| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
Fokus på pedagogiske tekster 2 Artikler om læremidler i førsteklasse |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> Det første møtet med læreboka: Utfordrer lærebokverket Felix Fabula førsteklassingen til aktiv læring? Innhold:
Etter grunnskolereformen er mål og innhold i første klasse vesentlig endret. I den forbindelse er det interessant å se nærmere på lærebøker som er utviklet for dette trinnet. Dette er lærebøker som skiller seg fra de tradisjonelle på vesentlige punkter. Hvilke kriterier skal slike bøker vurderes etter? Er det samsvar mellom mål og føringer i L 97 og de læringsaktiviteter lærebøkene legger opp til? Fører førsteklassingens første møte med læreboka til lek, utforskning og andre aktive læringsformer? Dette er noen av de spørsmålene som blir drøftet i denne artikkelen. Jeg vil bruke læreverket Felix Fabula som eksempel, siden det er et av de mest brukte verkene på markedet. [ Innhold - Toppen av siden ] En skole i endring
Endringene gjelder ikke bare lærebøker og andre læremidler. Disse må ses i sammenheng med alle de andre faktorene som preger det daglige møtet mellom lærer, elever og lærestoffet i skolen. Tom Tiller 1995 kaller dette for det didaktiske møtet, møtet mellom barnets erfaringsverden og læreplanen. Dette møtet preges nok av de forutsetningene som finnes på den enkelte skole i forhold til rom, tid og utstyr, men i enda større grad preges det av møtet mellom menneskene på skolen og deres forutsetninger. Lærerens kompetanse og virkelighetsforståelse er blant de viktigste faktorene i dette. Dagens barndom er vesentlig annerledes enn den barndommen vi som er voksne hadde. Dette må lærere - og lærebokforfattere - forholde seg åpent og profesjonelt til, uten nostalgiske briller. Barn og unge i dag har med seg svært ulike erfaringer inn i skolen. De får kunnskap fra mange kilder, ikke minst utenfor skolen. Makter læreren og skolen å verdsette og bygge videre på de ulike elevenes kunnskaper og erfaringer? Dette er viktige spørsmål knyttet til det mangfoldet av faktorer som preger innholdet i skolen. I vår sammenheng kan de ses på som et bakteppe for vurderingen av lærebøker. Mer konkrete spørsmål rettet mot vurdering av lærebøker kan være: Hvilken rolle spiller lærebøkene i læringsprosessene i dagens skole? Kan andre læremidler erstatte lærebøkene helt eller delvis? Kan læreplanenes intensjoner om den aktive elev som lærer gjennom å handle, oppdage og reflektere, realiseres gjennom bruk av lærebøker? Spørsmålene og utfordringene er mange både for lærere og lærebokforfattere. Lærebøkene for første klasse skal brukes i en kontekst som kan beskrives som særegen og spesiell i forhold til den tradisjonelle skolen. Dagens førsteklasse er en nyskapning i norsk skole, etablert i 1997 som følge av den eneste skolereformen som har utvidet skolen nedover, gjennom sekning av alder for skolestart. Ifølge L97 skal hele småskoletrinnet være preget av tradisjonene både fra barnehage og skole. Det blir framhevet at det første året skal ha et klart førskolepreg, og at en må legge vekt på læring gjennom lek og skapende aktiviter både da og under resten av småskoletrinnet. Andelen temaorganisert undervisning skal være høy i første klasse og gradvis gå over til mer fagorganisert undervisning på slutten av småskoletrinnet. Totalt sett anbefaler L97 at andelen temaorganisert opplæring skal være 60 % på dette trinnet. L97 framhever koblingen mellom lek og temaorganisert opplæring, ved "at lek kan være utgangspunkt, tilnæringsmåte til eller del av temaorganisert opplæring"(L97:73). Planverket gir klare signaler om at innholdet i den nye førsteklassen skal være helt annerledes enn den gamle førsteklassen for 7-åringer fra før reformen. Temaorganisert opplæring skal samordne hovedmomenter og mål fra flere fag i meningsbærende tema. Samordningen omfatter også det lokale lærestoffet og skal ta utgangspunkt i erfaringene, interessene og virkelighetsforståelsen til elevene. I tillegg bør temaet ha tilknytning til nærmiljøet og ha aktualitet (L 97: 71-72). [ Innhold - Toppen av siden ] Teorier om lek og læring
Personlighets-teoriene, med utgangspunkt i Freud og Eriksons teorier ser på lek som en arena for bearbeiding av følelser og opplevelser og er spesielt opptatt av rolleleken. Mens Freud gjennom katarsisteorien tok utgangspunkt i lek som avreagering av vonde opplevelser, var Erikson opptatt av lekens betydning også for den normale personlighetsutvikling. Erikson (1965) understreker betydningen av fantasilek som "trening for livet". Gjennom leken kan barn begynne å lære å hanskes med livet og med komplekse problemer som ensomhet, skuffelse og det å mislykkes. Leken gir barnet avveksling og egenhelbredelse samtidig med læring og ny mestring. Kognitive teorier ser på lek som avspeiling av barnets kognitive nivå. Piagets stadieteori beskriver utviklingen av lek knyttet til stadiene til og med til skolealder. I skolealder (ca. 6 - 12 år) er det regellek og avansert symbollek (rollelek) som er de dominerende lekeformene. Denne retningen er også opptatt av lekens muligheter for handling, problemløsning og eksperimentering. Begrepet aktivitet er sentralt, både i forhold til indre prosesser og ytre aktivitet. Piaget kopler lek til adaptasjonsprosessen der vekselspill mellom akkomodasjon og assimilasjon fører til intellektuell vekst og konstruktivistisk læring. Akkomodasjon skjer når barnet tilpasser seg nye utfordringer ved å imitere handlinger, mennesker og lærestoff. Lek er etter Piagets oppfatning assimilasjon der barnet internaliserer og konsoliderer disse nye momentene. Begge delene av adaptasjonsprosessen er nødvendig for at det skal skje en varig og operativ læring som barnet siden kan bruke. Piaget (1973:148) advarte mot ensidig å konsentere seg om imitiativ læring, slik den tradisjonelle skolen har gjort og mente at det kan føre til overflatisk, mekanisk læring. Samtidig advarte han også mot det andre ytterpunktet, ensidig å konsentrere seg om leken, noe han mente kunne føre til stereotyp lek, der barnet repeterer lekeforløp uten å bli utfordret gjennom nye opplevelser og lærestoff. Miljøorienterte teorier understreker lek som den dominerende virksomheten i førskolealder og tidlig skolealder og legger hovedvekt på de miljøbetingelsene som påvirker leken. Disse miljøbetingelsene er nært knyttet til samfunnsforhold og voksne i yrkesroller. Teoretikerne her er hovedsakelig Vygotsky og Leontjev. Motivet for å leke er ifølge deres teorier uoppfylte ønsker om å beherske det de voksne gjør. Gjennom lek blir barnet i stigende grad bevisst sine egne handlinger og motiver, og følgelig blir språk, sosial forståelse og evnen til å arbeide målrettet utviklet gjennom leken. Symbolleken utvikler barnets evne til abstrakt tenkning. Disse tre teoretiske perspektivene på lek har på ulike måter preget skolen og barnehagens forståelse av lek. De har som likhetspunkt at de ser på lek som en spesiell type virksomhet eller aktivitet som skiller seg fra andre aktiviteter med hensyn til bl.a. innhold, tid og materiell. Dette synet dominerte lenge innenfor utviklingspsykologi og pedagogisk forskning. Leken blir først og fremst knyttet til førskole- og tidlig barneskolealder. Lekaktivitetene er lett identifiserbare og kan deles inn i ulike kategorier som funksjonslek, rollelek, konstruksjonslek og regellek. Dette er teorier som fortsatt er viktige bl.a. for å legitimere lek på småskoletrinnet og for å kunne inspirere og utvikle leken. Men det er viktig i tillegg å kjenne nyere teoretiske perspektiver som utvider og utfordrer den mer tradisjonelle oppfatningen av lek. Spesielt interessant i forhold til lek i skolen er etter min mening samspillsteoriene som ser på lek som en holdning eller mental innstilling hos mennesker i alle aldre, ikke bare som en aktivitet eller virksomhet som er typisk for barn. Dette synet bygger på kommunikasjons-teoretikeren Gregory Batesons begrep "metakommunikasjon", evnen til å kommunisere på flere plan, som han kobler til lek. Her legges det vekt på individets holdning til aktiviteten, uttrykt verbalt eller non-verbalt, som utgangspunkt for vurderingen av om noe er lek eller ikke (Olufsson 1989). Ut fra dette perspektivet behøver ikke en aktivitet som butikklek i klasserommet virkelig være lek for alle elevene, mens f.eks. tekstskaping, problemløsing eller annen faglig aktivitet kan være lek. Andre nyere teoretiske perspektiver på lek kobler lek og skapende virksomhet (Sutton-Smith og Magee 1989, Heggstad m.fl. 1994, Lindqvist 1997). Her finner vi en rekke teoretikere som ser lek i relasjon til kulturskaping innenfor de estetiske fagene. Det vektlegges at alle lekeuttrykk kan inspireres og bli rikere gjennom opplevelse av litteratur, bildekunst og annen kulturformidling, og at det lekende er et viktig element i skapende virksomhet. Den estetiske dimensjonen har fått stor plass i L 97, noe som aktualiserer dette teoretiske perspektivet. Synet på lek som en innstilling og som kulturskaping er med å utvide den tradisjonelle forståelsen av lek som har preget både barnehagen og skolen. [ Innhold - Toppen av siden ] Hva og hvordan skal førsteklassingen
lære? Utvidelse av den tradisjonelle elev- og lærerrollen understrekes mange steder i læreplanverket. Elevene beskrives som aktive, utforskende og medbestemmende, mens læreren i tillegg til å være kunnskapsformidler, også skal være veileder og arbeidsleder for elevene. Det framheves at barn lærer med alle sanser og gjennom å bruke kroppen aktivt, og at de derfor bør få rikelig med tid til lek og annen fysisk aktivitet hele skoledagen, ikke bare i kroppsøvingstimene og i friminuttene (L 97: 263). Dette er særlig viktig for de yngste elevene. Det fremheves at læreplanene for fagene legger opp til at elevene skal være aktive, handlende og selvstendige (L97:75). Hvordan kan elevenes aktivitetsnivå beskrives og vurderes? Er det bare snakk om fysisk aktivitet? Tradisjonelt beskrives seksårsalderen som en overgangsfase, både fysisk-motorisk, intellektuelt og emosjonelt, og preget av barnas behov for fysisk utfoldelse, variert lek og læring knyttet til konkrete opplevelser (Didrichsen m.fl.1993, Doverborg og Pramling1995). Samtidig er ikke all aktivitet synlig eller hørbar. Indre aktiviteter er vanskeligere å observere. Barn som grubler og fabulerer om noe, kan ofte se ut som om de er er passive og uoppmerksomme. Derfor er det å vurdere elevenes aktivitetsnivå i læringsprosesser komplisert og krever godt kjennskap til de konkrete elevene samt generell innsikt og evne til fortolkning. Det enkleste er å vurdere fysisk og verbal aktivitet i forhold til faglige mål. Hvordan kan målformuleringene i L97 fortolkes i forhold til elevenes aktivitetsnivå? Hva slags læringsaktiviteter er det som skal realisere målene om aktive læringsprosesser? I en artikkel om lærebokkunnskap plasserer Cecilie Falck-Ytter ulike målformuleringer fra læreplanene for fag i L97 langs en akse med ord som signaliserer lav elevaktivitet i den ene enden og ord som signaliserer høy elevaktivitet langs den andre. Eksempler på ord som signaliserer lav elevaktivitet, er lære om/lese om/få et visst bilde av, i motsetning til ord som granske/vurdere/finne ut av/undersøke/sammenligne (Falck-Ytter 1999:58-59). L97 inneholder begge deler, koblet til faktakunnskaper på den ene siden og vekt på egenaktivitet, utforskning og lek på den andre. Falck-Ytter (ibid) påpeker at L97 gjennom forskjeller i målformuleringene legger opp til ulike metodevalg koblet til samme akse, der noe lærestoff tydeligvis kan læres gjennom tradisjonell formidling, mens mye annet skal læres gjennom de mer vitenskapelige arbeidsformene som er hører sammen med høy elevaktivitet. Falck-Ytters analyse gjelder fagplanene i L 97 generelt. Hvilke resultater får vi hvis vi ser spesielt på innholdet i fagplanene for første klasse? En enkel form for analyse i tråd med Falck-Ytters vurderinger er å merke seg hvilke verb som er brukt for å beskrive læringsaktivitetene i læreplanene for dette trinnet i de to største fagene, norsk og matematikk. I norskfaget skal eleven under hovedtema Lytte og tale bl.a. " - utfalde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel:", "- leike og eksperimentere med ord, lydar, rim og rytme", " bli sedde og høyrde i faste forteljestunder ...", sjå video eller fjernsynsprogram og snakke om det dei ser, bruke telefon og opptak til kommunikasjon og rolleleik" (L 97: 117) (min uthevelse av verbene). Under hovedemnet Lese og skrive skal elevene bl.a. " - delta i skriftspråkstimulerande rolleleik", " - møte og oppleve eit rikt utval bøker, biletbøker og andre tekstar .... Samtale om tekstar dei høyrer, og det de ser i biletbøker", "- få hjelp til å skrive ned noko dei seier eller fortel,....., samtale om tekstane dei har skapt, og om kva dei likar i tekstane til andre" (L97: 117). Under det siste hovedemnet: Kunnskap om språk og kultur skal elevene bl.a. "- snakke om språk, kva det kan brukast til, kor ulikt det kan være, og korleis deira eige språk har utvikla seg frå dei var små", "- få røynsle med spelereglar for samtale i ulike samanhengar,..." og vitje skulebilioteket...." (L97: 117). Av totalt 14 strekpunkter i norskfaget under 1. klasse/førskulen er det 5 som direkte referer til lek. Bare to av de 14 kan etter min oppfatning knyttes til tradisjonelt lærebokarbeid, nemlig " lytte til eventyr, fablar og andre forteljingar,.." og "- møte symbol, tal og skrift i klasserommet og andre stader,..." Begge punktene kan gjelde læreboktekster, men særlig det siste markerer tydelig at dette også skal gjelde det barna kan møte av tekst andre steder som " skilt, plakatar, oppslag ,..." (ibid). Fagplanen for matematikk for første klasse/førskolen er delt opp i hovedemnene Matematikk i dagliglivet, Tall og Rom og form. Under det første hovedpunktet finner vi bl.a. "- prøve å lage og følge regler i lek og spill, ordne og telle", det siste enda mer konkretisert i neste punkt "- vinne erfaring med å sortere gjenstander etter egenskaper som størrelse, form,...., få håndtere et bredt utvalg av gjenstander som grunnlag for å oppdage og sette ord på forskjeller og likheter" Under hovedemnet Tall skal elevene
bl.a."- arbeide med gjenstander og mengder som grunnlag for
antallsoppfatning", " bruke tallbilder, bruke ord
for tall og for relasjoner mellom tall og trene telling oppover
og nedover gjennom lek, samtaler, i rollespill og rytmiske aktiviteter.
De skal også Rom og form skal læres bl.a.
gjennom opplæring der elevene skal Flesteparten av formuleringene i læreplanene for fag i første klasse/førskolen legger, slik jeg vurderer det, opp til høy elevaktivitet. Dette understrekes i stor grad også i L97´s generelle del, bl.a. under beskrivelse av småskoletrinnets egenart. Andelen mål som angir lav elevaktivitet og dermed mer tradisjonell formidling ser ut til å øke med elevenes alder. Samtidig legger L 97 i Generell del opp til en utvidelse av de tradisjonelle læringsprosesser i skolen ved å innlemme lek, skapende virksomhet, sansing, egenaktivitet og utforskning i opplæringen på alle trinn. Dette gjøres bl.a. ved å presentere fem aktuelle arbeidsmåter i skolen. Disse fem er: Skapende virksomhet og kreative uttrykksformer.
