Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Bind 2, Kulturhistorie, del 2 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >
 
 
 
 
 

Det  kommunale selvstyre.

     Det som er oppbevart av formannskapets arkivsaker, er de viktigste kilder til Sems historie i de siste hundre år. Her skal gis noen utdrag av forhandlingsprotokollene som kan fortelle oss litt om de saker som bygdens styre i tidens løp har behandlet.
     I artikkelen om bondeyrket i siste bind av bygdeboken (side 495) er gjengitt formannskapets syn på landbruksskoler og agronomer for mange år siden. Denne gang skal vi ta fram andre ting som formannskapet har uttalt seg om. Men først skal vi omtale:

Kommunevalget 1837.
     Da loven om formannskap og representantskap for by og land av 14. januar 1837 var trådt i kraft, holdtes ved fogden det første valg for Sem og Slagen på tingstedet Sem den 14. desember samme år.
     Det valgtes 6 formenn og 18 representanter. For Sem 3 formenn: Peder Mortensen Fadum, Hans Larsen Wiig og Hans Andersen Fadum.
     For Slagen 3 formenn: Sogneprest Holmboe, Hans Jørgensen Carlsvigen og Ole Helgesen Sande.
     For Sem 9 representanter: Simon Andreassen Taranrød, Mathias Nilsen Grette, Ole Olsen Ager, Hans Mortensen Fadum, Nils Larsen Sanderød, Christopher Larsen Eldren, Christen Ingebretsen Barkager, Mikael Larsen Laane, Olaus Borge Ullenrød.
     For Slagen 9 representanter: Christen Hansen Røren, Ole Iversen Røren, Thomas Paulsen Gaardbo, Jørgen Larsen Basberg, Jacob Nilsen Raael, Hans Halvorsen Welle, Jacob Hansen Roberg, Hans Christensen Røraas, Anders Olsen Brekke.

Valg på ordfører og varaordfører.
     Den 11. januar 1838 hadde de 6 formannskapsmedlemmer møte på Nordre Berg og valgte til ordfører sokneprest Holmboe og til varaordfører Hans Jørgensen Carlsvigen.
     Det ble så spørsmål om hvor ofte man burde komme sammen, og man fant at en gang annen hver måned kunne være passende.

Møtested for formannskap og herredstyre.
     Formannskapet holdt i 1838 ialt 8 møter, 3 av disse holdtes på Nordre Berg, de øvrige 5 i Prestegården.
     Herredstyret hadde bare 3 møter det år, og av disse holdtes det første (7. mars) på Nordre Berg, de to andre på Brekke i Sem.
     På Nordre Berg var mannen Knut Christophersen Fritsø nettopp død (i 1837), men enken Johanna Andrea Hansdatter Fyllpå fortsatte med gårdsbruket. Hun hadde tidligere i en årrekke bodd på Fyllpå og sammen med sin mann drevet gjestegiveri der.
     Det var ikke så påfallende at formannskapet søkte møtelokale hos henne. Men da hun senere på året overlot gården til sin sønn Hans Johan Andersen, har det trolig passet mindre bra å skaffe lokale til formannskapet. Ordføreren, sokneprest Holmboe, tok da en tid møtene hjem til seg.
     I et møte (7. november) ble det så gjort kjent at Jens Hansen Brække hadde lovet å skaffe formannskapet forhandlingsværelse, oppvarmet om vinteren, husly og for til formennenes hester, og hvis forhandlingene varer så lenge ”et tarveligt Maaltid” for formenn eller representanter for 1 1/2 spd. for hvert møte.
     Dette ble enstemmig godtatt. Videre ble det godtatt å anmode Amtet om å forskuttere utgiftene til møtene på Nordre Berg samt til protokoller mot refusjon ved utligning på Sem tinglag.
     I det følgende år sees møtestedet å ha vært dels prestegården og dels Brekke i Sem.
     I møte den 3. mars 1841 meddeler Jens Brekke at han ikke lenger vil avgi lokale til formannskapsmøter. Ordfører Sverdrup påtok seg da midlertidig å stille sådant til rådighet.
     Både herredstyret og formannskapet sees nå flere ganger å ha holdt møte hos ordføreren på Rise, men også Klokkeråsen, Karlsviken og Prestegården nevnes i året 1841 som møtested for formannskapet.
     Etter at Jacobsen ble ordfører i 1844 sees Prestegården hyppig nevnt som møtested for både formannskap og herredstyre. Men av og til forekommer også Fyllpå, inntil man i slutten av året 1848 samles på ”Thing og Arresthuset i Sem Sogn”.
     Utover i 1850-årene er det Arresthuset og Prestegården som veksler som møtesteder. En enkelt gang sees Morgenstierne i sin ordførertid (1855) å ha tatt formannskapet over til Presterød, og likeledes har Hans Olsen Rørås tatt det med til Rørås en enkelt gang i 1859, men Fyllpå forekommer ikke. Det kommer ikke inn i bildet igjen før i 1861 utpå sommeren. Det ser ut som om Fyllpå blir det faste møtested heretter. Arresthuset er iallfall bare nevnt en gang i forbindelse med formannskap og herredstyre i løpet av året 1862.
 


Saker til behandling i de første 25 år.
     Det ser ut som om man begynte med å snakke om veiene.
     ”Flere Almuesmænd af Slagen indleverede et Andragende til Fogden, om at en sperret vintervei maa holdes farbar, hvilket vedkommende grundeiere skal have negtet.
     Formandskabet besluttede at denne Sag skulde udsættes i haab om privat Forlig.”
     Ved siden av en del administrative spørsmål var dette den eneste sak som ble behandlet den 11. januar 1838 i første formannskapsmøte.
     Så snart herredstyret trådte sammen den 2. mai og et reglement for forhandlingene var opplest og vedtatt, gikk man også over til å tale om veiene i Slagen.
     Man nedsatte en veikomite på 7 mann til å ”befare de strøg af Slagen Annex, hvorigjennem forbedrede Veie ansees nødvendige, overveje de Vanskeligheder der ere til Hinder for Udførelsen, Bekostningene m. v.”.
     Nå begynte også representantene fra Sem hovedsokn å røre på seg og snakke om sine veier. De hadde jo en av landets hovedlandeveier gjennom sitt distrikt, den over Raet, og den burde bygdens nye styre være oppmerksom på. Det var dårlig med broene mangesteds. De forklarte at det var ikke bare godt å ha en slik ferdselsåre gjennom bygda. Det fulgte så mye rekende fant med den. Derfor burde man ha en bygdevekter i Sem. Han skulle være som et slags politi som holdt orden på veiene og fjernet utenbygds tiggere.
     Det ble straks besluttet å ansette en bygdevekter for Sem hovedsokn mot årlig lønn 6 spd. og 1 skjeppe havre av hver fullgård og forholdsvis av de mindre. Havren skulle han selv innkreve.
    Allerede den 13. juni hadde veikomiteen sin innstilling ferdig, og formannskapet vedtok plan for nye veier i Slagen. I første herredstyremøte den 4. juli ble innstillingen vedtatt med stort flertall.
    I de to neste formannskapsmøter, den 14. august og 23. oktober, behandlet man også veisaker. Det gjaldt denne gang broer, særlig Temsbroene.

Andre saker.
     I året 1839 ble det tale om å opprette et almuebibliotek. ”Sem og Slagen Læseselskaber” hadde nemlig innsendt et forslag til regler for et slikt bibliotek, og reglene ble vedtatt.
     Neste år fikk herredstyret til uttalelse et par saker som gjaldt administrasjonen i distriktet. Først gjaldt det delingen av Søndre Jarlsberg sorenskriveri og dernest gjaldt det deling av ”Sems og Nøtterøs Lensmandsombud”. Denne deling ble sterkt anbefalt, da det var særdeles tungvint på den gamle måten.
 

