Statusopplysninger: I startfasen. Start dato: mai 96. Beregn. slutt dato: 2000
Prosjekttype: Anvendt forskning
Uformelt samarbeid med professor Marit Kirkvold, Institutt for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Helsefag, sykepleie til eldre
Norske emneord: eldre, sykehjem, dagligliv, omsorg
Sammendrag :
Forskningstiden høsten 1996 har gått med til å starte arbeidet med en prosjektplan om eldres dagligliv i sykehjem. I tillegg til litteraturstudier er det gjennomført et lite forprosjekt med feltforskningsutprøving i et sykehjem. Undertegnede har prøvd seg i rollen som feltforskere, ført feltnotater og analysert disse. Resultatet av forprosjektet vil bli brukt i det videre arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Med bakgrunn i prosjektplanen pr. 1/10 ble det søkt opptak på dr.gradsstudiet ved Institutt for Sykepleievitenskap, prosjektplanen var imidlertid så uferdig at jeg ikke oppnådde opptak denne gangen. Veileder rådet meg til å fortsette arbeidet med tanke på opptak høsten 1997.
Statusopplysninger: I gangværende prosjekt. Start dato: 1.11.95. Beregn. slutt dato: 1.1.99
Prosjekttype: Anvendt forskning / Utviklingsarbeid Samarbeid med
Formelt samarbeid med Borgestadklinikken, Kirkens bymisjon, Fylkeslegen i Vestfold. Uformelt samarbeid med Tjøme kommune, Vestfold fylkeskommune
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn:
Spesialområde:
Norske emneord:
Sammendrag :
Målet med prosjektet er å bygge opp et senter ved Høgskolen som driver med forskning og utviklingsabeid i forebyggende og helsfremmende arbeid.Gjennom prosjektet skal det utvikles, utprøves og nye metoder i det lokale folkehelsearbeidet. Et viktig stikkor her er helhetstenking. et annet viktig stikkord er bruk av befolkningens egne ressurser. Å tenke helhet i det lokale folkehelsearbeidet betyr bl.a å vurdere problem- og trivselsaspekter med utgangspunkt i det miljøet der folk lever. Gjennom å fokusere på små samfunn; familie, skole, hjem. lokalsamfunn har man mulighet til å skaffe seg kunnskap om ulike forhold som har betydning for helse og trivsel, og vinne større innsikt i de ressursene som folk selv har i å løse sine egne problemer.HENÆR er i dag paraply for en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter i Vestfold og Buskerud.
Medarbeidere på prosjektet:
Publiserte resultater:
se Avdeling for Samfunnsfag Anett Arntzen : Helse, miljø..
Statusopplysninger: I gangværende prosjekt. Start dato:1.9.1996. Beregn. slutt dato: 1.7.1999. Prosjekttype: Anvendt forskning og utviklingsarbeid
Formelt samarbeid med Fylkeslegen i Vestfold, Tjøme kommune,
Uformelt samarbeid med Statens utdanningskontor, Vestfold fylkeskommune
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Forebyggende arbeid
Norske emneord: Ulykker, barn, fenomenologi, helsefremmende arbeid, aksjonsforskning.
Engelske emneord: Health promotion, children, accident, action research
Geografisk område: Tjøme kommune, Vestfold fylke
Sammendrag:
Bakgrunn: I 1992 ble det gjennomført en analyse av utviklingstrenden for barneulykker i Vestfold.
Konklusjonen fra denne studien er at en større satsing på forebygging av barneulykker ikke har ført til noen nedgang i omfanget av ulykker.
Det ble reist en del innvendinger mot at tiltakene som ble utviklet var for generelle, og at de i
liten grad var innrettet på å mobilisere barn og foreldrene.
Fylkeslegen i Vestfold tok derfor å ta initiativ til et nytt ulykkesforebyggende prosjekt
som tok utgangspunkt i lokale erfaringer og lokalt engasjement.
Prosjektet er finansiert over midler fra Sosial og helsedepartementets Barn og helse program.
Prosjektet har valgt å fokusere på ulykker i skolen. Og arbeidet startet opp høsten
1995 på Lindhøy barneskole, Tjøme kommune.
Målsetting: Målsettingen med prosjektet er dels å prøve ut en modell i
forebygging av skoleulykker basert på sentrale prisnipper fra aksjonsforskning og organisasjonsutvikling.
Videre har det vært en målsetting å utvikle metoder for innsamling av lokale ulykkesdata.
Vi har også hatt som mål å finne ut hvordan barn opplever og skaper mening av ulykker,
og hvordan ulykker blant barn er relatert til hverdagslivet ved skolen.
Metode: I arbeidet med å samle inn lokale data om ulykker, og forhold med betydning for det
ulykkesforebyggende arbeidet har vi tatt i bruk epidemiologiske data skaffet fra skolens skademeldingsskjema.
Det er videre samlet inn kvalitative data. Barn som har vært utsatt for ulykker har blitt intervjuet
(livsformintervju). Barn i 2 og 3 klasse har laget tegninger.
Resultat: Prosjektet har hele tiden lagt vekt på at skolen selv; barn,
foreldre og ansatte må ha et eieforhold til det ulykkesforebyggende arbeidet.
Vi har lagt vekt på at ulykkesforebyggende arbeid må drives i spenningsfeltet
mellom å lage sikre, men samtidig utfordrende lekemiljøer for barna.
Det overordnede målet er at barnas totale livssituasjon på skolen skal bli bedre.
Gjennom å velge et slikt åpent utgangspunkt, og en arbeidsform som søker å ivareta
mange interesser, og sider ved ulykker og ulykkesforebyggende arbeid har vi klart å få til stort
engasjement på skolen omkring mange forhold som har betydning for barns helse.
Det har vært avholdt stormøte på skolen om dette tema med politikere,
lærere og foreldre. I løpet av de siste 20 årene har det vært til
sammen 170 ulykker blant barna ved Lindhøy skole. Tannskader er en av de vanligste skadene.
De fleste ulykkene skjer i friminuttet. Det er ikke først og fremst det fysiske miljøet som
representerer en fare barna på Lindhøy. Måten man leker sammen på, og er
sammen synes å ha stor betydning for barns risiko for å bli utsatt for ulykker.
For barn som utsettes for ulykke er ofte omstendighetene rundt, og etter ulykkeshendelsen
like betydningsfulle som skaden. Barn som ertes, mobbes eller latterliggjøres i forbindelse med
ulykken opplever dette ofte som "værre" enn den fysiske skaden.
Medarbeidere på prosjektet
Erik Asmyhr (medarb.), lærer Tid tilknyttet prosjekt (fra - til): 1995 - 1997
Institusjon: Lindhøy skole
Inst. adresse: 3145 Tjøme
Publiserte resultater
Statusopplysninger: Igangværende prosjekt. Start dato: Høst -95 Beregn. slutt dato: 1.mars -97. Prosjekttype: Anvendt forskning
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: pedagogikk, psykologi, faglig veiledning
Norske emneord: supervisjon, konsultasjon, veiledning, klinisk veiledning,
Engelske emneord: supervision, clinical supervision, counselling
Geografisk område: Vestfold
Sammendrag:
"Veiledning til helsepersonell - intensjoner og realiteter" er et prosjekt som tar sikte på å undersøke om de intensjonene vi har med faglig veiledning til helsepersonell er i overens-stemmelse med de resultatene som blir oppnådd. Det foreligger et behov for å dokumentere kunnskaper om dette. Målgrupper er bl.a. helsepersonell, deres arbeidsgivere og personer som i forskjellige sammenhenger arbeider med og/eller nyttiggjør seg faglig veiledning. Data er samlet inn ved bruk av kvalitative intervjuer. Intervjuobjekter er sykepleiere og ledere av sykepleie. Populasjonene inneholder representanter for somatiske-, psykiatrisk- og primærhelsetjeneste.
Statusopplysninger: Igangværende prosjekt . Start dato: 16.aug.96 Slutt dato:15.juli -97
Prosjekttype: Anvendt forskning
Samarbeid med dr. polit. Kristin Heggen (veileder) og uformelt samarbeid med professor May-Solveig Fagermoen
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: sykepleie
Norske emneord: praktisk dyktighet, læring av praktisk dyktighet, øvingslaboratoriet,
Sammendrag :
Kompetanse i sykepleie kan deles i tre grunndimensjoner; vitensreservoar, etisk grunnlag og
handlingsrepertoar. Å erverve kompetanse i sykepleie innebærer en utvikling av kyndighet
på alle tre områder. Kunnskapsformene er ulike og læres på ulike måter,
men de er også overlappende. På øvingslaboratoriet vil grunndimensjonen
"handlingsrepertoar" være sentral når en snakker om å utvikle praktisk dyktighet.
Men denne dimensjonen kan ikke sees isolert fra de to andre. En faglig forsvarlig handling skjer
ikke uten godt funderte etiske verdier og fagkunnskaper. Den praktiske kunnskap defineres som de
ferdigheter som skal beherskes. Praktisk kunnskap dreier seg om å vite hvordan og å
kunne gjøre. Følgende spørsmål er gjort til gjenstand for diskusjon i prosjektet:
Hva kjennetegner øvingslaboratoriet som læringsarena? Hvilke kunnskapsformer ligger i
praktiske ferdigheter? Hvilke kunnskapsformer egner seg å lære i øvingslaboratoriet
+Hvordan formidles og læres disse best?
METODE: Kollegabasert feltarbeid er tilnærmingen i dette prosjektet.
En undervisningsmodell ble prøvd ut i didaktisk praksis. To prosjektlærere gjennomførte
undervisningen med hver sine studentgrupper. Det ble skrevet dagboksnotater fra egen undervisning.
Prosjektleder gjorde observasjoner gjennom sekvensen. Studenterfaringer ble samlet gjennom å
ta opp oppsummeringssamtaler etter undervisningssekvenser på bånd.
VIDERE ARBEID: For tiden er en i analysefasen og arbeider med en artikkel om foreløpige funn til fagtidskriftet Sykepleien De foreløpige funn fra analysearbeidet skal legges frem på en jubileumskonferanse på Pedagogisk Institutt, Universitetet i Gøteborg, i begynnelsen av mars 1997. Prosjektet tenkes avsluttet med en rapport som ferdigstilles juli 1997.
Statusopplysninger: Igangværende prosjekt . Start dato: Aug. 96. Slutt dato: Juni 97 Prosjekttype: Anvendt forskning
Samarbeid med dr. polit. Kristin Heggen, uformelt samarbeid med professor May Solveig Fagermoen
Prosjektet er en del av et fellesprosjekt i avdeling for helsefag med fire prosjektdeltagere:
Marit Strandquist, Anette Korseth, Betty-ann Solvoll, Anne Lyberg.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: sykepleie
Norske emneord: praktisk dyktighet i sykepleie, kliniske studier
Sammendrag :
Delstudien knyttet til sykepleieutdanningens kliniske praksiskurs, er en kvalitativ, empirisk undersøkelse. Representanter fra praksisfelt og høgskolen beskriver sine oppfatninger av læringsmål og organisatoriske rammefaktorer for de kliniske praksiskurs ved Høgskolen i Vestfold, Avd. for helsefag. Det er framforalt læringsmålene, samhandlingsferdigheter og rasjonelle ferdigheter, og muligheter og begrensninger for gjennomføring av kliniske praksiskurs som belyses i studien. Hensikten er å kartlegge og beskrive noen ukjente eller utilstrekkelig kjente forhold som påvirker kvaliteten på på de kliniske praksiskurs. Gjennom å ta del av praksisrepresentanters og høgskolerepresentanters oppfatninger, vil grunnlaget for forståelse mellom aktørene øke. Studien vil kunne bidra med kunnskap knyttet til hvordan kliniske praksisstudier i framtiden kan planlegges og gjennomføres for å fremme klinisk kompetanse hos sykepleiestudentene ved vår avdeling. Metode i studien er gruppeintervju med en semistrukturert intervjuguide. Resultatet vil foreligge etter en fenomenografisk influert analyse av intervjumaterialet.
Statusopplysninger: Igangværende prosjekt . Start dato: 16.aug.-96. Slutt dato: 15.juli -97
Prosjekttype: Anvendt forskning
Samarbeid med dr. polit. Kristin Heggen (veiledeer), uformelt samarbeid med professor May-Solveig Fagermoen.
Prosjektet er en del av et fellesprosjekt i avdeling for helsefag med fire prosjektdeltagere.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: sykepleie
Norske emneord: praktisk dyktighet, læring av praktisk dyktighet, øvingslaboratoriet,
Sammendrag:
Kompetanse i sykepleie kan deles i tre grunndimensjoner; vitensreservoar, etisk grunnlag og handlingsrepertoar. Å erverve kompetanse i sykepleie innebærer en utvikling av kyndighet på alle tre områder. Kunnskapsformene er ulike og læres på ulike måter, men de er også overlappende. På øvingslaboratoriet vil grunndimensjonen "handlingsrepertoar" være sentral når en snakker om å utvikle praktisk dyktighet. Men denne dimensjonen kan ikke sees isolert fra de to andre. En faglig forsvarlig handling skjer ikke uten godt funderte etiske verdier og fagkunnskaper. Den praktiske kunnskap defineres som de ferdigheter som skal beherskes. Praktisk kunnskap dreier seg om å vite hvordan og å kunne gjøre. Følgende spørsmål er gjort til gjenstand for diskusjon i prosjektet:Hva kjennetegner øvingslaboratoriet som læringsarena?Hvilke kunnskapsformer ligger i praktiske ferdigheter? Hvilke kunnskapsformer egner seg å lære i øvingslaboratoriet+ Hvordan formidles og læres disse best?
METODE: Kollegabasert feltarbeid er tilnærmingen i dette prosjektet. En undervisningsmodell ble prøvd ut i didaktisk praksis. To prosjektlærere gjennomførte undervisningen med hver sine studentgrupper. Det ble skrevet dagboksnotater fra egen undervisning. Prosjektleder gjorde observasjoner gjennom sekvensen. Studenterfaringer ble samlet gjennom å ta opp oppsummeringssamtaler etter undervisningssekvenser på bånd.
VIDERE ARBEID: For tiden er en i analysefasen og arbeider med en artikkel om foreløpige funn til fagtidskriftet SykepleienDe foreløpige funn fra analysearbeidet skal legges frem på en jubileumskonferanse på Pedagogisk Institutt, Universitetet i Gøteborg, i begynnelsen av mars 1997.Prosjektet tenkes avsluttet med en rapport som ferdigstilles juli 1997.
Statusopplysninger: Igangværende prosjekt . Start dato: Aug. 96 Slutt dato: Juni 97
Prosjekttype: Anvendt forskning
Samarbeid med dr. polit. Kristin Heggen
Uformelt: Professor May Solveig Fagermoen
Prosjektet er en del av et fellesprosjekt i avdeling for helsefag med fire prosjektdeltagere.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: sykepleie
Norske emneord: praktisk dyktighet i sykepleie, kliniske studier
Sammendrag:
Delstudien knyttet til sykepleieutdanningens kliniske praksiskurs, er en kvalitativ, empirisk undersøkelse. Representanter fra praksisfelt og høgskolen beskriver sine oppfatninger av læringsmål og organisatoriske rammefaktorer for de kliniske praksiskurs ved Høgskolen i Vestfold, Avd. for helsefag. Det er fram for alt læringsmålene, samhandlingsferdigheter og rasjonelle ferdigheter, og muligheter og begrensninger for gjennomføring av kliniske praksiskurs som belyses i studien. Hensikten er å kartlegge og beskrive noen ukjente eller utilstrekkelig kjente forhold som påvirker kvaliteten på på de kliniske praksiskurs. Gjennom å ta del av praksisrepresentanters og høgskolerepresentanters oppfatninger, vil grunnlaget for forståelse mellom aktørene øke. Studien vil kunne bidra med kunnskap knyttet til hvordan kliniske praksisstudier i framtiden kan planlegges og gjennomføres for å fremme klinisk kompetanse hos sykepleiestudentene ved vår avdeling. Metode i studien er gruppeintervju med en semistrukturert intervjuguide. Resultatet vil foreligge etter en fenomenografisk influert analyse av intervjumaterialet.