«Til Prinds-Regenten:
Hans Høihed Christian Frederik Prinds til Danemark.
     Efter Deres Høiheds Befaling af 19de Februari 1814, vare vi undertegnede Øvrighed, Embedsmænd og 12 Mænd tilligemed øvrige Husfædre af Sembs, Slagens og Vallø Saltverks under eet Præstegield samlede Menigheder tilstede i Sembs Hovedkirke Fredagen den 4de Martii 1814, hvor der efter Gudstjenestens Afholdelse blev foretaget Valg af 2de Mænd, for paa Folkets Vegne at møde og stemme ved den, ligeledes i Anledning af Deres Høiheds Befaling, til Afholdelse paa Tingstedet Rostad i Vaale Sogn, berammede Forsamling af Jarlsberg Grevskabs Menigheders Deputerede Mænd, hvis Kald det er, at udvælge de 3de Mænd, som paa Jarlsberg Grevskabs Vegne skulle, med Norges Riges øvrige Deputerede, samles den l0de April førstkommende i Eidsvold i Agershuus Amt, for paa Nationens Vegne at bestemme og antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv, samt tillige overlevere i Deres Høiheds Haand, som Fuldmagt for Valget, saavel denne, som de øvrige Grevskabets Menigheders Adresser.
     Ved denne Leilighed udvalgtes ved de fleste Stemmer til Møde i Grevskabets ovenanførte Valgforsamling paa Rostad den 14de førstkommende
1) Herr Johan Caspar Herman Greve af Wedel Jarlsberg; og
2) Gaardmand Christen Larsen Egeberg af Sembs Hoved Sogn, hvilke 2de Jorddrotter herved befuldmægtiges til Møde som meldt for paa dette Præstegields Vegne at stemme ved foranførte Valg.
Dets til Bekræftelse udstedes denne Adresse og Fuldmagt paa egne og vore Medbrødres Vegne i Overensstemmelse med Deres Høiheds Befaling.

Actum loco anno & die ut supra.
underdanigst
Nilsen. M. S. Petersen. J. Chr. Berg. V. Lerche J. Hvoslef.
P. M. Johansen. Sverdrup. O. Bache. H. Bache. C. Møre.
A. Olsen Aas. Ole H. S. Bielland. P. Egeberg. J. Egeberg .
Hans Hansen Laane. Hans Hanssen Undrum. Lars Hansen Manum.
Simon Christensen Kiær. Børger Aass. Ole Olsen Riise.
Christen Nouen.

At forestaaende underdanigste Adresse og Fuldmagt af foranførte Embedsmænd og 12 af Sembs, Slagens og Vallø Saltverks under eet Præstegield samlede Menighed udkaarede Mænd, paa Menighedens Vegne egenhændig er underskrevet i Overensstemmelse med og til Bekræftelse paa det forutgaaende Valg: det bliver herved under min Haand og Grevskabets Segl attesteret. Actum loco anno & die ut supra. 
Nilsen ."

    Stortingsvalget var til og med 1903 indirekte, idet det først ble valgt valgmenn, som igjen valgte stortingsmenn. Valgmannsvalget foregikk prestegjeldsvis og ble til 1897 bestyrt av sognepresten og medhjelperne, senere av amtmannen og formannskapet. Valget skulle til 1897 i alminnelighet foregå i prestegjeldets hovedkirke. Amtmannen bestemte hvor valgmennene skulle samles, og under hans ledelse ble valg på stortingsmenn foretatt.
    Antallet av valgmenn sto i forhold til antallet av stemmeberettigede. På landet skulle inntil 100 stemmeberettigede velge en valgmann, fra 100 til 200 to, og videre en for hvert følgende hundre.
    Etter grunnloven av 1814 skulle amtene velge stortingsmenn i forhold til antallet av valgmenn, slik at 5 til 14 valgmenn valgte en stortingsmann, 15-24 valgte to, 25-34 valgte tre, og 35 valgmenn og derover valgte fire, som var det største antall noe amt kunne velge. Fra amtene skulle det velges 2/3 av samtlige tingmenn og fra kjøpestedene 1/3. Det samlede antall måtte ikke være under 75 og ikke over 100. Den siste bestemmelse ble opphevet i 1842.
    De to grevskaper i Vestfold valgte tre representanter hver til riksforsamlingen på Eidsvoll. Til Stortinget 1814-21 valgte Jarlsberg grevskap to og Larvik grevskap en. Fra Jarlsberg og Larviks amt ble det i tiden 1824-33 valgt tre representanter, og fire fra 1836.
    Inntil 1869 ble Stortinget samlet hvert 3. år, men kongen benyttet ofte sin rett til å innkalle overordentlige storting. Senere har representantene møtt på tinget hvert år og valgperioden ble da tre år, i 1938 utvidet til fire år. 

    I beslutningen av 1905 om direkte valg og enmannskretser ble riket delt inn i 123 valgkretser, derav 82 for landdistriktene. Antallet av tingmenn økte derved fra 117 til 123. Enmannskretsene ble i 1919 avløst av forholdstallsvalg (listevalg). Samtidig ble representantenes antall økt til 150, etter samme fordeling mellom landdistrikter og kjøpsteder som tidligere. I 1952 ble fordelingen endret en del.
     Stemmerettsalderen var fra 1814 til 1920 fra fylt 25 år. I 1920 ble den satt ned til 23 og i 1946 til 21 år.  Den stemmeberettigede skulle være norsk statsborger og ha vært bosatt i landet i 5 år og fremdeles oppholde seg her, og måtte ikke være under tiltale eller straffet for visse grovere forbrytelser. Inntil 1884 var stemmeretten begrenset til dem som var eller hadde vært embetsmenn, og på landet til dem som eide eller i lengre tid enn 5 år hadde bygslet matrikulert jord. Fra 1884 fikk også de menn stemmerett som for sist forløpne år hadde betalt skatt til stat eller kommune etter en antatt inntekt på landet av minst 500 kroner, og man skulle ha bodd i valgkommunen i et år og ikke som tjenestefolk tilhøre en annens husstand. Fra 1898 ble det alminnelig stemmerett for menn uten stort annen begrensning enn alder og statsborgerskap. Fra 1907 fikk også kvinner stemmerett ved stortingsvalg, etter omtrent samme regler som for menn. Siden 1913 har stemmeretten vært den samme for både menn og kvinner.
     For å være valgbar måtte en stortingsrepresentant ha fylt 30 år, ha oppholdt seg i riket i 10 år og være stemmeberettiget i det valgdistrikt han ble utkåret fra. Den siste bestemmelse gjaldt ikke for dem som var eller hadde vært statsminister eller statsråd. I 1952 ble også stortingsrepresentantenes laveste alder senket til 21 år.
     Til og med 1897 kunne ingen innføres i manntallet uten at en offentlig til tinge hadde «sverget konstitusjonen troskap». Manntallet på landet hadde til dette tidspunkt vært ført av sognepresten og fogden. Det eldre manntall ble supplert etter hvert som det fra sorenskriveren ble gitt melding om dem som hadde avlagt «konstitusjonseden». Siden 1900 har det vært utarbeidet helt nytt manntall for hvert valg og alle stemmeberettigede ble innført i dette uten anmodning fra disse. På landet har lensmannen ført dette manntall siden århundreskiftet.
    Valgdistriktet på landet er fylket, og dette er igjen delt inn i valgsogn, som svarer til herredet. Valgting til stemmegivning holdes i alminnelighet i hver skolekrets. For hvert valgsogn er det et valgstyre som består av manntallsføreren og valgsognets formenn.
    I slutten av 1870-årene fremsto de første store politiske partier, Høyre og Venstre. Tidligere var disse betegnelser blitt benyttet om de representanter på tinget som hellet til den konservative og den liberale eller radikale retning. Arbeiderne kom med sitt eget selvstendige politiske parti i 1891, og i 1920 ble Bondepartiet dannet.
    Ifølge nominasjonsloven av 1920 er de partier som har anmeldt sitt partinavn berettiget, men ikke forpliktet, til å holde nominasjonsmøter før valget, for å utpeke partiets kandidater som skal oppstilles på partiets liste ved valget.
    Foruten ved avertissement i avisene ble valg før i tiden kunngjort fra kirkebakken og ved budstikke. I Sem foregikk valgmannsvalget ved hovedkirken til og med 1903. I 1906 og 1909 foregikk stortingsvalget ved Sem, Slagen og Valløy kirker. I 1906 ble lensmannen bemyndiget til å ordne med opptelling på beste og billigste måte. Etter 1909 er stortingsvalget blitt holdt i de enkelte skolekretser.

