Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste > 


    Bumerker.


     Kunsten å skrive med hånd er for menigmann ikke gammel. Skoleundervisningen var meget mangelfull helt til i det 19. århundre. Det var først efter at vi fikk skoleloven av 1860 at det blev ordnede skoleforhold. Før den tid var det ikke alle som på omgangsskolen lærte å skrive, selv ikke sitt eget navn. Går vi tilbake til det 18. århundre var forholdene ennu dårligere. Fra 1723 har vi en interessant opgave fra gårdene i Sem og Slagen, utarbeidet av lensmann Jørgen Christensen Gulli.Opgaven beror i Jarlsberg hovedgårds arkiv. I denne opgave som inneholder mange viktige oplysninger for gårdhistorien, er det også opgitt hvilke bønder som da kunne lese og skrive. Bortsett fra lensmannen var det på det tidspunkt 207 bønder i bygden, 83 i Sem og 124 i Slagen. Av disse kunne 14 lese og skrive, 9 i Sem og 5 i Slagen. Hertil kom 3 som bare kunde lese. Forholdene var neppe bedre i andre bygder. De 14 penneføre menn var:

Jørgen Larssen, østre Eikeberg
Anders Olsen, Mellem Fadum
Ole Ditmansen Panne
Ole Gulbrandsen Taranrød
Paul Pedersen Bekkevar
Svend Anderssen, Nordre Hesby
Ole Guttormsen Tem

Jakob Olsen Vik
Gjermund Mathiassen Brekke
Klokker Helge Ingebretsen Lørte
Hans Hanssen, Nordre Hassum
Kristen Kristoffersen, Mellem Rom (Østre
Kristoffer Kristensen Brattås
Kristen Jakobsen Brattås

    De som i den tid kunde lese og skrive, hadde som oftest lært dette av klokkeren eller andre som var lese- og skrivekyndige.
     Regner vi ut fra forholdene i våre dager, må vi undres over hvorledes bøndene før i tiden klarte sig uten å kunne skrive. Men det gikk merkelig godt. Skulde en bonde bekrefte et dokument eller en rettshandling, satte han sitt segl i voks eller lakk i boken, på dokumentet eller hvor hans underskrift var nødvendig, og det blev regnet for fullgod underskrift. Hver bonde hadde et litet signet med et bumerke eller et monogram. De som kunde skrive brukte allikevel sitt signet.
     Bumerket er et gammelt eiendomsmerke. Det blev anbragt på hus, arbeidsredskap, husgeråd o. 1. Dets grunnform består av enkle, små geometriske figurer og er i mange tilfeller formet efter korset. En ser det også tilføiet andre former. Enkelte bumerker minner om gamle runer, men har visstnok ingen annen forbindelse med disse enn at de var lette å risse eller skjære inn i sten, metall eller tre. Noen bumerker ligner også tegn på primstaven. Bumerket har vært brukt over hele verden. Hos oss kan det følges tilbake til omkring 1300-tallet. Det var ikke bare bønder som hadde slike merker, også byborgerne hadde sine inntil i det 17. århundre.
    Fra først av hadde bumerket antagelig en annen karakter som eiendomsmerke enn de merker vi treffer på i det 17. og 18. århundre. En skulde tro at bumerket eller dets grunnform gikk over fra far til sønn eller fulgte gården, men dette er sjelden tilfelle i Sem iden nyere tid. Hvorledes det var i middelalderen er ennu ikke tilstrekkelig undersøkt. Til de gamle diplomer var det oprinnelig festet segl istedenfor underskrifter, og for bønders vedkommende viste disse segl ofte et bumerke.Mange av disse segl er dessverre i tidens løp gått tapt. Det finnes nu neppe noe diplom fra middelalderen med bevarte segl som gjelder bønder fra vår bygd. Det er først i lensregnskapene fra første halvdel av 1600-tallet vi finner lagrettemennenes segl med bumerker. I noen få tilfeller er bumerket tegnet op med fjærpenn istedenfor segl. Et av de første segl vi støter på fra Sem finnes på et lite bilag (bevis nr. 17) til regnskapene for 1626/27. Vi gjengir dette bilags ordlyr i sin originale sprogform:
     ”Kienndis wii Effter skreffuenne Effuenn Kier, Allff Thuedenn laurettiismendt wdj Slaugens skiibrede, och hermed witerligen giøre. At wii offuer neevnnde war denn 12 Octoberis Anno 1626, Och weigde et støcke gulldt wox som var fundenn ved Søe siden wnder Hortten lanndt her udi Thønnsberrig lehn, som wegde till sammen fiire Bissemer pundt (24 kg.), huilchet Jacob Kier lennsmanndt her sammesteds, loed optage och paa Koungs May's gaardt Semb leuvere. At saa wdi sanndhed er haffuer wii voris ziigneter her neden under trøgt. Actum ut supra.”