Tavlers ombærelse i kirken.
      Et annet spørsmål kom fra Stiftsdireksjonen. Det gjaldt ”Tavlers Ombærelse under Gudstjenesten”.
     Ut fra vår tids syn føles det noe merkelig at man skulle forelegge herredstyret et slikt spørsmål, men for den tid var dette meget aktuelt. Det var bidragene til fattig- og skolekassen som kom inn på den måten. I århundrer hadde det vært sedvane at kirketjeneren gikk rundt i kirken under gudstjenesten og samlet inn penger i en bøsse, og det var blitt en tradisjon over denne innsamlingen. Enhver visste hva det passet seg for ham å gi, f. eks. hvis han var fadder ved barnedåp, eller hvis han deltok i altergangen.
     Etter våre begreper ville denne stadige raslingen med en pengekasse som ble båret rundt under gudstjenesten, virket meget generende, men folk på den tid dømte anderledes om disse ting. I Sem og Slagen ville man slett ikke være kvitt det. I møte den 1. september 1840 frarådet Formannskapet en almindelig opphevelse av ”Tavlers Ombærelse” med mindre den sum som pleiet å innkomme ble erstattet av Statskassen. ”Fattig- og Skolekassen vilde tabe formeget derved.” Å sette opp blokker eller bekkener for pengeinnsamling fant man heller ikke hensiktsmessig.
     Denne saken kom igjen senere. I året 1845 fattet herredstyret enstemmig følgende beslutning: ”Den i Sem og Slagen Kirker fra gamle Tider ombaarene Tavle til Indtægt for Skole- og Fattigkassen bibeholdes fremdeles til Indtægt for Fattigkassen.”
     Senere, i året 1856, besluttet herredstyret at tavlepengene skulle overgå til skoleklassen.

Kirkegårdene.
     En sak som meldte seg allerede i 1840-årene, var utvidelse av kirkegårdene.
     I 1842 hadde medhjelperne i Sem hovedsogn meldt fra til formannskapet at Sem sogns kirkegård var ”fullgravet”, og at det måtte utlegges et nytt stykke jord til kirkegård.
      Formannskapet besluttet å henvende seg til grev Wedel Jarlsberg med forespørsel om å avstå et passende jordstykke og på hvilke betingelser.
      Det var beregnet at man behøvde 10 000 kvadratalen som ansåes for å være tilstrekkelig til graver i 30 år fremover (til 1872).  Det kom sådant svar:

”Til Formandskabet i Sem Sogn.
     Foranlediget ved Formandskabets Skrivelse af Dags Dato undlater ieg ikke herved at tilkiendegive det, at ieg er villig til at afstaa det fornødne Jordstykke omtrent 10 000 Alen nordenfor Kirken og Veien til Tønsberg til en nye Kirkegaard, paa Vilkaar at den gamle Kirkegaard efter 20 Aars Forløb, at regne fra den Tid den nye Kirkegaard tages i Brug, igjen falder tilbage til Jarlsberg Hovedgaard. For Jordstykket nordenfor Veien og Kirken fordrer ieg ingen hværken Afgift eller Godtgjørelse, men ønsker blot at Sognet skal anse det som et Laan af Hovedgaarden, ei som Eiendom, thi som saadan er ieg som Lensbesidder ei berettiget til at afhænde hværken nogen større eller mindre Deel af Jarlsberg.
Med Hensyn til Anlægget af den vordende Kirkegaard vænter ieg imidlertid at Formandskabet tager billigt Hensyn paa hvad ieg i saa Henseende maatte ønske og vil desuden gjøre mig en Fornøielse af at faae Kirkegaarden planmæssig anlagt og beplantet.
Jarlsberg den 14de Oct.br. 1842.
P. Wedel Jarlsberg.”
      Dette tilbud ble forelagt kommunestyret som med takknemlighet mottok grevens tilbud og erklærte seg villig til å overta alle utgifter vedrørende kirkegårdens anlegg, innhegning m. v., forsåvidt det ikke overstiger soknets evner.
     Snart meldte seg spørsmålet om mur rundt den nye kirkegård. Først tok man fatt på vestsiden. I 1845 fikk Abraham Pedersen Jarlsberg og Anders Hansen Fadum godtatt minste bud på oppførelse av steinmur (15 skill. pr. favn).
     Utpå høsten var muren ferdig ”og findes tilfredsstillende”. Men det var mere igjen.
     I desember 1845 ble det besluttet at til fortsettelse av muren om Sem kirkegård skal soknets almue i løpet av kommende vinter skaffe 4 lass stor stein av hver fullgård og for de mindre i samme forhold. ”Stenen maa være kjørt frem inden Mars Maaned førstkommende”.
     Noen år senere blir det spørsmål om avgrøftning av Sem kirkegård, ”hvis Forfatning nu er yderst uhyggelig, da Gravene er fulde af Vand, naar Ligene nedsættes, saa de maa øses lige til sidste Øieblik”.
     En komite foreslo å nedlegge drainsrør etter vedlagt tegning. Kostningen anslått til 91 spd. 3 mark og 6 skilling.
     Også Slagen kirkegård trengte utbedring. I 1851 heter det at en strekning på østre side av kirkegården av 90 alens lengde og 8 alens bredde blir å oppfylle.
     ”I Sommer skal Grunden paa dette Jordstykke ryddes og renses for Sten og budsk.” Hver gård skal i løpet av kommende vinter påkjøre et visst antall lass med jord. Vedkommende underrettes nærmere gjennom budstikken.
     Slagen kirkegård ble atter utvidet i 1863. Da ble det besluttet at hver fullgård i soknet skulle levere 32 forsvarlige lass stenfri fyll.

Om husmannsvesenet.
      I året 1850, da loven om husmannsvesenet var under revisjon, ble det gjennom fogdene sendt forespørsler til kommunestyrene om husmennenes stilling i bygden.
     Herpå svarte herredstyret i Sem:
1. Av egentlige husmenn finnes 31, hvorav 27 på Jarlsberg Hovedgård. 
2. Ingen av disse er rydningsmenn. Kontraktene lyder i alminnelighet på brukernes levetid, dog for Jarlsberg således at de i tilfelle av kontraktenes overtredelse er pliktig til å fratre etter 3 måneders oppsigelse. 
3. Disse husmenns kår ansees i alminnelighet for gode.
    Det ansees ikke uriktig at lovgivningens bestemmelser angående husmenn underkastes en nærmere revisjon for såvidt denne sak ad lovgivningens vei kan ordnes uten å gå eiendomsretten for nær.
    Da husmannsvesenet her i prestegjeldet ikke er av noen sær betydenhet, finner man seg ikke foranlediget til å ytre seg videre om saken.

Den nye matrikkel tas i bruk.
     Den eldre matrikkel som inndelte gårdene i hele, halve og ødegårder, virket ofte svært urettferdig, når den skulle legges til grunn for beskatningen.
     Etter forslag fra flere gårdbrukere, behandlet formannskapet i 1853 spørsmålet om overgang til den nye matrikkel av 1838. Her var gårdene ilagt en viss pengeskyld, og en skattlegging etter denne ville virke mere rettferdig.
     Formannskapet besluttet å innhente opplysninger om ordningen av denne sak i de nærmeste prestegjeld.
     Da dette var tilstrekkelig undersøkt, foreslo formannskapet at byrdene ved veiarbeide, fattigunderstøttelse m. v. skulle fordeles ikke etter hele, halve og fjerdedelsgårder, men etter skylden i den nye matrikkel av 1838.
     Som regel for denne nye fordeling ansattes en skylddaler til forholdstall 10 og således videre i samme forhold. Med hensyn til hest til vinterarbeid har bruk med 25 til 19 i forholdstall å svare 1 hest til vinterarbeid og således videre i samme forhold. De som har forholdstall 18-7 svarer 1/2 hest. Denne fordeling skjer rodevis, således at rodens forholdstall sammenlegges og hesteytelsen beregnes ved å dele den sum som utkommer med 25.
     Da saken kom opp i herredsstyret den 12. okt. 1853, ble den vedtatt med 15 imot 5 stemmer. 


 

 

Kommunale forhold.

Samtale mellom rådmann Grorud og professor Johnsen i 1954.