Disse arbeidsmåtene skal gjøre sitt til at elevene utvikler nye perspektiv, at de får impulser og møter utfordringer som sammen med aktivt arbeid og egen innsats kan medvirke til økt kompetanse og selvrespekt. Det presiseres også at kravet om tilpasset opplæring forutsetter variasjon i arbeidsmåtene for å ta hensyn til at elevene har ulike evner og forutsetninger. Hva så med bruken av lærebøker og andre læremidler? L 97 benytter læremidler som en samlebetegnelse og definerer dette som: "... tekster, lyd og bilde, IT-relaterte læremidler og lærebøker som er produsert for å ta seg av bestemte opplæringsmål. Læremidler kan også være materiell som opprinnelig har andre formål, som for eksempel avisartikler, spillefilmer eller skjønnlitteratur"(L97:78). Lokalt lærestoff, dvs. tilvalg og konkretiseringer med utgangspunkt i lokalmiljøet, skal ha stor plass i første klasse. [ Innhold - Toppen av siden ] Sentrale spørsmål
Det er mange interessante spørsmål som kan belyses når det gjelder vurdering av lærebøker i første klasse. I min videre vurdering har jeg valgt å se nærmere på lærebøkenes vektlegging av elevaktive, varierte arbeidsmåter med rom for lek og skapende virksomhet. Er det samsvar mellom lærebøkene og læreplanverkets føringer på dette området? Konkret vil jeg se nærmere på hvorvidt lærebøkene forsøker å inspirere og legge opp til varierte arbeidsmåter preget av lek og andre skapende aktiviteter og på hvilke måter dette gjøres. Etter å ha studert det som finnes av godkjente læreverk for første klasse, velger jeg å se nærmere på et av de tverrfaglige læreverkene som er blant de mest brukte, Felix Fabula fra Universitetsforlaget. Siden lærebøkene til Felix Fabula "mangler" eller har lite tekst, blir det vanskelig å forstå disse uten å studere lærerveiledningen. Derfor trekkes også lærerveiledningen inn i vurderingen jf. Trine Solstads artikkel. Det blir relevant å se på hvilken plass fagstoff knyttet til nyere forståelse av lek og læring har fått i lærerveiledningene samt å vurdere hvilke arbeidsmåter det legges opp til. I lærebøker med lite eller ingen tekst får bildene stor betydning og må derfor inngå i vurderingen. [ Innhold - Toppen av siden ] FELIX FABULA [ Innhold - Toppen av siden ] Lærerens ressursbok
[ Innhold - Toppen av siden ] Fagartiklene De øvrige artiklene har fokus på ulike fag eller utfordringer som tilpasset opplæring, fremmedspråklige barn, informasjonsteknologi eller uteskole. Artiklene som omhandler fagene trekker inn lek som metode i ulik grad, mens artiklene om drama har flest konkrete ideer til lek, hovedsakelig drama- og regelleker. Disse kan være godt egnet som idèbank for lærere som trenger støtte for å få mer lek inn i opplæringen, og som vil arbeide med voksenrollen i forhold til lek. Men det kunne vært mer fokus på rollelek og de særegne utfordringer det ligger i å inspirere og gi rom for denne lekformen i skolen. I artikkelen om norsk i Felix Fabula vises det til Hagtvet-prosjektet og Bornholmprosjektet der det er gjort gode erfaringer med systematiske lekpregede språkøvelselser for seks-åringer som støtte for lese- og skriveinnlæringen og for å forebygge lese- og skrivevansker. Resten av artikkelen inneholder metodiske ideer for norskfaget. Her er lek nevnt bare i forbindelse med lek med lyder. Den betydningen rollelek kan ha for språkutvikling og fortellerevne nevnes ikke. I artikkelen om matematikk nevnes lekens betydning for utvikling av det matematiske talespråk. Her nevnes rollelek som en av mange måter å legge til rette for læring på. Det anbefales at barna arbeider gruppevis med arbeidsboka Felix Fabula teller etter at klassen har arbeidet med stoffet ved hjelp av konkreter, rolleleker, dramatiseringer osv. Men artikkelen gir få ideer til hvordan dette "forarbeidet" til arbeidsboka kan gjøres. Her kunne det vært interessant å observere arbeidsboka i bruk i en første klasse. Hvordan kan dette arbeidet legges opp? Kan det knyttes til lekeaktiviteter? Dette er spørsmål jeg vil komme tilbake til. Den første artikkelen i lærerveiledningen omhandler seks-åringen og småskolebarnets læreprosesser. Her knyttes lek på ulike måter til småskolebarns læreprosesser, og synet på lek er mer nyansert enn i artikkelen om lek. Småskolebarnets behov for varierte læringsprosesser med utgangspunkt i opplevelser og konkrete erfaringer vektlegges. Artikkelforfatter Solstad viser til Persson (1993) som advarer mot fargeleggings-, utfyllings- og avkryssingsoppgaver, fordi de ofte passiviserer tanken. Fargeleggingsoppgavene fratar barna muligheten til å gi uttrykk for forståelse, erkjennelse og opplevelse av et forhold, og utfyllingsoppgavene lærer dem at kunnskap er usammenhengende brokker og rette svar (Solstad 1997:11). Som en motsats til slike måter å arbeide med lærestoffet på settes læringsprosesser som tar utgangspunkt i det barna kan, som innebærer opplevelser, mange og varierte sanseerfaringer samt egne undersøkelser og oppdagelser. Lek og skapende virksomhet er viktig for å befeste og utfordre barnets tenkning. Dette synet på læring finner vi også nedfelt i L97. Det blir da viktig å undersøke om dette synet på læring er i tråd med de arbeidsmåtene som er vektlagt i arbeidsbøkene til Felix Fabula. [ Innhold - Toppen av siden ] De åtte temaene