    Jakob og Even Kjær bodde i Borre og Alf Tveiten i Sem. Det annet bokstav over bumerket til Even Kjær er ikke leselig.
     I et lite utvalg gir vi prøver på bumerker fra Sem og Slagen fra tidsrummet 1626-1754. De er ordnet efter gårdene. Årstallet under hvert merke angir fra hvilket år det første tydelige segl er funnet. Vi gir også noen oplysninger til enkelte av merkene:

Sem

     De tre første er fra Nordre Undrum og tilhørte far og to sønner. Nr. 3 er dannet av nr. 1. Nr. 16 og 17 tilhørte begge Knut Evensen Smedsrød. Anders Pederssøn Røsland benyttet i 1648 farens signet (nr. 37). Nr. 38 og 39 er fra Røsland og tilhørte far og sønn. Nr. 8, 18, 33 og 40 er like, men det var visstnok ingen forbindelse mellem eiermennene. De tre første av dem er fra en tid hvor dette merke blev benyttet av mange samtidig.
     Om andre bumerker fra samme tid, men ikke avbildet her, gis samtidig noen oplysninger: Oluf E. Vestre Kjær hadde to signeter med samme bumerke i to forskjellige stillinger. Det yngste (1649) er som nr. 29. I forhold til dette stod merket på det eldste signet (1627) op ned. På samme måte med Ole Helgessøn Tems to signeter (1646 og 1661). Hans merke lignet nr. 11. Oluf Kristofferssøn Huseklepp hadde i 1650 et merke som nr. 16. Oluf Olssøn Huseklepp benyttet samme merke i 1689.

Slagen

     Nr. 4 og 5 fra Nordre Velle er like. Nr. 16 og 17 fra Horgen tilhørte far og sønn. Nr. 10 var far til nr. 8 og 18. De to sønner hadde samme merke, men det ene er snudd op ned. Nr. 11 var sønn av 37 fra Røren.     Andre bumerker: Knut Anderssøn, Vestre Roberg, hadde et merke (1648) som var dannet av bokstavet A. Sønnen Anders Knutssøn benyttet samme merke 1675. Amund Kristensen Asmundrød og sønnen Kristen Amundsen hadde samme merke 1710 og 1723. Det lignet nr. 17.
     De segl vi finner fra det 17. og 18. århundre viser oss at signetene var meget vakkert graverte. De var som regel ovale og hadde i almindelighet en størrelse av 12X14 m.m. i tverrsnitt (se de to segl fra 1626 ovenfor) . I det nederste og største felt stod bumerket eller et monogram med forsiring omkring, og over dette eiermannens to forbokstaver. Monogram var til å begynne med ikke så meget brukt som bumerker. Alf Tveiten brukte monogram. Sønnen Gunder Alfssøn hadde bokstavene G og A i sitt monogram. I noen få tilfeller stod også eiermannens fulle navn i en ring utenom bumerket eller monogrammet. Svend Torstenssøn Åsen hadde et slikt signet med monogram 1648.
     Fra midten av 1670-årene blev voks erstattet med lakk. Fra omtrent samme tid kom det i noen tilfeller et tredje bokstav til over bumerket. Det var S for -søn (-sen), men først fra tiden omkring århundreskiftet blev dette bokstav benyttet i de fleste segl.
     Efter 1700 taper bumerket helt sin karakter som eiendomsmerke i vår bygd. Fler og fler bønder benyttet samtidig det samme merke. I 1734 var 3 av 8 lagrettemenns bumerker like. I 1742 var 3 av 5 like. Istedenfor bumerker blev andre motiver benyttet. Ole Larssen, Store Oseberg, hadde i 1705 en blomst. Senere var det flere som brukte en blomst i sitt segl. Jakob Olsen Vik hadde en fugl (1719). Kristen Torsen, Vestre Roberg, hadde i 1720 et signet med en blomst eller plante med en fugl på hver side. Henrik Pedersen, Nordre Fresje, hadde i 1723 et bumerke som nr. 9 i Sem. I 1735 var merket avløst av en blomst. Gard Langerød benyttet i 1724 et anker. Hans Rygg d. y. hadde s. å. et speilmonogram. Et hjerte blev også benyttet istedenfor bumerke. Fra 1720 er det noen som benyttet fire bokstaver. Det fjerde bokstav var gårdens forbokstav. I disse signeter, som var runde, blev det sjelden plass til noe annet. Mens det tidligere var mange forskjellige bumerker i bruk samtidig, blev disse efter 1700 betydelig innskrenket. På Vestre og Søndre Låne var det i tiden 1725-42 fem bønder som brukte et merke som nr. 8 fra Sem. Det samme merke benyttet Ole Mikkelsen Domsengen 1734 og Peder Anderssen Domsengen 1738. Et merke som lignet nr. 14 fra Slagen benyttet brødrene Tjøstel og Gjermund Torgersen, Nordre Hasle, i 1704 og 1717.
    I Sem var signeter med bumerker i bruk til ut i det 19. århundre.

