Sem og Slagen - en bygdebok. Bind 2, Kulturhistorie, del 2 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001 . Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste > Lensmenn. Av Sigurd H. Unneberg De sysselmenn som kong Sverre innsatte i
stedet for lendermennene måtte også ha noen til å hjelpe
seg med de mange gjøremål som fulgte med deres arbeid som kongens
ombudsmenn. Lendermennene hadde hatt sine årmenn. Sysselmennene hadde
mange hjelpere. De viktigste av dem var fogdene, og under dem sorterte
lensmennene. I den første tid skulle det ikke være mer enn
to lensmenn i hvert fylke, men var det flere sysselmenn i fylket, skulle
hver av dem ha én lensmann. Senere ble det en lensmann i hver skipreide.
Baard Sande i Borre nevnes i 1593 og Reer Sollerød i Undrumsdal i 1595. Christopher Gardssøn, Kjær i Borre, nevnes 1591-1610. Han var utsending fra Slagen skipreide sammen med fire lagrettemenn ved kong Christian IV's hylding på Akershus i 1591 og ved prinsehyldingen i 1610. Jacob Kjær i Borre nevnes 1634-46, Arve Velle 1648-49, Ebbe Tufte i Nykirke 1651-52, Oluf Eg (Lofs-Eik) i Slagen 1653-54, Even Nilssøn Tufte i Nykirke 1659, Halvor Kjær i Borre 1661-62, Ole Pederssøn Gulli i Sem 1667, Nils Pederssøn 1674 og Lars (Laurits) Jørgenssøn, Østre Eikeberg i Sem 1679. Nils Hanssøn Stenbjørnrød i Borre var den siste lensmann i Slagen skipreide og nevnes her i tiden 1672-99. I 1691 kalles han lensmann for Østre Slagen skipreide. Etter sin far, sorenskriver Hans Nilssøn, overtok han Steinbjørnrød i Borre i 1670. (Borre bygdebok, s. 634 og 641.) Arendal skipreide. Claus Duus på Tufte i Stokke, ca. 1577-91. Han møtte til hyldingen i 1591. Christopher Oserød i Skjee 1592-1611. Han var utsending til prinsehyldingen i 1610. Haavard (Hofuer) Hesby i Sem, ca. 1613-22. At en lensmann ikke alltid var en velkommen gjest fikk også Haavard Hesby føle. I embets medfør ble han i 1616/17 tildelt to hugg med en sabel av Gunne Askehaug. For dette måtte Gunne bøte 30 rdl. Jacob Olsen Kjæraas i Andebu, 1622-34. Jacob Borge på Skarpe-Borge i Skjee, 1634-42. I 1643 kalles han forrige lensmann i Arendal skipreide. Lauritz (Lars) Raastad i Stokke, fra 1643. Christopher Rømmingen i Skjee var lensmann i 1650-årene. Etter ham var Iver Gjennestad i Skjee lensmann i noen år. Per Rasmussøn Ølrich, ca. 1660-96. Han bodde på Nedre Sem, senere på Nordre Sande på Nøtterøy. Sem lensmannsdistrikt. Jørgen Christensen Gulli, 1701-45. Han bodde på Gulli, og er omtalt i gårdshistorien for denne gård. D. 1745. Jakob Olsen Aker, 1745-52. Han bodde først på Vik, senere på Aker. Jens Lange, 1753-58. Han ble konstituert i 1753 og ansatt i 1755. Bodde en tid på plassen Egeroden under Søndre Kjær. Anders Helgesen Holmen, 1758-85. Bodde først på Holmen under Jarlsberg, senere på Askehaug. Sønnen Ole Anderssen Holmen var lensmann for Skjee og Arendal sogn, mens sønnen Andreas Anderssen Holmen var underlensmann i Sem i tiden 1778-85. Anders Holmen ble avskjediget som lensmann i 1785 fordi han hadde utvist forsømmelighet i tjenesten, ved at en fange rømte fra ham. Det var en kvinne som var anklaget for å ha vært i besiddelse av falske bankosedler. Sønnen Ole snakket med sorenskriver Blom om saken like etter morens død i 1785. Blom fortalte da at boten for en slik forseelse var 1000 rdl., men Blom lovet å redde Anders Holmen fra straff og mulkt mot å få utbetalt 200 rdl. Dette gikk de med på. Blom selv ble avskjediget fire år senere for snyterier. Christopher Stangebye, 1785-88. Han var samtidig lensmann for Skjee og Arendal, senere for hele Stokke herred. Bodde på Sundby i Skjee. Ole Jonsen Borge, 1789-1817. Bodde på Aulerød. Jacob Egeberg, 1817-25. Tidligere hadde han vært underfoged i Tønsberg en kort tid. Han var fra Vestre Eikeberg. F. 1769, d. 1831. Hans Jacob Breche var konstituert lensmann for Sem og Nøtterøy i 1826-27. Til sikkerhet for det ansvar han påtok seg overfor det offentlige ved innkreving av skatter m. v. kausjonerte hans far. Breche virket også i noen år som underlensmann. Han bodde en kort tid på Nedre Hesby, i 1830 forpaktet han Søndre Rørås, senere bodde han på Brekke. I 1828 var Breche arrestforvarer, men han var så uheldig at to fanger rømte fra ham s. å. For dette måtte han bøte 50 spd. i 1830 til Sem prestegjelds fattigkasse, og betale saksomkostningene. (2 ) En kvinnelig arrestant fødte i slutten av 1828 et barn på Nedre Hesby, hvor hun var i forvaring hos Breche. Da barnet skulle døpes i januar 1829 ville ingen menn være fadder til det. Klokker Mørch, medhjelper Kristoffer Tem og Hans Jacob Breche påtok seg derfor å være faddere til "det stakkels Barn". Georg Christian Tesløv 1827-30. Han tiltrådte våren 1827. Tidligere hadde han visstnok vært sorenskriverkontorist. Det ble holdt forhør over Tesløv i 1830 for kassemangel. Som kausjonist hadde han fått Anders Sverstad. Søren Hanssen Gibøe på Nøtterøy var konstituert lensmann i 1831-32. Ole Siewers Arveschoug, 1832-40. F. 1802, d. 1877 på Kongsberg (sønn av proprietær Ulrich Frederik Arveschoug på Store Solum i Skoger og hustru Barbara, f. Kirkgaard). Han tok juridisk embetseksamen i 1823 og var fra høsten 1823 til høsten 1826 ansatt på Søndre Jarlsberg sorenskriverkontor, det siste år som edsvoren fullmektig. Mens Arveschoug var lensmann for Sem og Nøtterøy bodde han en tid på Søndre Rørås, senere på Kjelle. Han var i 1840 medlem av Sem herredstyre. Etter sitt virke i Sem var Arveschoug prokurator på Kongsberg til han i 1857 ble utnevnt til postmester i Ålesund. Fra denne stilling fikk han avskjed i 1875. Gift 1831 med Dorothea Tyrholm, f. 1807 i Moss, d. 1890 i Kristiania (datter av kjøpmann August Israel Tyrholm og hustru Catharine Christine Schell). To barn født i Sem: 1. Ulrich Frederik, f. 1834. 2. Barbro Christine, f. 1836. (Schøning, Berg, Norske Posttjenestemænd, 3die Udgave, Kr.a 1903, s. 9.) Christen C. Egeberg, 1840-42. Han ble konstituert som lensmann for Sem og Nøtterøy fra 15. august 1840. Senere ble han lensmann for Nøtterøy og Tjøme. Egeberg var f. 1809 på Vestre Eikeberg og var en nevø av ovennevnte Jacob Egeberg. Mens Christen Egeberg var lensmann for Sem bodde også han på Kjelle. Personalia se L. Bergs bok om Nøtterøy, s. 278. Peter Jacob Sverdrup, 1843-54. Han bodde på Rise, hvor han drev landbruksskole. Personalia se bind I, s. 466. Johan Erik Steenbuch, 1854-1900. Han tok juridisk embetseksamen i 1852. I 1854 ble han konstituert som lensmann i Sem for tre år og ble først fast ansatt fra 1862. Bodde i mange år på Langerød i Slagen, og fra 1884 i Tønsberg. Personalia se bind I, s. 634 og bilde s. 1191. Christen Larsen, 1901-02. Han ble utdannet som lærer på lærerskolen på Basberg, og virket først på Tverved, senere på Jareteigen skoler. Ved siden av skolegjerningen hjalp han Steenbuch med hans forretninger, og ble hans fullmektig i 1887. Larsen gikk konkurs i 1902 og fratrådte s. å. som lensmann. Han bodde på Barkåker, hvor han også hadde sitt kontor. Personalia, se 1. bind s. 1024 om Tverved. Sanderød var lensmannskontorist og fullmektig i Våle i tiden 1869-79 og var dessuten i tiden 1876-79 også herredskasserer. Han ble lensmann i Ramnes i 1879 med bopel på Tufte. Da var han 24 år gammel. I Ramnes virket han til han i 1903 ble ansatt som lensmann i Sem. Denne stilling hadde han til han søkte avskjed i 1920. Han bodde i villa Skogholt på Barkåker, hvor han også hadde sitt kontor. I Ramnes var Sanderød medlem av herredstyret 1888-1900, og en tid medlem av formannskapet. Han var også i noen år sparebankdirektør. I samarbeid med ordfører og bankkasserer E. Flaatten fikk han startet Ramnes telefonselskap. Sanderød var også en av forkjemperne for anlegget av Tønsberg-Eidsfossbanen. I Sem var Sanderød medlem av herredstyret 1908-10 og en tid overformynder. Han var suppleant til Stortinget 1898-1900 og stortingsmann 1900-03. I tiden 1890-1905 var Sanderød formann i amtets lensmannsforening og medlem av styret for landslensmannsforeningen 1895-1900, derav i noen år nestformann. Han var formann i komitéen for Barkåker vannverk, og formann for menighetshuset på Barkåker. (T. Lindstøl, Stortinget og statsraadet 1814-1914, bind I, s. 749.) Gift 1879 med Marie Ringdal, f. 1850 i Drammen, d. 1923 på Barkåker (datter av lensmann i Våle, Jacob Ringdal, f. 1815, d. 1885, og hustru Louist f. Krogh, f. 1812, d. 1868). Ett barn: Gerhard Ringdal Sanderød, f. 1881 på Tufte i Ramnes, d. 1951, ingeniør ved Embretsfoss Fabrikker på Modum; ektet 1909 Sigrid Carolina Bäckman (f. 1881 i Uddevalla, d. 1918 på Modum). Oskar Kjønnerød, 1920-34. F. 1883 på Stange i Ramnes (sønn av kirkesanger Chr. Kjønnerød (f. 1845, d. 1916) og hustru Marthine, f. Olsen (f. 1857)). Kjønnerød var lensmannsbetjent i Våle 1901-06 og lensmannsfullmektig i Sem 1906-16. Han var forretningsfører for Trygdekassen 1910-21, tilsynsmann for Riksforsikringsanstalten (Rikstrygdeverket) til 1921 og kommunesekretær i Sem 1916-21. Kjønnerød var medlem av Sem forliksråd og varaformann i Sems Sparebanks forstanderskap. Han tok avskjed som lensmann i 1934. Mens han var lensmann bodde han på Barkåker. (H. Strømsæther, Norges Lensmenn, 2. utgave, Oslo 1933, s. 100-101.) - Kjønnerød døde i 1960. Gift 1909 med Karen Johanne Holth, Nedre Lensberg, f. 1887, d. 1939. Tre barn: 1. Hjørdis, f. 1910 i Sem, g. m. baker Arnulf Grinde, Horten. 2. Dagny, f. 1915, g. m. baker John Grinde, Horten. 3. Synnøve, f. 1917, g. m. jernbanetelegrafist Knut Hogsnes, Stokke (sønn av gårdbruker Kristian Gjelsås, Nordre Fresje). Olaf Langeland, 1935-54. F. 1894 i Skjold, Rogaland fylke, d. 1954. Han tok statsøkonomisk eksamen i 1920, og var derpå fylkesfullmektig i Buskerud 1921-24, kemner i Florø 1924-26 og fylkesfullmektig i Vestfold1926-34. Under okkupasjonen ble Langeland avsatt som lensmann av de daværende myndigheter 1. februar 1941. Han overtok stillingen igjen. 8. mai 1945. I mellomtiden virket lensmannsfullmektig Georg Stange som lensmann til sin død i september 1944. Hans svigerfar, lensmann Karl Hagen i Hurum, foresto deretter lensmannsbestillingen til frigjøringen. I den første periode hadde Langeland sitt kontor på Presterød, senere i Tønsberg. Av hans mange tillitsverv nevner vi: Formann i veikomitéen, medlem av Sems Sparebanks forstanderskap, bygningsråd, vanførenemnd, brannstyre, formann i prisnemnda for faste eiendommer, medlem av trafikkutvalg og husleienemnd. Gift m. Nikka Skoghaug, f. 1895 i Borgund. To barn: 1. Ingrid, f. 1925, ektet 1953 maskinist Arne Helmuth Larsen fra Aalborg i Danmark, bosatt i Tønsberg. 2. Arne Lodvar, f. 1928, cand. jur., ambassadesekretær; ektet 1954 Harriet Arntzen fra Narvik, i 1957 bosatt i Ankara, Tyrkia. Gift 1936 m. Signe Jepsen, f. 1909 i Kristiansand. Tre barn: 1. Henrik, f. 1937 på Nøtterøy. 2. Hanne Margrethe, f. 1940 på Nøtterøy. 3. Ellen Annikken, f. 1947 i Sem. Lensmannen leier nå kontor i Sems Sparebanks bygning i Tønsberg. Personalet består utenom ham selv og en fullmektig og tre betjenter. Sem kretsfengsel.
I Jarlsberg og Larviks amtstings forhandlinger
for 1838 treffer vi på et forslag om å bygge et arresthus i
Sem. Amtskommunen fikk i 1841 grunnseddel av greven på 20 mål
jord av Aulis nordre sameie, mot en årlig grunnleie av 10 spd. På
dette areal ble et arrest- og tinghus oppført i 1841-42. I 1843 ble
det oppnevnt en komité til å besiktige det oppførte arresthus.
Grunnarbeidet var visstnok ikke betryggende utført, for i 1844 ble
det besluttet å få en arkitekt til å undersøke om
bygningen ved de "hittil trufne foranstaltninger er sikret mot fremtidig
synkning og utfall". Til i 1844 var det bevilget 602 spd. 80 sk. til arbeider
ved arresthuset. I 1848 ble det besluttet å anbringe en passende søylerad
med frontispise foran hovedinngangen til arresthuset. S. å. søkte
arrestforvarer Winge om å få røstet om en gammel uthusbygning
og reparert en eldre stallbygning. Det ble i 1848 besluttet å oppføre
en tilbygning (skiku) av bindingsverk på den nordre side av uthuset,
med halvtak fra selve bygningen. 1) K i 1 d e r : Arnet Olafsen, Våre lensmenn, Halden 1930, L. Berg, Andebu, s. 138-39, Nøtterø s. 276-78, Stokke, s. 143-44, Gaarden Aker i Sem, msk. [Tilbake til hovedtekst ] 2) At fanger rømte har alltid vært
en meget alminnelig hendelse. I det 17. hundreåret hører
vi ofte om bøter for dårlig vakthold. I 1722 måtte
Peder Råel bøte 20 rdl. til Slagen kirke, fordi en
dødsdømt tyv som han skulle passe på hadde rømt
i 1721, da han skulle flyttes fra et vakthold på Eik til Rom.
I 1723 betalte almuen 12 skilling av hver fullgård og tredingsgård,
og 6 sk. av de mindre gårder, til innrettelse av et fange
eller arresthus på residensgården. Almuen skulle derved
bli fri for vakthold over fanger. - I 1830 ble Ole Jonsen
Li og Hans Larssen Eikskogen dømt til 14 dagers vann og brød
pluss saksomkostninger for fanger de skulle holde vakt over var rømt
fra arresten hos lensmann Tesløv |