Rannveig Horntvedt og Vigdis B. Kyrkjebø:
Blått+gult=grønt :
gjensidig kompetanseheving - et resultat av endret praksisveiledning innen sykepleierutdanningen
Copyright © 2000 forfatterne

Previous PageTable Of ContentsNext Page

5. NY VEILEDNINGSMODELL



    5.1 Resultater fra selve Ramnesprosjektet
    Våren 1999 gikk vi over til 8 ukers veiledet praksis med praksisarena i 9 sykehjem. Tanken var å ha faste avdelinger på faste institusjoner (sykehjem) med faste kontaktsykepleiere, kontakthjelpepleiere og faste lektorer/lærere knyttet til hver sine sykehjem.
    Der det lot seg gjøre skulle vi ha mange studenter i hver avdeling (5-10) avhengig av avdelingens størrelse. Dette muliggjorde bruk av virkemidlene "overta avdeling" og "samrefleksjon". Dessuten ville praksisstedene se mye mer til sin lærer når mange studenter dro lærerressursen til seg. Denne første praksisperioden for studentene fikk tildelt skolens største oppfølgingsressurs (2,5 t. pr. student pr. uke). I denne ressursen ligger også for- og etterarbeid for lærer; altså ikke bare tilstedeværelse i praksis.

    5.1.1 Kriterier for valg av praksisplasser høsten 99:

    • Mange studenter i samme avd.
    • Kontinuitet for avdeling og lærer.
    • Nok kontaktsykepleiere. Faglig nivå.
    • Lektorenes / studentenes geografiske nærhet til plassene.

    5.1.2 Innhold:
    Kurs 2-programmets praksisbeskrivelse. Studentene skulle lære utøvelse av grunnleggende sykepleie. Dette skulle de veiledes i av kontaktsykepleier, kontakthjelpepleier og kontaktlærer. Det skulle holdes 3 veilednings - og evalueringssamtaler. Praktisk sykepleie måtte vurderes til Bestått.
    Skolen påla studentene noen obligatoriske oppgaver:
    Det skulle lages praksisplan tidlig i perioden.
    To administrative pleieplaner som skulle brukes videre i avdelingen.
    Tre praksisark (refleksjon over utfordrende situasjon i praksis),
    En interaksjonsrapport (studentene skulle observere hverandres kommunikasjon under samhandling med pasient).

    Det var meningen å prøve ut "overta avdeling" etter mønster av Ramnesprosjektet på andre institusjoner - der ansatte, studenter og lærer fant muligheter for det. Det måtte bli i tilpasset form ved slutten av praksisperioden. (dvs. avløse fast ansatt personale i x antall dagvakter, hvor de ansatte oppdaterer seg faglig).
    Samrefleksjon i avdelingen så det ut til at bare kurs 2-ansvarlig/prosjektleder for Ramnesprosjektet ville fortsette med. Kurs 2-møtet fristilte kontaktlærerne i forhold til "overta avdeling" og "samrefleksjon. Ikke alle lærerne var klare til å forsøke dette på gjeldende tidspunkt.

    5.2 Dialogkonferansen
    Dette ble mandatet vårt i det videre arbeid:

    • Innhold og sekvens - Hvilke læresituasjoner (i avd. og skolske) kommer når?
    • Internkontroll vedr. ansvarsfordeling - Hvem gjør hva når?
      Hvem = høgskole, lærer, student, studentansvarlig i sykehjem, avd.leder, sykepleier, hjelpepleier.
      Hva = læresituasjonene.
      Når = angivelse av tidspunkt for når planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisnings/veiledningsaktiviteten skjer.
    • Samarbeidsformer mellom skole og sykehjem. Hvem av repr. for skole og sykehjem utarbeider/evaluerer/reviderer hva? I hvilke fora i de to basisinstitusjonene skjer dette. Inkorporeres i eksisterende fora eller må nye fora skapes.
    • Hvordan frigjøres aktørene til endringsarbeidet? Ressursvurdering.

    Arbeidsgruppe for videreutvikling av veiledningsmodellen
    Prosjektlederne utnevner følgende medlemmer:
    avd.leder Gunhild Aspelund, Kurs 2-ansvarlig lektor Heidi Kapstad ,
    en kontaktsykepleier Astrid Fevang , to studenter - en fra forrige periode Anette Gadland , en fra høstens opplegg, Camilla Skauge, to hjelpepleiere Reidun L Fon og Anne Gina Løverød.
    Vi antydet at arbeidet ville omfatte 2 timers møter 4 ganger og en hel dags arbeid med mat og tur på et sted utenfor basisinstitusjonene.
    Alle de forespurte ønsket å være med i utviklingsarbeidet.

    Ideen om Dialogkonferanse "kom seilende på ei fjøl".
    I september 1999 da mandatet for videreutviklingen av veiledningsmodellen var klar og arbeidsgruppen var i orden, fikk RH tilfeldig høre at det om noen dager skulle arrangeres en dialogkonferanse i regi av HENÆR. Bjørn Hauger fortalte henne om hvordan redskapet dialogkonferanse kunne få folk med ulik bakgrunn og status i dialog for å løse problemer eller utvikle noe i deres hverdag som angikk dem alle.
    Rannveig tagg seg med på denne to dagers dialogkonferansen (16. og 17.sept.) og sugde til seg kunnskapen om metode bruken undervist av Bjørn Hauger og reflekterte over egenerfaringene etter selv å ha deltatt i en slik dialogkonferanse. Hun leste mer om metode bruken og koblet den nye kunnskapen inn mot utviklingsarbeidet ift. veiledningsmodellen. Dette måtte passe som "fot i hose".

    5.2.1. Planleggingsfasen for dialogkonferansen.
    1.møte.
    VBK tente på ideen så vi bestemte oss for å presentere ideen i det første møtet for arbeidsgruppa den 23. september 1999. Arbeidsgruppa var forespeilet at videreutviklingen av veiledningsmodellen skulle skje i denne gruppen, og så blir de med ett bedt om å være medansvarlige i en stor konferanse! En skrekk blandet fryd preget møtet og på slutten av møtet var vi sammen om å legge de store linjen (Vedlegg 10).
    Til neste møte skulle vi tenke over emner til gruppearbeidene. Om gruppearbeidene fenget alle i gruppen her, mente vi det samme ville skje på dialogkonferansen hvor målgruppen var de samme som deltakerne i arbeidsgruppen. Videre hadde vi en tanke om at en del av læresituasjonene kunne tidfestes og at disse kunne "timeplanlegges" i løpet av praksisperioden. Å skulle tidfeste læresituasjonene på en 8 ukers tidslinje, skulle være det sentrale gruppearbeidet. Vi tenkte også at ansvarlig(e) veileder(e) kunne kobles til de ulike læresituasjonene for å motvirke at tilfeldighetene rådet.
    I neste møte skulle hvert medlem av arbeidsgruppen presentere det de så av læresituasjoner som kunne la seg tidfeste.

    2. møte.
    Mellom møtene hadde Kommunenes sentralforbund sagt seg villige til å være arrangør og stå økonomisk ansvarlig for konferansen. Vi kunne innby til en konferanse uten kursavgift. Vi hadde fått leie Vindfjeldtunet som konferansested.
    Max. antall deltakere var 80 personer fordelt på 9 sykehjem og målgruppen skulle være studentansvarlige, avdelingsledere, kontaktsykepleiere, kontakthjelpepleiere, sykepleierstudenter og kontaktlærere.
    I arbeidsmøtet diskuterte vi oss frem til 3 gruppearbeider som alle medlemmene i arbeidsgruppen mente var viktige og engasjerende. Disse var:

    Oppgave 1:
    Hva er det som er viktig for å skape gode læresituasjoner for studenter i praksis?

    Oppgave 2:
    Læresituasjoner - tidfesting / ansvarlige.
    Ta utgangspunkt i de nummererte læresituasjonene som er listet opp på vedlagt
    ark.
    Plasser læresituasjonene i ønsket rekkefølge innenfor de 8 praksisukene.

    Oppgave 3:
    a. Når, hvor og hvem skal evaluere gjennomføringen av praksisperioden i
    institusjonen?
    b. Hvem bør delta i planleggingen av ny praksisperiode?
    Hvor/i hvilke fora bør denne planleggingen skje?
    - Bør lærer inn i planleggingsprosessen ute? (I møte med avdelingssykepleier
    og/eller i avdelingsmøte?)
    - Bør representanter fra praksis (studentansvarlig) delta i skolens evaluerings- og
    planleggingsmøter?

    Resten av møtet ble brukt til presentasjon av læresituasjoner og om arbeidsprosessen videre. VBK skulle skrive læresituasjonene inn på datamaskinen, ha kontakten med KS om økonomi, åpningsinnlegg og trykking av programmene. Hun skulle også ta imot påmeldinger og skaffe til veie et kjennetegn arrangørgruppen/arbeidsgruppen kunne ha i knapphullet. Sekretær Asbjørg Nyvoll på RS hjalp til med skriving av deltakerliste og de gruppeinndelingene.
    RH skulle ha kontakten med Vindfjelltunet vedrørende bruk av lokalitetene, tidsplan og bespisning. Hun skulle videre arbeide med materialet fra arbeidsmøtet og lage innholdet til program (Vedlegg 11), og kursmappene (gruppeoppgaven med beskrevet arbeidsmåte, evalueringsskjema, 3 gruppeinndelinger - Vedlegg 12).
    Etterarbeidet med materialet fra Dialogkonferansen skulle skje 22.oktober kl.18.00

    I tiden som fulgte arbeidet VBK og RH med sine tildelte arbeidsoppgaver og hadde jevnig kontakt. Vi skaffet til veie alt praktisk utstyr (Flippover ark, store ark på rull, limbånd, tusjer, sakser, gule lapper samt emblemene til basisinstitusjonene til å sette utenpå kursmappene). Dagen før dialogkonferansen så vi frydefullt at alt var under kontroll. Forberedelsen hadde vært mer arbeidskrevende enn vi hadde klart å forutse. Det hadde vært nitidig arbeid med innhold og timing av gruppearbeider og fremlegg, evalueringsskjema og mental forberedelse og praktisk arbeidsdeling og tilrettelegging.

    5.2.2 Gjennomføring av dialogkonferansen.
    Den 16. november 1999 strømmet folk i biler til Vindfjelltunet. En time før konferansen startet var arbeidsgruppa på plass. VBK kom med små blomsterdekte hatter som ble festet på jakkeslaget, slik at deltakerne kunne vite hvem som var ansvarlige for arrangementet. Alt utstyr til gruppearbeidene ble lagt på et bord. Kursmapper og blyant ble lagt ut på plassene ved bordene. Dagens program og arbeidsmåtene ble gjennomgått av RH for alle gruppelederne. En kontaktsykepleier og en student fikk dette gjennomgått for første gang. Atmosfæren var hektisk og spent. Ville vi greie oppgavene? Det er ikke hver dag en er gruppeleder for ukjente mennesker etter en arbeidsmåte som en ikke tidligere har vært med på.
    Rundstykker og kaffe/te ble satt opp på en stående buffet. To fra komiteen tok imot folk på parkeringsplassen og viste dem vei til møtelokalet. To personer som var ansvarlige for arrangementet sto ved inngangen og hilste velkommen og viste til garderoben. Deretter forsynte deltakerne seg fra matbordet og fant seg plasser ved bordene.
    Vi så på mat og kaffe som en måte "å bryte isen" på.
    Sekretariatleder for KS Vestfold Kjell Stordalen åpnet konferansen. Han sa at KS hilste initiativet velkommen. KS så det som viktig at så mange involverte i sykepleierstudentenes praksisopplæring kunne samles og sammen påvirke sin hverdag.
    RH som var prosessansvarlig, ønsket velkommen og presenterte arbeidskomiteen som var ansvarlig for arrangementet. Hun fortalte at hensikten med konferansen var å konkretisere veiledningsmodellen fra Ramnesprosjektet. Hun presenterte de store linjer av dagens program. Deretter gjennomgikk hun det første gruppearbeidet mens deltakerne fulgte med i kursmappene. Kommunikasjonsreglene ble gjennomgått og det ble understreket at reglene burde følges nøye sånn at alle fikk komme frem med synspunktene sine.
    Gruppelederne ledet hver sin gruppe til sitt bord i konferansesalen. Første gruppearbeid foregikk i grupper av samme stillingskategori (homogene grupper). Da VBK og RH gikk rundt i gruppene var alle i gang med dialogen. Det så ut som alle fikk sagt hva de syntes var viktigst for å skape gode læresituasjoner i praksis. Ved stemmegivningen over "viktighetene" bemerket et par av gruppene at "Grand prix metoden" ikke stemte overens med RH's forklaring, men de hadde funnet ut av det.
    Kort pause. Deltakerne forsynte seg med frukt og vann.
    Resultatene ble frimodig lagt frem av hjelpepleiere, sykepleiere, studenter og lærere. VBK limte opp plakatene deres og fremleggeren pekte på sine prioriterte "viktigheter" og på evalueringssirkelen hvor "viktighetene" var vurdert ift. deltakernes egen avdeling/institusjon. Etterpå ble plakatene limt opp på veggene rundt om i lokalet.

    Prosessleder RH forklarte arbeidsmåten i forhold til det andre gruppearbeidet som skulle gjøres i grupper på tvers av titler og institusjoner (heterogene grupper). Nå skulle de nummererte læresituasjonene plasseres på tidslinjearket. Gruppene gikk i gang med arbeidet som var avbrutt av deilig lunsj mellom kl 12.00- 13.00.
    Vi var litt forsinket ift. ledernes tidsplan og gruppene ønsket noe mer tid for å gjøre gruppearbeidet ferdig. Gruppene fikk den tiltenkte tiden da arbeidsresultatene ble ansett som viktige for veiledningsmodellen. RH og VBK besluttet at dette arbeidet ikke skulle legges frem muntlig, men kun henges opp som veggaviser. I småpausene hvor dagsorden ble vurdert ledet RH en munter sang og en bevegelseslek som het "kyllingen". Disse skapte munterhet.
    Kaffe og te ble servert.

    Ca kl 14.00 startet tredje gruppearbeid etter en kort forklaring. De fikk en halv time i gruppa og så skulle det være ca. ett kvarters fremlegg og meningsutveksling i plenum. Prosessleder understreket at alle institusjonene skulle få tilsendt materialet fra konferansen når arbeidsgruppen hadde bearbeidet innspillene fra flippoverarkene og fått det over på PC.
    Utover innspill om samarbeidsformer om evaluering og revidering av programmet ble det ytret ønske om å foreta samarbeidsprosjekter for å utvikle sykepleiekunnskap i praksis.
    Ordet ble gitt litt fritt til slutt. Bortsett fra takk og berømmelse for hva dagen hadde gitt, ble det fra en institusjon nevnt at "overta avdeling" tok vel mye av avdelingens ressurser når mange ansatte måtte erstattes for kurs. Vi håpet på at det i kjølvannet av ny rammeplan av 1999/2000? ville tilflyte økonomiske midler for bruk i undervisningsavdelinger.
    En god, varm applaus avrundet konferansen. Alle klappet for alle.
    Evalueringsskjemaene og veggavisene ble samlet sammen.
    Dialogkonferansen var over.
    Arbeidsgruppa var lykkelige over hvor givende dette hadde vært. Tenk vi greide det!!

    5.2.3 Arbeidsgruppens etterarbeid
    De av arbeidsgruppen som hadde anledning, møtte på Høgskolen i Vestfold, avdeling , for helsefag.22. november 1999 , kl.18.00.Vi planla arbeidet over pizza og mineralvann/kaffe. Vi var, en avdelingsleder, en kontaktsykepleier, en kontakthjelpepleier, en student og to lærere. Vi delte oss i tre partier som skulle ta for oss resultatene fra hvert vårt gruppearbeid. Vi ble enige om system for arbeidet og fordelte oss på 3 rom med tilgang på PC. En leste opp fra flippoverarkene og den andre skrev inn. Kontrollerte etterpå.
    Vi holdt på over 5 timer og var glade for kaffe og bløtkake pausen midt i arbeidet. KS betalte også bespisningen til etterarbeidet. Rester av Pizza ble tatt med til Ramnes og noe bløtkake fikk lærerne nyte godt av.
    Vi var slitne og fornøyde da arbeidet var gjort.
    Sekretæren fra Ramnes sammenfattet evalueringskjemaene fra konferansen. RH samlet alt materialet fra dialogkonferansen og sendte det ut til konferansedeltakerne (Vedlegg 12).

    5.3 Analyse av materialet fra dialogkonferansen
    Prosjektlederne delte det videre etterarbeidet mellom seg. RH skulle beskrive planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forhold til dialogkonferansen i rapporten til Ramnesprosjektet. Hun skulle videre analysere materialet fra første og tredje gruppearbeid og evalueringsskjemaet fra dialogkonferansen.
    VBK skulle bearbeide og kvalitetssikre resultatene fra andre gruppearbeid samt kvalitetssikre planleggingsprosessen før mottak av studenter til ny praksisperiode. Dette skulle hun gjøre som en prosjektoppgave i eget studie ved prosjektlederkurs ved HVE våren 2000 (Vedlegg 14).

    5.3.1 Deltakernes evaluering av Dialogkonferansen.
    Deltakerne leverte inn evalueringsskjema (Vedlegg 14) på slutten av konferansedagen.
    5o innleverte skjema av 60 deltakere. Svarene er nedtegnet og materialet er bevart. Det ble sendt til deltakerne av konferansen (Vedlegg 13).
    Her følger analysen av evalueringen. Uttalelser med likt innhold ble talt opp og nedtegnet. Også enkeltuttalelser er tatt med. Begge prosjektlederne er enige om slutningene.

    Konferansested.

    7 påpeker at det var for lang vei å kjøre for til konferansestedet. 2 sier det var kaldt i lokalet. Resten var godt fornøyde med stedet; egnet lokale for gruppearbeid og plenum, god servise og deilig mat.

    Prosjektledernes konklusjon:
    Et velegnet sted for dialogkonferanse.

    2. Gruppeoppgavene.
    Svært mange superlativer: gode oppgaver, lærerike, god variasjon, spennende, nyttige, relevante, konkrete og fine, presise formuleringer, utfordrende, engasjerte alle i gruppa osv.....
    5 påpekte for liten tid. 1 mente at oppg.2 var lite fornuftig. Skrev ned slik det var, ikke det ideelle. Vanskelig for studentene å komme til. En viser til oppgave 2 og angir at 2 punkter var uklare og 2 punkter overlappet hverandre.

    Prosjektledernes konklusjon:
    Hovedtyngden svært godt fornøyd med oppgavene.

    3. Prosess i gruppe og plenum.
    Kategorier: Regi, bidragsyter /gruppedynamikk, utbytte.
    Regi: Prosessen gled fint pga god planlegging (5), god rask gjennomføring / passe tidsrammer innhold(3). For dårlig tid / tidspress(3), kunne tenkt meg noe mer tilbakemelding på oppgave 2. (1). Gode gruppeledere, god effektiv jobb (1), fint å møte sykepleiere, hjelpepleiere, studenter, lærere på tvers av praksisplasser / lærerikt - fin skifting mellom gruppearbeid/plenum, morsomt med forskjellige gruppesammensetninger (6)
    Bidragsyter / gruppedynamikk: Alle har fått fram det de mener, greit å komme igjennom, alle får sagt noe, alle var med, veldig bra at alle var delaktige i diskusjoner (20), gode gruppeprosesser, artig å utveksle med andre , god dialog i gruppen, godt samarbeid, moro å se studentene blomstret opp ved dialog, moro å høre studentenes erfaringer, artig å høre hva de andre kom frem til, smertefritt, god dialog i gruppen, økt iver (ca 30 positive kommentarer). En bemerker: ok, gruppearbeid 2 er ekspertstyrt.
    Utbytte: Mange fine ideer, mye viktig kommer frem, gode meningsutvekslinger, fine innspill, lærerikt å diskutere/reflektere sammen spl,hjpl, stud. og lærere(5).

    Prosjektledernes konklusjon:
    Hovedtyngden var fornøyde med regien.
    Overveldende tilfredshet med at alle deltakerne fikk komme med sine innspill.
    Innspillene opplevdes som viktige.

    4. Gjennomføringen, tid mm.
    Kategorier: Tid, prosessledelse.
    Tid: Litt kort tid / for kort tid (29), perfekt timing , passe med tid, gikk såvidt (5).
    Prosessledelse: RH var inspirerende prosessleder, strukturert møte / konferanseledelse, struktur, godt strukturert og "timet", godt ledet, god pedagogikk, veldig pedagogisk, grei forklaring på det som skulle skje, grei gjennomføring, fin gjennomføring, RH flink til å passe på, meget bra.

    Prosjektledernes konklusjon:
    Hovedtyngden opplevde at det var for kort tid på gruppeoppgave 2 og 3.
    Fornøyd med prosessledelse og struktur. God pedagogikk!

    5. Er der noe du savnet?
    Kategorier: Informasjon, mulighet til, sluttbemerkning.
    Informasjon: Savnet informasjon på forhånd om frokost/rundstykker og frukt. Kanskje frukt i stedet for rundstykker (2), Mandatbeskrivelsen på invitasjonen opplevdes som ullen. Bedre forhåndsinformasjon om innholdet i dagen (2).
    Mulighet til: Mer fellesdiskusjon, mer fellesdiskusjon som på slutten (2).
    At studentene kunne fått si hva som var negativt og/eller positivt på praksisstedet mer tydelig/høylydt(1). Tilbakemelding fra de enkelte stedene om hvordan studentene opplever praksisperioden (1).
    Sluttbemerkning: Honnør til Ramnes og Høgskole. Et positivt prosjekt, er spent på videreutviklingen. Alt ok, har fått reflektert og delt tanker kjempe lærerikt. Dette har vært topp. Synes jeg lærte mye og fikk mye å tenke gjennom. Veldig lærerikt, sosialt og koselig.
    Prosjektledernes konklusjon:
    Få savnet noe. Ingen tendens i nevnte "savn".

    5.3.2 Første gruppearbeid.
    Hva er det som er viktig for å skape gode læresituasjoner for studenter i praksis?

    Vi studerte alle viktighetene og fant ut at de dreiet seg om følgende kategorier: Planlegging, ønskede holdninger, krav til praksisavdelingen, oppfølging/veiledning og ressurser.
    Vi stilte følgende spørsmål til teksten: Hvilke yrkesgruppe er mest opptatt av hva? I forhold til evaluering av nevnte viktigheter: Hva utgjør de viktigste variasjonene. Hva må det arbeides videre med.

    Planlegging av praksisperioden
    16 innspill
    De fleste dreide seg om planlegging og informasjon. Mest går på forberedelse av studentenes komme: God informasjon særlig fra skole, men også motsatt vei (6). Innhold: studenter og ansattes rolle. Forberede pasientene på at studentene kommer.
    God planlegging og forberedelse i avdelingen før studentene kommer(6).
    Innhold: Håndplukkede praksisveiledere, få og faste veiledere, få å forholde seg til. Oppnevne hjelpepleierkontakter i tillegg til kontaktsykepleier.
    Evalueringssirkelen:
    Begge studentgruppene markerer at studenter og ansatte i liten grad er klar over egen og hverandres roller. En studentgruppe markerer at praksisperioden er dårlig planlagt. Kontakthjelpepleierne synes planlegging og informasjon er rundt middels og/eller godt over middels. Kontaktsykepleierne og avdelingslederne bedømmer det samme til godt over middels til særdeles godt. Lærerne tenderer til rundt middels. Forberedelse av pasientene vurderer kontaktsykepleierne til opp mot middels.
    Prosjektledernes kommentar:
    Vi undres over at planleggerne og de som planen legges for, bedømmer forberedelsen så ulikt. Kan det bety at planlegging/gitt informasjon ikke betyr utført? Betyr det at informasjonen har vanskelig for å nå ut til alle involverte? Eller at intensjonen er der, men mulighetene for gjennomføring er uforutsigbar og ressurstilgangen svak?
    Vi mener det bør arbeides videre med planleggingsfasen. Dette er til dels gjort i prosjektoppgaven til VBK (Vedlegg 14).

    Ønskede holdninger - læringsmiljø.
    19 innspill.
    De fleste ønskede holdninger dreier seg om gjensidig: Trygghet/ tillit,(6) ro, åpenhet, ærlighet, respekt og tilhørighet. Forutsetninger: Godt samarbeide i avdelingen. Engasjement fra praksisplassen. Imøtekommenhet. Åpen dialog.
    Spesielt rettet mot studentene: Ansvar for egen læring(3). Oppmuntre studenten til å gå inn i læresituasjoner, evt. tørre å si fra. Klar målsetting. Aktiv lytting/ følge yrkesetiske retningslinjer.
    Evalueringssirkelen:
    En studentgruppe bedømmer personalets holdninger/tillit/trygghet til å ligge godt over middels. I den andre studentgruppen er det stor sprik. Noen streker er nær nullpunktet. Lærerne bedømmer mottagelse/mellommenneskelige forhold fra særdeles godt til rundt nullpunktet. Avdelingslederne bedømmer det samme til å være nesten optimalt. Hjelpepleierne bedømmer holdningene til å være over middels. Kontaktsykepleierne bedømmer trygghet, dialog og innlemming i avdelingen for særdeles godt.
    Avdelingslederne synes studentene tar ansvar for egenlæring i stor grad, mens en hjelpepleiergruppe mener ansvarligheten er under middels. En kontaktsykepleier gruppe sier at studenten går inn i læresituasjoner/tørr si fra i stor grad og middels i å følge yrkesetiske retningslinjer. En studentgruppe og lærerne mener studentene til dels gis for lite utfordring.

    Prosjektledernes kommentar:
    De ansatte er på hjemmebane og er antakelig kjente og trygge og ønsker nok sterkt å stå for nevnte verdier. De innfrir også i stor grad. Det kan se ut til at det er noen få studenter som ikke opplever gode mellommenneskelige forhold til sine praksisveiledere. Ansvaret for at en relasjon skal bli god ligger på begge sider. Siden lærergruppen antyder nullpunktet mht. mottagelse og mellommenneskelige forhold, kan førsteinntrykket muligens ha vært dårlig for de studentene det gjelder.
    Vi ønsker at alle studentene skal oppleve gode mellommenneskelige relasjoner.
    Det blir stillet få krav til studenten. Veiledningen kan bli tung om studenten ikke tar sin del av ansvaret for læringen. Det at studentene opplever ikke å få nok utfordring kan kanskje ha sammenheng med at noen ikke ser på stell som utfordrende(Lyberg og Strandquist 1998). I virkeligheten er utfordringene mye større enn kunnskapene til studentene på dette nivå. Hvis det er noe i dette, har praksisveilederene en jobb å gjøre.

    Krav til praksisavdelingen.
    5 innspill: Gode læringsmodeller. Håndplukkede veiledere.
    God sammarbeidsånd i avdelingen.
    Gode muligheter for før-, under- og etterveiledning av student til å etterspørre anvendelse av kunnskap i handlinger.
    Avdelingen har god orden og godt oppdatert dokumentasjonssystem.
    Evalueringssirkelen:
    Det er avdelingslederne/studentansvarlige som bedømmer læringsmodellene og håndplukkede veiledere til over middels. Muligheter for refleksjon og etterspørring av kunnskap vurderes av lærerne til rundt middels. Orden og oppdatert dokumentasjonssystem vurderes av en kontaktsykepleier gruppe til særdeles godt.
    Prosjektledernes kommentar:
    Vi tolker det slik at læringsmodellene og de håndplukkede veilederne betyr at disse er dyktige i utøvelse av sykepleie og har evne til å skape gode relasjoner. Kanskje villighet også er tolket inn. Muligheter for å få i gang refleksjon og etterspørre kunnskap, fordrer vel at en har kunnskap om veiledning som fremmer refleksjon og at dette prioriteres. Mulighetene er også avhengig av personalressurser, særlig tid. At dokumentasjonssystemene er godt oppdatert, kan bety at systemene er nye og gode. Eller betyr det at sykepleiedokumentasjonen er særdeles godt ajourført. Det er i tilfelle gledelig.
    Vi er enige i at over nevnte krav er hensiktsmessige krav å stille til gode praksisplasser.

    Oppfølging/veiledning
    14 innspill.
    Hvordan vi tar imot studentene og innlemmer dem i avdelingen. Møte studentene der de er.
    Støtte, oppmuntre og gi konstruktiv kritikk. Ærlige tilbakemeldinger - ros og ris(2). Tidlig veiledning/oppfølging underveis(5). Informasjon(2) Kjenne rutiner på praksisstedet. Stell med lærer. Studenter sammen i stell. Studentene bli utfordret(2). Stimulering til refleksjon.
    Evalueringssirkelen:
    De fleste studentene mener veiledningen skårer rundt middels, mens noen ganske få markerer elendig veiledning. Lærerne antyder at studentene får middels god veiledning. Kontaktsykepleierne bedømmer veiledningen til å være over middels til særdeles bra. Ærlige tilbakemeldinger bedømmes av en kontaktsykepleier gruppe til å være særdeles bra.
    I en studentgruppe markerer noen at de utfordres i liten grad, mens noen mener de har over middels med utfordring. Lærerne angir at studentene blir passe utfordret.
    Avdelingslederne antyder vel også god veiledning siden de er svært fornøyd med rollemodellene og håndplukkede veiledere.

    Prosjektledernes kommentar:
    Vi merker oss at ledergruppen og kontaktsykepleierne er meget fornøyde med veiledningen mens de som mottar veiledningen er mindre fornøyd. Hva kan dette bunne i?
    Har de to gruppene svært forskjellig mål på hva som er god veiledning? Har kanskje studentene blitt forespeilet tett oppfølging ute i praksis, noe kontaktsykepleierne ikke har mulighet til å innfri da de ikke får tildelt tid for veiledning.
    Ressurser.
    7 innspill.
    Mest går på ressurser (tid og rom) for å veilede studenter.
    Avsatt tid - ressurser. Tid til oppfølging fra kontaktpersoner. Tid til mottagelse/bli kjent. Sette av tid til å bli kjent og underveis til refleksjon. Gode muligheter for før- og etterveiledning. God bemanning for å ha tid med studentene - spesielt viktig de to/tre første ukene. Vikar ved sykepleielærers fravær.
    Evalueringssirkelen:
    Her er det samstemte vurderinger. Bemanning og tid for praksisveilederne får markeringer nær nullpunktet. Vikar for lærer får også elendig skåre.

    Prosjektledernes kommentar:
    Her berøres en stor utfordring som krever løsning. Særlig de to tre første ukene i praksiperioden trenger studentene tett oppfølging. Bemanningen er lav i utgangspunktet og pasientene må selvsagt prioriteres før studentveiledning.
    Muligens kunne man leie inn noe ekstra personell de første to uker mot å redusere tilsvarende når studentene er blitt mer selvstendige i utøvelsen. Dette er prøvd ved en avdeling våren 2000. Det ga mer ro og rom for veiledning og krevde lite ekstra ressurser.
    Vikarordninger ved skolen er et ømt punkt som trenger løsning.

    5.3.3 Andre gruppearbeid
    Materialet fra andre gruppearbeid er bearbeidet i prosjektoppgaven til VBK Sjekklisten for planlegging av praksisperioden og sjekklisten for tidfesting av læresituasjoner i praksis, har allerede gitt mer planmessig oppfølging av studentene der sjekklistene har vært brukt (Vedlegg 14 og 15).

    5.3.4 Tredje gruppearbeid.
    Gruppene her var sammensatt av: studentansvarlig og/eller avd.sykepleier, kontaktsykepleiere og -hjelpepleiere, studenter og lærer tilknyttet det enkelte praksisstedet.

    a. Når, hvor og hvem skal evaluere gjennomføringen av praksisperioden i institusjonen?
    Her gir gruppene klare svar om at det skal skje i avdelingen, i siste uke av praksisperioden og at det bør være bred deltakelse; dvs.: Kontaktsykepleier, kontakthjelpepleier, avdelingsleder, eventuelt resten av pleiepersonellet i avdelingen, studentene og lærer. En gruppe mener at en også bør evaluere praksisperioden midtveis i perioden.

    b. Hvem bør delta i planleggingen av ny praksisperiode?
    Tidligplanleggingen er skolen/lærer ansvarlig for.
    Tidlig og tett kontakt med praksis. Kurs/møte på skolen for kontaktsykepleier og kontakthjelpepleier og eventuelt avdelingsleder. Representanter fra praksis bør delta i skolens evaluering og planlegging hvis mulig. Skolen sender skriv til avdelingen.

    c. I hvilke fora bør planleggingen skje?
    Første planleggingsmøte i praksis: Lærer og representant (avdelingssykepleier eller kontaktsykepleier) fra praksisplassen. Ta hensyn til evalueringen av praksisstedet i forrige periode.
    I avdelingsmøte i praksis: Lærer informerer og en drøfter gjennomføring av forestående praksis. Enhetlig informasjon, skriftlig (oppslag), muntlig til alle (avdelingsleder ansvarlig) også til pasienter/pårørende.

    d. Hva bør turnusplanleggere vite / ta hensyn til?
    Studentene følger kontaktsykepleier og kontakthjelpepleier's turnus. Ta hensyn til ferier, fridager og avspasering til kontaktpersonene.
    Bør vite:
    Kontaktpersonenes (kontaktsykepleier og kontakthjelpepleier) turnus og når lærer er der.
    Antall fagpersoner i avdelingen. Pusterom i avdelingen.
    Hva slags vakter studentene kan gå. Hvor mye de skal være i avdelingen.
    Max. antall studenter pr. vakt vanligvis.
    Vite når planlagt undervisning skal skje f.eks. skoledag(er), mikroprosjekt, tidspunkt for "overta avdeling", brannvern osv. Alle studentene på vakt da.
    Kjennskap til studentplaner som innvirker på turnus.
    Prosjektledernes kommentar,
    Det er tydelig at alle ønsker god planlegging før oppstart av praksisperioden. Det samsvarer med den store vektleggingen av at alle i avdelingen skulle være informert om programmet og godt forberedt på sin rolle under praksisperioden (jfr. 1. gruppearbeid om "viktighetene").
    Den ene prosjektlederen VBK følger opp Dialogkonferansens påpekning om bedre planlegging av praksisperioden (gruppearbeid 2 og 3). Hun lager en prosedyre over planleggingen av praksisperioden i sitt prosjekt ved prosjektlederutdanningen våren 2000 (Vedlegg 15).

Previous PageTable Of ContentsTop Of PageNext Page

Rannveig Horntvedt og Vigdis B. Kyrkjebø:
Blått+gult=grønt : gjensidig kompetanseheving - et resultat av endret praksisveiledning innen sykepleierutdanningen

Copyright © 1999 forfatteren
Høgskolen i Vestfold