   1. Gunder Guttormsen, Nordre Undrum. 2. Oluf Gundersen, Nordre Undrum. 3. Kristen Gundersen, Nordre Undrum. 4. Søren H. Søndre Undrum. 5. Knut Gulbrandssøn. Søndre Undrum. 6. Oluf Kristensen, Søndre Undrum. 7. Anders Gundersen Tveiter. 8. Jakob Guttormsen Tveiten. 9. Nils Ingebretssøn, Vestre Eikeberg. 10. Paul Svendsøn, Vestre Eikeberg. 11. Oluf Guttormsen, Vestre Eikeberg. 12. Jakob Hanssen, Vestre Eikeberg. 13. Jørgen T. Østre Eikeberg. 14. Halvor Jørgensen, Østre Eikeberg. 15. Paul Evensen, Østre Eikeberg. 16. og 17. Knut Evensen Smedsrød. 18. Guttorm Ellefsen Smedsrød. 19. Håvard Nordre Hesby. 20. Jens Lauritssøn, Nordre Hesby. 21. Svend Anderssen, Nordre Hesby. 22. Gullik Olssøn Bjelland. 23. Nils S. Bjelland. 24. Simon Simonsen Bjelland. 25. Kristen Evenssøn Rise. 26. Hans Gjermundsen Rise. 27. Mathias Kristoffersen Rise. 28. Kristen Henrikssøn, Nordre Berg. 29. Hans Olsen, Nordre Berg. 30. Arne Larssen, Nordre Berg. 31. Peder S. Sverstad. 32. Guttorm Sørensen Sverstad. 33. Hans Guttormsen Sverstad. 34. Tarald H. Brekke. 35. Laurits Pederssøn Brekke. 36. Rollef L. Skotte. 37. Peder A. Røsland 28. Nils Hansson Røsland. 39. Hans Nilssen Røsland. 40. Halvor Håvardsen Myre. 41. Gulbrand Andersson Myre. 42. Erik M. Søndre Kjær.

SLAGEN

    1. Oluf A. Lofs-Eik. 2. Laurits Lofs-Eik. 3. Anders Olsen, Søndre Eik. 4. Anders Svendssøn, Nordre Velle. 5. Erik Skjøllersen, Nordre Velle. 6. Ole Anderssen, Søndre Velle. 7. Arve Reierssøn Unneberg. 8. Nils Kristoffersen Unneberg. 9. Morten Knutssøn, Haug-Basberg. 10. Kristoffer Nilssen, Haug-Basberg. 11. Helge Knutsen, Haug-Basberg. 12. Kristoffer Larssøn, Nordre Basberg. 13. Reier Kristoffersen, Søndre Ilebrekke. 14. Gunder Olsen, Søndre Ilebrekke. 15. Arne Taraldssøn Horgen. 16. Paul Kristofferssøn Horgen. 17. Nils Paulsen Horgen. 18. Ole Kristoffersen Horgen. 19. Kjøstel C. Østre Roberg. 20. Borger Larssen, Østre Roberg. 21. Hans Anderssen, Østre Roberg. 22. Hans Larssen, Østre Roberg. 23. Lars Olssøn, Store Oseberg. 24. Nils Olsen, Store Oseberg. 25. Nils Gunderssøn, Vestre Rom. 26. Gunder Nilssøn, Vestre Rom. 27. Jakob Gundersen, Vestre Rom. 28. Mathis O. Kaltvet. 29. Ole Nilssøn Kaltvet. 30. Kristoffer Nilssøn Valløy. 31. Hans Anderssen Valløy. 32. Anders Knutsen Tolsrød. 33. Torsten H. Gauterød. 34. Rasmus Mortensen Gauterød. 35. Svend Halvorssøn Røren. 36. Nilaus Olsen Røren. 37. Knut Svendsen Røren. 38. Svend Knutsen Røren. 39. Jakob Eriksen Sande. 40. Kristen Nilssen Presterød. 41. Kristoffer Torgersen Presterød. 42. Peder Hanssen, Øvre Råel.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >