forsøker å beskrive hva det vil si å være barn i dag, og slik få oppleve bøker som tar opp temaer barn er interessert i nå.  L97 understreker at elevene skal møte mange ulike sjangre i tillegg til kanon-tekstene og få mulighet til å bruke trekk fra disse sjangrene i sine egne muntlige og skriftlige tekster.

Mitt poeng her er at grunnbøkene kunne ha inneholdt tekster fra kanon, men også andre og nyere tekster.  Jeg vil peke på at grunnbøkene har et potensiale som tekstbase, ikke bare for de norskfaglige tekstene, men også for tekster hentet fra andre fagområder.  Læreplanen foreslår mange slike tekster i flere fag f. eks bibelsk og historisk fortellingsstoff (L97: 95 og 178).  Dette potensialet ser det ikke ut som forfatterne av grunnbøkene har utnyttet i tilstrekkelig grad.  Det kan se ut som om grunnbøkenes funksjon særlig skal være utgangspunkt for samtale og for lokalisering og aktivering av elevenes erfaringer og kunnskaper.  Men slike gode pedagogiske prinsipper kan meget vel ivaretas uten illustrasjonene i grunnbøkene f. eks ved bruk av gjenstander, ved å gå ut i naturen, inn i teatersalen eller ved å lese en interessant tekst.  Vi må spørre om grunnbøkene representerer en særskilt kvalitet på dette området, eller om denne funksjonen er for ensidig vektlagt.  Et annet spørsmål er om vi tar utgangspunkt
barns egne erfaringer ved å snakke om et bilde en fremmed illustratør har laget, uten tanke på den gruppen barn vi arbeider med i øyeblikket.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Illustrasjoner i et sosialsemiotisk perspektiv
Den følgende analysen av en illustrasjon fra Felix Fabula er inspirert av boken Reading Images av Gunther Kress og Theo van Leeuwen (1996). Kress og van Leeuwen forsøker her å utvikle en grammatikk for visuelle uttrykk med utgangspunkt i sosialsemiotikk. Deres utgangspunkt er at bilder og illustrasjoner aldri er transparente og uskyldige selv om de er visuelle og umiddelbare. Alle uttrykk i ord og bilder representerer holdninger, interesser og ideologier. Disse holdningene og interessene kommuniseres ved hjelp av tegn, og kan komme eksplisitt til uttrykk, eller de kan ligge implisitt i de visuelle og skriftlige tekstene. Å kommunisere ved hjelp av tegn innebærer å tre inn i et språklig fellesrom der aktørene vil forsøke å skape et grunnlag for gjensidig forståelse. Et vesentlig spørsmål de språklige aktørene må stille til et gitt budskap er om det innehar reliabilitet. Er det vi ser sant, basert på faktiske forhold, eller er det en løgn eller en fantasi?

Kress og van Leeuwen benytter begrepet modalitet for å undersøke avsenderens forhold til reliabiliteten i et budskap. Begrepet modalitet er knyttet til avsenders holdning til gyldigheten i et bestemt utsagn og kan undersøkes i verbalspråklige tekster så vel som i bilder. Kress og van Leeuwen understreker at modalitet ikke er en absolutt størrelse som senderen av et budskap har autoritet og definisjonsmakt over.

    (...)modality is 'interpersonal' rather than 'ideational'. It does not express absolute truths or falsehoods; it produces shared truths aligning readers or listeners with some statements and distancing them from others. It serves to create an imaginary `we'. It says, as it were, these are the things `we' consider true, and these are the things `we' distance ourselves from,(...) (Kress og van Leeuwen 1996:160).

Kress og van Leeuwn peker altså på at modalitet ikke bare er knyttet til senders holdning til gyldigheten i et gitt utsagn, men til den konsensus senderen søker å oppnå sammen med en imaginær leser eller betrakter om gyldigheten i et bestemt utsagn.

Kress og van Leeuwen diskuterer videre graden av modalitet i henholdsvis fotografiet og tegningen eller illustrasjonen. Umiddelbart vil vi si at fotografiet alltid innehar den største graden av modalitet sammenliknet med en tegning. Fotografiet framstår som en direkte avbildning av virkeligheten, mens illustrasjonen alltid vil være en abstraksjon og en fortolkning av den samme virkeligheten. Dette er selvsagt en altfor forenklet forståelse av modaliteten i de to mediene. Vi vet at fotografiet kan være en svært redigert versjon av virkeligheten med elementer av sensur og forskjønning.

Analyser av modalitet i visuelle tekster må derfor klargjøre hva slags virkelighetsoppfattning teksten er produsert innenfor. At virkeligheten fortoner seg forskjellig alt etter hvilket og hva slags utkikkspunkt man har, er lite kontroversielt. Kress og van Leeuwen nevner naturalisme som eksempel på en måte å betrakte verden på. I dette perspektivet vil reliabiliteten i virkelighets-gjengivelse i visuelle tekster være knyttet til hvor høy grad av korrespondanse det er mellom den visuelle grafiske representasjonen av et objekt og objektet slik vi ser det med våre egne øyne i våre egne omgivelser. Derimot vil vitenskaplig realisme slik vi for eksempel kan oppleve den i stiliserte kommunikasjons-modeller, definere virkeligheten ut fra generalitet og regularitet. Dette perspektivet forsøker å trenge bakenfor objekter og hendelsers visuelle framtoning, men like vel si noe sant og vesentlig om dem (Kress og van Leeuwen 1996: 163).

Kategorier for modalitet i naturalistisk visuelle tekster som fotografier og illustrasjoner, blir derfor knyttet til fargebruk, kontekstualisering, evne til å skape bakgrunner, detaljrikdom i framstillingen, dybde og perspektiv og bruk av lys og skygge.

Tekstlingvistikken og pragmatikken opererer gjerne med to kategorier for modalitet som det kan være interessant å anvende i forhold til bildeanalyser. I følge Wenche Vagle er det snakk om ekspressiv modalitet og interpersonell modalitet. "Den ekspressive modaliteten dreier seg om senderens autoritet med hensyn til sannheten eller sannsynligheten av hennes egen virkelighets-presentasjon (er hun sikker på at saksforholdet er slik eller antar hun det bare?)" (Vagle 1995: 177). De ovenfor nevnte kategoriene for modalitet i bilder vil derfor være uttrykk for den ekspressive modaliteten.

Interpersonell modalitet derimot, dreier seg om hvordan forholdet mellom kommunikasjonsdeltakerne defineres, om hva slags relasjon som etableres eller søkes etablert mellom dem. Vi kan ha å gjøre med en sender som implisitt påberoper seg autoritet og rett til å definere hvordan forholdet mellom sender og mottaker bør og må være (op.cit.:177). Kategorier for interpersonell modalitet i bilder kan slik jeg ser det, være knyttet til synsvinkelbruk. Gjennom bruk av ulike synsvinkler blir betrakteren tildelt en rolle som representerer avsenderens autoritet over tolkningen av teksten. Dette er et interessant perspektiv, som jeg vil komme tilbake til i analysen av illustrasjonen fra Felix Fabula.

Lærebøkene det er snakk om her inngår i en bestemt kontekst. De er tekster som henvender seg til flere mottakere. Den mest sentrale mottakergruppen er selvsagt elevene, men lærere som underviser i første klasse og foreldre til barn i første klasse er også mottakere av disse tekstene. Lærebøkene står også i et bestemt forhold til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. L97 gir lærere et pedagogisk handlingsrom, og vi kan derfor si at lærebøkene inngår i en diskurs sammen med læreplanen om hva slags undervisning vi skal gi elevene i første klasse, hva undervisningen bør inneholde, hvordan barn lærer og hva det vil si å være barn i 2001.

Graden av troverdighet i læreboktekstene vil derfor være knyttet til L97, lærebøkene må være sanne eller troverdige i forhold til læreplanene. Lærebøkene skal f. eks foreslå arbeidsmåter som samsvarer med intensjonene i L97. Læreboktekstene må dessuten inneha stor grad av troverdighet i forhold til barns verden. De skal gi uttrykk for noe sant om det å være barn i dag.

Grunnboka til Felix Fabula er interessant i denne forbindelse. Denne boka består kun av illustrasjoner uten skriftlige tekster til. Det finnes imidlertid tekster til illustrasjonene, men disse tekstene finner vi i lærerens bok Lyse ideer. I lærerens bok finnes også retningslinjer for hvordan læreren skal arbeide med bildene og teksten sammen. Jeg vil presentere dette konseptet før jeg analyserer en av illustrasjonene nærmere.

Verket Felix Fabula er såkalt temaorganisert. Det vil si at det presenteres åtte temaer som elevene skal arbeide med. Grunnboka består av 31 illustrasjoner som knytter seg til de åtte temaene. To gjennomgangsfigurer er sentrale i alle illustrasjonene og i fortellingene i lærerens bok. Gjennomgangsfigurene heter Siri og Ivar, de er seks år og førsteklassinger. En annen gjennomgangsfigur er katten Felix Fabula, som går igjen på alle illustrasjonene i boka. I følge lærebokforfatterne er katten ment som et overraskelsesmoment og et fantasielement.

Arbeidet med bildene som lærebokforfatterne foreslår, består av ulike aktiviteter, men det er de samme typene aktiviteter som foreslås til hvert tema. Barna skal arbeide med sin egen opplevelse av bildene, relatere dem til sine egne erfaringer, og fortelle selv med utgangspunkt i bildene. Gjennom bildene skal innholdet i temaene bli tydelig for elevene.

Vi kan kanskje si at illustrasjonene skal være uttrykk for det jeg vil kalle en slags kontemplativ estetikk. Ordet kontemplasjon er avledet fra latin contemplari som betyr å betrakte. Kontemplasjon blir forklart som dyp tenkning, og i forbindelse med lærebøkene det her er snakk om mener jeg disse begrepene forklarer den egenskapen illustrasjonene er ment å inneha. Illustrasjonene skal danne utgangspunkt for tenkning og refleksjon. Det er derfor ikke uvesentlig hva de forestiller, hva de forsøker å formidle og hvordan budskapet i dem skal og kan oppfattes. Illustrasjonen nedenfor er det første oppslaget i grunnboka, og illustrasjonen er en av seks illustrasjoner til temaet Vi begynner på skolen.

Felix Fabula, s. 2 og 3

Det er vanskelig å sette en presis og riktig stilretning på illustrasjonen. Den er realistisk med fantastiske innslag gjennom katten som bærer skolefanen, samtidig har den stor grad av forenkling og stilisering over seg. Forenklingen og stiliseringen kommer til uttrykk ved liten grad av detaljrikdom, flate farger, liten grad av dybde i motivet, flate bakgrunner og så godt som ingen skygge-legging. Kanskje kan illustrasjonen best karakteriseres som naiv realisme.

Den følgende analysen tar utgangspunkt i bruk av synsvinkler. På bakgrunn av studier av blikk i illustrasjonen mener jeg det er snakk om flere ulike nivåer for synsvinkler i denne illustrasjonen, og de ulike synsvinkelposisjonene gir uttrykk for den interpersonelle modaliteten i budskapet. Gjennom synsvinkelbruk i illustrasjonen kan avsender etablere eller søke å etablere et forhold til mottakeren, og vi kan ha å gjøre med en avsender som påberoper seg autoritet og rett til å definere hvordan forholdet mellom sender og mottaker bør være.

I læreboksammenheng kan man diskutere hvem som er den egentlige avsenderen. Det kan være illustratøren, forlaget og lærebokforfatterne. Dette perspektivet vil det føre for langt å diskutere her. Min analyse tar utgangspunkt i avsender som en instans uten hensyn til hvor mange aktører som har vært involvert i arbeidsprosessen og hvilke kompromisser som er gjort underveis med læreboka.

Den første synsvinkelen jeg vil undersøke er det blikket vi som betraktere retter mot illustrasjonen, eller sagt på en annen måte, den posisjon man som betrakter settes i. I bildet Vi begynner på skolen ser betrakteren inn på aktørene i illustrasjonen fra et svakt fugleperspektiv. Betrakteren er altså høyere plassert enn aktørene, og synsvinkelen bli svakt skrå nedad mot sentrum av illustrasjonen. Dette kan gi betrakteren en følelse av oversikt og distanse i forhold til aktivitetene i illustrasjonen. Fra et barns mottakerperspektiv er dette en noe overraskende posisjon. Førsteklassingers erfaringer fra første skoledag er vel kanskje mer sett fra en posisjon ca 1,20 m over bakkenivå og med de omgivelsene en da får utsikt til. I mange tilfeller vil det være de voksnes bein og kropper sett mer i froskeperspektiv enn det som er tilfellet i illustrasjonen. Derfor kan vi si at den posisjonen vi som betraktere blir plassert i har sterk interpersonell modalitet, mens elevens evne til identifikasjon kanskje reduseres noe. Det er tydelig at avsenderen utøver autoritet ved å tvinge oss til å se motivet fra en bestemt synsvinkel.

Disse forholdene henger sammen med avsenders valg av implisitt betrakter. Den implisitte betrakteren brukes her som begrep for den mottakeren avsender tenker seg skal lese og tolke illustrasjonen. I denne sammenhengen må vi gå ut fra at det er seksåringer først og fremst. Med bakgrunn i det jeg har nevnt ovenfor ser det ut til at avsender ikke har en tydelig barnlig implisitt betrakter, noe som er overraskende med tanke på lærebokforfatternes ønske om identifikasjon fra elevenes side.

En annen synsvinkel som kan undersøkes er blikk som rettes fra personer på illustrasjonen ut mot betrakteren. Et slikt blikk etablerer gjerne kontakt med betrakteren, og kan sørge for at betrakteren identifiserer seg med enkeltpersoner i bildet og med bildets innhold. Katten Felix Fabula har fått denne rollen. Fantasifiguren med lilla hale bærer skolefanen og ser betrakteren rett i øynene. Ingen av skolebarna ser ut til å legge merke til katten. En barnlig betrakter som skal aktivere egne erfaringer fra første skoledag, kunne kanskje ha behov for en barnlig identifikasjonsfigur. Det er påfallende at ingen av barna på illustrasjonen etablerer en slik kontakt med betrakteren fordi blikkene deres er vendt bort og retter seg mot lærerne på illustrasjonen. Dette kan være med på å svekke barnas identifikasjon med motivet og budskapet samtidig som den implisitte betrakteren blir utydelig. Dersom den implisitte betrakteren skal bli tydeligere, må illustrasjonen legge ut noen barnekulturelle koder. Dette kan gjøres gjennom blikkontakt med betrakteren og gjennom objekter som plasseres i illustrasjonen og som barn gjenkjenner fra egen hverdag.

Etter synsvinkelen i illustrasjonen kan vi gå ut fra at avsender vil at betrakterens blikk skal søke mot lærerne i illustrasjonen og ikke barna. Igjen markerer avsender interpersonell modalitet ved å søke å styre betrakterens blikk.

En siste posisjon er de blikkene som utveksles mellom aktørene i bildet. Ingen av barna har blikkontakt med hverandre i illustrasjonen. Kun ett barn har blikkontakt med en voksen, og de voksne i illustrasjonen ser gjennomgående ned på barna. Dette signaliserer mer en voksen implisitt betrakter enn barn. Avsenderen kunne ha presentert situasjonen mer ut fra en barnlig synsvinkel, noe som hadde økt den barnlige betrakterens mulighet for identifikasjon med motivet. Samtidig kan vi si at avsender markerer sterk interpersonell modalitet. Strømmen av mennesker plasseres i en svak bue over oppslaget og ender opp ved lærerne som står i sentrum denne dagen. Avsender ønsker bevisst å styre betrakterens blikk mot bestemte punkter i teksten og altså en bestemt oppfatning om hvordan første skoledag kan oppfattes. Den interpersonelle modaliteten avslører kanskje også at det er ut fra et voksenperspektiv vi opplever denne hendelsen.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Senders sosiale kontroll over tolkningen av et budskap
Kress og van Leeuwen diskuterer videre den grad av sosial kontroll sender har over tolkningen av et budskap (Kress og van Leeuwen 1996: 26). Dette gjøres med utgangspunkt i to bildebøker for små barn. Kress og van Leeuwen mener illustrasjonene i den ene boka er åpne og interaktive, mens de er lukkede og autoritære i den andre boka de presenterer. Kategorien åpne tekster bruker forfatterne på tekster som er mangetydige, der betrakteren eller leserens rolle blir vesentlig i det å tolke tekstens mening eller tillegge teksten mening. Disse tekstene får altså en interaktiv karakter ved at leseren er medskaper av teksten. Tekstens mening kan altså finnes utenfor teksten selv, i samspill med betrakterens erfaringsbakgrunn og i interaksjon med leserens akkumulerte tekstbase.

Kategorien lukket tekst brukes om tekster som er entydige og homogene, og der tekstens mening er å finne i teksten selv. Det vesentlige her er ikke hvilke eksempeltekster Kress og van Leeuwen bruker, men det fenomen at kunstsjangeren gjennom illustrasjonene i en bok i seg selv gir premisser og inngår avtaler med betrakteren om hvordan bildene skal tolkes. Avsender kan på denne måten sikre seg kontroll over betrakterens tolkning. Stilvalg når det gjelder for eksempel realisme og naivisme vil stille ulike krav til elementer som skaper troverdighet i framstillingen. En realistisk sjanger stiller store krav til naturalistisk gjengivelse av virkeligheten, graden av virkelighetstro motiver og nitid definerte objekter vil øke graden av reliabilitet i budskapet. En mer ekspresjonistisk stil krever ikke nødvendigvis en stor grad av naturalistisk gjengivelse av virkeligheten for å ha høy grad av troverdighet. Modalitet vil alltid være knyttet til sjanger og stil, og sjanger og stil vil angi senders forhold til gyldigheten i et budskap. Gjennom sjanger og stil vil sender inngå i forståelse og tolkningsfellesskap med leseren og betrakteren. Gjennom disse redskapene kan sender oppnå ulik kontroll over tolkningen og meningen i et budskap.

Modalitet er en kategori som synliggjør noe av den autoritet sender påberoper seg å ha overfor gyldigheten og fortolkningen av et budskap. Det finnes også andre uttrykk for den autoritet og sosiale kontroll sender påberoper seg over tekstens tolkning, nemlig gjennom bruk av åpne og lukkede tekster.

Kress og van Leeuwen ser ut til å mene at vi er på vei mot mer åpne og interaktive tekster, noe som i følge forfatterne kan gi avsender mindre kontroll over meningen og fortolkningen av et budskap (Kress og van Leeuwen 1996:26).

Kategoriene åpne og lukkede tekster blir ofte knyttet til semiotikeren Umberto Eco. Bente Aamotsbakken har diskutert Ecos tekstbegreper i sin doktor-avhandling og forklarer forskjellen mellom åpne og lukkede tekster ikke bare med utgangspunkt i leserens rolle som fortolker av teksten, men den planlegging av leserens rolle forfatteren har autoritet over.

    Ecos to hovedkategorier: de åpne og de lukkede tekstene, atskiller seg ved at bevisstheten om leserinstansen er høyst ulik i tekstenes initieringsfase. Felles for begge teksttyper er likevel kodingen av teksten. De lukkede tekstene preges av forfatterens uklare relasjon til sin leser (...) (Aamotsbakken 1997: 53).

Aamotsbakken forklarer her Ecos vektlegging av forfatterens holdning til verkets implisitte leser, det vil si den leseren forfatteren planlegger verket for. Den implisitte leseren kan avsløres i teksten gjennom de spor av og forbindelser teksten oppretter med allerede eksisterende tekster. Den implisitte leseren må altså være en som har kunnskaper om disse forbindelsene og derfor er i stand til å utvikle og øke tekstens tolkningspotensiale. Når det gjelder lukkede tekster, sier Aamotsbakken at det ikke på samme måte er snakk om en planlagt leserinstans. Det er mer snakk om (...)"tekster som henvender seg til en gjennomsnittsleser uten at leserinstansen er nærmere definert"(op.cit.: 54).

Ecos forståelse av kategorien åpne tekster er altså noe forskjellig fra Kress og van Leeuwens. Kress og van Leeuwen mener åpne tekster byr på et stort tolkningspotensiale og altså mange ulike tolkninger knyttet til de ulikt kvalifiserte og kompetente leserne av teksten. Dette mener de, gir sender stadig mindre sosial kontroll over tolkningen av teksten. Ecos fortolkning av åpne tekster innebærer en forståelse av at åpne tekster er produsert med tanke på en planlagt kompetent leser, noe som øker senders autoritet over tolkningen av teksten. Dette betyr igjen at såkalt åpne tekster ikke kan ha uendelig mange tolkningsmuligheter, men faktisk skal tolkes ut fra et spesielt knippe tekstkoder, lokalisert av leseren gjennom de spor og signaler senderen legger ut til leseren i teksten. Tekstens mening blir altså aktivisert i et interaktivt samspill med leseren og leserens totale tekstbase. Åpenheten i teksten ligger kanskje mer i det settet av mulige tolkningsnøkler senderen legger ut til leseren, men som leseren må finne og skape mening i.

Et viktig forhold å avklare ved lærebøker, er hva slags forhold de har til sin planlagte leser eller mottaker. Når det gjelder lærebøker for første klasse, er det klart at tekstene bør være laget med tanke på en spesiell leser og at tekstene er adaptert til disse lesernes kognitive nivå, nemlig seksåringers. Analysen av illustrasjonen i Felix Fabula satte lys på forholdet sender hadde til mottakeren av teksten. Mitt poeng her var at sender i sterk grad ønsket å styre mottakerens oppfatning av teksten, noe som ble synlig gjennom sterk interpersonell modalitet. Videre viste analysen at avsenderen i mindre grad hadde en sterk og klar forestilling om hvem mottakeren av teksten var.

Utgangspunktet for arbeidet med illustrasjonen skulle være å aktivisere elevenes erfaringer og opplevelser av motivene på illustrasjonene. Elevene skulle fortelle selv med utgangspunkt i bildene, de skulle altså lage egne tekster ut fra de forestillingene de fikk av å betrakte illustrasjonen. Illustrasjonene skulle inneha en spesiell kontemplativ estetikk, eller sagt på en annen måte, illustrasjonene påberopte seg å være særlig egnet til refleksjon. Denne kvaliteten forringes ved at illustrasjonene i boka åpenbart skal knyttes til noen ferdigproduserte skriftlige tekster som finnes i lærerens bok. Teksten til illustrasjonen Vi begynner på skolen begynner slik:

    Nå skal du få høre historien om da Ivar og Siri begynte på skolen.

    Ivar og Siri stod sammen med mange andre barn i skolegården.

    -Velkommen alle sammen, sa rektor. -Nå skal jeg rope dere opp, og så kan dere få hilse på lærerne deres. Det er Magdalena og Tom.
    Hun ropte opp Siri.
    -Siri er heldig. Hun er ikke redd for noe, tenkte Ivar. -Siri bare løper fram og tar alle i hånda og neier (Gulbrandsen m. fl 1996:185).

Slike tekster vil redusere illustrasjonens tolkningspotensiale i vesentlig grad. De vil naturlig nok snevre inn betydingen av illustrasjonene og tar ikke hensyn til elevenes intuitive opplevelse av motivene. De gir altså sender sterk kontroll over tolkningen og forståelsen av illustrasjonen. Dette er fortellinger som forklarer illustrasjonen på en bestemt måte. Illustrasjonen blir ikke en selvstendig tekst, men en gjenfortelling og parallell til den skriftlige teksten.

Lukkede tekster kjennetegnes av et lite planlagt forhold til mottakeren og at tekstens mening i stor grad er å finne i teksten selv. Dette mener jeg er tilfelle med illustrasjonen i grunnboka forstått sammen med teksten i lærerens bok. Det viser seg til slutt at illustrasjonen i liten grad skal inngå i et interaktivt samspill med leseren om tekstens mening. Tekstens mening er her definert fra avsenders side og gir leseren få muligheter til betydingsutvidelse. Slik framstår tekst og bilde som mindre interessante for elevenes kontemplative arbeid med dem.

Et viktig kvalitetskrav ved kontemplativ estetikk slik jeg ser det, er at tekstene har stort meningspotensiale. Tekstene bør utfordre betrakteren, og ikke gi absolutte svar, men sette betrakteren i en tilstand av forundring, overraskelse og kanskje også uro. I en slik sammenheng kan det være behov for å benytte ekspressive sjangere, surralisme og fantastiske innslag i illustrasjonen. Dette samsvarer for øvrig med intensjonene i Kunst og håndverk slik de kommer til uttrykk i læreplanen for første klasse. " Elevene skal få innblikk i et kulturelt mangfold av kunstneriske uttrykk. Eleven skal gjennom varierte sanseinntrykk og opplevelser kunne skape egne bilder slik at de kan oppleve glede og bli trygge på egen uttrykksevne" (L97:194).

[ Innhold - Toppen av siden ]

Oppsummering
Illustrasjon og tekst til temaet Vi begynner på skolen, representerer en lukket tekst som i liten grad inviterer leseren til å fortolke bilde og tekst. Budskapet i den visuelle og den skriftlige teksten er å finne i teksten selv ferdig definert fra avsenderens side. Dette viser en autoritær avsender som ønsker stor kontroll over tekstens mening. En slik autoritær avsender harmonerer kanskje ikke så godt med hovedintensjonene i læreplanen når det gjelder arbeidsmåter. Her blir elevenes egen innsats sterkt understreket. Elevene skal være aktive, handlende og selvstendige, de skal lære gjennom å utforske og prøve ut i aktivt arbeid fram mot ny kunnskap og erkjenning (L97:75). Slike gode pedagogiske intensjoner stiller kanskje også indirekte spørsmål om vi trenger lærebøker på småskoletrinnet, og hva slags type tekster disse lærebøkene skal inneholde. Kravet om egeninnsats, undring og utforskning fra elevenes side oppretter nye normer for hva gode læreboktekster er. Mens den tradisjonelle lærebokteksten var entydig, enkel og presis, kan vi kanskje tolke læreplanen slik at elever i dag har bruk for mangetydige tekster som skaper undring og ikke gir absolutte svar. Min analyse forsøker å vise at Felix Fabula ikke er helt i takt med en slik utvikling, og at verket reduserer sin troverdighet gjennom å påberope seg en kontemplativ estetikk og et ønske om samspill men leseren, samtidig som avsenderen i liten grad gir slipp på kontrollen over tekstens mening. Dette avslører i siste instans et uklart forhold til læreplanverket og den elevrollen som framheves der.

Sett fra et skriftspråkutviklingsperspektiv er det kanskje også viktig å nevne at barn ikke får modeller til skriftlige sjangere gjennom bilder. Det må skriftspråklige tekster til, noe også L97 foreslår. Det er vanskelig å se hvordan dette kravet imøtekommes med en samling illustrasjoner.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Litteratur
Primærlitteratur:

