4 KONSEKVENSER FOR EVALUERING AV L97 Innhold denne side: 4.1 Aktuelle utfordringer ved evaluering av L97 4.2 Strategi for evaluering av L97 Som forskergruppe ønsker vi å skaffe til veie informasjon om noen effekter av L97 for grunnskolen her i landet. Med bakgrunn i en sammenfatning av momenter fra det foregående, vil vi først i dette kapitlet gi en oversikt over utfordringer som vil være i fokus i dette prosjektet (4.1). Med utgangspunkt i drøftinger som er foretatt i de foregående kapitler, vil vi deretter presentere vår strategi for en evaluering av L97 (4.2). 4.1 Aktuelle utfordringer ved evaluering av L97 Nittiåra blir allerede betegnet som reformenes tiår når det gjelder hele utdannings-sektoren her i landet. Hvilke resultater og konsekvenser som alle reformene vil få, og i hvilken grad de samsvarer med forventningene, vil en i stort kunne bedømme først i det neste årtusen. Under enhver omstendighet bør reformene være gjenstand for evaluering. Det gjelder blant annet det nye læreplanverket for grunnskolen. At læreplanevaluering på ingen måte er noen enkelt sak, er ellers tydeliggjort i det foregående. Planverket gjenspeiler således at skolevirksomhet er en mangfoldig og sammensatt prosess som blir påvirket fra ulike sider og i forskjellige retninger. Med evalueringen av Reform 94 som referanse synes det rimelig å anta at også evaluering av grunnskolereformen (Gr97) i sterk grad vil være fokusert på samfunnsrelevante aspekter i et makroperspektive. Det kan bl.a. gjelde inntoget av 6-åringer i skolen og skolefritidsordningen samt forbindelsen til den videregående opplæring som enhver har rett på etter fullført grunnskole. I denne sammenheng vil en kunne frykte at en «vanlig» læreplanorientert undervis-ningsvirksomhet ikke vil få den oppmerksomhet fra myndighetenes side som den fortjener. Det vil således være behov for arbeid med metodepluralistiske framgangsmåter på alle læreplannivåer der flere grupper inkluderes i evalueringen, særlig elevene. Dette synes viktig siden ulike syn på og tolkninger av læreplanens intensjoner i utgangspunktet gjør det vanskelig å komme fram til en entydig og enhetlig evalueringsforståelse. Et så komplekst program som en læreplan vil det således være vanskelig eller umulig å evaluere gjennom bare en undersøkelse. Aktuelle enkeltundersøkelser bør være knyttet til ett eller flere av hovedmomentene som synes aktuelle i en læreplanevaluering. Det kan dreie seg om de samfunnsmessige rammebetingelsene for læreplanen, de spesifikke forutsetningene for læreplanens utvikling, læreplanen som produkt, implementering og realisering av læreplanen, resultatene oppnådd ved bruk av læreplanen og konsekvensene for læreplanen for individ, skole og samfunn. - I dette prosjektet vil vi avgrense oppmerksomheten til momentene implementering og realisering samt resultater oppnådd. Generelt bør en kunne hevde at praksisaspektet ikke har framstått som et høyt prioritert område ved evaluering, at dette har vært spesielt gjeldende for den læreplanforskning som har vært gjennomført i de akademiske miljøene og at dette representerer en utfordring som det bør gjøres noe med. Forskning på praksisaspektet vil ellers kunne finne sted på flere nivåer. - I pakt med det som er sagt i foregående avsnitt, vil vi i dette prosjektet være opptatt av praksis på undervisningsnivået og med en skoleutviklende funksjon. Relasjonene mellom de ulike læreplannivåene utgjør ellers et sentralt moment for læreplanarbeid, og relasjoner som har størst aktualitet for en evalueringsorientert undersøkelse, vil være avhengig av ståsted og problemstilling. Mye tyder på at det kan finnes store forskjell i læreplanforståelse mellom ulike grupper som blir berørt av planene. Det kan være mellom politikerne, læreplanteoretikerne og lærerne - med konsekvenser for elevene. Skolen vil dermed kunne bli tillagt en funksjon som varierer ut fra ulike aktørers ståsted. - Dette er forhold som skaper behov for flere informantgrupper i evalueringen. En sentral utfordring som framstår, er å evaluere forhold som gjelder den oppfattede og erfarte læreplan. Når lærere blir bedt om å ta stilling til en plan som enda ikke er iverksatt i et delprosjekt-2, vil de bygge på tidligere erfaringer og antesiperte situasjoner knyttet til anvendelse av den oppfattede og nye planen. Når lærere blir bedt om å ta stilling til konsekvensene av den nye planen i et delprosjekt-3, vil de gjøre bruk av sine nye erfaringer. For dette prosjektet er det ellers en utfordring å finne fram til spørsmål som tar utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning. Det dreier seg her om spørsmål som er knyttet til hver av eller relasjonen mellom ulike didaktiske kategorier. Det dreier seg her om intensjoner, mål, innhold, arbeidsmåter, personforutsetninger og rammefaktorer. Gjennom det som her er listet opp - og i pakt med formålet med prosjektet - ønsker vi å få mer og bedre informasjon om forhold som kan fremme eller hemme en vellykket implementering og realisering av den nye læreplanen generelt og i kroppsøvingsfaget spesielt. Vi ønsker også å få mer og bedre innsikt i hvordan den nye læreplanen innvirker på den praktiske undervisningen i skolen. 4.2 Strategi for evaluering av L97 I delprosjekt-2 skal lærere og skoleledere fra grunnskolen i Vestfold ta stilling til en plan som enda ikke er iverksatt. De vil foreta sine vurderinger ut fra et praksisperspektiv som bygger på tidligere erfaringer og en antesipert situasjon ved anvendelse av ny plan. I delprosjekt-3 skal de vurderer L97 ut fra sine praktiske erfaringer i forbindelse med bruk av L97. I begge prosjektene vil lærernes reaksjoner således bygge på selve dokumentet, altså et aspekt som tilhører den `teoretiske siden'. Ved en undersøkelse av Gr97 før iverksettingen av L97 er gjennomført vil det såkalte teknisk-profesjonelle området (Bjørnsrud, 1995) få størst oppmerksomhet. Det dreier seg her om menneskelige og materielle rammefaktorer som kan representere enten ressurser og muligheter eller hindringer i det daglige arbeid i skolen. Lærerrollen og lærerutdanningen, timeressurser og timeplanløsninger, lærerteam og lærersamarbeid, arbeidsplasser og utstyr er eksempler for dette teknisk-profesjonelle området. Ved kartleggingen av erfaringer vil vi fokusere på undervisningens innhold; altså undervisningsmål, lærestoff, arbeidsformer, læremidler og vurdering. I data-innsamlingen vil modellen for didaktisk relasjonstenkning (figur 2) være retningsgivende for spørsmålsutformingen. Når lærerne og rektorene skal ta stilling til den ny læreplanen, vil spørsmålene følge en struktur som tilsvarer modell-komponentene. Moser, Jacobsen, Jørgensen, Folvik, Lilletvedt & Braute: L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag? Delrapport 1: En teoretisk referanseramme for evaluering av L97 Copyright © 1999 forfatterne Høgskolen i Vestfold