Måten en foreslår å organisere arbeidet med bildene i Elevboka, innebærer at det arbeides med dette i fem sekvenser, kalt "møter", enten samme dag eller fordelt på flere dager. På hvert av disse "møtene" tas det utgangspunkt i personer og hendelser i bildet, og det er satt opp en rekke spørsmål til hvert møte. Elevene skal lære å gå inn i bildet fra venstre til høyre og "tømme" bildet for mening. På noen av disse møtene etterfølges spørsmålene av oppgaver, der elevene f.eks. skal dramatisere historiene. Etter femte møtet anbefales det å ha en avslutningssamtale. Elevboka inneholder totalt 31 bilder! Hvis det skal arbeides så grundig med alle bildene, vil dette kreve svært mye tid. Er bildene så varierte og av en slik kvalitet at det kan forsvares å bruke så mye tid på dem? Det ønsker jeg å se nærmere på i elevboka. Jeg stiller også spørsmål ved antall temaer. Åtte tema kan være mye hvis en skal kunne gå i dybden og fordype seg i temaet gjennom varierte aktiviteter og lek. Trageton m.fl. 1998 gjennomførte en kartleggingsundersøkelse på småskoletrinnet ved 531 skoler det første året etter skolereformen, rettet mot bl.a. omfanget av tema og lek. Gjennomsnittlig hadde klassene mellom 7 og 9 tema i året, men mange av lærere kommenterte at de neste år ville velge færre tema for å få muligheter til større fordypning. [ Innhold - Toppen av siden ] Elevboka Klasserommet på side 4 og 5 er for så vidt et unntak fra det nostalgiske. Her møter vi et noe utradisjonelt klasserom, med lekekroker, gruppebord og datamaskin. Her ser vi barn i butikk-, drama- og rollelek. Også bildet fra skolegården på side 6 og 7 viser variert utelek. Deretter må vi helt til bildet på side 40 og 41 for å finne flere bilder med barn i lek. Her er det snømann- og snøhyttebygging det handler om. På side 46 og 47 har barna skramleorkester, noe som ser ut til å være en lekpreget og barnestyrt aktivitet. De to neste bildene viser to barn i skogen, der jenta lager bondegård med "kongledyr", og gutten holder på å samle vann i bekken. Totalt sett viser 5 av 31 bilder barn i typiske leksituasjoner, mens resten viser andre situasjoner som skolevei, undersøkelse av planter i naturen, dans mellom høstblader, skøyteløp, barn på sykehus, barn som baker og lager julepynt, fugler og dyr, en kirkegård m.m. Helt til slutt står hele alfabetet omgitt av små tegninger av gjenstander som bygger på den aktuelle bokstaven. Et av bildene er klart humoristisk, med bilde av mange ulike føtter som bl.a. uttrykker ulike sinnsstemninger. På bildet er også en stor gryte med "tåfissuppe" som blir krydret med fotsalt og fantasisalt. Dette appellerer nok til førsteklassingenes sans for humor og fabulering. Men totalt sett kan det ikke sies at lek og lekpregede aktiviteter har fått noen framtredende plass i Elevboka. Når det gjelder motivvalg, er bildene varierte. Men de er stort sett så like i uttrykk, fargebruk og teknikk at jeg tviler på om de vil vekke tilstrekkelig interesse hos førsteklassingene til at det kan forsvares å bruke fem "møter" på hvert bilde, slik Pleyms artikkel i lærerveiledningen anbefalte. Det kan også diskuteres hva slags læringsaktiviteter spørsmålene til bildene legger opp til. Vil dette føre til høy grad av elevaktivitet? Dette er det vanskelig å vurdere løsrevet fra en pedagogisk kontekst. Undervisningssituasjoner påvirkes av en rekke faktorer, hvorav lærerens kompetanse og relasjon til elevene etter min mening er blant de mest avgjørende. Derfor vil jeg anta at elevenes aktivitetsnivå under bildegranskingen vil variere sterkt, men sannsynligvis være lavere enn om det hadde vært den virkelige skogen eller skoleveien som var gjenstand for slike grundige undersøkelser (se bilde 1). Bilde 1: Felix
Fabula, s. 8 og 9 [ Innhold - Toppen av siden ] Boka om meg selv Når det gjelder lek, skal barna tegne fra en hverdag, hva de gjorde om morgenen, på skolen og om ettermiddagen. Forhåpentligvis vil en del av dette dreie seg om lek, noe som kan virke anerkjennende og inspirerende for barnas lek på skolen. To sider er dekorert med mange små tegninger som handler om hva barnet kan. Her er det tegninger av barn med ball, med katt og i utkledningstøy, dessuten er det fantasipregete tegninger av barn som flyr et fly og en hangglider, sitter på en sky og går på line. Idèen med å synliggjøre barnets kompetanse er god. Det er viktig å få fram det som "bare lillebror kan", for å sitere Prøysen. Men det spørs om ikke seks-åringenes ferdigheter kommer noe til kort ved siden av de avanserte aktivitetene på bildene (bilde 2). Bilde 2: Felix
Fabula: Boka om meg selv, s. 8 og 9. Ellers handler heftet om barnets fysiske vekst, familie og opplevelser knyttet til årstider og høytider. Dette er viktige emner egnet til å formidle og dele med andre. Kanskje er det en bedre idè å legge opp til at elevene får uttrykke disse gjennom ulike kreative uttrykksformer, ikke bare ved å tegne i hver sin arbeidsbok? Da kunne elevenes produkter stilles ut i klasserommet og være utgangspunkt for dialog og formidling til andre, altså inngå i mer kollektive prosesser enn det individuelle arbeidsbøker legger opp til. Min største innvendingen mot dette arbeidsheftet er nettopp at temaet "Meg selv" blir gjenstand for individuelt arbeid i en arbeidsbok. Det er viktig å bli kjent med hverandre i en ny førsteklasse. Blir man det ved å tegne og fylle ut i hver sin bok? Tegningene kan ses på som tekster der førsteklassingene forteller om seg selv og sine opplevelser. En tekst må ha en mottaker, og i dette tilfelle ser jeg fordeler ved at tekstene om en selv får flere mottakere enn læreren. De bør henges opp og brukes aktivt i arbeidet med å gjøre klassen til et fellesskap der elevenes ulike erfaringer, bakgrunn og kunnskaper kan utgjøre en kollektiv læringsressurs. Felles opplevelser og referanser er viktig grunnlag for lek mellom enkeltelever og utvikling av lekemiljøet generelt i en barnegruppe (Åm 1984). Selvfølgelig behøver ikke den ene arbeidsmåten å utelukke de andre. Elevbøkene kan stilles ut eller brukes aktivt i arbeidet med å bygge opp et positivt klassemiljø. Det kan i tillegg lages felles formingsarbeider og tekster i klasserommet som synliggjør elevenes bakgrunn og opplevelser. Men begrenset tid og det at ikke slike ideer nevnes i lærerveiledningen, gjør at det kan være grunn til å frykte at arbeidet med individuelle arbeidsbøker skjer på bekostning av samhandlingssituasjoner. Manglende variasjon i arbeidsmåtene kan gjøre at arbeidsboka blir oppfattet som kjedelig og lite utfordrende av i hvert fall en del av elevene. Aktiviteter som tegning, fargelegging og utfyllingsoppgaver vil være godt kjent for mange seks-åringer. Temaet "Meg selv" er heller ikke nytt, dette temaet jobbes det mye med også i barnehagen, ofte med mer varierte arbeidsmåter enn dem som er representert her. Liten grad av variasjon i aktivitetene i arbeidsboka, kan skape problemer for de elevene som ikke er glad i å tegne og fylle ut. Det er få andre typer oppgaver i dette heftet som kan være motivererende igangsettere og gi mestringsopplevelser knyttet til andre ferdigheter. Møtet med de første lærebøkene kan være avgjørende for elevenes videre forhold til både lærebøker og til skolen generelt, ikke minst i forhold til deres opplevelse av egen mestring og selvfølelse. Skolestarterne er sårbare og trenger støtte for å utvikle indre motivasjon for skolearbeidet, noe bl.a. Lillemyr 1999 og Eide og Winger 1997 har satt fokus på. [ Innhold - Toppen av siden ] Felix Fabula teller
BILDE 3: Felix
Fabula teller, side 32. Bare en av tegneseriene omhandler barn i lek, mens spillet handler om ulike leker som barna kan "vinne". Hvor motiverende er det for seks-åringene? Vil noen føle seg lurt når de oppdager at det ikke er reelt? Mine innvendingene mot denne arbeidsboka er at elevene kan tilegne seg mye av læringsstoffet lettere og bedre gjennom arbeid med konkreter, noe også læreplanen for matematikkfaget legger opp til. Hvorfor ikke knytte dette til emnene under Matematikk i dagliglivet. Matlaging, borddekking, sortering og lek med naturmateriell og ting elevene samler på kan f.eks. gi vel så gode læringsresultater som å tegne og fylle ut sider i arbeidsboka. Disse aktivitetene kan i tillegg gjøres sammen med andre, slik at det legges opp til mer kollektive læringsprosesser der elevene må samhandle og bruke språket, noe som er viktig for å utvikle og forstå matematiske begreper og symboler (Høines 1996, Lindèn 1997). Lekeaktiviteter som byggelek og butikklek gir elevene mange muligheter for å bruke og videreutvikle sin matematikkforståelse. Totalt sett legger denne arbeidsboka opp til mindre grad av variasjon i arbeidsmåter og innhold enn verbene i læreplanen for matematikkfaget og generell del av L 97 legger opp til. [ Innhold - Toppen av siden ] Felix Fabula skriver
Denne boka har i likhet med Felix Fabula teller årstidene som en en rød tråd. Aktivitetene på skøyteisen og i snøen er de eneste bildene som viser barn i lek eller lekpregede aktiviteter. BILDE 4: Felix
Fabula skriver, side 31. Læreplanen for norskfaget er bygget opp rundt muntlig og skriftlig samhandling, bl. a. er det lagt stor vekt på å lytte og tale (L 97:115). En del av tegningene og de påbegynte fortellingene i denne boka kan nok inspirere elevene til å fabulere og fortelle videre muntlig eller gjennom å tegne og lekeskrive. For andre vil muligens dette være lite inspirende og representere en verden de ikke kjenner seg igjen i. Etter min erfaring er de fleste førsteklassinger mest opptatt av sine egne opplevelser i en ny skolehverdag. De har behov for å få fortalt og diskutert erfaringer og tanker med lærer og medelever. Nytt lærestoff må forankres i disse erfaringene. Dette er i tråd med L 97`s sosio-kulturelle læringssyn, og en av grunnene til at lokalt lærestoff skal ha stor plass i første klasse. Det er vanskelig for en og samme lærebok å skape fortellinger og oppgaver som vekker gjenkjennelse hos alle elever i vårt langstrakte land. Totalt sett dekker denne arbeidsboka få
av de målene læreplanen for norskfaget angir for første
klasse. Under gjennomgangen av verbene i planen, slo jeg fast at bare
to av totalt 14 strekpunkter kan knyttes direkte til arbeid med lærebøker.
Fem av strekpunktene refererer til lek. Om lærebøkene er
egnet til å realisere disse, vil avhenge av om lærebøkene
støtter og inspirerer førsteklassingenes lek på skolen.
Som jeg har påpekt tidligere er det forholdsvis lite av innholdet
i lærebøkene som etter min mening er egnet til dette. Ser
vi på dette læreverket under ett, ser det ut til å være
lite samsvar mellom synet på læring og lek i fagartikkelen
om seks-åringen og småskolebarns læreprosesser og de
arbeidsformer som arbeidsbøkene og elevboka legger opp til. Det
er lagt stor vekt på fargelegging og utfyllingsoppgaver og dermed
liten grad av variasjon i læringsprossesene. Dette er i tråd
med Tragetons syn på lærebøker for første klasse:
Det siste alternativet Trageton foreslår vil både være billigere for kommunen og skolen, jf. Fauskangers artikkel side 115 ff, og mer i tråd med L 97 som presiserer at mesteparten av opplæringen skal være temaorganisert og at minst halvparten av lærestoffet i førsteklasse skal være lokalt. Dessuten skal all opplæring være tilpasset klassens ulike elever. Ikke minst skal leken gi næring til opplæringen, og opplæringen skal gi næring til leken. Lek har som tidligere påpekt en viktig funksjon bl.a. for å internalisere nye erfaringer og lærestoff, jf. Piaget, og for å utvide grensene for egen kompetanse, jf. Vygotskys proksimale sone. Alt dette blir det vanskelig å gi rom for ved utstrakt bruk av lærebøkenes temaer og ferdige arbeidsbøker. Tidsapektet har også betydning. Første klasse har i gjennomsnitt fire timer daglig på skolen. Daglige aktiviteter som måltid, av - og påkledning, konfliktløsning, osv. tar tid. Det er en fare for at tidkrevende måter å følge opp læreplanens mål på, som lek, dramatisering og skapende aktiviteter taper til fordel for arbeid med lærebøker. [ Innhold - Toppen av siden ] Lærebøkenes plass
i første klasse [ Innhold - Toppen av siden ] Noen inntrykk fra bruken av
lærebøker i første klasse To uker i mars 2001 observerte jeg sammen med en kollega i to forskjellige første klasser på samme skole i tilsammen fem dager. Dette er å betrakte som en forundersøkelse til en senere grundigere undersøkelse over et lengre tidsrom. Hensikten i denne omgang var å få et innblikk i skolehverdagen og se nærmere på innholdet i de situasjonene der lærebøkene ble brukt. Det var også interessant å se på forholdet mellom øktene med lærebøker og de andre komponentene i skoledagen. Jeg benyttet meg stort sett av ikke-deltakende observasjon, ved at jeg skrev ned det elevene gjorde gjennom skoledagen inne og ute. Innholdet i øktene med arbeidsbøker vurderte jeg ut fra Falck-Ytters skala fra lav til høy elevaktivitet (Falck-Ytter 1999: 58). Jeg så på innholdet i de ulike dagene under ett og forsøkte å analysere dette innholdet ut fra grad av lærestofforientering og grad av aktivitetsorientert undervisning (Øzerk 1998: 222-224). Med grad av lærestofforientering menes vektlegging av lærestoff/emner hentet fra lærebøker eller læreplan, mens grad av aktivitetsorientering viser til hvorvidt elevene var synlig fysisk og/eller verbalt aktive. Gjennom disse to dimensjonene ønsket jeg å få et mer nyansert inntrykk av forholdet mellom sentrale komponenter i en kompleks skoledag. Er det slik at sterk grad av lærestofforientering gjennom bruk av lærebøker ofte fører til lav grad av aktivitetsorientering, selv i første klasse? Eller er det mulig å kombinere sterk grad av lærestofforientering med sterk grad av aktivitetsorientert undervisning? Kan sterk grad av aktivitetsorientering under selvvalgt lek kombineres med sterk grad av lærestofforientering uten å ødelegge leken? Et svært foreløpig svar kan være at bruken av lærebøker varierte sterkt, det samme gjorde innholdet i dagene. I øktene der lærebøker ble brukt var det først og fremst i arbeid med mål fra matematikk samt noe ut fra norskfaglige mål. Nedenfor vil jeg referere et par episoder fra klassene og reflektere litt rundt dem. Lærebøker som ble brukt var det tverrfaglige lærebokverket Regnbuen og matematikkverket Pluss ved siden av oppgaveark og idèer fra andre lærebokverk, derav også Felix Fabula. [ Innhold - Toppen av siden ] Lærebokbruk i matematikk
Etter en kort pause ble klassen delt i to. Den halvparten jeg fulgte fikk en plastelinaklump hver og beskjed om at de skal lage fire stenger. Det klarte de fleste. Så skulle de forme et firetall i plastelina og la fingrene gli over tallet mens de sa fire. Læreren rettet på dem som ikke gjorde det på på samme måte som hun hadde vist dem. Deretter fikk de hvert sitt oppgaveark med firetall som skulle berøres i riktig skriveretning, terning de skulle tegne fire prikker på, åpent felt der de kunne tegne fire ting og to rader med firetall som de enten skulle gjøre ferdig eller tegne på egen hånd. De fire fineste tallene skulle limes inn i matematikkheftet Pluss 1b. Resten av arket ble kastet. Dette arbeidet i halv klasse tok til sammen 40 minutter. Samlingen på forhånd varte også i 40 minutter. Læreboka, Pluss legger opp til lignende framgangsmåte i arbeidet med de andre tallene opp til ti. Er dette en læringsøkt med varierte aktiviteter tilpasset alderstrinnet? Det kan virke slik. Elevene fikk føle, tegne, synge, snakke og skrive. Samtidig var det stor variasjon i de ulike elevenes aktivitetsnivå. Noen, spesielt jentene forstod raskt oppgavene og satte i gang, mens andre, blant dem et stort flertall av gutter, ventet på hjelp fra læreren, slåss om saks og limstift eller pratet om andre ting. Totalt sett ble aktivitetene etter min oppfatning utført uten særlig grad av synlig interesse og engasjement. Blant noen var det tydeligvis mest viktig å bli fort ferdig og komme igang med å leke. Aktivitetene var i liten grad preget av aktiv utforskning, diskusjon og ulike løsningsforslag. Flere av barna fortalte at de tegnet enkle ting som baller eller pizzaer for å bli fort ferdig. De som så ut til å legge mest arbeid i oppgavene var noen av jentene som tegnet Pokèmon-figurer, noe de ikke fikk lov til å ha med på skolen. Resten av dagen var innholdet: 45 minutter selvvalgte aktiviter ute, 25 minutter med mat og eventyrlesing, 50 minutter selvvalgte aktiviteter inne, 10 minutter rydding og 20 minutter samling med barnas fortelling fra vinterferien, resten av eventyret og beskjeder til slutt. Totalt sett vurderte jeg denne dagen til å ha svært varierende grad