Grorud og Laahne

     Finn Erling Grorud, født 2/6-1898 på Sti i Borre, sønn av kjøpmann Nils Gustav Grorud i Arnadal og hustru Tora, født Borgen.
     Utdannelse: Skiringsal Ungdomsskole, middelskole, Kavaleriets underoffiserskole, kursus på Kristiania Handelsakademi.
     Lensmannsfullmektig i Sem 1922, herredskasserer 1928, kontorsjef 1947, rådmann 1950.
     Hvordan var forholdene da De begynte i kommunen?
     Det som var det alt overskyggende, var den voldsomme depresjon etter forrige verdenskrig og den derav følgende arbeidsledighet. De kommunale utgifter svulmet opp samtidig som inntektene sviktet, likevel ble skattøret holdt nede i omkring 5, dette gikk jevnt oppover inntil 1940, og var vel ca. 11 da krigen brøt ut, noenlunde likt med Nøtterøy.
     Kommunen måtte sette i gang en rekke nødsarbeider for å hjelpe på arbeidsledigheten, og så langt det var mulig, forsøkte man å spre arbeidene over hele kommunen. Til å begynne med ble det ordnet på den måten at det ble oppnevnt en komite og en tilsynsmann for hvert arbeidslag, men etter hvert ble det så mye at det var vanskelig å holde rede på det, og 11. august 1932 ble kommuneingeniør Thorstein Eig ansatt for å lede de forskjellige arbeider. Det var særlig veibygging og kloakkarbeider som ble utført.
     Kommunens økonomi var jevnt god, derom vitner det lave skattøret, men det var trist å være vitne til all den arbeidsledighet og forsorgsunderstøttelse som den gang var. I alt var det på det verste ca. 400 som gikk på forsorgen.
     Da krigen brøt ut, hadde arbeidsforholdene allerede begynt å bedre seg betraktelig, og krigen medførte at det ble mangel på arbeidskraft. På den annen side ble det så å si stopp med all kommunal byggevirksomhet, og av den grunn ble det mindre forbruk av penger. Det gikk imidlertid mange penger til brenselsforsyning og forsyningsnemnda for øvrig, men dette ble budsjettert etter hvert.
     Sem kommune har en allsidig og god industri, likeså skipsfart og hvalfangst, og de bringer mange penger inn i kommunekassen. Jordbruket utgjør en liten prosent av skatteinntektene i kommunen. Siden midten av 30-årene, har jordbrukets økonomi bedret seg og en har inntrykk av at det i dag står ganske godt økonomisk rustet.
     Siden frigjøringen i 1945 har det skjedd en stor utvikling på de fleste områder. Jordbruket er mekanisert, industrien har vokst stort, en masse nye bedrifter er kommet til, skipsfarten har tjent store penger og håndverket har vokst.
     Sem har ingen skipsrederier som har kontor i kommunen, men vi har skipsredere som bor i kommunen og har kontor i Tønsberg, det samme er tilfelle med hvalfangsten, og det er mange folk fra Sem som er beskjeftiget i disse næringer.

Sentraladministrasjonen.
      Da Grorud ble ansatt i 1928, var det bare 2 funksjonærer i sentraladministrasjonen, nemlig Ludvig Laahne som formannskaps- og ligningssekretær og Grorud som herredskasserer. Dertil kom utenom sentraladministrasjonen Sem Elektrisitetsverk og Sem trygdekasse. Under sentraladministrasjonen hører: Formannskap og herredsstyre - som er folkevalgte, deretter kommer rådmannen og hans sekretærer, kasse- og bokholderkontor, ligningsvesenet og kommunerevisjonen. Utenom sentraladministrasjonen kommer politi og rettspleie, kirkevesenet, skolevesenet, forsorg, sosialtrygd og barnevern, helsevesenet, næringsveier og forskjellige kulturformål, offentlige arbeider, elektrisitetsverk osv. Antall herredstyremedlemmer var i 1928 28 stk., det ble i 1932 øket til 34 stk., skal heretter økes til 41 stk. Siden jeg begynte som herredskasserer har det vært ikke mindre enn 11 ordførere når en regner med de som fungerte under krigen. Den eneste av disse ordførere som virket i mere enn en periode, var Christian Auli som ble valgt til ordfører i 1922 og virket til sin død i april 1932. Han døde på Fosnes Landbruksskole da han deltok som ordfører i et møte. Han var en meget benyttet mann i det offentlige liv og var svært godt likt blant alle lag av befolkningen. Han var en for sin tid særdeles dyktig ordfører og var formann i fylkestinget. Han sparte seg ikke når det gjaldt kommunens ve og vel, og han var til det ytterste en sparemann. Det ble et stort tomrom etter ham da han plutselig ble revet bort.

Rådmannen
    er kommunens administrasjonssjef.  Han deltar i alle møter og har rett til å tale og stille forslag, men har ikke stemmerett. Han forbereder alle saker for formannskap og herredstyre og kommer med forslag til innstilling, likeså utarbeider han forslag til budsjett for kommunen, fører det øverste tilsyn med regnskaps- og revisjonsvesenet. Han har anvisningsmyndighet, og hvis anvisningsmyndigheten blir delegert delvis til andre, skal han allikevel ha overoppsynet.
     Inntil 1928 var det ikke noe administrasjonshus i Sem kommune. Det mest almindelige var at kontor ble holdt i vedkommendes hjem, således var flere kontorer samlet på Barkåker, så som herredskassen, trygdekassen og lensmannen.
     I 1927 kjøpte kommunen Tollbodgt. 19 i Tønsberg - det tidligere Folkets Hus - og innredet dette til herredshus. Det var den gang sterke krefter for at Sems Sparebank og Sem kommune skulle gå sammen om et felles administrasjonsbygg, det ble det altså ikke noe av. De styrende trodde nok den gang at det nyinnkjøpte hus skulle greie seg for en uoverskuelig fremtid, men det gikk ikke mange årene før Tollbodgt. 19 ble for lite. Det har i mange år vært på tale å få kjøpt inn en ny og større tomt for å bygge nytt herredshus, forhåpentligvis vil det lykkes med det første. Nu er plassforholdene ytterst vanskelige til tross for at flere kontorer er spredd utover byen.


      I 1942 ble bygningsloven innført for hele Sem kommune og kommuneingeniør Eig gikk da over til å bli bygningssjef og ordinær kommuneingeniør. Dette kontor har etterhvert utviklet seg stort på grunn av de oppgaver kommunen har å ta seg av, så som bygningsvesen, oppmålingsvesen, vei og kloakkvesen m v., og det er nu i alt beskjeftiget 6 personer på dette kontor, og utvidelsen vil sikkert komme til å fortsette.
     I 1936 ble det av staten bestemt at det skulle innføres nye budsjett- og regnskapsforskrifter som var like for alle kommuner. Videre ble det nødvendig med en mere inngående revisjon. Daglig revisjon har vært innført siden 1928 og det var ansatt 2 revisorer. Etter at siste verdenskrig var brutt ut, ble det av okkupasjonsmyndighetene bestemt at det skulle være et distriktskontor for den kommunale revisjon, som igjen sorterte inn under fylkesrevisoren, men kommunen skulle selv måtte betale utgiftene. Etter frigjøringen i 1945 falt distriktskontorene delvis bort og Sem kommune ansatte sin egen sjef for kommunerevisjonen. Han har for tiden en assistent til sin hjelp.
     Inntil siste verdenskrig var det den ordning at det var 2 sogn i Sem, nemlig Sem sogn og Slagen sogn, og det var en gang særskilt skattøre for Sem og særskilt for Slagen sogn. Det var kirkevesenet som hadde hver sin sognedelte økonomi. Men under krigen ble dette opphevet og det eksisterer ikke lengre noen sognedelt økonomi. Kirkevesenets budsjett og regnskap går nu sammen med det øvrige.
     Fattigvesenet i gammel forstand eksisterte ennu i Sem herred i mellomkrigsårene. Alle som ønsket understøttelse måtte møte opp i fattigstyrets faste møter der som regel ble holdt en gang hver måned. Fattigloven av 1900 gjelder fortsatt, men først i de senere år er det blitt påbudt at ordet fattig skal utgå og erstattes med forsorg.
     Til tross for den store arbeidsmengde som fulgte med forsorgsvesenet, var det ikke opprettet stilling som forsorgsforstander, og det var et stort og krevende arbeid som var pålagt formannen, særlig i mellomkrigsårene hvor det hersket så stor arbeidsledighet. Formannen, gårdbruker Nils Røraas, nedla et stort og selvoppofrende arbeid for forsorgsvesenet i Sem. I slutten av 1930-årene ble det innført alderstrygd til folk som har fylt 70 år.
     Kommunen gir bidrag til diverse formål, så som grøftebidrag og bidrag til vannforsyning, nedskrivningsbidrag til husbygging for de som har lån i Statens Husbank, og en rekke andre ting.

