|
Høgskolen
i Vestfold |
Nettbiblioteket
|
Digitale tekster | Skjønnlitteratur
| Tilla Valstad
Tilla Valstad: Teodora, Høgskolen i Vestfold,
2000.
Gå til: < Forrige |
Forside | Neste >
DAGEN DERPÅ
Tea våknet næste dag
tung og ør..
- Isj-uff-neimen om jeg vil på
aketur med de fremmede guttene - - -
Der kom bud at hun skulde møte
om eftermid agen kl. 4. De skulde ake i måneskinnet og ta inn i en
liten stue og der skulde de danse om kvelden. Damene medtar smørbrød,
het det på innbydelsen. Herrene sørger for det andre. Din
Karsten, stod det nedenunder på brevlappen.
- Å gid - nei - nei, ikke
for alt i verden.
Hun blev redd at hun hadde våget
sig for langt. Så skrev hun tilbake at hun ikke fikk lov. Det var
forresten ingen løgn. Foreldrene var strenge sånn. Aldri var
Tea og Maien ute om kvelden som Petra og Sigrid og mange andre.
Kameratlaget var møtt op
som ellers i helgen og stod utenfor og plystret og ventet med slodder og
kjelker. De fleste var ikke medlem av Klubben og hadde ikke vært
på ballet.
- Hadde du moro - Tea?
- Forferdelig - danset med mange
i hver dans - - satt ikke stille ett minutt.
Leif stod og så på
henne - litt forlegen. Hun var anderledes idag enn ellers. Håret
lå i bulder under ilderskinnskysen, og flettene vred sig efter
krøllene. Tea hadde aldri vært så pen før, syntes
han. Det var visst det som kameratene mente med "pikant".
- Jeg kunde vært på
aketur idag med noen studenter og kadetter og en hel del andre - -
Vilde endelig hatt mig med - Men jeg svarte nei takk. Kom da - så
aker vi - - -
Hele flokken drog avgårde
i en mølje. Det knirket under føttene, og sola skar igjennem
et lett tåkelag, og en tindrende blå himmel hvelvet sig over
dem. På den skinnende snøflate lå tusener, ja millioner
av glitrende stjerner. Trærne var tunge av rim. Hver eneste grein
var innspunnet av isnåler som det fineste sølvfiligran, og
hagen på Berg var den deiligste eventyrskog. Telegraftrådene
hang som tunge, tykke reip, og det snakket og sang i stolpene. Så
mye snakk og sladder, tenkte Tea. Hun drakk den friske luft
med velbehag. Leif gav kjelken et lite puff med foten, så den stanset
like foran henne. Hun skjønte meningen og satte sig.
- Legg dig mere over til venstre,
Tea - Hode ned i armen min, så har jeg bedre styring på kjelken!
Han drog henne inn til sig og holdt tett opunder de små brystene
hennes som ennu bare var i sin vorden. Ikke kunde hun vri sig fra ham heller.
Han kjørte uvørent idag. I lynende fart tvers over landeveien
og med et dump ut på jordet. I dumpa tok Leif enda kraftigere om
henne og holdt henne inn til sig. Tea var sprutrød da hun reiste
sig. Han også.
- Kunde det ikke være moro
å sitte på med en annen for en gangs skyld, Tea? ropte en gap
av en gutt.
- Ikke på den filleslodda
di - - -
- Å, nei - - det smaker
vel bedre å ligge i armene på n'Leif, kan jeg tenke - og bli
klemt - - -
Leif gauv på'n.
Pass dig å du sier, gutt
- - eller så - -
Det blev et basketak i snøhaugen
mens Tea trakk sig opover bakken. Hun hadde så vondt i hodet efter
ballet, at hun måtte gå inn og legge sig.
Andrine la vekk ballstasen. Den
var krøllete og medtatt efter gårsdagen. Tea bød sig
til å hjelpe. - Vil du ikke være ute i det pene været
da, Teongen! Du vet du behøver inte å hjelpe mig.
Hun gikk og trallet og sang:
Hønseføtter og
gulerøtter
og halsen av en svane.
Den som kysser pigerne
han har en heslig vane.
Jeg vil heller være hos dig,
jeg -- Andrine.
- Å er'e for no som feiler dig, jentonge? Har dem vært
leie mot dig? Eller å er'e som mankerer?
Det er no jeg vilde spørre
dig om; men du skal love ikke å si det til noen levende sjel.
- Nei, du vet du og jeg - Tea
og ingen andre.
- Kan det bli barn når jeg
sitter på kjelken sammen med Leif? kom det kjapt, men hviskende,
og hun gjømte hodet sitt innat skulderen til Andrine.
- Er'u gælen, jentunge -
Åssen kan du falle på å spørre om slikt?
- Jo, Petra og Sigrid - -
- Tenkte jeg det inte - de uskikkelige
jentongene! Du skal aldri være sammen med dem - aldri høre
på det stygge pratet demses. Det er inte anna enn gifte folk som
får barn, vet du.
Tea blev så glad, så
glad - - - Så var det ikke farlig dette med Leif.
Men sikker var hun ikke. Hun hadde hørt om en pike som fikk barn.
Andrine vilde ikke inn på
det kapitel. Det var ikke no for jentunger å ligge og grave og spørre
etter.
Gå til: < Forrige
| Toppen | Forside |
Neste >
|