  • Eggen, Liv-Astrid mfl. 1997: Regnbuen. J.W. Cappelens Forlag A/S
  • Eggen, Liv-Astrid mfl. 1997: Regnbuen. Metodebok. J.W. Cappelens Forlag A/S
  • Eggen, Liv-Astrid mfl. 1997: Regnbuen. Ressursbok. J.W. Cappelens Forlag A/S
  • Eggen, Liv-Astrid mfl. 1997: Regnbuen. Skattkista. J.W. Cappelens Forlag A/S
  • Elsness, Turid Fosby 1997: Sesam Sesam. På sporet. Temaboka. Aschehoug
  • Elsness, Turid Fosby 1997: Sesam Sesam På spor et. Temaarbeid og språkstimulering. Lærerens idébok. Aschehoug
  • Elsness, Turid Fosby 1997: Sesam Sesam. På sporet. Lek med bokstaver. Aschehoug
  • Elsness, Turid Fosby 1997: Sesam Sesam. På sporet. Lek med ord. Aschehoug
  • Elsness, Turid Fosby 1997: Sesam Sesam. På sporet. Lær å lese. Aschehoug
  • Elsness, Turid Fosby mfl. 1997: Tussilago.Lærerveiledning. Aschehoug.
  • Fors, Svein Ivar mfl. 1997:Den første boka. Gyldendal Undervisning
  • Fors, Svein Ivar mfl. 1997:Den første boka. Lærerveiledning. Gyldendal Undervisning
  • Fors, Svein Ivar mfl.. 1997:Den første boka. Forskerboka. Gyldendal Undervisning
  • Fors, Svein Ivar 1997:Den første boka. Tallhefte. Gyldendal Undervisning
  • Gulbrandsen, Jorun mfl.. 1996: Felix Fabula. Universitetsforlaget
  • Gulbrandsen, Jorun mfl.. 1996: Felix Fabula. Lyse ideer.Universitetsforlaget
  • Gulbrandsen, Jorun mfl.. 1996: Felix Fabula Boka om meg selv. Universitetsforlaget
  • Gulbrandsen, Jorun mfl.. 1996: Felix Fabula teller. Universitetsforlaget
  • Gulbrandsen, Jorun mfl.. 1996: Felix Fabula skriver. Universitetsforlaget
  • Roald, Ninni 1997: Den første boka. Bokstavhefte. Gyldendal Undervisning.
  • Sørsdal, Karin Myrum 1997:Pamfilius. Norsk for alle. Aschehoug.
  • Sørsdal, Karin Myrum 1997:Pamfilius. Norsk for alle. Lærerens ressursbok. Aschehoug.
  • Sørsdal, Karin Myrum 1997:Pamfilius. Norsk for alle. Blåbærboka, Oppgavebok til Pamfilius. Aschehoug.
  • Sørsdal, Karin Myrum 1997:Pamfilius. Norsk for alle. Tyttebærboka. Lek med bokstaver, ord og tall til Pamfilius. Aschehoug.

Sekundærlitteratur:

  • Aamotsbakken, Bente 1997: Tekst og intertekst. Enstudie i intertekstualitetens betydning i tre åttitallsromaner av Edvard Hoem. Det Histrorisk- Filosofiske Fakultet. Universitetet i Oslo.
  • Amundsen, Heidi Bakkeli 1998: I hvilken bås?  Om den moderne bildebokas doble stemme.  Hovedoppgave i Allmennlitteraturvitenskap.  Universitetet i Tromsø.
  • Bech, Kari og Turid Skorge 1997:  Andreklasseboka.  En tverrfaglig lesebok. Gyldendal Undervisning.
  • Johnsen, Egil Børre 1999: Lærebokkunnskap. Innføring i sjanger og bruk. Tano Aschehoug.
  • Kress, Gunther og Theo van Leeuwen 1996: The Grammar of Visual Design. London and New York: Routledge.
  • Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Det kongelige kirke- og forskningsdepartement 1996
  • Skjelbred, Dagrun og Gro Dahle 1997: ABC. J.W. Cappelens forlag A/S.
  • Skjelbred, Dagrun 1999: <<...de umisteligste Bøger>> En studie av den
  • tidlige norske abc-tradisjonen. Avhandling for den filosofiske doktorgraden. Det historisk-filosofiske fakultet Universitetet i Oslo 1998.
  • Skjong, Synnøve 1998: Grunnskulens nye barnelitterære kanon?  Barne- og ungdomslitteraturen i norskfaget i L97.  I Kaldestad og Vold (red.) 1998 Årboka Litteratur for barn og unge.  Det Norske Samlaget/Norsk barnebokinstitutt.
  • Vagle, Wenche 1995: Kritisk tekstanalyse. I Svennevig, Sandvik og Vagle 1995: Tilnærming til tekst. Modeller for språklig tekstanalyse. Landslaget for norskundervisning/Cappelens Akademiske Forlag.

    [ Innhold - Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

Avdeling for lærerutdanning 

 
Fokus på pedagogiske tekster 2
Artikler om læremidler i førsteklasse

Notat 7/2001
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 15.5.2001
HVE-Biblioteket