     Valg på Eidsvollsmenn og stortingsmenn fra Jarlsberg ble i 1814, som nevnt foran, holdt på tingstedet Rostad i Våle. Valgt ble:
     Eidsvollsmenn: 
     Grev Wedel Jarlsberg, Sem. 
     Sorenskriver Gustav Peter Blom, Våle. 
     Lensmann Ole R. Apeness, Borre.
     Ved Sem kirkegård ble det i 1914 reist en bauta til minne om disse menn. Utgiftene kom på 2000 kroner. Omtrent en halvpart herav ble betalt av bygdekommunene i denne del av amtet. Det øvrige ved frivillige bidrag, for en stor del fra Sem og Slagen.
     Stortingsmenn:
     Grev Wedel Jarlsberg.
     Sorenskriver J. Chr. Berg, etter loddtrekning med  sorenskriver Blom.
     I tiden 1815-20 ble valg på stortingsmenn holdt på Bilitt ved Holmestrand.
     Av de menn som i riksforsamlingen og på Stortinget representerte Vestfold, har følgende bodd i Sem og Slagen (de fleste er nærmere omtalt i første bind):
    Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg møtte i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 som 1. deputert fra Jarlsberg grevskap, og i det overordentlige storting s. å. som 1. representant. Han var statsråd og sjef for Finansdepartementet 1814-22. 1. representant fra Jarlsberg og Larviks amt 1824, 1827 og i det overordentlige storting 1828 og 1830.
     Lensmann Ole Rasmussen Apeness møtte som 3. deputert i riksforsamlingen 1814. Han bodde på Apenes i Borre til han i 1822 flyttet til gården Gulli i Sem, som hadde tilhørt sorenskriver J. Chr. Berg.
     Sorenskriver (birkeskriver) i Søndre Jarlsberg Jens Christian Berg deltok i det overordentlige storting 1814 som 2. representant fra Jarlsberg grevskap. Han bodde på Gulli.
     Overbirkedommer Nils Christian Nilsen var 1. representant fra Jarlsberg grevskap 1815-16, 1818 og 1821 (det siste valg mottok han ikke), 3. representant fra Jarlsberg og Larviks amt 1827 og det overordentlige storting 1828 og 1830, 2. suppleant 1824 og 1836. Han bodde på Søndre Berg.
     Vi bør her også nevne de tønsbergborgere som eide gårder i Sem og Slagen og som var eidsvollsmenn og stortingsmenn. Kjøpmann og skipsreder Carl Stoltenberg var både eidsvollsmann og stortingsmann. Han eide en tid Sande i Slagen og Vallø saltverk. Kjøpmann Frans Bull, som eide Presterød i Slagen, var stortingsmann. Skipsreder Niels Otto Bull og skipsreder Laurentius Foyn var også stortingsmenn. De eide et større bruk på Aker i Sem. 

     Skipsfører Albert Mathiassen Riddervold var 4. suppleant 1836. Han bodde på Teigen ved Åsgårdstrand.
     Gårdbruker Peder Mortensen Fadum var 3. representant 1851 og 1854, 4. representant 1857 og det overordentlige storting 1858, 2. suppleant 1848 og 4. suppleant 1862-64.
     Gårdbruker Hans Christensen Horgen (utdannet som lærer) var 2.re  presentant 1874-76, 1883-85, 1886-88 og 4. representant 1889-91, 1. suppleant 1871-73 og 1877-79. Han representerte Høyre.
     Amtmann Carl Johan Michelet var 1. representant 1886-88, 1889-91, 1895-97, 1898-1900, 1900-03, (d. 1902). Han bodde på Søndre Nes.
     Gårdbruker N. C. Larsen Ullenrød (Høyre) møtte som 3. representant 1898-1900, 2. representant 1900-03 og 3. representant 1903-06.
     Lensmann Karl Anton Sanderød (Høyre) var 4. representant 1900-03, 3. suppleant 1898-1900.
     Forvalter Anders Kristian Rørvik var varamann for Jarlsberg krets 1906-09. Valget for denne krets var upolitisk i 1905, men Rørvik representerte samlingspartiet (Høyre, moderate og frisinnede). Rørvik var forvalter på Jarlsberg i tiden 1896-1908, og forpakter av Rise 1908-11. Han flyttet deretter til Ramberg på Jeløy.
     Verkseier og gårdbruker Ole Olsen Nauen (Høyre og frisinnede venstre) var 1. representant fra Vestfold 1922-24. Han hadde vært varamann for Jarlsberg krets 1910-12, 1913-15 og 1919-21.
     Amtsagronom Anders Monrad Rom (Høyre) var varamann for Jarlsberg krets 1916-18. Han var en tid eier av Saltkopp i Slagen.
     Skipsreder Svend Foyn Bruun (Høyre) var 3. representant fra Vestfold 1925-27, 1928-30, 2. representant 1931-33 og 3. representant 1934-36. D. 1956. Han eide gården Aker i Sem .
     Kasserer Claudia Olsen, Råel (Høyre) har vært stortingsrepresentant siden 1945/46, den siste periode med bopel i Slagen. F. 1896 i Tønsberg. Kasserer i Tønsbergs Aktietrykkeri fra 1927. Hun var medlem av bystyret fra 1929 og formannskapet fra 1933. Hun er 2. viseformann i Høyres landsstyre og medlem av Høyres sentralstyre.

Kilder: 
Tallak Lindstøl, Stortinget og statsraadet 1814-1914, I-II, Kr.a 1914-15, Vilhelm Haffner, Stortinget og statsrådet 1915-45, I-II, Oslo 1949, Riksforsamlingens forhandlinger, 2den del, Adresser og fuldmagter, Kr.a 1914, s. 218-19, O. Johan Vasbotten, Stortingsboken, Oslo 1924, s. 1-11, o. fl,
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold |  < forrige |  neste >