Høgskolen i Vestfold | Nettbiblioteket | Digitale tekster | Skjønnlitteratur  | Tilla Valstad 
Tilla Valstad: Teodora, Høgskolen i Vestfold, 2000.
Gå til: < Forrige |  Forside |  Neste >

DAGEN DERPÅ

       Tea våknet næste dag tung og ør..
       - Isj-uff-neimen om jeg vil på aketur med de fremmede guttene - - -
       Der kom bud at hun skulde møte om eftermid agen kl. 4. De skulde ake i måneskinnet og ta inn i en liten stue og der skulde de danse om kvelden.  Damene medtar smørbrød, het det på innbydelsen. Herrene sørger for det andre. Din Karsten, stod det nedenunder på brevlappen.
       - Å gid - nei - nei, ikke for alt i verden.
       Hun blev redd at hun hadde våget sig for langt. Så skrev hun tilbake at hun ikke fikk lov. Det var forresten ingen løgn. Foreldrene var strenge sånn. Aldri var Tea og Maien ute om kvelden som Petra og Sigrid og mange andre.
       Kameratlaget var møtt op som ellers i helgen og stod utenfor og plystret og ventet med slodder og kjelker. De fleste var ikke medlem av Klubben og hadde ikke vært på ballet.
       - Hadde du moro - Tea?
       - Forferdelig - danset med mange i hver dans - - satt ikke stille ett minutt.
       Leif stod og så på henne - litt forlegen. Hun var anderledes idag enn ellers. Håret lå i bulder  under ilderskinnskysen, og flettene vred sig efter krøllene. Tea hadde aldri vært så pen før, syntes han. Det var visst det som kameratene mente med "pikant".
       - Jeg kunde vært på aketur idag med noen studenter og kadetter og en hel del andre - -  Vilde endelig hatt mig med - Men jeg svarte nei takk. Kom da - så aker vi - - -
       Hele flokken drog avgårde i en mølje. Det knirket under føttene, og sola skar igjennem et lett tåkelag, og en tindrende blå himmel hvelvet sig over dem. På den skinnende snøflate lå tusener, ja millioner av glitrende stjerner. Trærne var tunge av rim. Hver eneste grein var innspunnet av isnåler som det fineste sølvfiligran, og hagen på Berg var den deiligste eventyrskog. Telegraftrådene hang som tunge, tykke reip, og det snakket og sang i stolpene. Så mye snakk   og sladder, tenkte Tea. Hun drakk den friske luft med velbehag. Leif gav kjelken et lite puff med foten, så den stanset like foran henne. Hun skjønte meningen og satte sig.
       - Legg dig mere over til venstre, Tea - Hode ned i armen min, så har jeg bedre styring på kjelken! Han drog henne inn til sig og holdt tett opunder de små brystene hennes som ennu bare var i sin vorden. Ikke kunde hun vri sig fra ham heller. Han kjørte uvørent idag. I lynende fart tvers over landeveien og med et dump ut på jordet. I dumpa tok Leif enda kraftigere om henne og holdt henne inn til sig. Tea var sprutrød da hun reiste sig. Han også.
       - Kunde det ikke være moro å sitte på med en annen for en gangs skyld, Tea? ropte en gap av en gutt.
       - Ikke på den filleslodda di - - -
       - Å, nei - - det smaker vel bedre å ligge i armene på n'Leif, kan jeg tenke - og bli klemt - - -
       Leif gauv på'n.
       Pass dig å du sier, gutt - - eller så - -
       Det blev et basketak i snøhaugen mens Tea trakk sig opover bakken. Hun hadde så vondt i hodet efter ballet, at hun måtte gå inn og legge sig.
       Andrine la vekk ballstasen. Den var krøllete og medtatt efter gårsdagen. Tea bød sig til å hjelpe. - Vil du ikke være ute i det pene været da, Teongen! Du vet du behøver inte å hjelpe mig.
       Hun gikk og trallet og sang:

       Hønseføtter og gulerøtter
       og halsen av en svane.
       Den som kysser pigerne
       han har en heslig vane.

       Jeg vil heller være hos dig, jeg -- Andrine. 
- Å er'e for no som feiler dig, jentonge? Har dem vært leie mot dig?  Eller å er'e som mankerer?
       Det er no jeg vilde spørre dig om; men du skal love ikke å si det til noen levende sjel.
       - Nei, du vet du og jeg - Tea og ingen andre.
       - Kan det bli barn når jeg sitter på kjelken sammen med Leif? kom det kjapt, men hviskende, og hun gjømte hodet sitt innat skulderen til Andrine.
       - Er'u gælen, jentunge - Åssen kan du falle på å spørre om slikt?
       - Jo, Petra og Sigrid - -
       - Tenkte jeg det inte - de uskikkelige jentongene! Du skal aldri være sammen med dem -  aldri høre på det stygge pratet demses. Det er inte anna enn gifte folk som får barn, vet du.
       Tea blev så glad, så glad - - -  Så var det ikke farlig dette med Leif.       Men sikker var hun ikke. Hun hadde hørt om en pike som fikk barn.
       Andrine vilde ikke inn på det kapitel. Det var ikke no for jentunger å ligge og grave og spørre etter.
 

Gå til: < Forrige   | Toppen | Forside |  Neste >