både av lærestofforientering og aktivitetsorientert undervisning. Lærestoff-orienteringen varierte mellom ytterpunktene sterk og svak, mens aktivitetsorienteringen varierte mellom middels til svak, avhengig av barnas innstilling og interesse. Øktene med selvvalgte aktiviteter ute og inne vurderte jeg til sterk grad av aktivitetsorientering og svak grad av lærestofforientering. Dette reiser mange spørsmål: Hva kunne lærerne ha gjort for å skape større grad av sammenheng i denne skoledagen? Hvordan kan det arbeides med mengder og tall på en mer utforskende og lekpreget måte? Kunne graden av lærestofforientering vært sterkere uten at dette la demper på leken i de selvvalgte øktene? Kunne læringsøkten tatt utgangspunkt i barnas erfaringer fra lekeøktene? [ Innhold - Toppen av siden ] Barnestyrt lek En oppsummering av mine inntrykk etter observasjonsdagene var at læringsøktene var preget av sterk grad av lærestofforientering og svak til middels grad av aktivitetsorientert undervisning, mens sekvensene med barnestyrt lek var preget av svak grad av lærestofforientering og sterk grad av aktivitetsorientering. Det var som tidligere påpekt liten eller ingen direkte sammenheng mellom innholdet i læringsøktene og lekeøktene. De fleste barna lekte variert og konsentrert i lekeøktene. Det lå etter min mening mange muligheter til å knytte leken til lærestoff fra for eksempel matematikk og norsk. Ved noen anledninger gikk jeg ut av rollen som passiv observatør for å prøve ut dette. Et eksempel fra skolegården i snøvær: Snøen lavet ned og dannet et tynt lag over isholken i skolegården. Noen av førsteklassingene begynte å tegne og skrive i snøen. De skrev bokstaver og tall og strevet med å gjette hva de andre skrev. Så ble to av dem opptatt av fotsporene sine og diskuterte hvem som hadde størst føtter. De ble ikke enige og spurte meg. Jeg sa at de kunne sammenligne ved å sette fotavtrykkene ved siden av hverandre. For å gjøre avtrykkene tydeligere tegnet jeg med en pinne rundt føttene deres. Dette førte til sammenligninger og målinger hos mange av barna. Noen brukte pinner eller hendene sine til å måle med. To begynte å diskutere om den som hadde størst føtter var den høyeste. Jeg foreslo at de kunne legge seg ned, så kunne vi tegne omriss av dem i snøen og måle. Dette satte igang nye målinger blant barna, lekpregete aktiviteter som å dekorere og snakke til figurene - og mye humor og latter. Her så jeg sterk grad av lærestofforientering og sterk grad av aktivitetsorientering og lek. Et annet eksempel var sykehuslek inne. "Pasienten" var veldig syk, og doktoren mente at han måtte få tre medisiner. Jeg stod og observerte i nærheten og spurte om de ville låne papir til å skrive opp dette på en resept. Arkene de fikk ble klippet opp og snart skrev de resepter eller brev til pasienten med en blanding av lekeskrift og virkelige bokstaver. Klasserommene var forholdsvis godt utstyrt med ulikt lekemateriell, spill og formingsmateriale liggende fremme, men det var lite papir i ulike størrelser og skrivesaker som kunne brukes i leken. Disse eksemplene viser hvor lite det ofte skal til for å inspirere leken og skape muligheter for at nye kunnskaper og ferdigheter kan tas i bruk og videreutvikles gjennom lek. Selvfølgelig trenger elevene tid til egen disposisjon, men blir lekeøktene uten forankring i de formelle læreøktene mister en unike læringsmuligheter i tråd med L 97´s intensjoner. I verste fall kan lekeøktene bli alibi for lite variasjon og aktivitet i de formelle læringsøktene. Dette diskuteres i forhold til bruken av utedager i skolen (Jordet 1999). Dersom utedagen hver uke tilbringes i skogen uten innhold fra læreplanen, uttrykkes det bekymring for at dette kan skape et mye større "pensumpress" på de resterende fire ukedagene og gjøre disse mindre varierte. Samtidig mister en de gode læringsmulighetene som ligger i bruken av skog og øvrig nærmiljø. [ Innhold - Toppen av siden ] Oppsummering Hva da med skolestarternes forventninger om å fylle sekken med bøker for å lære mye? Her har skolen en stor utfordring når det gjelder å bygge opp realistiske forventninger hos barn - og ikke minst foreldre. Informasjon om endringene i skolen, faglig begrunnelser for disse formidlet slik at også ikke-pedagoger kan forstå det og synliggjøring og dokumentasjon av førsteklassingenes læringsprosesser når de arbeider på mer utradisjonelle måter, er viktige stikkord her. Barn og foreldres forventninger kan ikke alene legitimere bruk av lærebøker i skolen. Lærerne må ha pedagogiske begrunnelser for de valgt de foretar. Etter min mening bør ikke førsteklassingene nektes bøker. De bør få erfaring med mange ulike bøker i første klasse, ikke bare med en sjanger. Hyllene i klasserommet bør ha plass til skjønnlitteratur, oppslagsbøker, faktabøker, lærebøker og ikke minst elevenes egenproduserte bøker ved siden av cd-rom og annet IKT- materiell For det beløpet det koster å kjøpe et klassesett av et læreverk kan læreren utstyre klasserommet med et mangfold av bøker og andre læremidler som variert byggemateriell, formingsmateriell, papir, spill og leker. Endringene i skolen utfordrer tradisjonelle lærebøker som legger opp til liten grad av variasjon i læringsaktivitetene. Det skaper behov for å utvikle nye typer lærebøker, tilpasset målene om aktiv læring, lek og utforskning. Her ligger store utfordringer for lærebok-forfatterne. Kanskje får lærebøkene etterhvert et mer leksikalt preg, slik at de er bedre egnet som oppslagsverk under tema- og prosjektarbeid? Hvis da ikke tiden har gått fra lærebøkene i den form vi kjenner dem i dag? Kanskje vil framtidas lærebøker være digitale, med linker til skjønnlitteratur, oppslagsverk, databaser, bilder og steder som kan besøkes både på nettet og i virkeligheten? Kanskje vil framtidas lærebøker i stor grad produseres og trykkes av elevene selv og være sammensatt av stoff fra både fra digitale og mer tradisjonelle kilder? Det vil bli spennende å kikke i ranslene til neste generasjon av skolebarn, - om de har noen. [ Innhold - Toppen av siden ] Litteratur
Sekundær litteratur:
|
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | Avdeling for lærerutdanning | |
|
|
||