Skolevesenet.
      Sem kommune har vel det som kalles for et relativt godt skolevesen, men det er allikevel mange og store oppgaver som er uløste, særlig på grunn av at man så vel under som etter krigen ikke har hatt lov til å bygge. Det er imidlertid avsatt store beløp til skolevesenet, og det vil forhåpentlig bli bragt i orden så snart som mulig. Realskole og gymnas har kommunen ikke, og elever fra Sem må søke realskolen i Tønsberg. I 1954 ble det bevilget et kommunalt bidrag til Tønsberg høyere almenskole stort kr. 132.000,- men det er stadig vanskeligheter med plassen også i Tønsberg, så det har vært drøftet å gå til utvidelse av den høyere almenskole. I så tilfelle er det forutsetningen at Sem skal delta. Kommunen har også deltatt en del, idet den deltok i ominnredningen av rektors leilighet til skolelokaler.

Trygdevesenet.
      Trygdekassen regnes for særskilt etat og ledes av fast ansatt forretningsfører og et folkevalgt styre, men det bevilges hvert år tilskudd til trygdekassen, siste år utgjorde det kr. 180.000,-. Alderstrygden utbetales imidlertid direkte av kommunekassen. Uførhetstrygden er en ren kommunal trygd som utbetales etter de samme satser som alderstrygden. Det medgikk ca. 217.000,- i 1954, alderstrygden utgjorde kr. 1.600.000,-. Vanføretrygden betales direkte av staten, det samme er tilfelle med barnetrygden. Morstrygden er kommunal og utbetales etter de samme satser som alderstrygden. Tuberkulosetrygden er også en ren kommunal trygd.
     Sem pleiehjem ble bygget i 1934 og kom som en avløser for den tidligere Askehaug fattiggård. Til pleiehjemmet hadde Sem kommune i 1954 en utgift på 245 000,-. Det er nu bestemt at det skal bygges et nytt aldershjem på Nes i Slagen og det er allerede bevilget 1,5 millioner kroner til dette formål.

Boligsaken.
     Under hele krigen og årene etter har det ikke vært lov til å bygge bolighus, og forholdene har etter krigen vært vanskelige, særlig var det vanskelig da alle som var fraværende under krigen kom hjem, og dessuten har det vært en stor innflytting i Sem kommune helt siden mellomkrigsårene. Bare i de siste 10 år har folketallet øket med ca. 300 pr. år. I 1946 - 24. januar - nedsatte herredstyret en boligkomite med det oppdrag å undersøke muligheter for å fremme boligbyggingen. Det første komiteen gjorde var å foreslå at kommunen skulle erverve byggetomter på forskjellige steder i herredet. I 1947 kjøpte kommunen en eiendom på Øvre Råel, den ble regulert og solgt til byggetomter for villabebyggelse. Salget var fritt. I 1948 kjøpte kommunen eiendommen etter skipsreder Krøger. Denne omfattet arealer i Bogen, Tolvsrød, Presterødrønningen, Råel og Valløy. Eiendommen besto dels av skog, dels- av dyrket mark, dessuten en del bebyggelse. En del er utparsellert til tomter og solgt, men det meste har kommunen i behold, og det er tomter til salgs etter hvert som behovet melder seg. For øvrig har det vært skilt ut ca. 100 tomter fra private grunneiere. En har inntrykk av at det finner sted en stor innflytting fra landkommunene omkring, men også at folk kommer langveisfra, f. eks. fra Nordland. Det kom jo adskillige fra Nord-Norge under tvangsevakueringen i slutten av krigen. Mange mennesker fra Tønsberg som har arbeide i industri, skolevesen, jernbane etc., har tatt bolig i Sem kommune, særlig i Slagen.
     25. april 1945 ble Valløy bombet og de fleste hus ble jevnet med jorden. Industribyggene ble fullstendig utslettet og det omkom 52 mennesker. Også i Bogen var det endel bombeskader. Det var et stort arbeid som oppsto etter bombingen, alle som hadde bodd på Valløy, var jo med ett blitt husville og måtte skaffes hus og underbringelse. Tar jeg ikke feil, ble det skaffet til veie hus for 60 familier i løpet av 2 døgn. Det var først og fremst sommerhyttene i Søndre Slagen som ble tatt i bruk, og det skal sies til hytteeiernes ros at de stilte seg meget velvillig. Jeg kan ikke erindre at det i noe tilfelle ble anvendt tvangsrekvisisjonsloven.
     Alle var klar over at det ikke kunne bli tale om å gjenoppbygge Valløys boligstrøk, og i den anledning ble det kjøpt inn et areal av skipsreder Krøger, Bogen, det som senere er blitt kalt ”Krøgerløkka”. Her fikk befolkningen fra Valløy tomter, og det ble anlagt vei, vann og kloakk. Til å begynne med ble det satt opp en del brakker i Krøgerløkka og på Valløy, likesom Valløy skole som var bombet ble reparert og omgjort til leiligheter. Således fikk man avhjulpet den aller verste nød. Materialer til brakkene fikk man kjøpt inn fra Erstatningsdirektoratet. Det var nye brakkelemmer fra Fredrikstad, disse ble fraktet over med båt.
     I forbindelse med bombingen av Valløy var det som allerede nevnt enighet om at det ikke kunne bli tale om å gjenoppbygge boligene, men Valløy burde reserveres for industri, og kommunen besluttet å ekspropriere områder fra raffineriets eiendom og nordover, således at man her kunne få et moderne kaianlegg som skulle kunne tilfredsstille behovet for Tønsbergdistriktet. Det viste seg imidlertid at Tønsberg kommune ikke gikk med på prosjektet, og da tapetfabrikken dessuten fikk tilbake sitt område,  ble det ikke så meget strandlinje og areal igjen at det kunne bli tale om noe storanlegg. Da kommunen noen år senere kjøpte eiendommer av skipsreder Krøger, fikk de også området på den andre siden av Valløybukten, og det området som en hadde ekspropriert på Valløy kom ennu mer i bakgrunnen. Kommunen disponerer nå et areal på Valløy på henimot 20 dekar pluss   strandlinjen mellom tapetfabrikken og raffineriet. Valløy Oljeraffineri har reist sterke krav om å få kjøpt det gjenværende havneområdet for å legge  det til sitt fabrikkanlegg. Valløybukten er et ypperlig sted for havnebasseng, den ligger hendig til for skipsfarten og er som regel isfri hele året.
     På Valløy lå det i sin tid et gammelt patrisierhus, kalt ”Roepstorffgården”. Denne ble i 1926 testamentert til Sem kommune sammen med et  vedlikeholdsfond på kr. 10 000,-. Det var et vilkår at kommunen skulle benytte den til bolig for kallskapellanen. Presten ønsket imidlertid ikke å bo der, og da gården dessuten var gammel og ganske forfallen, besluttet herredstyret etter megen frem og tilbakesnakk ikke å motta gaven.

     I 1952 kjøpte kommunen Fosnes Mølle med damrettigheter i Arnadal. Hensikten var å ha den liggende i reserve i tilfelle vannspørsmålet ikke kunne bli løst på en annen og bedre måte. Elven gir store muligheter ved en eventuell oppdemning av dammer i Merkedamselven, og nedslagsfeltet til Merkedamselven er flere ganger så stort som nedslagsfeltet til Akersvannet. Møllebygningen har kommunen leiet ut til kjøleskapsfabrikk.
     Bøndene i Sem og Slagen er selveiere, det vil si at de selv eier skogen og jorden som de driver. Bøndene har i gjennomsnittet selv skog nok til eget behov, men kommunen i det hele, villaeierne innbefattet, har det aldeles ikke. Det var stort underskudd på skog under krigen, og bygden måtte kjøpe  brensel fra bygdene omkring, Stokke, Ramnes, Andebu, Hedrum og Lardal. Brenselsforsyningen i dag ordnes helt privat, olje og koks er vel det mest benyttede brensel, det ser ut som en etterhvert går over til å bruke bare olje.
     Vannforsyningen er ordnet ved fjellboringsanlegg. Det er kollektive foretagender som drives av huseierne selv. Også bøndene har i den senere tid gått over til å anlegge boringsanlegg som dekker vannforsyningen til en eller flere gårder. Det ytes bidrag både fra stat og kommune til slike vannanlegg. I området rundt Sem stasjon, hvor det har vist seg ikke å være noe vannførende fjell, har en fra mange år tilbake kjøpt vann fra Grorudledningen til Tønsberg kommune.
     Det har vært meget på tale at flere av de større kommuner i Vestfold skulle slå seg sammen om et felles vannanlegg for å ta vann fra Farris eller Lågen. Tønsberg og Nøtterøy har jo vann fra Akersvannet i Sem og derfra forsyner de også delvis Husøy i Sem. Videre har Tønsberg vann fra Grorudvannet i Ramnes, herfra forsynes som nevnt strøket omkring Sem stasjon (Semsbyen).

Folkeboksamling.
     Sem har gått sammen med Tønsberg om folkebibliotek, og for inneværende år bevilget Sem kommune kr. 10 000,- til folkeboksamlinger. Innbyggerne i Sem kan nå fritt gå og låne bøker i Tønsberg, og da Tønsberg jo ligger i sentrum av Sem herred, kan det vanskelig bli bedre.

Gatebelysning.
      Gatebelysning holdes nu praktisk talt over hele bygden og stadig flere gatelys (veilys) blir montert opp. Kommunen yter bidrag til anlegget og yter gratis strøm. Det er som regel velforeningene som sørger for vedlikeholdet. Det er dannet velforeninger over hele kommunen, i alle fall i alle tettbebyggelser.

Kommunikasjoner.
      Sem kommune har et godt utbygget veinett, ja man kan vel nesten si et sjelden godt utbygget veinett. Det går rutebiler i alle retninger. Jernbanen går også gjennom bygden fra Sem stasjon via Tønsberg til Barkåker og Adal. Kommunikasjonene må derfor sies å være meget gode i dag.
     Det er stor forskjell fra forholdene før biltrafikken begynte i begynnelsen av 20-årene. Da var det bare jernbanen og båttrafikken som utgjorde kommunikasjonene. Skulle man frem etter landeveien, var det ikke annet enn hesteskyss, men det gikk det også. Jeg husker da jeg kom til lensmannen i Sem i 1922, så var det å bruke for det meste tog fra lensmannskontoret på Barkåker til Tønsberg, og derfra var det så igjen med båt til Husøy, Husvik, Nes, Valløy og Åsgårdstrand. Kun i særlige tilfeller var det å bruke vognmannsskyss. Det var offentlig skysstasjon på Barkåker og ved Sem stasjon. Båtene som jeg husker best var ”Jarlsberg”, ”Husvik” og ”Vrengen”.
      I førsten av 20-årene begynte biltrafikken, og den utviklet seg ganske fort i årene fremover. Det mest almindelige var store åpne drosjebiler som folk ble stuet sammen i, men det gikk heller ikke så mange år før det ble bygget vanlige rutebiler selv om de langt fra hadde den komfort som nåtidens rutebiler har.

Kloakker.
     Inntil bygningsloven ble innført i Sem kommune i 1942, var det lite eller intet av offentlige kloakker i kommunen, heller ikke under krigen ble det gjort noe særlig, idet det var mangel på både materialer og arbeidskraft. Men siden siste verdenskrig sluttet, har spørsmålet om bygging av kloakker reist seg med stor styrke, og det har vært utført betydelige arbeider i så måte. I de siste 3 årene har det vært brukt 250000 kroner årlig til kloakkvesenet, hovedsakelig hovedkloakkutløp fra tettbebyggelsene.

Renhold og renovasjon.
     I etterkrigsårene er det innført kommunal søppeltømming i hele herredet. Søppeltømmingen er bortsatt som entreprise. Entreprenøren har kr. 10 000.- fast i året av kommunen og kr. 1,- pr. boks pr. tømming betales av huseierne.
     Det har i de senere år vært bevilget til parker, badestrender og beplantninger. Jeg nevner her i første rekke teltleiren og badestranden på Skallevold. Likeså strandområdet syd og øst for Ringshaug badehotell. Her har kommunen kjøpt grunnen. Og her som det tidligere var bare sten har kommunen kjørt på noen tusen kubikkmeter jord og anlagt gressplen. Likeså er det bygget badebrygger. Stedet er blitt en yndet badeplass.
     Ellers er det kjøpt inn til badestrender på Valløy, Råel, Hoksnes og Smørberg. Teltleiren på Skallevold har vært meget populær, det er inngjerdet et område som delvis er skogbevokst, og det er bygget hytte for vaktmann. Stedet er godt besøkt hver sommer og publikum har vært fornøyd.
     Det har også vært bevilget penger til beplantninger, til parker og plener og alleer. Skipsreder Svend Foyn Bruun har skjenket planter til alleene på Semslinjen og veivesenet har sørget for vedlikeholdet, slutter herr Grorud.
 

Herredstyret 1908-10

Herredstyret 1911-13

Herredstyret 1914-16

Herredstyret 1917-19

Herredstyret 1920-22

Herredstyret 1923-25

Herredstyret 1926-28

Herredstyret 1929-31

Herredstyret 1932-34

Herredstyret 1935-37

Jubileet for kommunalt selvstyre 1837-1937

Herredstyret 1938-1940

Herredstyret 1948-51

Herredstyret  1952-55




Bevilgninger etter 1954. 

Av Erling Grorud.

     Siden foranstående intervju ble skrevet i 1954 er vi kommet frem til 1960. Redaktøren av bygdeboken har bedt meg om å supplere intervjuet ved å omtale en del bevilgninger fra årene etter 1954.
Jeg skal da først nevne de store bevilgninger til ominnredning av kirkene (nevnt i bygdebokens siste bind s. 188 og 206).
     Det var med kirkene som med så mange andre offentlige anlegg, at disse ble forsømt under verdenskrigen 1940-45 og da krigen sluttet, var det forbudt å gå igang med offentlige arbeider, da mange andre livsviktige arbeider sammen med gjenoppbyggingen etter krigen måtte gå foran. Det var først henimot 50-årene at man kunne gå igang med vedlikehold og restaurering av kirker og kirkegårder. Og såvel menighetsrådet som formannskapet var enig om å gjøre dette så godt som mulig.
     Det er vanskelig å nevne noe nøyaktig beløp for hvor meget det medgikk til de enkelte restaureringsarbeider, idet dette nødvendigvis faller sammen med vedlikehold, men jeg har satt opp en oppgave over hvor meget der medgikk til vedlikehold og restaurering i årene 1947-1958 og tilsammen er medgått 1 312 000 kroner, som ble bevilget av herredstyret etter hvert som arbeidet skred fram.

Sem kirke.
     Her ble det under ledelse av arkitekt Bryn foretatt endel restaureringsarbeider innvendig. De gamle staller med priveter som lå på nordsiden av kirken, ble revet ned, og nye vannklosetter ble bygget ved siden av sakristiet. Kirken fikk ny takrytter. Innvendig ble kirken malt og pusset opp og ny døpefont ble forært av Sems Sparebank. Blyvinduer ble satt inn og likeså orgelet restaurert, og som allerede nevnt av Riksantikvaren, ble den gamle altertavle fra Christian IV's tid restaurert og satt på plass.
     Også utvendig ble det foretatt omfattende arbeider. Kirkegården ble grundig drenert og pyntet opp. Og man gikk nu igang med å anlegge en mere parkmessig kirkegård idet man begynte å ta vekk gravrammene og fikk gressplener isteden.
     Kirkegården ble også utvidet, og man fikk stor parkeringsplass på østsiden og sydsiden av kirkegården. Dette var en naturlig følge av at det ble anlagt ny vei fra Sem kirke-Hestehagen-Barkåker, idet det dengang var meningen å nedlegge veien over Sem kirke-Flyplassen-Fyllpå. Området rundt kirken ble parkbehandlet og veien asfaltert. Nord for kirkegården ble det plantet leskog.

Slagen kirke.
     På samme tid som allerede nevnt i innledningen ble også Slagen kirke gjenstand for en gjennomgripende restaurering under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg, Oslo.
     Det ble praktisk talt bygget en ny kirke inne i den gamle. Veggene i kirken var for tynne eller for dårlig isolert slik at det stadig dannet seg gjennomslag i veggene både i koret og i skipet. Det ble derfor murt opp en ny vegg på innersiden. Vinduene fikk derved også vindusnisjer. Vinduene ble også gjort litt smalere og kortere, og det er nå installert dobbelte vinduer, hvorav det ene er farget glass. Taket har også gjennomgått en del forandringer. Galleriet er skjøvet tilbake ca. 1 1/2 meter, således at det nå går helt klar av vinduene i kirkeskipet. Orgelet er skjøvet tilbake på galleriet, og de to runde rosevinduer, ett i vestre og ett i østre vegg, er tatt vekk, da de var råtne. Hullene er igjenmuret.
     Innenfor inngangsportalen er det nå laget et våpenhus adskilt fra kirkeskipet ved dører. Det er anskaffet nytt alterbord og alterring. Altertavlen er rikt dekorert og fremstiller Kristus og de fire evangelister. Over er et vakkert smijernsarbeide belagt med ekte gull, det fremstiller Osebergskipet. Det gamle alterbilde er plasert i en nisje i kirkeskipet.
      Prekestolen med himmel er helt ny og vakkert dekorert. Den er skjøvet litt lenger syd, slik at trappen til prekestolen kommer direkte opp fra sakristiet. Et smijernsgitter, også belagt med ekte gull, danner avslutning mot kirkeskipet. Det kan tilføyes at all forgylling i kirken er utført med rent gull og ikke bronse.
     På galleriveggen mot kirkeskipet er det anbragt fire figurer i tre, som symboliserer kirkens historie, nemlig Augustin, St. Olav, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge.
      Det er anskaffet ny døpefont, nye stoler i koret og nye kirkebenker og nye dører av teak.      Inngangsdørene og dørene i våpenhuset har glassruter med blyinnfatning.
      Sems Sparebank har skjenket kirken 6 store og 5 mindre lysekroner i messing. Forøvrig er det innlagt elektrisk oppvarming i hele kirken og dens siderom. Det er innlagt vann og servanter i sakristiene og toaletter inntil våpenhuset.
     Følgende kunstnere har vært benyttet ved utsmykningen av kirken: Kunstmaler Øijord, Drammen, dekorasjonsmaler Anders Andersen, Oslo, billedskjærer Rørvik, Oslo og billedskjærer Wangenstein og Busterud, Hedrum. Som hovedentreprenør har fungert byggmester Johan Sørensen, Slagen.
     Utenfor kirken er det også foretatt store påkostninger. Istedenfor en grusbelagt innkjørsel er det nu anlagt et solid trappearragement av skifferheller med kraftige støpte portstolper. Istedenfor den nedlagte grusinnkjørsel er det laget innkjørsel til kirkegården fra syd og fra nord. Plassen vestenfor kirkemuren er belagt med asfalt og det er støpt en solid forstøttningsmur mot vest. Man har på den måte fått en rommelig parkeringsplass. Området syd for kirkegården er innkjøpt fra gårdbruker Reinskau. Det er planert og gjort om til parkeringsplass, med blomsterbed imot kirkegårdsmuren. Oppkjørselen fra syd er rettet ut slik at man unngår den krappe sving som var tidligere.
     Nord og vest for gravkapellet og den nordre kirkegård har kommunen kjøpt inn et relativt stort utmarkstykke. Det sies at det her har ligget gravhauger fra bronsealderen. Området mot nord er blitt parkbehandlet og de gamle gravhauger er restaurert og man har her plasert et minnesmerke over de falne under verdenskrigen 1940-45.
     Også i Slagen har man gått over til å parkbehandle kirkegårdene, og store deler av kirkegårdene er allerede ferdig.
     Sem kommune har ofret mange penger på sine kirker og kirkegårder, men jeg tror alle er enige om at det er pengene verdt, og at de har fått kirkehus og kirkegårder som befolkningen er glad i. Derom vidner den enstemmighet som hersket i formannskap og herredstyre når det var tale om å bevilge penger til disse formål. Jeg vil særlig fremheve formannen i Slagen menighetsråd, O. H. Loftesnes. Han har stor del av æren for at Slagen kirke ble så vakker som den er, og samarbeidet med ham var enestående godt.
 
 
 
 

Vedlikehold og restaurering 1947 - 1958.

                     1947/48       1948/49   1949/50   1950/51    1951/52 
Sem kirke            1539,14      1512,23    4055,83  14387,17    8114,88
Sem kirkegård 
Slagen kirke         4893.87      2157.92     283.81   7114,35   27148,84
Slagen kirkegård      150 -        801,72    1025.66   789.14     1632,67
Valløy kirke          241.76      5122,67    9017,96   2127,33    3914.38
Valløy kapell       49750,14     81248,70    4875.89 
Valløy kirkegård      264,90      3697,79     667.14    768,65   14243,72
Husøy kapell         3042,57      5389,77     593,88    797,51 
Husøy kirkegård       132,50       454,22     334,25   3607,04    6882,47
Orgel Valløy                                 3040,-     421.25 
Orgel Husøy 
Kirkegård i 
Søndre Slagen 
                    60014,88    100385,02    23894,42 30012,44   61936,96
 

              1952/53  1953/54    1954/55  1955/55  1956/57 1957/58  Tilsammen
Sem kirke    16336.81  29971,19  25907.74 59455,02 18468,31 13318,76   193067
Sem kirkegård 4363,70  51711.70   6468.34  6943.16  7264,02  8817,53    85568 Slagen kirke  1599.29   1373.37 109089.67 99458.83 169359.11 32989.68  456590
Sl. kirkegård  497.81   3072.48   7153,13   296.33  53815.81 7109.45    76344
Valløy kirke  3668.69    891,80   6629,09  2898,83   1400,59 12941.00   48854
Valløy kapell                                                          135874
Valløy kirkg. 1980,53   1989.47   2887,37  4449.65   2844.21 2433,14    36227
Husøy kapell  2777.44    723.60  15057.28 16968.56   1809.96 2201,89    49362
Husøy k.gård   627.40  28060,65    644.07   282.34    584.90 1038,-     42647
Orgel Valløy                      7003.55 76733,25  69848,48            87198  Orgel Husøy                      30508,90                               30508
Kirkegård Søndre Slagen                                                 69848
             31851.72 118916,25 211349,14 267486,29 325395.39 80850.05 312092
 

 


OPPLYSNINGER FRA RÅDMANNSKONTORET  (Gitt i 1962.) 

 

Asbjørn Døvle, Ruth Horgen, Alf Berg



Trygdevesenet.

