Høgskolen i Vestfold | Nettbiblioteket | Digitale tekster | Skjønnlitteratur  | Tilla Valstad 
Tilla Valstad: Teodora, Høgskolen i Vestfold, 2000.
Gå til: < Forrige |  Forside |  Neste >

LANGFASTEN

     I langfasten som nu fulgte, lå der en tyngsle over hjemmet. Det var ikke bare at moren var søvnløs og syk på sinnet, men Tea merket det især på Andrine. Hun sang ikke de glade tonene sine, men nynnet på en og annen salme som hørte Kristi lidelse til, O Guds lam uskyldig, på korset ihjelslagen - -
     - Kan du inte heller synge om Vesle Petter spellemann, sa Karl. Den er mye morroere.
     - Karlemann min - Andrine var den eneste som vågde å holde fast ved «Karlemann» - du hører vel jeg synger om Jesus. Du vet alle har vært med å korsfeste frelseren? Derfor må vi be ham om tilgivelse hver eneste dag - -
     - Inte jeg har vært med, Andrine. Det er bare dem stygge gutta som flyr i gata. Jeg skulde hjælpt'n, jeg, hadde jeg bare visst om det. Dem skulde fått så mye juling - - - Nevene hans tørstet efter å slå løs, for Kristi skyld, og øinene lynte.
     - Fy Karlemann - nå liker ikke Jesus dig, han som har sagt - jeg siger eder at I skulde ikke sette eder imot det onde. Men dersom noen giver   dig et slag på ditt høire kinnben, vend ham det annet også til.
       - Det har frøken åsså sagt, forsikret Maien. Hun kom Andrine til hjelp når det gjaldt å over. bevise Karl om at han var en stor synder. Han fikk ta sin del av brøden, han også.
       Ingen råd med det. Men da han den kvelden bad aften. bønn, la han til - jeg skal aldri gjøre det mer.
       Fru Martens satt hver morgen bøid over Gosz- ners skattkiste, vippet iblandt en tåre vekk, vugget hode og kropp i vånde og grublet over andaktsbokens dunkle ord.
       Tea hadde vært hos gudmor, som hun så ofte søkte trøst hos - og fått med et brev hjem til moren.

       Kjære Tea min, gode venn fra barndommens og ungdommens dager!
       Jeg hører du er stedt i stor nød. Du minnes din mor som også led utav søvnløshet. Hun bar sitt kors med tålmot. 12 hårde barselssenger og en utidig streng mann la henne i en tidlig grav. Vi har alle vårt kors å bære, men gjennem lidelsen øiner vi frelseren. Da vi var unge - akk, hvor vi var lykkelige, men hurtig svinner ungdommen lik sommerens dager - da levet vi i en gledens rus og glemte ham som i disse dager står for oss med tornekronen, svedende angstens sved, bedrøvet inntil døden.
       Kjære Tea, jeg er ingen skriftlærd som søster Letta der sikkert kunde blitt prest, om kvinner der, til hadde hatt adgang. - - Hun holder fremfort alt på Paulun og rettferdiggjørelsen uforskyldt ved hans nåde ved den forløsning som   er i Kristo Jesu. Jeg har innvendt at vi må også selv hjelpe til ved å være gode og edle mennesker og arbeide på vår sjels renhet. Men Letta forkaster denne lære som ukristelig og svarer med romerbrevet. Det er nåde og kun nåde. Men er det nåde, da er det ikke mer gjerninger, ellers blir nåden ikke mer nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke mer nåde, ellers er gjerninger ikke mer gjerninger. Av nåde ere I frelste.
       Vi enfoldige mennesker, Tea, gjør bedre i ikke å gruble over teologien hos Paulun og rettferdig. gjøreken og helliggjørelsen i brevene til romere og epheser og thesalonisenser og korinther, men søke trøsten der den enkel og liketil bydes oss. Les bergprekenen - det fullkomneste av alt som skrevet er. Les de gamle hebræeres skrifter - den skjønneste, den ypperste poesi og dypeste menneskekunnskap og livsvisdom. En stor og ophøiet ro fyller min sjel når jeg leser Job, profetene, Salomos skrifter, eller for dig vil salmenes bok være til trøst og styrkelse. Lytt til den 86de salme: Herre - bøi ditt øre, bønnhøy mig, ti jeg er elendig og fattig. Gled din tjeners sjel, ti til dig - Herre - opløfter jeg min sjel. Du Herre er god og forlater og har miskunnhet mot alle som kaller på dig. På min nøds dag påkaller jeg dig, ti du bønnhører mig. - -  Dette er ord vi forstår og som skjenker sjelen den hvile den søker. Eller - en salme som denne: Likesom en hjort skriker efter vannstrøm, mer, så skriker min sjel til dig, o Gud! Er den ikke herlig? Og dog vil du kanskje finne størst trøst i lange, søvnløse netter når du slår op den 51de Davids salme - -- Gud, vær mig nådig efter din miskunnhet - utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet -- -- ta mig og rens mig av synd. Rens mig av synd med isop, så blir jeg ren -- - To mig, så blir jeg hvitere enn sne.
       Stille, min sjel - hvi bruser du bi efter Herren! 
 Herregud - hvor den store enkelhet og op - høiede ro, møter oss i disse ord. Det faller stillhet over oss, og vi fornemmer den fred som over: går all forstand.
       Og så går vi påskehøitiden imøte med fortrøstning. - Nanna reiser straks over helgen til Sveits. Hun er rustet til ferden og hilser sin kjære tante.
       Med de kjærligste hilsener.
       Din gamle venninne og søskenbarn,
       Kristine Fedler.
 

Gå til: < Forrige   | Toppen | Forside |  Neste >