Høgskolen i Vestfold | Nettbiblioteket | Digitale tekster | Skjønnlitteratur  | Tilla Valstad 
Tilla Valstad: Teodora, Høgskolen i Vestfold, 2000.
Gå til: < Forrige |  Forside |  Neste >

FØRSTE NYTTÅRSDAG

       Nyttårsdagen var den travleste dag i året for byens herrer, som måtte strene rundt i kjole og hvitt slips og ønske godt nyttår. Visittiden begynte når preken i kirken var slutt og varte til middag ved totiden. De for fra hus til hus, så frakkeflakene stod om dem. Overalt satt fruene hjemme og ventet med vin - gjerne 3 sorter, portvin, sherry og madeira - og bugnende kakefater.
       Nå skulde fattigmann stå sin prøve. Fru Martens innkasserte med tilfredshet ros og lovord.
       - Man dømmer husmoren efter fattigmann - sa skriveren galant. De tynne, flisene tyder ikke godt. Nei, de skal smake - - -
       - Av noget - sa konen hun - - - her gjorde den gamle skolebestyrer, som hadde frisprok i byen - en vri på nesen og fortsatte - i kålen.
       - Skål uforbederlige hr. skolebestyrer - vi er  enige om bakkelsen efter Deres gode appetitt å dømme. - Jo, fru Teas bak er deilig.
       Stadig nye visitter kom kjastende op alleen. Karlemann hadde fast stasjon i vinduet og fungerte som herold. Byfogden, ordførern, sparebanken, assuransen, konsul Monsen, kandidat Stensgaard - - - -
       - Død og pølse - sa Jon og for på dør.
       Det blev likesom høitidelig når kandidaten kom.
       Jon leste med ham til studenteksamen, og de andre barna hadde ham også. De gjømte sig i krokene og kniste og lo. 
       Barna fikk aldri lov å snike kring kakefatene. De måtte holde sig pent unda, men når kandidaten kom, skulde de fram og hilse. Fru Martens vilde ikke vite av annet. 
       Karlemann brøt ut i et gledeshyl - doktor Koll!
       Doktoren kom stabbende op bakken.
       - Nå blåser'n som en hvalfisk, vedder jeg på, og svetten siler av'n. - 
       - Fy Will - stygt å snakke sånn. Hun blev lettere irritert over Will enn Jon. 
       Fru Martens sendte Tea ut med brukte glass.
- Fyll på kakefatene!
       - Goddag - goddag, doktor --- 
       - Goddag, kjære frue, godt år for store og små!
       Doktor Koll glemte aldri de små. Han satte sig i en god stol, tørket den våte skallen sin, pusset brillene og tømte et beger på familiens velgående.  - Kom hit - småjenter - la mig få snakke litt med dere!
       Tea og Maien lot sig ikke be og kom på første vink.
       - Op sa'n - så tung Tea er blitt siden i høst. Da var du ikke rar karen. Og Maien også - stor, kjekk jente blitt. Fortell mig nå om småkjærestene deres. Hvem var det de syntes best om på ballet? - Nå, Tea! Ut med sproget! Du var i vind, hørte jeg. Så satt de på hvert sitt kne, og han puttet i dem kake, mens de betrodde ham sine kjærlighetsanliggender. Verst med berlinerne som de aldri fikk lov å røre.
       Doktor Koll forente i sin person husvennen, skriftefaren og det hjertegode menneske og var alltid kjærkommen.
       Da klokken var bortimot to, sa far at nå kunde de ta ut. Han gjorde alltid av visittene sine i en fei, og var hjemme for lenge siden.
       Kontorchefen - skrek Karlemann - han kommer sjanglænes -
       Uff - han som blir så lenge! Vilde han enda gjøre det av i en fart, men han blir sittende der og preke og preke i det uendelige. Konsulen var utålmodig, og jomfru Anne ikke mindre - hun som hadde ribbensteika på samvittigheten. Fin og sprø, nettop takendes, og medisterpølsene lå og suste og este i stekepanna -
trinne og runde, just på sine høider. 
       Au - der sprakk den ene og sendte en fontene av den lifligste saft i været.
       - Tenkte jeg det inte - når en skal vente så lenge med maten.
       Nu var jomfru Anne ikke god å komme nær.
       - Ta bare den ene vinkaraffeln, Tea! ropte moren ut til henne.
       - Portvin eller sherry, mor?
       - Portvin - - og det ene kakefate bare ----
       Og så var fru Martens i orden til kontorchefen vaklet inn med alle sine gode ønsker, som falt ham vanskelig å uttale efter den portvin som allerede før var inntatt.
       Martens så utålmodig på klokken.
       - Kommer sent hr. konsul, men kommer godt - hi-hi-hi-
       Martens blev mer og mer febrilsk, eftersom kontorchefen rykket ut med de nyheter han hadde samlet op på sine mangfoldige visitter.
       - Man sier at Nanna Fedler blir ballets  dr.dronning iaften, hvis der i-ikke kommer noen fra Hor-horten eller ho-ovedstaden og overtrumfer henne.
       Martens var likeglad med balldronninger og baller. Han var sulten og svarte mutt. Kontorchefen var ham alltid en plage med det tynne, pistrete målet sitt og det ulidelige lange og kjeisamme preket. Verst blev det da han begynte       med den nye kapellan og talen hans annen juledag om Klubben, det syndens hus som forberedte sjeler for djevelen. Da kunde ikke Martens styre sig.
       --- For pokker skinn og ben, å har den fariseere med å dømme. Er'e bedre å tale om svovelpøler og helvete og gjøre kvinnfolka gælne. Der renner de fra mann og barn på bønnemøter natt og dag - er det bedre enn å ta sig et slag kort eller svinge sig i en dans. Den fordømte kapellan skulde henges. Jeg ofret ikke så mye som en bukseknapp til'n engang.
       Fru Martens satt nervøs, flyttet avvekslende på kakefatet og på glasset. Nu hadde far forløpet sig igjen. Når det gjaldt Klubben og kapellanen, blev han rasende. Og nu fikk kontorchefen no å fare omkring med. Han hadde ikke sjøl råd til å være medlem av Klubben. Hun skjønte nok hvad der lå under.
       Vesle-Tea satt nervøs og dirret på stolen. Det var som et tordenvær hadde gått over huset med sterke elektriske utladninger. Nu var denne dagen ødelagt. Far blev ikke god igjen så snart.
    - Må jeg fylle i glasset Deres, kontorchef?
    - Ja,-ja,-takk, mange taaakk, frue. Så reiste han sig, grep glasset som rystet i den tørre, visne hånd. Han vilde uttale et ønske for det nye år:
       - Gud gave oss alle å-å-å se året gå fremover - og ende u-under bedre as-p-pekter enn det begynner.
       Endelig. Hele huset pustet lettet. Jomfru Anne holdt på å dele skjebne med pølsene som lå  sprukne og tørre i pannen.
       Dagen endte med det berømmelige nyttårsball, der damene var "nødelige", som skipper Abrahamsen sa - og toalettene stilfulle, erklærte Det gamle testamente, og hvor Nanna Fedler vant skjønnhetsprisen.
       Kun voksne hadde adgang. Tea stod tilbake og så far og mor og Jon dra avgårde. Nyttårsballet var den store, strålende drøm som hun aldri kom til å opleve.
 

Gå til: < Forrige   | Toppen | Forside |  Neste >