Statusopplysninger: Avsluttet
Start dato: 1/1-88. Slutt dato: 26/02-96
Prosjekttype: Grunnforskning
Samarbeid med Leiv S. Bakketeig, Per Magnus, Statens institutt for folkehelse. Torbjørn Moum, Inst. for medisinske adferdsfag, UiO.
Er del av forskningsprogrammet Helse, miljø og levekår, Norges forskningsråd og internasjonalt: Multinational comparisons of birth weight spesific perinatal mortality rates. National Institute of Health, Washington, DC, USA
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Sosial epidemiologi
Norske emneord: Spedbarnsdødelighet, mors alder, sivilstand, paritet, utdanning, inntekt, sosioøkonomisk status
Engelske emneord: Stillbirth, perinatal-, neonatal-, postneonatal mortality, sids, sociodemographic factors
Geografisk område: Norge
Sammendrag:
Sammenhengen mellom sosiale og miljømessige faktorer og spedbarns-dødelighet er påvist i utenlandske studier. Vår egalitære arv, vår oppfatning av velferdsstaten og vårt godt utbygde helsevesen er nok en del av årsaken til at det inntil 1980 fantes lite data om sammenhengen mellom sosiale forhold og spedbarnsdødelighet i Norge. Hovedhensikten med denne studien var å beregne graden av sammenheng mellom sosiodemografiske faktorer og spedbarnsdødelighet. Det medisinske fødselsregister omfatter medisinske data og noen demografiske opplysninger om samtlige levendefødte og dødfødte, der barnets mor er bosatt i Norge. Gjennom vårt personnummersystem ble dataene fra Det medisinske fødselsregister koblet til opplysninger om død i Statistisk sentralbyrås dødsårsaksregister. Videre ble dataene koblet til opplysninger om foreldrenes sosiale tilhørighet fra Folke og boligtellingene 1970, 1980 og 1990. Avhandlingen belyser sammenhengen mellom foreldrenes sosiale tilhørighet og dødelighet rundt fødsel og i første leveår ved hjelp av ulike statistiske metoder. Ulike sosiale variabler er benyttet som mål på sosial status. Barn av foreldre fra høyere sosiale lag har best fødselsutfall, lavest dødelighet i det første leveåret, og lavest andel av lavvektige barn. Det er en økt risiko for postneonatal dødelighet når barnets mor er ugift, under 20 år og har lav utdanning. Krybbedød kan se ut til å være en av årsakene til høyere postneonatal dødelighet i lavere sosiale lag. Utdanning, og spesielt mors utdanning, er den sosiale variabelen som viser en gjennomgående sterk sammenheng med fødselsutfallet. Den negative sammenhengen mellom utdanningsnivå og spedbarnsdødelighet har økt de siste 20 årene.
Statusopplysninger : Igangværende prosjekt . - Start dato: 1.8.1995 Beregn. slutt dato: 1.7.1998
Prosjekttype: Anvendt forskning og Utviklingsarbeid
Samarbeid med Sandefjord kommune v/ helseetaten, Sandefjord videregående skole
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 12. samfunnsvitenskap
Spesialområde: Forebyggende arbeid.
Norske emneord: Helsefremmende arbeid, videregående skole, psykososiale problemer, aksjonsforskning.
Engelske emneord: health promotion, action research
Geografisk område: Sandefjord kommune, Vestfold
Sammendrag :
Mål. Hovedmålet for prosjektet er å forebygge psykososiale problemer - og fremme trivselen blant elevene på Sandefjord videregående skole. Høgskolens spesielle interesser i prosjektet:1) Utvikle, utprøve og evaluere metoder for å innhente kunnskap om forhold som har betydning for elevenes helse og trivsel ved skolen.2) Bedre kunnskapsgrunnlaget om forhold som har betydning for helse og trivsel i den videregående skolen.3) Prøve ut en helsefremmende strategi for å forebygge psykososiale problemer basert på erfaringer fra aksjonsforskning og organisasjonsutvikling. Status på prosjektet pr. 1.1.97.Det er opprettet en prosjektgruppe på Sandefjord videregående skole bestående av representanter fra skolens ledelse, hjelpetjenesten ved skolen, lærere, elever, helseetaten i Sandefjord og Høgskolen i Vestfold. I løpet av høsten 1996 ble det gjennomført en kvalitativ studie av levesettet til elevene i den videregående skolen. Det ble gjennomført dybdeintervjuer med til sammen 8 elever fra fire av studieretningen ved skolen. Hensikten med denne studien var dels å prøve ut en metode for innsamling av lokale data om forhold som har betydning for elevens trivsel, og dels å kunne beskrive sider ved elevenes livsbetingelser som de selv anser som problematisk. Resultatene fra denne studien vil bli presentert i en rapport som kommer ut i løpet av 1997.Prosjektet har videre tatt i bruk dialogkonferanse som metode i det helsefremmende arbeidet. Det er dannet et nettverk mellom fire førsteklasser, og det er gjennomført en dialogkonferanse med representanter fra skolens ledelse, lærere ved de fire klassene, representanter fra elevtjenestene og tillitsvalgte ved skolen. Konferanse gikk over en dag og målet med konferansen var dels å skape en arena for dialog omkring forhold som har betydning for elevenes trivsel. Utvikle kommunikativ kompetanse og positivt lederskap blant elevene. Rapport fra konferansen vil bli gitt ut i 1997.
I tillegg til kvalitativ intervjuing og dialogkonferanse er det foretatt en spørreskjema-undersøkelse. Alle skolens elever ( 1700) fikk utlevert skjemaet. Vi fikk en svarprosent på 80. Dataene fra undersøkelsen er ferdig punchet, og analysene vil foreligge i løpet av høsten.
Medarbeidere på prosjektet
Bjørn Hauger, høgskolelektor HVE avd. HE, tilknyttet prosjekt fra 1995
Statusopplysninger: I avslutningsfasen Start dato: 1/8-93 Slutt dato: 31/12-97
Prosjekttype : Grunnforskning
Formelt samarbeid med Per Mangset, Telemarksforsking-Bø, Georg Arnestad, Vestlandsforsking
Er del av forskningsprogrammet Kultur- og tradisjonsformidlende forskning, Norges forskningsråd
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Sosiologi/økonomi
Spesialområde: Kulturpolitikk
Norske emneord: Kulturpolitikk, makt, organisasjon, kunst
Geografisk område: Norge, Sverige, Frankrike, England
Sammendrag :
Prosjektet har som siktemål å undersøke utviklingstrekk i virkemiddelbruk, organisasjonsforhold og maktstrukturer i norsk og vesteuropeisk kulturpolitikk. Det omfatter tre delstudier - en om utviklingen i og virkninger av økonomiske virkemidler, en om endringer i organisasjonsforhold, beslutningsstrukturer og maktforhold og en om endrings- og tilnærmingstendenser i og mellom de kulturpolitiske modellene i Norge, Frankrike, England og Sverige. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd ved KULT-programmet. Det ledes fra Høgskolen i Vestfold og gjennomføres i samarbeid med Telemarksforsking-Bø og Vestlandsforsking. Arbeidet ble igangsatt i 1993 og skal avsluttes i løpet av 1997. Forskerne i prosjektet er Georg Arnestad, Per Mangset og Svein Bjørkås.
Sammendrag på engelsk:
The study is focusing on general developement in the Norwegian model of cultural politics, compared with other Europeen policy-models. Project-coordinator is Svein Bjørkås. The other reseachers is: Per Mangset, Telemarksforsking-Bø and Georg Arnestad, Vestlandsforsking.
Statusopplysninger: I avslutningsfasen Start dato: 15/4-93 Slutt- dato: 15/3-97
Prosjekttype: Anvendt forskning Samarbeid med
Er del av Norges Forskningsråds forskningsprogram Kultur- og tradisjonsformidlende forskning.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Sosiologi
Spesialområde: Kulturpolitikk
Norske emneord: Kunst, frilanser, teater, ballett, musikk
Sammendrag:
Prosjektet har som siktemål å undersøke arbeids- og formidlingsvilkårene for norske frilanskunstnere innen scenekunst og musikk. Undersøkelsen fokuserer på:
Engelsk: The teaching of history and making of political consciousness: An analysis of two different directions in West-German history didactics 1974-1985.
Statusopplysninger: I gangværende prosjekt Start dato: 1992/93 Beregn. slutt dato: mai 1998
Prosjekttype: Grunnforskning
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Historie/historieformidling
Norske emneord: Historiedidaktikk. Politisk dannelse. Vitenskapsorientering. Kritisk-kommunikativ tilnærming.
Sammendrag :
Belyse hvordan sentrale representanter for to hovedretninger innenfor vest-tysk historiedidaktikk på 1970- og begynnelsen av 1980-tallet mente at historieundervisning kunne bidra til dannelse av politisk bevissthet. Analysen tar for seg den vitenskapssentrerte retning, representert ved professor i historie ved universitetet i Münster, dr. phil. Karl-Ernst Jeismann, og den kritisk-kommunikative retning, representert ved professor i historie ved universitetet i Bonn, dr. phil. Annette Kuhn.Arbeidet omfatter en oversikt over historiedidaktiske grunnoppfatninger med analyse av mål, stoffutvalg og organisering av undervisningsprosessen. I siste del av arbeidet blir eksempler på undervisningsopplegg gjennomgått og drøftet i forhold til spørsmålet om dannelse av politisk bevissthet.Arbeidet bygger på sentrale originalkilder fra de to historiedidaktikerne i perioden 1974-1985.Faglig veileder er førsteamanuensis, dr. phil. Rolf Tønnessen ved høgskolen i Agder.
Engelsk: The Vietnam war and Norwegian society
Statusopplysninger: I gangværende prosjekt Start dato: 1995 Beregn. slutt dato: 2000
Prosjekttype: Grunnforskning
Uformelt samarbeid med Historisk Institutt UiO (Tor Egil Førland) og Univ. i Lund (Kim Salomon)
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: humanoria
Spesialområde: historie
Norske emneord: samtidshistorie, internasjonal historie, sosiale bevegelser
Engelske emneord: contemporary history
Geografisk område: Norge, Europa, USA
Sammendrag:
Prosjektet fokuserer på opposisjonen mot Vietnamkrigen. Som eit første steg i proskjetet vil eg prøve å kartlegge protesten mot Vietnamkrigen i Norge. Kva for omfang hadde opposisjonen - både geografisk, sosialt og politisk? Kven utgjorde opposisjonen til Vietnamkrigen? Kva for enkeltpersonar, grupperingar og organisasjonar utgjorde drivkreftene i arbeidet? Kva var måla med prosteten - kva for strategi, argument og middel vart nytta i Vietnam-arbeidet - t.d. aksjonar og produsert materiell? Her kan det også vere av interesse å sjå på korleis Vietnam-protesten vart mottatt og motarbeidd i Norge. I og med at ein har kome lenger med å granske Vietnam-spørsmålet i Danmark og Sverige kan ein også samanlikne protesten i dei ulike landa. Kjeldene i dette studiet vil for det første vere arkiva til og materiale produsert av organisasjonane som engasjerte seg i konflikten. Det vil også vere nødvendig å bruke avisreportasjer for å få kartlagt den delen av protesten som ikkje har etterlatt skriftleg dokumenasjon etter seg. Intervjuing av sentrale aktivistar, så vel som eit utval av aktivistar på eit lokalt nivå, vil også utgjere ein del av empirien i undersøkinga.
Sammendrag på engelsk :
This project intends to trace the development of Norwegian opposition against the US war in Vietnam. The study will also compare the Norwegian case with differenet opposition movements in Scandinavia and other parts of Europe and with the movement in the USA. Source material consists of written documents from the organized opposisiton, newspaper reports and oral sources based on interviews with key members of the ant-war movement.
Statusopplysninger: I avslutningsfasen. Start dato: 1995. Slutt dato: 1.juli 1997
Prosjekttype: Anvendt forskning
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Organisasjonsteori
Norske emneord: Organisasjon og Ledelse
Geografisk område: Norge
Sammendrag :
Prosjektet avsluttes I løpet av vårsemesteret 1997 og sammendrag følger da. Prosjektet er basert på en undersøkelse av kandidater fra Studium i Administrasjon og Ledelse (20vt) og deres erfaringer med SAL og yrkeserfaringer etterpå.
Engelsk: Power, Poverty and Development
Statusopplysninger: I gangværende prosjekt Start dato: 24.03.1995 Slutt dato: 31.12.1999
Prosjekttype: Grunnforskning
Formelt samarbeid med Universitetet i Oslo, Sosialøkonomisk Institutt
Statusopplysninger: I gangværende prosjekt . Start dato: aug 1996 Beregn. slutt dato: juli 1997
Prosjekttype : Utviklingsarbeid
Samarbeid formelt med Prosjektledelsen ved Tjøme ungdomsskole, uformelt med lærerteamet for begge 8. Klassene ved skolen.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: IT som verktøy i skolen
Sammendrag :
Søknad dekket feltene: Jenter og IT, IT brukt som verktøy i undervisningen.Prosjektledelsen ønsket bistand innen feltet IT brukt som verktøy i undervisningen. De to klassene som deltar i prosjektet er nå i 8. klasse. Datautrustning var på plass januar 1996. Lærerteamet består av lærere uten spesiell IT-kompetanse, men det er ansatt en systemansvarlig som også har også noen timer i klassene. Ulik programvare anvendes, presentasjonverktøy introduseres og Internett brukes daglig for innsamling av informasjon. Ved introduksjon av nye IT-emner får jentene opplæring før guttene slippesløs. Det legges vekt på at de kvinnelige lærere står fram som instruktører ved introduksjon av nye IT-hjelpemidler. Prosjektet ved Tjøme ungdomsskole følger elevene ut 9. klasse.
Eksterne medarbeidere på prosjektet:
Statusopplysninger: I startfasen Start dato: 1.08.95 Beregn. slutt dato: 1.12.99
Prosjekttype: Anvendt forskning
Formelt samarbeid med Handelshøyskolen BI/Handelshøjskolen i København (i ferd med å søke opptak ved doktorgradsstudiet, avtale med veileder vil være klar i løpet av februar 1997)
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 11. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Organisatorisk læring
Norske emneord: Organisatorisk læring, organisasjonskultur, institusjonell teori
Sammendrag :
Det norske kraftmarkedet har vært gjennom omfattende endringer de senere årene som en konsekvens av ny energilov (1991). Fra å være monopolister, er energisektoren i dag en bransje med konkurranse mellom kraftleverandører. Prosjektet - et casestudium av 2 energiorganisasjoner - fokuserer på organisatorisk læring ut fra et organisasjonskulturelt og institusjonelt perspektiv. Formålet med prosjektet er å få frem organisasjonskulturelle drivkrefter og motkrefter i relasjon til endringsprosessene organisasjonene gjennomfører og/eller omstillingspresset de er utsatt for. Samtidig vil det ut fra et institusjonelt perspektiv være sentralt å kartlegge om evt. endringsimpulser kan tillegges det institusjonelle miljøet og/eller kulturen i seg selv.
Statusopplysninger: I startfasen Start dato: 1.10.95 Beregn. slutt dato: 1.5.97
rosjekttype: Anvendt forskning
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Samfunnsvitenskap
Spesialområde : Organisasjonsutvikling
Norske emneord: motivasjon, serviceledelse, organisasjonskultur, aksjonsforskning
Sammendrag på norsk :
Prosjektet er et casestudium av en varehandelsorganisasjon - et supermarked med kvalitetsprofil både når det gjelder produkter og menneskelig kompetanse. Gjennom en kulturanalyse avdekkes verdier, normer og antakelser som kan virke fremmende eller hemmende i forhold til organisasjonsmedlemmenes motivasjon. Prosjektet baseres på aksjonsforskningsprinsipper hvor "avdelinger" i organisasjonen sammen med forsker/konsulent arbeider seg frem til konkrete tiltak for hvordan motivasjonsfaktorer kan anvendes i arbeidssituasjonen. Sentrale forhold i den forbindelse er jobbutvidelse, kompetanseutvikling, anerkjennelse og ansvar.Handelsnæringen generelt kjennetegnes av lav kompetanse både på ledelses- og medarbeiderside. Å skape "vinn-vinn"-situasjoner for både organisasjonen og medarbeiderne er sentralt i prosjektet.