Avdeling for lærerutdanning 
 
Fokus på pedagogiske tekster 2
Artikler om læremidler i førsteklasse
Copyright © 2001 forfatterne /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

"Vi må jo ha bøker å skrive i!"

1. klasses arbeidsbøker i matematikk - og gjeldende planer for grunnskolen

Av Janne Fauskanger


Innhold:

I artikkelen vil jeg ha seksåringenes matematikkbøker i fokus. Jeg vil se nærmere på arbeidsbøkene i matematikk både i matematikkfaglige og tverrfaglige verk, og på aktivitetene elevene inviteres til på de ulike sidene i de ulike bøkene. Innledningsvis vil jeg si noe om L97s intensjoner og mål for matematikkfaget, for så å fokusere på hva matematikk for seksåringene er ment å være. Videre vil jeg diskutere noen utvalgte arbeidsboksider i lys av læreplanens mål for faget. Jeg vil altså ha arbeidsbøkenes kvalitet i fokus.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Lærebokas plass i matematikkfaget
Den tradisjonelle læreboka spiller en sentral rolle i mange fag i skolen, og kanskje spesielt i matematikkfaget. Dette understrekes i flere undersøkelser. Heyerdahl-Larsen (2000) har som en del av sitt hovedfagsprosjekt sett på hvor mye læreboken brukes i ulike fag og på ulike trinn. Hun har funnet at etter engelsk, er matematikk det faget hvor bruken av lærebok er jevnt høy. Hun viser til Ingvar Sigurgeirssons doktorgradsarbeid fra 1992 som også dokumenterer at undervisningen i matematikk domineres av lærebøker. I en britisk undersøkelse var tendensen den samme: Store deler av undervisningstiden ble brukt på oppgaver i læreboken. Forfatterne sier at: "The great majority of the children's mathematics time was spent being prepared by their teachers for, and subsequently carrying out, exercises from workcards or in workbooks." (Cockburn og Desforges, 1987:57).

Bruk av lærebøker i matematikkundervisningen kommer også til uttrykk gjennom at de fleste verkene har egne arbeidsbøker i matematikk. De verkene som ikke har slike, har ofte kopieringsoriginaler lignende de ulike sidene i arbeidsbøkene. Jeg vil kort presentere hva som nå finnes på markedet, og se nærmere på hvordan forfatterne presenterer matematikkfaget for de yngste i skolen. For hva er egentlig matematikk, og hva skal matematikk ifølge Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (heretter L97) være for de yngste? Er en arbeidsbok i matematikk nødvendig for å oppfylle kravene L97 stiller?

Ungene er i alle fall opptatt av matematikkbøkene, noe en samtale med Mari på 5 år og 8 måneder1 viser:

J:

"Har dere matematikk på førskolen?"

M:

"Nei, det har kun de store ungene."

J:

"Er ikke telling matematikk da?" (Hun har tidligere i samtalen fortalt at de teller en del).

M:

"Neeei! Vi må jo ha bøker å skrive i, og så er det vanskelig. Bøkene kan være tykkere enn den Eva har til og med!" (Eva er Maris 3 år eldre søster).

Selv om læremidler er mer enn lærebøker, vil jeg i denne sammenheng fokusere på læreverk tilpasset L97, utgitt på ulike norske forlag. Verkene kan grovt sett deles inn i to, de som blir kalt tverrfaglige, og de som er knyttet til et bestemt fag2. Jeg har valgt å se på både tverrfaglige og "enfaglige" læremidler, men har i tilknytning til sistnevnte konsentrert meg om de matematikkfaglige. Flere av disse er temabaserte og kan ligne noe på de tverrfaglige.

Det er interessant å se på hvor mange lærebøker som tilbys på markedet - det er ikke få! For lærere som skal vurdere og velge læremidler, er dette en stor og krevende jobb. Det er ikke lett å velge. I tillegg skal en velge blant andre læremidler. I det følgende vil jeg kort presentere hva som finnes på markedet3.

Tabell 1 viser hva som finnes av matematikkfaglige verk.

Verk

Komponenter

Tusen millioner 1 (Gjerdrum og Skovdahl 1997)

Lærerveiledning, arbeidsbok og CD.

Pluss (Haanæs og Dahle 1997)

Lærerveiledning og 2 arbeidsbøker.

Regnereisen (Venheim, Olstorpe og Skoogh 1997)

Lærerveiledning og arbeidsbok.

Abakus (Pedersen, Johansen, Andersson og Eriksson 1996)

Lærerveiledning og arbeidsbok.

Tabell 1: Matematikkfaglige verk

Tabell 2 viser en oversikt over hva som finnes av tverrfaglige verk.

Verk

Komponenter

Regnbuen (Egge m fl, 1997)

2 lærerveiledninger (ressursbok og metodebok), arbeidsbok, elevbok og CD.

Felix Fabula (Gulbrandsen m fl, 1996)

Lærerveiledning, elevbok, 3 arbeidsbøker og kassetter.

Den første boka (Fors m fl, 1997)

Lærerveiledning, elevbok, 3 arbeidsbøker og CD.

Tussilago (Thoresen og Venheim, 1995)

Lærerveiledning, 7 elevbøker, 4 arbeidsbøker og "lydstoff".

Lek & lær, lær & lek (Palsdottir, 1997)

Lærerveiledning.

Gullboka (Halvorsen, 1997)

Lærerveiledning og arbeidsbok.

Tabell 2: Tverrfaglige verk

Det finnes altså 5 matematikkfaglige og 6 tverrfaglige læreverk på markedet, de fleste med egne arbeidsbøker i matematikk. I det følgende vil jeg se på hva matematikk for seksåringene ifølge L97 skal være, og på hvor vidt de ulike arbeidsboksidene er i tråd med de retningslinjene L97 gir.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Læringssynet i L97
L97 understreker at matematikk er langt mer enn regning i tradisjonell forstand. Læreplanen i matematikk representerer en videreutvikling, utdyping og fornying av matematikkopplæringen i forhold til tidligere planer. Men hva er nå matematikk? Ordet matematikk har vi alle assosiasjoner til, og oppfatningen er ulik fra person til person. En kan derfor legge ulike meninger i hva det vil si "å kunne matematikk". Gard Brekke peker i boka Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk på fem komponenter han mener utgjør det en kan kalle matematisk kompetanse. I korte trekk handler de om:

  • faktakunnskap som konvensjoner, navn og notasjoner. For eksempel at 1000 kg er definert som et tonn.
  • ferdigheter defineres som veletablerte prosedyrer i flere steg. Et eksempel er å vite hvordan en skal gå frem når en med papir og blyant skal finne svar på det oppstilte regnestykket 18 _ 29.
  • begrepsstrukturer handler om at matematiske begreper ikke har vokst frem isolert, men i et nettverk av ideer. Slike nettverk kalles begrepsstrukturer. Strukturene gjør matematikken meningsfull og støtter opp under ferdighetene. Oversikt over strukturene gjør for eksempel at en kan overføre kunnskap en har lært i en sammenheng til nye situasjoner.
  • generelle strategier handler om evnen til å velge passende ferdigheter til å løse et problem fra en ukjent situasjon.
  • holdninger. Undervisningen skal ifølge L97 (s. 158) ha som mål at elevene utvikler positive holdninger til matematikkfaget4. (Brekke 1995:4-9)

Et mulig svar på hva matematikk er, kan altså oppsummeres ved hjelp av disse fem punktene, og matematikkundervisningen må da fokusere på mer enn fakta og ferdigheter, noe som har vært en lang tradisjon i norsk skole.

I L97´s Generell Del, som læreplanen i matematikk bygger på, heter det:

    Opplæringen omfatter trening i tenkning - i å gjøre seg forestillinger, undersøke dem begrepsmessig, trekke slutninger og avgjøre ved resonnement, observasjoner og eksperimenter: Dette går sammen med øvelse i å utrykke seg klart - i argumentasjon, drøfting og bevisføring. (L97:23).

Læreplanen i matematikk legger vekt på at elevene skal være undersøkende, gjenskapende og nyskapende. Den aktive elev blir fremhevet, og det legges vekt på at elevene selv konstruerer sine matematiske begreper (L97:155). Læreplanen bygger på et konstruktivistisk syn på læring, og jeg vil derfor kommentere noen sider ved dette læringssynet.

Innenfor en konstruktivistisk læringsteori skapes kunnskaper i stor grad aktivt av den som lærer, og i større grad når eleven befinner seg i et rikt og tilpasset læringsmiljø. Kunnskaper kan ikke automatisk overføres fra den som har kunnskapen til den som ikke har den. Marit Johnsen Høines har arbeidet mye med begynneropplæring i matematikk og viser for eksempel at barn i førskole- og småskolealder finner opp sine egne symboler og symbolsystemer for å representere størrelser (Høines 1998). Björquist viser til Wheatley (1991) som sier at konstruktivismens grunnhypoteser er:

    1. Kunnskap konstrueras aktivt av subjektet - den erhålles inte passivt ur omgivningen.
    2. Uppnående av kunnskap är en adaptiv process som organiserar en persons erfarenhetsvärld. Denna process innebär inte upptäckt av en uberoende, på förhand existerande värld utanför subjektet. (Björquist 1993:8)

Vektlegger en både 1 og 2 ovenfor, kalles det ifølge Björquist radikal konstruktivisme5, mens en betoning av den første kalles svak eller enkel konstruktivisme. Konstruktivismen handler om hvordan hvert enkelt individ bygger opp sin kunnskap. Dette ser Björquist på som en begrensning, og sier: "Normalt är dock att de som bekänner sig som anhängare av konstruktivism i samband med matematikundervisning betonar de sociala sammanhang som inlärning sker i." (Björquist 1993:10). Han sier videre at et individ bygger opp sin kunnskap i vekselvirkning med andre individer. Dette understrekes også av Jaworski (1994) som mener en må beskrive konstruktivismen gjennom tre prinsipper: de to nevnte ovenfor, og et tredje som sier at realiteten konstrueres intersubjektivt. For å fremheve de sosiale relasjonene i denne sammenheng brukes begrepet sosial konstruktivisme6.

Også andre vektlegger den sosiale kunnskapskonstruksjonen og sier: "[...] knowledge and understanding, [...], are constructed when individuals engage socially in talk and activity about shared problems and tasks." (Driver m. fl. 1994:7). Duit og Treagust understreker dette og sier: "[...] although individuals have to construct their own meaning of a new idea, the process of constructing meaning always is embedded in a particular social setting of which the individual is part." (Duit & Treagust 1995:49).

Mange understreker at konstruktivismen ikke foreskriver bestemte undervisningsmetoder, som for eksempel Anthony Orton i artikkelen Learning mathematics: Implications for Teaching, hvor han sier: "Although it should be clear by now that constructivism does not prescribe particular teaching methods, it is nevertheless relevant for us to try to discuss features of classroom practice and the problems which arise in attempting to implement constructivist beliefs in the classroom." (Orton 1994:43). von Glaserfeld (1983) har likevel identifisert følgende konsekvenser av et konstruktivistisk læringssyn for den praktiske undervisningen:

  • læring skilles klart fra trening og drill
  • prosessene som skjer i elevenes hoder er mer interessante enn det som vises i deres oppgavesvar
  • verbal kommunikasjon blir en prosess som skal gi læring for en elev, ikke en prosess som har til formål å overføre kunnskap

Når L97 understreker at elevene selv skal konstruere sine matematiske begreper, vil undervisningen derfor skille seg fra den tradisjonelle formidlings-pedagogikken. Slik jeg ser det, er ett problem med arbeidsbøkene i matematikk at mange av sidene fokuserer på trening og drill og på at elevenes oppgavesvar er det interessante. Eksemplene nedenfor fra PLUSS 1A, (figur 1) og PLUSS 1B, (figur 2), med tilhørende kopieringsgrunnlag nummer 47 (figur 3) kan illustrere dette. Mange av arbeidsboksidene inviterer heller ikke til verbal kommunikasjon7, og fokuset på elevenes konstruksjon av egne matematiske begreper, slik bl.a. von Glaserfeld ser det, er ikke til stede.

[ Innhold - Toppen av siden ]

L97 og arbeidsbøker i matematikk
Læreplanens Prinsipp- og retningslinjer understreker at det første skoleåret skal ha et klart førskolepreg. Læring gjennom lek skal utgjøre en betydelig del av elevenes skolehverdag, men også andre aktiviteter skal vektlegges:

    Læreplanane føreset eit vekslande samspel mellom leik og andre utviklande aktivitetar. Opplæringa skal gå frå det kjende til det ukjende. Med utgangspunkt i røynslene, interessene og røyndomsforståinga til elevane skal store delar av opplæringa organiserast i tema, der hovudmoment i læreplanane for faga er innarbeidde. (L97:73)

Figur 1: Pluss 1A, side 62

Figur 2: Pluss 1B s. 20

Figur 3: Pluss idebok s. 181


Dette understrekes også i læreplanen i matematikk, der det fokuseres på at arbeidsmåtene på småskoletrinnet skal preges av at elevenes egne erfaringer, og der opplevelser spiller en sentral rolle (L97:155). I opplæringen i matematikk kan en ut fra veiledningen til L97 følge opp intensjonene i Generell Del ved å legge til rette for at elevene får utforske gjennom lek og lekpregede aktiviteter, oppleve og undre seg gjennom undersøkelse, iakttakelse og fortelling og uttrykke seg gjennom samtale, bilder/tegning, enkle skriftlige uttrykk, toner og bevegelse, (KUF 1998:29).

Felles mål for matematikkfaget sier hva opplæringen skal sikte mot (L97:70). Samlet sett beskriver de felles målene utvikling av elevenes eget forhold til faget og vurdering av egen læring og kompetanse, hvilken kompetanse elevene skal utvikle og hvordan denne kompetansen skal utvikles. Oppfølgingen av intensjonene i Generell Del er i læreplanen spesifisert gjennom en formulering av seks felles mål:

    Opplæringen i faget har som mål

  • at elevene utvikler et positivt forhold til matematikk, opplever faget som meningsfylt og bygger opp selvfølelse og tillit til egne muligheter i faget
  • at matematikk blir et redskap elevene kan ha nytte av på skolen, i fritiden og i arbeids- og samfunnsliv
  • at elevene stimuleres til å bruke sin fantasi, sine ressurser og sine kunnskaper til å finne løsningsmetoder og -alternativer gjennom undersøkende og problemløsende aktivitet og bevisste valg av verktøy og redskaper
  • at elevene opparbeider ferdigheter i å kunne lese, formulere og formidle emner og ideer hvor det er naturlig å bruke matematikkens språk og symboler
  • at elevene utvikler innsikt i grunnleggende begreper og metoder i matematikk, og utvikler sin evne til å se sammenhenger og strukturer og kunne forstå og bruke logiske resonnementer og trekke slutninger
  • at elevene utvikler innsikt i matematikkens historie og fagets rolle i kultur og vitenskap, (L97:158).

Det er gjennom disse målene en skal tilegne seg matematisk kompetanse, (jf fem komponenter som Brekkes (1995) mener utgjør matematisk kompetanse, se s. 77).

Læreplanen (s.159) hjelper læreren i arbeidet gjennom å konkretisere fellesmålene for faget. Seksåringene skal i opplæringen arbeide mot de felles målene for faget innenfor tre hovedemner: Matematikk i dagliglivet, Tall og Rom og form. I tilknytning til det første skal elevene få erfaring med å sortere gjenstander etter egenskaper, med å ordne og telle, måle og vurdere størrelser og med uttrykk for tid. I tilknytning til tall skal elevene gjøre erfaringer med ordinal- og kardinaltall, med tallbilder, ord for tall, relasjoner mellom tall og symboler for tall. De skal også forberede addisjon og subtraksjon. I tilknytning til geometri skal elevene få erfaringer med forskjellige former, figurer og mønstre, de skal eksperimentere med plassering og flytting og få erfaringer med størrelser som lengde, areal og rom. Et viktig spørsmål her blir hvorvidt arbeidsbøkene fungerer som en hjelp i arbeidet med hovedmomentene.

Men utgangspunkt i det læringssynet som L97 bygger på, fagets felles mål og de hovedmomentene som planen sier at seksåringene skal arbeide med, vil jeg se nærmere på arbeidsbøkene i matematikk. I denne sammenheng vil jeg stille noen spørsmål som angår felles mål for matematikkfaget8. Spørsmålene knyttes til de seks nevnte felles målene for matematikkfaget (L97:158). Selv om noen målområder kanskje er overordnet andre, og de ulike målområdene har en del felles, har jeg valgt å bruke rekkefølgen satt opp i L97. Fordi elevene skal lære matematikk gjennom å arbeide innenfor disse målområdene, knyttes teori omkring læring av matematikk til diskusjonen av de ulike læreboksidene.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Positive holdninger til matematikk og til egen matematikklæring
Bellmann skildrer sin opplevelse av matematikken på følgende måte:

    Hjärnan ännu i mig vrides
    när jag tänker på Euklides
    och på trianglerna
    ABC og CBA
    Svetten ur min panna gnides
    värre än på Golgata

Slik skal det ikke oppleves å være elev i en matematikktime. Elevene skal gjennom matematikkundervisningen få positive holdninger til matematikken. Brekke (1995) mener, som nevnt ovenfor, at positive holdninger til matematikkfaget utgjør en av fem komponenter innenfor matematisk kompetanse. Jeg ser på positive holdninger til matematikk og til egen læring i faget som en forutsetning for å tilegne seg matematisk kompetanse. Dette målet får dermed mest oppmerksomhet her.

Årsakene til at elever utvikler et negativt forhold til matematikken er mange og sammensatte, men i følge Botten (1999) kan dårlig samsvar mellom elevenes ferdigheter og de utfordringene de møter i faget være en årsak. Utfordringene kan være vanskeligere enn elevene har forutsetninger for å mestre, de kan være for enkle, eller de kan være uinteressante. Uinteressante utfordringer skaper en fare for at arbeidet med matematikk ikke gir elevene forståelse for faget og dermed heller ikke læring i faget. Det hele blir bare meningsløse rituelle handlinger (Botten 1999:86).

Veiledningen til L97 sier at målet om positive holdninger kan følges opp ved at opplæringen tar utgangspunkt i elevenes erfaringer og bygger videre på dem. Det betyr at elevenes erfaringer og opplevelser må spille en sentral rolle i matematikkundervisningen (KUF 1998:12). Utfordringen blir å gi elevene meningsfulle arbeidsoppgaver, ikke oppgaver forkledd i en virkelighetsnær drakt. Matematikken må med andre ord være meningsfull. Meningsfull matematikk handler ifølge Botten ikke bare om regning med direkte relevans til vårt daglige liv, men også matematiske aktiviteter som gir opplevelse, pirrer elevenes nysgjerrighet eller utfordrer deres kreativitet og skapertrang. Han understreker nødvendigheten av at elevene opplever en nærhet til faget, og at de er engasjert i selve læreprosessen (Botten 1999:96). Nærhet og engasjement krever at arbeidet oppfattes som meningsfullt. Et viktig spørsmål i denne sammenheng blir om arbeidsbøkene hjelper lærerne med å ta utgangspunkt i elevenes erfaringer og interesser, slik at faget blir meningsbærende for elevene.

Alrø og Skovsmose understreker i artikkelen Samtalen som støttende stillads at for å få tak i elevers erfaringer og kunnskaper i matematikk må en gå inn i dialog med dem. De understreker at matematikkens indre utvikling har en dialogisk form, at: "[...] matematisk viden oppstår i et vekselspil mellem beviser, spørgsmål og argumenter." (Alrø og Skovsmose 1999:3). De har utviklet en modell, "ICM-modellen" (Inquiry Co-operation Model), for et utforskende samarbeid mellom lærer og elever. Alrø og Skovsmose mener et slikt samarbeid er en forutsetning for å kunne bygge på elevenes erfaringer. ICM er et uttrykk for kommunikative handlinger lærer og elever i mellom og inneholder følgende momenter: kontakte, oppdage, identifisere, reformulere, tenke høyt, utfordre, forhandle og evaluere. Etablering av kontakt understrekes som en grunnleggende forutsetning for gjensidig refleksjon. Oppdagelsen handler om at læreren kan oppdage elevperspektiver ved å spørre elevene hvordan de tenker. Gjennom aktiv lytting kan partene så bli i stand til å identifisere og avklare hverandres perspektiver. Avklaringen innebærer en synliggjøring av ulike perspektiver som er en kilde til refleksjon. Lærerens oppgave blir å utfordre elevenes perspektiver, og selv la seg utfordre. Denne gjensidige utfordringen resulterer i det Alrø og Skovsmose kaller "forhandling af mening" og dreier seg om den refleksjon som foregår gjennom forhandlingen. På et tidspunkt må en ta stilling til de respektive perspektiver, så evalueringen relateres så vel til lærerperspektivet som til elevperspektivet. Gjennom ICM-modellen kommer elevenes perspektiver i fokus, matematikken oppleves som meningsfull og holdningene til faget kan i større grad utvikle seg i en positiv retning.

Et viktig spørsmål blir hvor vidt arbeidsbøkene inviterer til at ICM-modellen blir en ramme for samarbeidet mellom lærer og elev og elever i mellom, slik at lærer og elev går inn i dialog, og at læreren derigjennom får tak i elevenes erfaringer. Etter mitt syn tar mange av sidene i arbeidsbøkene ikke utgangspunkt i elevenes erfaringer og kan neppe oppfattes som meningsbærende for dem.

Et eksempel er side 1 i Felix Fabula teller (figur 4). Har alle barn erfaring med geometriske figurer og blomster, og er det meningsfullt for dem å finne hva som ikke passer? Hvor meningsfullt er det å dekke bordet ferdig? (figur 5). Hvor meningsfullt er det å dekke bord - på papiret?

Figur 4: Felix Fabula teller, s. 1

Figur 5: Felix Fabula teller, s. 31

Lærerveiledningen skriver i tilknytning til denne siden: "Dekk bordet ferdig. En plass har alt som trengs. Hva mangler på de andre plassene? Barna tegner ferdig. Utfordring: Hvor mye av hver ting mangler? Kan de skrive det opp? Hvordan?" (Gulbrandsen m.fl. 1996b:181). Tar dette utgangspunkt i elevenes erfaringer, og kan dette arbeidet skape positive holdninger til matematikkfaget, gjøre at elevene opplever faget som meningsfullt og bygger opp tillit til egne muligheter i faget? Slik jeg ser det, inviterer få av sidene til et arbeid med matematikken der ICM-modellen fungerer som ramme. Om elevene gjentatte ganger arbeider med arbeidsboksider som ikke oppleves som meningsfulle, er det en fare for at de får en oppfattelse av matematikkfaget som et lite meningsfullt fag (eller i verste fall et meningsløst fag), og derigjennom kan de utvikle et negativt forhold til faget.

Kravet L97 stiller om at alle elevene, både jenter, gutter og elever med ulik sosial og kulturell bakgrunn, skal gis mulighet til å oppleve tilhørighet og utvikle positive holdninger til faget, lar seg vanskelig imøtekomme om arbeidet med matematikk ikke skaper interesse og oppleves som meningsfullt. Men det er vanskelig å gjøre sidene i arbeidsbøkene meningsfulle for elevene. Det er vanskelig å ta utgangspunkt i elevenes erfaringer på en ferdigtrykket side i en arbeidsbok. For det første er det mange ulike elever i en klasse, elever med ulike interesser og med ulike erfaringer, noe bl.a. Geir Botten har pekt på: "I en førsteklasse kan vi altså møte elever som behersker likninger med tall over 20 samtidig som vi har elever som mangler grunnleggende forståelse for tall opp til 5." (Botten 1999:113). For det andre blir det vanskelig å ta utgangspunkt i elevenes erfaringer - på papiret. Det interessante er at forfatterne av de ulike verkene også understreker dette:

    Mye av materiellet som har vært laget, har i liten grad tatt hensyn til barns måte å lære på, deres erfaringer, det de allerede kan og deres behov for å bearbeide konkret og kunne påvirke. De gir elevene i oppgave å trekke linjer mellom, krysse av og fargelegge for, over og under, mellom og på siden, for størst og minst og høy og lav. For det første er slike oppgaver stort sett unødvendige, fordi de aller fleste barn lærer slike begreper helt naturlig. For det andre er de lite egnet hvis hensikten er at barn skal lære (Gulbrandsen 1996b:15).

Da kan en jo stille spørsmål til hvorfor verket likevel inneholder arbeidsbøker i matematikk, arbeidsbøker som nettopp handler om "å trekke linjer mellom, krysse av og fargelegge".

Jeg må si meg enig med forfatterne av Felix Fabulas lærerveiledning, Lyse Ideer, i at arbeidsbøkene stort sett er lite egnet hvis hensikten er at elevene skal lære matematikk. Målet kan heller ikke være å gi elevene positive holdninger til matematikk og til egen læring i faget. De ulike lærerveiledningene understreker at det arbeidet med matematikk som foregår utenfor arbeidsbøkene, er det viktigste. Hvis arbeidsbøkene er lite egnet dersom hensikten er at barn skal lære, hva er da hensikten med dem? Her tror jeg det er et viktig poeng at mange lærere ønsker å ha lærebøker.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Matematikk som nyttig redskap for elevene
Den danske matematikkdidaktikeren Mogens Niss mener at matematikk er en disiplin som kan forstås på ulike måter9 (Niss 1994:367). Det er en vitenskap fra en epistemologisk synsvinkel, orientert mot utvikling, beskrivelse og forståelse av objekter, fenomener, sammenhenger, mekanismer, og så videre. Det er dette som kalles ren vitenskap. Matematikken er her selvutviklende og selvforstående uavhengig av verden omkring, bortsett fra at det er mennesker som arbeider med faget. "Ren" matematikk i dag er ofte anvendt vitenskap i morgen. Hvis fokus ligger utenfor matematikken, fungerer den som en anvendt vitenskap. Matematikk aktiveres her for å hjelpe oss til å forstå og til å utvikle andre aspekter enn de rent matematiske. Matematikken produserer ifølge Niss (ibid.) redskaper for sosial praksis og for teknikken og er nært knyttet til samfunnsutviklingen og ulike funksjoner i samfunnet. Eksempelvis er matematikk en vitenskap anvendt for og i fysikk, ingeniørkunsten, innenfor biologi, IKT og økonomi. Matematikk er videre involvert mer direkte i mange spesialiserte praksisområder som utnytting og lokalisering av naturressurser, design, regulering av industrielle og sosiotekniske systemer og i bestemmelser og kontroll av den sosiale sfæren. Matematikk er også et essensielt element i mange generelle, ikke-spesialiserte områder av dagliglivet i samfunnet som elementær business og pengetransakasjon, kalendere, geografiske koordinater, tidsmåling, vekt, kunst, værmelding, forsikring og koder, dvs. ting som gjennomtrenger utallige aspekter ved det moderne liv. Niss sier:

    [...], it is a striking fact that although the social significance of mathematics seems to be ever increasing in scope and density, the place, role and function of mathematics are largely invisible to - and unrecognised by - the general public, decision makers and politicians. (1994:371)

I denne sammenheng blir det viktig at matematikkundervisningen i skolen fokuserer på at matematikk "gjennomsyrer" samfunnet, viser elevene "samfunnets matematikk" og diskuterer eksempler fra seksåringens hverdag hvor matematikken er usynlig for seksåringene selv.

Vekten i matematikkopplæring i tråd med L97 blir derfor forskjøvet fra en prioritering av å kunne regne mange (like) oppgaver, til å undersøke situasjoner, vurdere og løse problemer og finne frem til metoder. Breiteig og Venheim sier for eksempel at vi vil over fra å lære et fast, upersonlig system til at elevene mer skal oppleve faget som en skapende aktivitet.

    Fra en undervisning hvor alt er gjort klart og elevenes sentrale mål er å memorere algoritmer, må vi over på å utfordre fantasi, initiativ og kreativitet i større grad. Bare på den måten kan vi gi elevene en undervisning som kan være relevant i den framtid skolen skal forberede dem til. (Breiteig og Venheim 1998:12)

Matematikkundervisningen blir på den måten mer spennende og meningsfull for alle parter, og arbeidet med faget blir en skapende og utforskende aktivitet, som består i å utforske situasjoner og løse problemer. Elevene vil da kunne oppleve at matematikk er et nyttig redskap med nær forbindelse til deres hverdag.

Ifølge L97 skal arbeidet med matematikk skape interesse og innsikt slik at alle elever får nytte og glede av det, både i arbeidet med matematikken, i andre fag og i livet ellers. I opplæringen er det derfor naturlig å legge vekt på praktisk anvendelse av matematikk, på nær forbindelse mellom matematikken i skolen og matematikken i verden utenfor skolen. For småskoletrinnet understrekes dette spesielt gjennom hovedemnet Matematikk i dagliglivet:

    Elevene skal bli kjent med grunnleggende matematiske begreper som har direkte sammenheng med erfaringer i deres hverdag. De skal oppleve, erfare og bli fortrolige med bruk av matematikk i hjem, skole og lokalsamfunn. De skal samarbeide om å beskrive og finne ut av situasjoner og problemer, samtale om og forklare hvordan de tenker, og utvikle tillit til sine egne muligheter. (L97:158).

Hovedemnet Matematikk i dagliglivet skal altså bidra til å knytte matematikkfaget i skolen sterkere til matematikk slik den brukes av alle i ulike sammenhenger, også i andre fag.

Figur 6: Abakus 1, side 50

Figur 7: Skattkista s. 13.

Fokus på matematikk som redskap er noe de fleste arbeidsbøkene til en viss grad har. Dette kan eksemplifiseres med to sider fra henholdsvis Abakus (figur 6) og Skattkista (figur 7). På sistnevnte side skal barna dele likt. Fokuset er først og fremst på den matematikken barna har bruk for i sin fritid, noe som understrekes i L97. En kan likevel stille spørsmål ved noen av sidene: Hvor meningsfullt er det å tegne et gitt antall kronestykker og dele pærer, epler, pølser, is og jordbær på papiret? Ifølge veiledningen til L97 er det i tilknytning til dette målet viktig at faget oppleves som noe elevene har bruk for i sin hverdag, noe de opplever som aktuelt og relevant (KUF 1998:13). Er arbeidsbøkene en hjelp når det gjelder elevenes oppfattelse av fagets relevans? Hva med de to tidligere omtalte sidene?

L97 understreker som nevnt ovenfor at elevene skal arbeide med den matematikken som har direkte sammenheng med deres hverdag: "De skal oppleve, erfare og bli fortrolige med bruk av matematikk i hjem, skole og lokalsamfunn." (s. 158). Da burde en kanskje la undervisningen i enhver klasse ta utgangspunkt i de aktuelle elevenes hjem, skole og lokalsamfunn? Lærebokforfatterne har en stor utfordring her, og det er viktig at elevene i sine arbeidsbøker blir utfordret innenfor mange aspekter ved matematikken (jf Niss 1994).

Botten (1999) beskriver undersøkelser som viser at elevens evne til å bruke matematikkfaget som redskap til å løse matematiske problemer er svak. Han stiller spørsmål om dette kan skyldes at det i undervisningen legges for lite vekt på forståelse og "strategisk tenkning" og for mye på algoritmisk bruk av matematikken. Arbeidsboksidene som presenteres for seksåringene legger i liten grad opp til strategisk tenkning og har i tillegg liten variasjon i kontekster som viser matematikken anvendt i samfunnets dagligliv.

Figur 8: Regnereisen 1, s. 67.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Ta i bruk fantasi og utforsking og finne alternative løsningsmåter
Læreplanen i matematikk legger vekt på at elevene skal være aktive, handlende og selvstendige. "Oppgåva er ikkje alltid så mykje å gi dei rette svara som å øve opp evna til å stille spørsmål og stadig vere nyfiken." (L97:55). I matematikkundervisningen er det altså viktigere at elevene tenker selv og gjerne har noen å snakke med, enn at de bare skal huske "den rette måten" å gjøre noe på, for å få produsert et svar. Dette utfordrer pedagogen på "nye" måter. Dahlberg og Taguchi sier følgende om utfordringene pedagogen står overfor: "Idealet är, även om det inte alltid är möjligt att uppnå, att pedagogen ska kunna behärska lyssnandets och frågandets konst, och att som vuxen inte ge barnen svaren innan de ställt frågorna." (Dahlberg og Taguchi 1995:30). Elevene må få tid til selv å tenke ut alternative løsninger, og må da selvfølgelig få oppgaver som inviterer til alternative løsningsstrategier.

Ifølge veiledningen til L97 kan målet om å ta i bruk fantasi og utforsking og finne alternative løsingsmåter følges opp ved at elevene arbeider med utforsking og eksperimentering der hovedfokuset i større grad er rettet mot å systematisere, strukturere og reflektere over egne angrepsmåter enn mot å komme frem til "riktig svar" (KUF 1998:12). Men spørsmålene eller arbeidsoppgavene, i arbeidsbøkene har som oftest én riktig løsning, ikke mange alternative. Det er ikke lagt opp til at elevenes erfaringer og fantasi skal avgjøre hvilken løsningsstrategi de velger. Arbeidsbøkene inneholder riktignok mange blanke sider og sider der elevene skal tegne eller fargelegge, og her kan elevenes ulike måter å tenke på komme til uttrykk. Et eksempel er en side fra Regnereisen 1 hvor elevene selv skal velge både verdi og utforming på frimerkene (figur 8). Her har elevene en del valgmuligheter, noe jeg ser på som positivt i forhold til elevenes læring. Med et blankt papir ville elevene i tillegg kunne velge størrelse og form på frimerkene. Hvor stort er det største frimerket? Fins det frimerker med andre geometriske former enn kvadrat og rektangel? Mange av de blanke sidene har også en ramme med ulike mønster, en ramme som kan fungere begrensende på elevenes fantasi. Følgende side har en seksåring arbeidet med (figur 9). Her ser en at eleven har tegnet det som var avbildet øverst på siden, når hun skulle tegne "noe det var fire av". Rammen har følgelig fungert begrensende for elevens fantasi.

Figur 9: Pluss 1b, side 21.

I tilknytning til at elevene skal ta i bruk fantasi og utforsking og finne alternative løsningsmåter, blir det viktig å skape gode og interessante kontekster for matematikkundervisningen. Dette kan knyttes til det Skovsmose kaller "undersøkelseslandskaper". Han sier: "Hvis eleverne befinder sig i en situation, hvor de inviteres til, ja faktisk ikke kan lade være å stille spørgsmål som: "Hvad nu hvis...?" og "Hvorfor nu det?", så befinder de sig i et undersøkelseslandskab." (Skovsmose 1998:28). Han sier videre at et slikt landskap må invitere til og friste til utforskning. Skovsmose understreker at det er lærerens "Hva nå hvis ...?" som etter hvert erstattes av elevenes "Hva nå hvis ...?" Det er elevenes undring som blir styrende for utforskningsforløpet. Skovsmose understreker at karakteristikken "undersøkelseslandskap" ikke er absolutt, og at ingen temaer alltid vil fungere som undersøkelseslandskaper. Noen invitasjoner mottas av noen grupper, andre invitasjoner av andre. Den pedagogiske utfordringen ligger i å vurdere hvilke landskap som kan fungere som undersøkelseslandskaper for en bestemt gruppe elever. Det handler om å ta utgangspunkt i elevenes matematikkunnskaper, og det handler om å skape kontekster for problemløsende matematikkundervisning. Skovsmose sier: "Det karakteristiske med undersøkelseslandskaberne er imidlertid, at der ikke er formulert opgaver, med at landskabet, måske initiert af lærerens udfordrende spørgsmål, inviterer eleverne til at genemføre en udforskning." (op.cit.:29).

Seksåringenes arbeidsbøker tilbyr i liten grad elevene landskaper som inviterer til utforsking og problemløsing. I arbeidet med matematikk blir det viktig å finne gode kontekster for problemløsingen. I L97 understrekes dette gjennom at ingen kan gjøre læringsarbeidet for elevene, men at lærerens oppgave blir å legge til rette for gode læringssituasjoner. Slike læringssituasjoner kan det være vanskelig å tilrettelegge for med de arbeidsbøkene i matematikk som nå finnes på markedet som ramme.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Kommunisere i og med matematikk
En av forfatternes intensjoner med arbeidsbøkene er at de skal danne utgangspunkt for samtaler innenfor det matematiske emnet som presenteres. Læreren skal observere elevenes arbeid og snakke med dem om arbeidet. I lærerveiledningen til Abakus 1, foreslår en forøvelser før arbeidet med den enkelte side. I tilknytning til dette arbeidet med sidene foreslås ofte samtale om siden. Eksempelvis står det i tilknytning til side 50 (figur 6 s. 95): "Vi samtaler om hvor mange kronestykker vi trenger for å kjøpe en banan. Resten av siden kan elevene gjøre individuelt eller samarbeide med andre elever eller læreren." (Pedersen m.fl. 1996b.63). Denne intensjonen tar utgangspunkt i målet om å kommunisere i og med matematikk. Ut fra dette målet er det naturlig at elevene bruker matematikk muntlig, til å kommunisere med hverandre og med læreren. Dette innebærer at elevene lærer å tolke matematisk informasjon presentert muntlig, skriftlig eller visuelt, og at de får erfaring med å karakterisere og forklare arbeid som er gjort.

Kommunikasjon er, ifølge veiledningen til matematikkdelen i L97, et viktig grunnlag for læring av matematikk: "I arbeidet med utforsking og eksperimentering er det viktig at elevene oppfordres til å lage nye problemstillinger som kan undersøkes i den gitte situasjonen. Det å kommunisere er viktig i denne sammenheng." (KUF 1998:56). Når vi kommuniserer, er språket viktig. I den teorien Vygotsky (1982) bygger opp, er språket grunnlaget for tanken. Først når barnet lærer å tenke ved hjelp av språket, har det utviklet en operasjonell intelligens som det kan bruke i sine virksomheter. Marit Johnsen Høines (1998) skriver om kunnskapstilegnelse i matematikk som språktilegnelse, og ser på matematikk som et språk. Hennes teori understreker at barnets språkbruk oppgraderes og gjøres til et bærende element i utvidelsen av barnets kunnskaper. Johnsen Høines mener at barna møter den "formelle" matematikken som fremmedspråk, samtidig som barna har matematisk kunnskap utover den formelle matematikken. Johnsen Høines har utviklet et didaktisk redskap som hun kaller støttespråk. Med dette menes barnets egne språklige uttrykk som representerer kunnskapene og viser den støtten barnet har for sin egen tenkning når det står foran en matematikkfaglig utfordring. Det er støttespråket som danner grunnlaget for oversettelsen til et nytt språk. Oversettelsesleddet er en del av det didaktiske redskapet, da det nye språket trenger oversettelse for å bli funksjonelt:

      A barnets opprinnelige språk
      B oversettes til
      C et nytt språk

A er funksjonelt, det er det språket barnet bruker i sine virksomheter. Barnet må få hjelp til å bli stødig i sin egen språkbruk, i sin egen måte å uttrykke kunnskapene på. For at det nye matematikkspråket skal bli funksjonelt, kan etablerte språk fungere som støttespråk10.

Kapitlet "Det samarbeidende menneske" i L97 innledes med: "En persons evner og identitet utvikles i samspillet med andre - mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem." (L97:40). Dette kommer også tydelig til uttrykk i matematikkplanen, der det legges vekt på å samarbeide om å løse oppgaver og problemer. Kommunikasjon handler også om å diskutere hva en har lært, og å reflektere over egen læring. Her er det viktig at en diskuterer hva en har lært for blant annet å utvide barns begreper om hva matematikk er.

Arbeidet med bøkene er i utgangspunktet individuelt arbeid. Når alle elever har hver sin bok, er det fare for at det er den individuelle, stille jobbingen kan komme i fokus. Er det mulig å legge opp arbeidet med bøkene slik at barna arbeider i grupper, slik at kommunikasjon med både lærer og medelever blir en selvfølge? Er det mulig å legge opp arbeidet slik at elevene kommuniserer og gjennom det får bruk for matematiske begreper, får bruke matematikken muntlig, får bruke sitt matematikkspråk? Forfatternes intensjon er i alle fall at de ulike sidene skal danne utgangspunkt for samtaler, så her er det kanskje opp til den enkelte lærers bruk av bøkene hvor vidt den muntlige matematikken kommer i fokus eller ikke. I utgangspunktet kan den muntlige matematikken være i fokus når en arbeider med for eksempel side 1 i Felix Fabula teller (figur 4).

[ Innhold - Toppen av siden ]

Innsikt i begreper og metoder, i strukturer og resonnementer i matematikk
Å få innsikt i begreper og metoder, i strukturer og resonnementer i matematikk krever både forståelse og anvendelse, og det krever øving. Å lære å bruke matematikken krever øving og hukommelse. Å forstå krever innsikt i matematikk. Det er naturlig at en søker å skape sammenhenger mellom tidligere kunnskaper og det som skal læres, en sammenheng som i L97 understrekes: "Ved skolestart har elevene allerede utviklet noen matematiske begreper. Dette kan være begreper som de i noen grad har vanskelig for å uttrykke med ord. Opplæringens oppgave er å ta vare på, utvikle og systematisere dette grunnlaget." (L97:154). Hvis elevene har vanskelig for å uttrykke sine kunnskaper med ord, har de kanskje enda vanskeligere for å uttrykke dem skriftlig i en arbeidsbok?

Et viktig aspekt i denne sammenheng, blir å gjøre elevene klar over hva de kan og vet, og hva de ikke kan og vet. Elevene bør ufordres til å komme med sine forestillinger om matematiske emner før de presenteres for emnene, slik at de får anledning til å stille spørsmål. Det de møter av ny matematisk kunnskap, kan dermed sammenlignes med det de trodde og visste fra før. Begynneropplæringen i matematikk skal altså ta utgangspunkt i de enkelte elevenes forutsetninger, og undervisningen skal bygge på det den enkelte elev kan og vet: "Fra dagliglivets erfaringer, lek og eksperimentering bygges det opp og videreutvikles begreper og fagspråk. [...] Gjennom eksperimentering, opplevelse, undring og refleksjon vil faget kunne bidra til å utvikle elevenes nysgjerrighet og trang til utforsking." (L97:153). Observasjon av elevenes lek og eksperimentering blir dermed viktigere enn observasjon av deres arbeid i bøker, noe som også understrekes i L97: "Ved å observere elevane i leik kan lærarane gjere seg kjende med kva dei er opptekne av, og få innsikt i kva dei forstår." (L97:76). Å invitere elevene med i undersøkelseslandskaper (jf Skovsmose 1998), kan gi læreren en fin anledning til å observere elevene og gjøre seg kjent med deres kunnskaper innenfor det matematiske området undersøkelseslandskapet omfatter.

Dette målet omfatter mange ulike aspekter. Skal seksåringene evne til å se sammenhenger og strukturer utvikles, må de utfordres og settes i situasjoner der det å se sammenhenger og strukturer er viktig. Skal deres evne til å kunne forstå og bruke logiske resonnementer og trekke slutninger utvikles, blir det viktig å kommunisere i og med matematikk (jf. ovenfor). Målet handler også om å utvikle innsikt i grunnleggende begreper og metoder i faget, og arbeidsbøkene kan fungere som ramme og innfallsport i dette arbeidet, men gir oppgavene i seg selv forståelse for faget, og er de til hjelp når læringen skal ta utgangspunkt i den enkelte elevs tidligere kunnskaper? I Regnereisen 1 skal elevene arbeide med å telle oppover, en mer er et viktig begrep (figur 10).

Figur 10: Regnereisen 1, s. 72.

Hjelper de tre oppgavene elevene til å få en større forståelse for telling og begrepet en mer? Hjelper side 1 i Felix Fabula teller (figur 4) elevene til å sette ord på likheter og ulikheter? Jeg har mine tvil, og igjen blir det en stor pedagogisk utfordring å legge til rette for aktiviteter som inviterer elevene til å skaffe seg innsikt i matematikkens begreper, metoder, resonnementer og strukturer. De ulike sidene i arbeidsbøkene kan gi elevene øving, men i arbeidet mot forståelse må det mer til, noe også lærerveiledningene til de ulike arbeidsbøkene understreker.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Matematikk i et historisk perspektiv og matematikk i kultur og vitenskap
Det siste målet i læreplanen i matematikk tar for seg matematikk i et historisk perspektiv og matematikk i kultur og vitenskap. Det handler blant annet om å trekke frem menneskene bak matematikken, både kvinner og menn. Dette er så vidt jeg kan se fraværende i 1. klasses arbeidsbøker i matematikk.

Matematikkens historie har mange spennende fortellinger, for eksempel om matematikere og ulike kulturers matematikk. Claudia Zaslavsky understreker hvor viktig "multukulturell matematikk" er i denne sammenheng. I boken "Multucultural math" (Zaslavsky 1994) understreker hun nødvendigheten av at multikulturelle aspekter kommer inn i matematikkundervisningen på alle trinn. For de yngste foreslår hun at en i undervisningen for eksempel kan se nærmere på ulike strategier for fingertelling, spille spill fra ulike kulturer, se på matematikken i ulik arkitektur og kunst og arbeide med ulike symboler for tall. Her foreslår hun at en først tar utgangspunkt i elevenes strategier ("Hvordan kan vi skrive ned at vi har funnet ni firkløver?", "Hvordan skriver du det?") for så å vise eksempler fra ulike kulturer, eksempelvis egyptiske hieroglyfer11. Zaslavsky peker også på mulighetene fortellinger om menneskene bak fingertellingen og ulike symboler for tall kan gi for barns læring av matematikk.

Forfatterne av seksåringenes arbeidsbøker i matematikk har ikke sett muligheten matematikkens historie og multikulturell matematikk gir for barns læring i faget, og pedagogene som arbeider med seksåringene, utfordres derfor til å ta tak i denne siden av faget på andre måter enn gjennom arbeidsbøkene.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Må vi ha bøker å skrive i?
Fellesmålene i L97 representerer et bredt og variert matematikkfag, der begrepsdannelse, utforskende og kommuniserende sider ved faget kommer sterkere frem enn i tidligere planer. "Elevene skal rustes bedre til å møte problemer. Et variert matematikkfag har lettere for å være et fag alle elever finner mening i." (KUF 1998:14). Jeg tror ikke læreverkene alene kan fungere som en hjelp på veien mot å nå noen av de felles målene. Kanskje arbeidsbøkene rett og slett fungerer dårlig som en hjelp på denne veien? Kanskje de ikke er til noen hjelp? Er det slik, er det kanskje andre prioriteringer skolene heller burde foreta? Kanskje andre læremidler er bedre egnet for 1. klasse?

Etter en gjennomgang av de ulike "lærebokpakkenes" arbeidsbøker i matematikk sett i lys av intensjonene i L97, er jeg usikker på hvor egnet de er til å ivareta planens mål. Dette forsterkes ytterligere når arbeidsbøkene medfører så store kostnader som de gjør (se Fauskanger s. 115ff.). Når de ulike sidene i arbeidsbøkene i liten grad fokuserer på at elevene skal utvikle et positivt forhold til matematikk og til egne muligheter i faget, støtter de ikke opp under den viktigste forutsetningen for læring, nemlig positive holdninger til faget.

Arbeidsbøkenes forfattere har i stor grad forsøkt å knytte arbeidsoppgavene til elevens hverdag, slik at matematikk kan bli et redskap elevene kan ha nytte av både på skolen og i livet ellers. Likevel tar ikke oppgavene utgangspunkt i seksåringen her og nå, og faren for at faget ikke oppleves som nyttig redskap er fremtredende. Oppgavene stimulerer i tillegg i liten grad elevene til å bruke sin fantasi, sine ressurser og sine kunnskaper til å finne løsningsmetoder og -alternativer gjennom undersøkende og problemløsende aktivitet og bevisste valg av verktøy og redskaper.

Kommunikasjon i og med matematikk fremheves som en viktig forutsetning for læring av matematikk. Det er nødvendig at seksåringene utfordres til å bruke matematikkens språk og symboler. De ulike sidene i arbeidsbøkene kan invitere til samtaler omkring ulike matematiske emner, men samtaler omkring deling av frukt og dekking av bord på papiret, blir kanskje mindre lærerike enn de samtalene som oppstår når en deler frukt og dekker bord i virkeligheten?

I arbeidet med å få innsikt i begreper, metoder, strukturer og resonnementer i matematikk, kan arbeidsbøkene fungere som ramme og innfallsport. Likevel vil kanskje seksåringene, gjennom for eksempel å bli invitert med i "undersøkelseslandskaper" (Skovsmose 1998), bedre utvikle sin evne til å forstå og bruke logiske resonnementer og trekke slutninger og bedre utvikle sin evne til å se sammenhenger og strukturer i matematikkfaget?

Det siste målet for matematikkfaget som presenteres i L97, matematikk i et historisk og kulturelt perspektiv, hjelper ikke arbeidsbøkene i matematikk seksåringene med i det hele tatt. Bøkene er kjemisk frie for utfordringer som inviterer elevene til å utvikle sin innsikt i matematikkens historie og fagets rolle i kultur og vitenskap. Arbeidsbøkene hjelper her i liten grad elever og pedagoger på veien mot å nå de mål L97 har satt for opplæringen i matematikkfaget.

Skal pedagogen legge opp en undervisning basert på seksåringenes kunnskaper, seksåringenes erfaringer, deres forutsetninger og behov, kan begynneropplæringen i matematikk vanskelig la seg basere på en arbeidsbok. Johnsen Høines (1998) har i forbindelse med den første matematikkopplæringen fremhevet hvor viktig det er å bygge på de kunnskapene som barna sitter inne med, og aktivisere dem. Hun sier at vi først har lykkes, når matematikken kommer ut av boka. I en av fagartiklene i Felix Fabulas Lyse Ideer påpekes noe lignende:

    En slik arbeidsmåte fører til en helt annen og autentisk læring enn den som skjer når elevene skal fargelegge ferdige former, eller fylle inn "riktige" ord, eller setninger fra en gitt lærebok. Slike aktiviteter vil føre til liten læring, [...] Det er med andre ord en aktivitet som er mentalt passiviserende og stort sett bortkastede. (Guldbrandsen m.fl. 1996b:14).

En kan da spørre seg hvorfor Felix Fabula teller er en del av lærebokpakken Felix Fabula.

Men, bevisste pedagoger legger opp til variasjon i undervisningen og bevisst bruk av arbeidsbøkene. Mange understreker at de velger bort sider de ikke ser som meningsfulle for elevene. Det blir derfor viktig å undersøke hvordan arbeidsbøkene i matematikk brukes av elever og lærere i skolen. Jeg har allerede gjennomført noen observasjoner i to førsteklasser, og ønsker å videreutvikle dette for å studere hvor mye og hvordan arbeidsbøkene i matematikk brukes i første klasse.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Litteratur
Læreverk

  • Dahle, Anne Bruun & Haanæs, Marianne. 1997a. Pluss. Idébok for læreren. Oslo: NKS-Forlaget.
  • Dahle, Anne Bruun & Haanæs, Marianne. 1997b. Pluss 1a. Oslo: NKS-Forlaget.
  • Dahle, Anne Bruun & Haanæs, Marianne. 1997c. Pluss 1b. Oslo: NKS- Forlaget.
  • Egge, Liv Astrid m.fl. 1997a. Regnbuen 1. J. W. Oslo: J. W. Cappelens Forlag.
  • Egge, Liv Astrid m.fl. 1997b. Regnbuen. Metodebok. Oslo: J. W. Cappelens Forlag.
  • Egge, Liv Astrid m.fl. 1997c. Regnbuen. Ressursbok. Oslo: J. W. Cappelens Forlag.
  • Egge, Liv Astrid m.fl. 1997d. Regnbuen. Skattkista. Oslo: J. W. Cappelens Forlag.
  • Egge, Liv Astrid m.fl. 1997e. Regnbuen. CD. Oslo: J. W. Cappelens Forlag.
  • Elness, Turid Fosby m.fl. 1998a. Tussilago. Lærerveiledning. (2. utgave) Oslo: Aschehoug.
  • Elness, Turid Fosby m.fl. 1998b. Tussilago. Store bøker (Nelle Nisten, Okko To, Lilleby 1, Lilleby 2, Høstboka, Vinterboka og Vårboka). Oslo: Aschehoug.
  • Elness, Turid Fosby m.fl. 1998c. Tussilago. Små bøker (Nelle Nisten, Okko To, Lilleby 1, Lilleby 2, Høstboka, Vinterboka og Vårboka). Oslo: Aschehoug.
  • Elness, Turid Fosby m.fl. 1998d. Tussilago. Nelle Nisten og Okko To. Oslo: Aschehoug.
  • Elness, Turid Fosby m.fl. 1998e. Tussilago. Lilleby 1 og 2. Oslo: Aschehoug.
  • Elness, Turid Fosby m.fl. 1998f. Tussilago. Høst/vinter/vår. Oslo: Aschehoug.
  • Elness, Turid Fosby m.fl. 1998g. Tussilago. Lydstoff. Oslo: Aschehoug.
  • Fors, Svein Ivar m.fl. 1997a. Den første boka. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Fors, Svein Ivar m.fl. 1997b. Den første boka. Lærerveiledning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Fors, Svein Ivar m.fl. 1997c. Den første boka. Forskerboka. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Fors, Svein Ivar m.fl. 1997d. Den første boka. Tallhefte. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Fors, Svein Ivar m.fl. 1997e. Den første boka. Bokstavhefte. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Fors, Svein Ivar m.fl. 1997f. Den første boka. CD. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Gjerdrum, Anne Lise & Skovdahl, Espen. 1997a. Tusen Millioner. Lærerens bok. Oslo: J. W. Cappelens Forlag.
  • Gjerdrum, Anne Lise & Skovdahl, Espen. 1997b. Tusen Millioner. CD. Oslo: J. W. Cappelens Forlag.
  • Gjerdrum, Anne Lise. 1997. Tusen Millioner. Oslo: J. W. Cappelens Forlag.
  • Gulbrandsen, Jorunn m.fl. 1996a. Felix Fabula 1. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gulbrandsen, Jorunn m.fl. 1996b. Felix Fabula. Lyse ideer. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gulbrandsen, Jorunn m.fl. 1996c. Felix Fabula teller. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gulbrandsen, Jorunn m.fl. 1996d. Felix Fabula skriver. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gulbrandsen, Jorunn m.fl. 1996e. Felix Fabula. Boka om meg selv. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gulbrandsen, Jorunn m.fl. 1996f. Felix Fabula. Sanger og fortellinger. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gulbrandsen, Jorunn m.fl. 1996g. Felix Fabula. CD-rom. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Halvorsen, Kirsti Vindal. 1997a. Gullboka. Oslo: Landbruksforlaget.
  • Halvorsen, Kirsti Vindal. 1997b. Gullboka. Lærerveiledning. Oslo: Landbruksforlaget.
  • Palsdottir, Herdis. 1997. Lek & lær, lær & lek. Førskolepedagogikk i 1. klasse. Oslo: Kommuneforlaget.
  • Pedersen, Brit Boye m.fl. 1996a. Abakus 1. Oslo: Aschehoug.
  • Pedersen, Brit Boye m.fl. 1996b. Abakus. Lærerens ressursbok. Oslo: Aschehoug.
  • Roald, Ninni. 1997. Den første boka. Bokstavhefte. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Venheim, Rolf m.fl. 1997a. Regnereisen 1. Oslo: Aschehoug.
  • Venheim, Rolf m.fl. 1997b. Regnereisen 1. Lærerveiledning. Oslo: Aschehoug.

Sekundærlitteratur:

  • Alrø, Helle & Skovsmose, Ole. 1999. Samtalen som støttende stillads. I Center for Forskning i Matematiklærings skriftserie på http://dirac.ruc.dk/~ihp/SKRIFT80.HTM.
  • Björquist, Ole. 1993. Social konstruktivism som grund för matematikundervisning. NOMAD Vol 1, Nr 1, 8-17.
  • Botten, Geir. 1999. Meningsfylt matematikk - nærhet og engasjement i læringen. Bergen: Caspar Forlag.
  • Breiteig, Trygve & Venheim, Rolf. 1998. Matematikk for lærere 1. Oslo: Tano.
  • Brekke, Gard. 1995. Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter.
  • Cockburn, Anne & Desforges, Charles. 1987. Understanding the mathematics teacher. A study of practice in first schools. London: The Falmer Press.
  • Dahlberg, Gunilla og Taguchi, Hillevi Lenz. 1995. Förskola och skola - om två skilda traditioner och om vivionen om en mötesplats. Stockholm: HLS Förlag.
  • Driver, Rosalind m. fl. 1994. Constructing Scientific Knowledge in the Classroom. Educational Researcher. Vol 23, Nr 7, 5-12.
  • Duit, Reinders & Treagust, David. 1995. Students' conceptions and constructive teaching approaches. Fraser, Barry & Walberg Herbert (red). Improving Science Education. San Francisco: Jossey-Bass.
  • Ernest, Paul. 1991. The philosophy of mathematics education. Basingstoke: The Falmer Press.
  • Fauskanger, Janne. 1996. "Matteboka" i seksåringenes skoletilbud. Tangenten nr 3 og nr 4, 1996, 49-55 og 6-13.
  • Heyerdahl-Larsen, Christine. 2000. Læreboken - tvangstrøye eller helsetrøye. En teoretisk og empirisk framstilling av lærebokens rolle i undervisningen. Hovedoppgave i pedagogikk, Universitetet i Oslo.
  • Høines, Marit Johnsen. 1998. Begynneropplæringen. (2. utgave). Bergen: Caspar Forlag.
  • Jaworski, Barbara. 1994. Constructing mathematic, learning and teaching. Paper presentert på NORMA 94 - the Nordic Conference on Teaching Mathematics, Lahti, Finland.
  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 1996. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.
  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 1998. Veiledning _ L97 _ L97S, Matematikk. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter.
  • Mellin-Olsen, Stieg. 1989. Kunnskapsformidling. Virksomhetsteoretiske perspektiver. Bergen: Caspar Forlag.
  • Niss, Mogens. 1994. Mathematics in society. Biehler, Rolf m.fl. (red). 1994. Didactics of Mathematics as a Scientific Discipline. Dordrects, Nederland: Kluwer Academic Publishers.
  • Orton, Anthony. 1994. Learning mathematics: Implications for Teaching. Orton, Anthony & Wain, Geoffrey (red). Issues in Teaching Mathematics. London:Casell.
  • Sigurgeirsson, Ingvar. 1992. The Role, Use and Impact of Curriculum Materials in Intermediate Level Islandic Classrooms. University of Sussex.
  • Skovsmose, Ole (1998): Undersøkelseslandskaper. Dalvang, Tone og Rhode, Vetle (red). Matematikk for alle. Rapport for LAMIS (Landslaget for matematikk i skolen) 1. sommerkurs. Trondheim 6. - 9. august 1998.
  • Trøite Lorentzen, Rutt. 1999. Læremiddel for dei små. Moslet, Inge (red). Norskdidaktikk ei grunnbok. Oslo: Tano Aschehoug.
  • von Glaserfeld, Ernst. 1983. Learning as a Constructive Activity. I Janvier, C?? (red). Problems of Representation in the Teaching and learning of Mathematics. Hillsdale: Lawrence Erlbaum, 3-17.
  • von Glaserfeld, Ernst (red). 1991. Radical konstructivism in Mathematics Education. Doderect: Kluwer.
  • Vygotsky, Len. 1982. Tænkning og sprog. København: Reitzel.
  • Wheatley, Grayson. 1991. Constructivist perspectives on science and mathematic learning. Science Education Vol 1, nr 75, 9-21
  • Zaslavsky, Claudia. 1994. Multicultural math. USA: Scholastic.

[ Innhold - Toppen av siden ]


[tilbake] 1   Samtalen er en av mange jeg hadde da jeg arbeidet med artikkelen: "Matteboka" i seksåringenes skoletilbud. (Fauskanger 1996).

[tilbake] 2   Denne inndelingen brukes av Forlagssentralen som har bibliografisk oversikt over læremidler som finnes på markedet ( http://www.forlagsentralen.no/fs/gs.new/btr/0007.html).

[tilbake] 3   Utdypende informasjon om hvilke komponenter de ulike verkene inneholder og hva de ulike komponentene koster, presenteres i artikkelen "Vi må jo ha bøker å skrive i" side 115ff.

[tilbake] 4   Hvor vidt holdninger er en kompetanse eller ikke, kan diskuteres. Her går jeg ikke inn i den diskusjonen, men vil vise til avsnittet Positive holdninger tilmatematikk og til egen matematikklæring hvor dette utdypes.

[tilbake] 5   For mer om radikal konstruktivisme se for eksempel Ernest (1991) og von Glaserfeld (1991).

[tilbake] 6   Virksomhetsteorien har en del fellestrekk med sosialkonstruktivismen. Blant annet ses det dialogiske med mulighet for å argumentere og motargumentere som avgjørende for at læring skal forekomme. Se Vygotsky (1982) og Mellin-Olsen (1989) for mer om virksomhetsteorien.

[tilbake] 7   Se avsnittet Kommunisere i og med matematikk.

[tilbake] 8   For fokus på norskfaget se Trøite Lorentzen (1999).

[tilbake] 9   Niss (1994) ser på matematikk som en ren vitenskap, som anvendt vitenskap, som et system av instrumenter, som et estetisk fag og som et undervisningsfag. Jeg kommer ikke inn på alle aspektene her.

[tilbake] 10   For mer om dette se Høines 1998, kapittel 3.

[tilbake] 11   Den matematikken som beherskes av en gruppe mennesker innenfor en kultur kalles etnomatematikk (Mellin-Olsen 1989). Innenfor ulik litteratur om etnomatematikk, finner en mange ideer til matematiske aktiviteter tilpasset også de yngste i skolen. (På http://cs.beloit.edu/~chavey/M103/EthnoMath%20Bibliography.html finnes mange nyttige referanser om emnet).

[ Innhold - Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

Avdeling for lærerutdanning 

 
Fokus på pedagogiske tekster 2
Artikler om læremidler i førsteklasse

Notat 7/2001
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 15.5.2001
HVE-Biblioteket