     Siden 1954 har det funnet sted en kraftig ekspansjon innen den sosiale sektor. De samlede utgifter til trygdevesenet (inklusive drift av alders og pleiehjem, barnehjem m. v.) er for budsjettåret 1963 beregnet til i alt 3,8 mill. kroner, herav til alderstrygd og krigspensjonering 1,17 mill. kroner. Heri er inkludert kommunale tilskudd og særytelser til de trygdede.
     Til uførhetstrygden er det for 1963 bevilget 330 500 kroner, heri inkludert kommunale tilskudd og seerytelser etter samme satser som for alderstrygd.
     Det var i 1963 246 ektepar og 613 enslige som hadde alderstrygd, og 16 ektepar og 182 enslige som hadde uførhetstrygd. Morstrygden beregnes etter samme satser som alderstrygden. I 1962 var det i alt 34 mødre med tilsammen 42 barn som fikk morstrygd. Tilskuddet til morstrygden er i budsjettet for 1963 satt til 115 000 kroner.
     Etter at barnevernsloven trådte i kraft i 1954 ble det daværende vergeråd avløst av en barnevernsnemnd. I 1962 hadde barnevernsnemnda under tilsyn 15 barn med hjemstavn i Sem. Utgiftene til opphold, forpleining m. v. var i budsjettet for 1963 satt til 100 000 kroner.
    
Aldershjem, pleiehjem og barnehjem.

Belegget ved Sem Pleiehjem er normalt ca. 45 pensjonærer. Brutto driftsutgifter er for 1963 beregnet til 389 100 kroner, d. v. s. ca. 8 535 kroner pr. pasient. I 1954/55 ble det bygget ny betjeningsbolig ved pleiehjemmet med plass til bestyrerinne, to sykepleiersker, 1 kokke og 10 hushjelper.
     Nes Aldershjem ble innviet og tatt i bruk i april 1957. Det består av en hovedbygning og betjeningsboliger for 14 ansatte. De samlede byggeomkostninger beløp seg til 1 600 000 kroner, inklusive inventar og betjeningsbolig. I første etasje er det foruten alm. pensjonærrom, 3 sykerom, kjøkken, anretning, spisestue og oppholdsstue m. v. I annen etasje er det rom for pensjonærer. Belegget er normalt ca. 50 pensjonærer. For 1963 er brutto driftsutgifter beregnet til 394 100 kroner, d. v. s. ca. 7 880 kroner pr. pensjonær pr. år.
     I budsjettene for 1961-63 er det bevilget tilsammen 475 000 kroner som avsetning til ny pleieavdeling ved Nes Aldershjem. En komite er i arbeid med den videre planlegging av pleieavdelingen, som forutsettes å få ca. 25 senger.
     Den første avsetning til fond for bygging av barnehjem i kommunen ble foretatt i 1948/49. Bjerkly Barnehjem ved Rakkås ble bygget og innviet i 1959. Byggeomkostningene beløp seg til i alt 340 000 kroner, inklusive tomt, inventar, utstyr og utvendige anlegg. Hjemmet har plass til 10 barn. Brutto driftsutgifter er for 1963 beregnet til 95 675 kroner, d. v. s. 9 560 kroner pr. barn pr. år.

Husmorvikarer, hjemmehjelp og hjemmesykepleie.
     Ordningen med husmorvikar kom i gang fra 1. januar 1950. Det ble da ansatt en husmorvikar som var alene til mai samme år. I 1963 har kommunen 5 husmorvikarer. Det må betales en mindre godtgjørelse pr. dag for husmorvikarhjelp. Man har også en del timebetalte hjemmehjelpere i virksomhet. Videre er det 3 hjemmesykepleiere i kommunen. Fra og med 1963 har man også diakon i heldagsstilling.
     Husmorvikarordningen, hjemmehjelpen og hjemmesykepleien ble fra 1961 koordinert med en daglig leder, og utgiftene er for 1963 beregnet til i alt 177100 kroner. Hertil kommer diakonens lønn, slik at de samlede utgifter blir ca. 200 000 kroner. Helsesøstrene er underlagt helserådet, som består av distriktslegen, kommuneingeniøren og 5 medlemmer valgt av kommunestyret.

Boligbygging, vannforsyning m. v.
     Den sterke befolkningstilveksten og kravet om større og bedre boliger har ført til at det har vært en intens byggevirksomhet i kommunen i etterkrigsårene. I perioden 1948-1961 er det således bygget 1454 bygg med tilsammen 1 989 leiligheter, herav ble det i 1961 bygget 198 boliger med 229 leiligheter. Av det samlede antall leiligheter har Sem Boligbyggelag, som ble stiftet i 1951, bygget ca. 140 leiligheter. I tillegg til de vanlige finansieringsmuligheter (Husbanken, Småbruk- og Bustadbanken m. v.) vedtok kommunestyret i 1957 å opprette et fond for vanskelig stilte hussøkere. Mot pantobligasjon eller sikkerhet i borettsbevis kan vanskelig stilte hussøkende få lån til boligfinansiering på gunstige betingelser.
     På grunn av manglende kartverk har det til sine tider vært vanskelig å skaffe byggeklare tomter. Kommunen har imidlertid i den senere tid utparsellert en rekke større tomtefelter, bl. a. i: Presterødrønningen, Presterødåsen og Bogenområdet. Dessuten vil det i nær fremtid bli utparsellert et større tomtefelt på Fagervik. Vannforsyningen er imidlertid fortsatt et problem. Det er nå langt over 100 private og kommunale vannverk i drift, herav er 47 forholdsvis store anlegg med flere abonnenter. Den sterke økningen i folketallet i Sem har gjort det påkrevet å skaffe nye vannkilder i løpet av forholdsvis kort tid. Det arbeides for tiden med et interkommunalt vannverk med Farris som kilde. Dette prosjekt er beregnet å koste ca. 50 000 000 kroner, og det er kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Sandefjord, Sandar og Sem som samarbeider om å løse denne oppgave.

Kommunikasjoner - Veibygging.
     I tiden 1948 til 1961 er det bygget tilsammen 15 810 meter ny kommunal vei. Av viktigere anlegg kan nevnes veien Gårdbo-Ringshaugstranda-Nordre Ringshaug (Ringshaugveien), Løveid-Bogen, Gauterød-Gårdbo (Åsmundrødveien), Nordre Ringshaug-Skallevold, Jareteigen-Myhre-Adal, Jarlsø-Husvik-Råelveien (Jarlsøveien), Nordre Eik-Robergrønningen, Essoveien, Tarandrødveien og Tvervedveien. Videre ble ferjestedet ved Husøy-Aldershvile fullført i 1950. I 1953 ble det bygget ny bro ved Sandekilen. Av gateanlegg er det i perioden 1948-1961 ferdigbygget tilsammen 15 096 meter. Dette gjelder bl. a. boliggater på Husøy, Presterødåsen, Presterødrønningen, Semsbyen, Eik, Barkåker, Husvik, Valløy og Ringshaug. For 1963 er de samlede bevilgninger til anlegg og ombygging av bygdeveier og gater 481 000 kroner. I løpet av samme tidsperiode (1948-1961) er det lagt faste veidekker (asfalt) på en vesentlig del av kommunens veier og gater. I alt er det fra 1948 til 1961 lagt asfalt på 56 140 meter vei og gater. Herredstyret har nå vedtatt asfalteringsplan som innebærer at samtlige kommunale veier og gater blir asfaltert.

Kloakkanlegg.
     Etter krigen er det fullført en lang rekke større og mindre kloakkanlegg omkring i kommunen. tilsammen er det lagt ca. 43 000 meter ledning av forskjellige dimensjoner. På grunn av den raske utbygging av kommunen, gjenstår det imidlertid store arbeider på dette området, idet kloakken fra en rekke større boligfelter fremdeles går ut i åpne bekker og grøfter. I budsjettet for 1963 er det bevilget 191 500 kroner til nyanlegg av kloakker, videre har man i 1962 og 1963 avsatt tilsammen 150 000 kroner til renseanlegg i Ringshaugbukten.

Brannvesen.
     Kommunen har ikke eget brannvesen, men med virkning fra 1. januar 1957 er det inngått overenskomst om at Tønsberg brannvesen skal overta brannslukning i Sem. Tønsberg kommune har forpliktet seg til å holde tilstrekkelig og hensiktsmessig materiell til å utføre slutningstjenesten i Sem på en forsvarlig måte. For dette betaler Sem kommune til Tønsberg brannvesen et årlig tilskudd på 110 000 kroner.

Renovasjon.
     Det er innført tvungen renovasjon i hele kommunen. Avfallsdunkene blir tømt hver annen uke hele året. Renovasjonen er satt bort på entre-prise og forestås av en renovatør under tilsyn av renovasjonsstyret og kommuneingeniøren. Renovasjonen blir betalt av kommunen etter over-enskomst med renovatøren, men det er en forutsetning at utgiftene til renovasjon skal belastes de enkelte huseiere i form av renovasjonsavgift.
     For 1963 er renovatørens godtgjørelse kr. 1,60 pr, tømming, og det er ca. 4000 dunker som skal tømmes. Huseierne betaler avgift på kr. 35 pr. dunk pr. år.
 

Utbygging av den tekniske etat.
     Ved ingeniørvesenets administrasjon var det inntil 1962 7 ansatte, inklusive kommuneingeniør og to kontorister. Dette var en betydelig underbemanning i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Selv om de ansatte gjorde en beundringsverdig innsats for å holde arbeidet ajour, var det ikke til å unngå at en del av de oppgaver som var underlagt ingeniørvesenet ble skadelidende p. g. a. manglende arbeidshjelp.  Dette gjaldt kanskje særlig arbeidet med regulering og bygningskontroll. Våren 1962 ble det derfor ansatt en ny leder av bygnings-, regulerings- og oppmålingsavdelingen. Administrasjonen av den tekniske etat ble derved delt i to, slik at alt arbeid vedrørende regulering, oppmåling og bygningskontroll ble skilt ut og lagt under den nyansatte leder - bygningssjefen.  Avdelingen har for tiden 9 ansatte. En av de viktigste oppgavene for den nye avdelingen blir å utarbeide reguleringsplaner for kommunen. I 1959 ble det hos Widerøes Flyveselskap A/S bestilt kartverk for ca. 50 km2 av kommunen, d. v. s. omtrent halve kommunens areal. Kartverket er for tiden under utarbeidelse, og vil i alt komme på nærmere 340 000 kroner. Det er et detaljkart i målestokk 1 : 1000 - ekvidistanse 1 meter.

Nytt rådhus.
     Som tidligere nevnt ble man allerede få år etter at Tollbodgt. 19 i Tønsberg var innkjøpt til herredshus, klar over at huset ble for lite til kommuneadministrasjonen. Plassforholdene er nå ytterst vanskelige til tross for at flere kontorer er spredt ut over byen. Høsten 1959 vedtok herredstyret å feste en tomt på 855 m2 av ”Egeneskvartalet” til nytt rådhus. Etter at formannskapet i møte 8. desember 1959 vedtok å anta arkitekt Horntvedt som byggets arkitekt, ble 1. byggetrinn - som omfatter graving, sprengning samt støping av fundamenter og kjelleretasje - satt bort på anbud til Arne Gusdahl. For 2. byggetrinn, som omfatter oppførelse av kontoretasjene, ble byggmester Bjarne Revås anbud antatt 15. mai 1962.
     Det nye rådhuset blir utført i betong med ytterkledning av gul teglsten. Bygget får 5 fulle etasjer med en tilbaketrukket 6. etasje. Brutto grunnflate er på 700 m2 i kjeller og 1. etasje. I de øvrige fulle etasjer (2-5) blir grunnflaten 727 m2, mens den tilbaketrukne 6. etasje får en grunnflate på 281 m2. I kjeller blir det tilfluktsrom som innredes til fjernarkiver, fyranlegg, parkeringsplasser etc. I 1-5 etasje blir det kontorer. Det forutsettes her innredet en del møterom som samtidig vil tjene som utvidelsesreserver. I 2. etasje kommer dessuten sorenskriverkontor og lensmannskontor, som er de eneste ikke-kommunale kontorer. I 3. etasje ligger vaktmesterleiligheten. Herredstyresalen ligger i 4. etasje med galleri i høyde med 5. etasje. I toppetasjen blir det spiserom for dem som har sitt arbeid i rådhuset. Bygget får et volum på ca. 14000 m3, og er beregnet å koste ca. kr. 4 millioner. Man må imidlertid regne med en viss prisstigning i byggetiden, hertil kommer utgifter til utsmykning og inventar.
     Kommunen har for tiden 163 ansatte, herunder ikke medregnet rengjøringspersonalet. I tillegg hertil kommer lærerpersonalet, for tiden tilsammen 145, hvorav 89 ved folkeskolene og 56 ved ungdomsskolene.

Folketall og befolkningsøkning.
     I likhet med de fleste omegnskommuner har folketallet i Sem steget raskt i årene etter krigen. Bevegelsen i folkemengden illustreres best ved noen tall:
 

1. januar 1947  12 025     Øking i 3-årsperioden 1/1 1947
1. januar 1950  12 704     1/1 1950 - gjennomsnitt 227.
1. januar 1951  12 983     øking i 1950 = 279
1. januar 1952  13 157     øking i 1951 = 174     Herav ”egen tilvekst"
1. januar 1953  13 341     øking i 1952 = 184     (forskjell mellom antall 
1. januar 1954  13 727     øking i 1953 = 386     fødte og døde)
1. januar 1955  14 146     øking i 1954 = 419      170
1. januar 1956  14 429     øking i 1955 = 283      188
1. januar 1957  14 620     øking i 1956 = 191      165
1. januar 1958  14 892     øking i 1957 = 272      189
1. januar 1959  15 195     øking i 1958 = 303      185
1. januar 1960  15 874     øking i 1959 = 679      178
1. januar 1961  16 487     øking i 1960 = 613      181
1. januar 1962  17 146     øking i 1961 = 659      254
 

     Gjennomsnittlig økning i tiden 1. januar 1947 - 1. januar 1962 (15 år) utgjør 341 pr. år. I de siste tre år har imidlertid stigningen vært betydelig større enn det var rimelig grunn til å regne med på basis av tallene frem til 1958. Dette skyldes først og fremst øket innflytning, idet ”egentilveksten” i disse år er forholdsvis konstant, jfr. tallene ovenfor. Den økede innflytning henger nok delvis sammen med anleggsvirksomheten på Slagentangen (Esso-raffineriet), men dette kan dog ikke alene forklare den store tilvekst. Denne skyldes nok også i stor grad øket industriell virksomhet i sin alminnelighet innen kommunen og at det er forholdsvis lett å skaffe tomt i Sem. Samtidig må man ta i betraktning at det nettopp på tomteområdet er store vanskeligheter i Tønsberg. Det er også på det rene at de noe mer fjerntliggende kommuner (Våle, Ramnes og Andebu) ikke har noen stigning, men tildels nedgang i befolkningen. Ikke så få nyinnflyttede kommer fra disse og liknende kommuner.
     Man må regne med at kommunen også i fremtiden vil kunne intensivere arbeidet med å skaffe nye tomtefelter. Opprettelsen av egen regulerings- og bygningsavdeling tar nettopp sikte på dette. Man må også regne med at industrien vil vise fortsatt vekst. Innen Tønsbergs grenser er det ikke lenger store muligheter, hverken for nyetablering eller utvidelse. Erfaring fra andre befolkningssentra viser at industrien har en tendens til å vokse der hvor det er industri fra tidligere, og det er grunn til å tro at det samme vil gjøre seg gjeldende for Sem. Det vil i denne forbindelse være av særlig betydning at vannforsyningsspørsmålet blir løst snarest mulig. Alt i alt bør man kunne regne med at den industrielle virksomheten i kommunen vil øke også i årene fremover, og at befolkningsøkningen vil følge i takt med utviklingen innen industrien.
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >