Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 


    154. Nedre Råel.

    Skylden. 1667: Før: 9 pd. smør, 1 fjerding tunge; nu: Med underliggende skogstykke Dys 6 pd. smør, 1 fjerding tunge. 1702: Nedre Raael med Dys: 6 bpd. smør, 5 lispd. tunge. Fullgård.
     Leidang. 1667: 13 merker smør, 3 lpd. 9 merker korn, 3 skilling penger og 20 skilling foring. 1724: 1 rdl. 12 skilling.
     Eiere. Nedre Råel er gammelt kirke- og klostergods. I 1396 eide Nonneseter kloster i Oslo 5 lauper land i gården, mens bispestolen hadde 5 Øresbol i øvre Råel. I 1399 var St. Peters kirke i Tønsberg eier av 2 lauper land. I 1570-årene er Vår Frue kirkes (tidl. St. Peters kirkes) part 1 laup smør i Nedre Råel. Dette lå til prestebolet. 1616/17 har St. Olavs kloster i Tønsberg, som på denne tid var krongods, 1/2 laup smør og 1 fjerding malt i gården. Antagelig har klostret sittet med dette i lengere tid. I 1671 har Peder Griffenfeld fått brev på Nedre Råel, og i 1700 eide greven 4 bpd. smør, 5 lispd. tunge i gården. Vår Frue kirkes prestebol i Tønsberg eide resten, 2 bpd. smør. Grevens part blev solgt ved auksjonen i 1750 til opsitteren Jon Olsen for 311 rdl. Prestebolets part kan ikke sees å være blitt innløst. Senere for det meste bondegods.
     Skogstykket Dys, eller Døsserød som det senere kalles, hørte til Nedre Råel. Denne part blev frasolgt Nedre Råel i 1761 og senere lagt under Sande

.Husdyr. Høiavling. Utsæd

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58: Opgave mangler.
1667: 3 10 5 12   50 12 t. korn. 4 t. trede.
1723: 2 18 naut   8   45 6 skj. blandkorn, 14 t. havre,
1/2 t. rug, 2 t. bygg.
1835: 4 17 naut   8 4   1/2 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 t. bygg,
9 t. havre, 14 t. poteter.
1865: 2  8 naut        

11/8 t. hvete, 7/8 t. rug, 3/4 t.
bygg, 1/2 t. blandkorn, 6 t.
havre, 131/8 t. poteter.

    Andre oplysninger. 1667: Skog til noe brenneved og gjerdefang. Intet rydningsland å oprydde for fehavnens skyld. Pålagt å plante humlehage. 1723: Litt skog til brenne. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart. Ligger nær ved kjøpstaden Tønsberg. 1803: Føder 4 hester og 14 fekreaturer. Sår 14 tønner. Har ikke skog til fullkommen gjerdefang og brenne, men fornøden havn. 1865: Ved et av brukene står dette år anført i folketellingslisten: Ved disse 2 hus er der et betydelig jordbruk som tilhører arvingene i et dødsbo, men da begge hus stod ubebodd, blev der så godt som intet sådd i 1865, hvorimot gården gav omtrent 200 skpd. høi. Intet. kreaturhold forrige år.

Brukere.

     På Nedre Råel var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk, 1835: 5 selveierbruk, 1866: 9 og 1905: 31 matrikulerte bruk.
     Truls (Troels) var bruker på Nedre Råel 1610/12 og solgte da trelast. Efter Truls har vi ingen oplysninger om brukere på Nedre Råel før 1667, da gården er delt i 2 bruk.

Bruk 1.

     Rasmus nevnes som bruker av en parti 1667.
     Tor Gullikssøn nevnes i 1690 og 1702, d. ca. 1702. Han var g. m. Hallveig Tormodsdatter Barn: 1. Tormod. 2. Kristen, f. 1690, bodde på Vestre Roberg. - På en reise forbi Paule i Nykirke kyndelmess (2. februar) 1703 blev enken på Nedre Råel og hennes sønn Tormod Torsen overfalt av Jonas Tomassen fra Holmestrand. Han ropte til dem at de måtte komme sig av veien for ham, og uten å vente sprang han av sleden og efter Tormod og slo ham i hodet med svepeskaftet så han falt overende i sneen og fikk et blodig sår i hodet.
     Hans Hanssen var bruker her noen år til han omlag 1715 flyttet til Nordre Hassum. Hans første kone, hvis navn ikke nevnes, døde 1712, 45 år. Hans giftet sig igjen 1713 m. Lisbet Pedersdatter, Nordre Hassum.

Bruk 2.

     Søren var bruker av den annen part i 1667.
     Tor (Tord) Sørenssøn var antagelig sønn av foregående, nevnes som bruker fra 1670-årene. D. 1679, 50 år. Navnet til hans kone kjenner vi ikke. Barn: 1. Ole, g. m. Karen Olsdatter. 2. Kristen, d. 1711, 24 år. 3. Karen, f. ca. 1678, ektet 1718 Nils Olsen, Lofs-Eik. 4. Et barn døde 1688, 41/2 år. -Da begge brukerne på Nedre Råel het Tor, kan deres barn ikke med sikkerhet skilles fra hinannen. En Tor Råel nevnes også i 1690 som mestersvenn hos skibsbyggmester Nils Presterød. Gunhild Råel, d. 1708, 66 år. Den neste bruker var
     Søren Gundersen, 1706-1741. D. 1741, 65 år; g. m. Inger Svendsdatter. d. 1741, 80 år. Ett barn: Mari (Maren), f. 1707, ektet 1751 Anders Halvorsen. - Inger hadde muligens vært gift tidligere, for i 1723 opføres en Hans Hanssen som Sønn på gården. Han var ganske blind, d. 1743, 41 år. Søren var bruker av hele gården fra omlag 1719. - Ved skiftet efter Søren i 1741 utgjorde formuen 42 rdl.
     Jon Olsen, ca. 1741-1768. D. 1774, 84 år; g. m. Mari (Maren) Henriksdatter, d. 1793, 90 år. Ti barn: 1. Ole, se nedenfor. 2. Mari (Maren),, g. m. saltverksarbeider Martinus Eilertsen, bodde på Råel. 6. Kristoffer, f. 1747, sjømann senere los; gift: 1. m. Maria Kristensdatter (d. 1804). 2. 1808 m. Ingeborg Pedersdatter, bodde i Tønsberg. 7. Henrik, f. 1749, sjømann; ektet 1771 Helene Olsdatter, Nordre Føyen, Nøtterøy, bodde en tid på Snipetorp, Nøtterøy, senere en tid på Råel. - Ved skiftet efter Mari Henriksdatter i 1794 fortelles det at Henrik hadde reist til Holland for 12 år siden, og man savnet nærmere underretning om ham.
     I 1750 blev det holdt auksjon over en del av det jordegods som tilhørte greven. Nedre Råel blev da solgt til opsitteren Jon for 311 rdl. Han lånte 290 rdl. av Oslo hospital. I 1766 innløste de daværende eiere grevens og hans sønns odelsrett til gården. I 1756 solgte Jon halvparten av gården med part i bygningene til Hans Kristoffersen for 300 rdl., se bruk 6. S. å.. bygslet Jon og Hans bort et stykke innhegnet jordmark til Tor Olsen. Jordstykket var allerede bebygget og bygningene tilhørte Tor.
     I 1761 solgte Jon og Hans jordstykket Dys eller Døsserød til Lars Anderssen Hontvedt i Tønsberg for 99 rdl., og 32 sk. i årlig skattehjelp, til eierne av Nedre Råel. I 1766 var kaptein Achton i Tønsberg eier av Døsserød. Han lot løkken s. å. selge ved auksjon til Ole Pahl i Tønsberg for 221 rdl. Den blev da beskrevet således: «Løkken Dysserød kaldet, ved Presterød, 1/4 Miil fra Tønsberg beliggende, hvoraf Eierne svarer aarlig til Gaarden Raaels Opsiddere 32 Skilling, alt ligesom samme befindes med 80 Favne Steen-Gierde omkring, samt Stolper og Griner.» Døsserød blev senere lagt under Sande sammen med andre parter. Se under Sande.
     Jon solgte sin gjenværende halvpart av gården i 1768 til sønnen Ole og til Kristoffer Anderssen, øvre Råel, som betalte 200 rdl. for hver sin halvpart med andel i brukets bygninger og mot ophold til selgeren og kone. Ved skiftet efter Mari i 1794 utgjorde arvesummen 31 rdl.

Første halvdel efter 1768.

Bruk 1.

         Oprinnelig 1/4 av gården.
     Ole Jonsen, 1768-1777. Han lånte 90 rdl, av Kristoffer Gulliksen Oseberg i 1772. Ole eide også bruk 7 i tiden 1760 -76. D. 1785, 50 år, ektet 1766 Kari (Karen) Toredatter, d. 1784, 48 år. Seks barn: 1. Anne, f. 1767, d. før 1794. 2. Anders, f. 1768. 3. Rasmus, f. 1771. 4. Ingeborg, f. 1774, ektet 1809 Ole Jonsen Li. 6. Jon, f. 1780. - Ole solgte bruket i 1777 for 195 rdl. Til
     Jakob Svendsen, 1777-1824, sjømann. Han lånte 170 rdl. da han kjøpte bruket. F. 1749 på øvre Råel, d. 1824; ektet 1794 Ingeborg Kristensdatter, Mellem Eik, f. 1765, d. 1835. Åtte barn: 2. Mari (Maren), f. 1796, ektet 1823 Jakob Nilssen, øvre Råel. 3. Anne, f. 1798, ektet 1824 Jens Jørgensen fra Valløy, se bruk 4 og 5. 8. Jakob, f. 1809, se nedenfor. - I 1824 solgte Jakob halvparten av bruket til svigersønnen Jens Jørgensen for 200 spd. og ophold, se bruk 4. Ved skiftet efter Jakob i 1825 utgjorde formuen 248 spd. Den gjenværende del av bruket blev taksert til 150 spd. og utlagt til sønnen
     Jakob Jakobsen, 1825-1842. D. ug. 1842. Bruket blev overtatt av hans svogre Jakob Nilssen og Jens Jørgensen. De solgte halvparten i 1868 til Henrik J. Mørch for 200 spd., se nedenfor. Den annen halvpart blev derefter overtatt av Jens for 200 spd., se bruk 5.
     Henrik Johan Mørch, 1868-1888, skibsfører. F. 1825 på Nøtterøy, d. 1888; ektet 1858 Nitroline Jakobsdatter, f. 1828 på Øvre Råel, d. 1899. Ingen barn. Mørchs mor, Berte Marie Mørch, bodde hos sin sønn på Råel, hvor hun døde 1869, 77 år gammel. I 1883 solgte Mørch fra en liten part, bruksnr. 15, Fagerhøy, skibsfører Karl Martin Henriksen for kr. 150. Henriksen kjøpte i 1892 bruks r. 24, Fagerhøy, av fru Mørch for kr. 35. I 1892 blev to andre små parter utskilt: Bruksnr. 22, Solberg, overtatt av Kristian Larsen, og bruksnr. 23, Bellevue, overtatt av Jakob Kristensen. Resten av bruket solgte fru Mørch i 1893 for kr. 2500 til
     Emil Marinius Svendsen, 1893-1900, skibsfører. F. 1850 på øvre Råel, d. 1927 i
U.S.A.; ektet 1883 Josefine Mathilde Jakobsdatter, øvre Råel, f. 1861, d. 1925 i Brooklyn. Fem barn: 1. Fredrik Johannes, f. 1884 på Råel, prest i Den norske kirke i U.S.A.; g. m. Helga Annette Pedersen, f. 1887 på Brekke i Slagen. 2. Helene Gundelle, f. 1886, g. m. Harald W. Nilsen, bor i U.S.A. 3. Henrik Johan Mørch, f. 1888, farmer; g. m. Marie Hilden fra Minnesota, bor i U. S. A. 4. Emil Marinius, f. 1892, farmer, g. m. Helene Hansen fra Kristiania, bor i Amerika. 5. Marie Magdalene, f. 1899, g. m. Eugen Hansen fra Kristiania, bor i Amerika (H. Sem Jacobsen, s. 61-62). - Svendsen solgte bruket i 1900 til Edvard Kristiansen (skjøte 1927) og utvandret med sin familie til Amerika. Se også bruk 4 og 5.
    Edvard Kristiansen, 1900-1926, vognmann. Edvard hadde i 1892 kjøpt en liten part, bruksnr. 29, som i 1902 blev utskilt fra bruk 4. Denne part har senere fulgt bruk 1. F. 1842 i Qville sokn i Båhuslen, d. 1926, 84 år. Gift: 1. 1871 m. Ingeborg Kristensdatter, Teigen, f. 1844 i Finsland sokn, Sverige, d. 1872. 2. 1873 m. Hella Bredine Emanuelsdatter fra Knappstad i Undrumsdal, f. 1847, d. 1932, 85 år. To barn (1 og 1) 2. Johan Kristian, f. 1874, se nedenfor. I 1926 blev bruket overtatt av sønnen
     Johan Kristian Edvardsen, 1926-44, bygningssnekker, tidligere sjømann. D. 1944. Gift: 1. 1899 m. Inga Karoline Olsen, f. 1877 i Fon, d. 1902. 2. 1906 m. Mathilde Kristensen, f. 1877 på Råel. To barn i annet ekteskap: 1. Edle Heivine, f. 1911, d. 1927. 2. John Magnus, f. 1915, sølvarbeider; g. m. Annie Synnøve Kristiansen, Lasken, bor på Råel. Bruket, som nu tilhører fru Mathilde Edvardsen, utgjør ca. 30 mål dyrket mark. Hovedbygningen er opført omlag 1880.

Bruk 2.

         Oprinnelig 1/4 av gården.
     Kristoffer Anderssen, 1768-1774. Han lånte 100 rdl. av Anders Jacobsen Føyen i Tønsberg da han kjøpte denne part. Kristoffer bodde på øvre Råel. I 1774 solgte han dette bruk for 300 rdl. til sønnen     Kristoffer Kristoffersen, 1774-1797. I 1778 innløste han Ole Jonsens odelsrett til bruket med 24 rdl. Personalia se bruk 2 på Øvre Råel. Kristoffer solgte halvparten av bruket med andel i bygningene i 1780 til broren Ole for 100 rdl., se bruk 3. Resten av bruket solgte: Kristoffer i 1797 til sønnen Anders for 200 rdl.     Anders Kristoffersen, 1797-1822. Han solgte bruket i 1822 til broren Jørgen for 200 spd. og overtok s. å. farens bruk på Øvre Råel.
    Jørgen Kristoffersen, 1822-1859. F. 1787 på Øvre Råel, d. 1867, 80 år; ektet 1822 Marte Helene Hanedatter Skallevoll, f. 1788, d. 1856. Tre barn: 1. Maren Kirstine, f. 1822. 2. Karen Marie, f. 1825, ektet 1856 Andreas Hanssen, se nedenfor. 3. Gjertine, f. 1828, ektet 1859 Karl Mathias Anderssen, Øvre Råel. - Jørgen solgte bruket i 1859 til svigersønnen Andreas Hanssen for 700 spd. og ophold.
    Andreas Hanssen, 1859-1889. F. 1824 i Modum, d. 1889. Gift: 1. 1856 m. Karen Marie Jørgensdatter, f. 1825, se ovenfor, d. 1878. 2. 1880 m. Britta Stina Pedersdatter, f. 1847 i Dalsland, Sverige, d. i Tønsberg. To barn (1 og 1) 2. Karl Anton, f. 1881, sjømann. - I 1860 solgte Andreas fra en liten part, bruksnr. 17, til Karl Johannessen for 16 spd. S. å. solgte Andreas en annen part til smed Karl Henriksen for 13 spd. Denne part blev i 1871 lagt sammen sted bruksnr. 6 og s. å. solgt til Kristian Olsen. I 1861 solgte Andreas en liten part til fru Walløe på bruk 3 for 60 spd. Andreas solgte i 1874 bruksnr. 18 til Hans Anderssen for 75 spd. I 1882 solgte han bruksnr. 19, Fredheim, til skibsfører Herman Anderssen for kr. 600. S. å. blev bruksnr. 20 solgt til tømmermann Olaus Kristoffersen for kr. 180. (Kjøpekontrakt om denne pari var blitt oprettet i 1878.) - Ved skifte efter Andreas i 1890 utgjorde formuen kr. 4050. Bruket blev utlagt til enken Britta Stine. Hun giftet sig igjen 1890 med enkemann
     Anders Danielsen, 1890-1894. F. 1832 i Sverige. To barn i siste ekteskap: 1. Anna Emilie, f. 1890, g. m. sjømann Johansen, bor i Tønsberg. 2. Betsy, bor i Amerika. - Anders skjøtet i 1893 bruksnr. 25, Solvang, til styrmann Kristen Andersen for kr. 217. (Kjøpekontrakt om denne part var blitt oprettet i 1885.) Resten av bruket solgte Anders i 1894 for kr. 4500 til J. Mathisen og flyttet til Sem på Nøtterøy.     Julius Mathisen, 1894-1924, skibsfører. F. 1862 på Skallevoll, d. 1924; ektet 1891 Anna Gustava Svendsdatter. øvre Råel, f. 1869, d. 1945. Elleve barn: 1. Margit Johanne, f. 1891, g. m. kullhandler Johannes Werner Christiansen, bor på Nøtterøy. 2. Signe Karoline, f. 1893, g. m. stuert Kristoffer Oldemar Christiansen, bor på Råel. 4. Alf, f. 1895, maskinist, d. 1922. 5. John, f. 1897, styrmann; g. m. Astrid Berg, Tolsrød, bor på Råel. 6. Aagot Othilie, f. 1899, g, m. ingeniør Leif Christoffersen, bosatt i Atlantic City, U.S.A. 7. Einar Røed, f 1901, kjøpmann på Råel; g. m. Ruth Elisabeth Amundsen fra Åsen (d. 1933). 8. Bjarne Ansgar, f. 1904, sjåfør; g. m. Magnhild Hanche, bor på Råel. 9. Rolf, f. 1906, kontormann; g. m. Valborg Ekvoll, bor i Oslo. 11. Elsa Gunvor Marie, f. 1911. Bruket utgjør ca. 40 mål dyrket mark. Bygningene er opført i 1899.

Bruk 3.

    I 1780 solgte Kristoffer Kristoffersen på bruk 2 halvparten av dette bruk med part i bygningene, til broren Ole for 100 rdl.
     Ole Kristoffersen, 1780-1797. Personalia se bruk 1 på øvre Råel. Ole solgte bruket i 1797 til sønnen Ole Olsen for 200 rdl. Han bodde også på øvre Råel. Ole solgte bruket i 1835 for 450 spd. Til
     Nicolay Lindahl Walløe, 1835-1851, skipsfører og reder. I 1844 kjøpte han også bruk 6. Med sin hustru overtok han bruk 7. Disse parter blev lagt sammen i 1871. F. 1803 i Borre, d. 1851. Hans bror Jens bodde på Narverød og broren Hans på Teigen. Broren, skibsfører Andreas Walkie, hadde bodd på bruk 7 fra 1816. Han var f. 1792 i Tønsberg, d. 1824. Han hadde i villelse gått bort fra sitt hjem, og man fant ham 14 dager senere død i skogen. Ektet 1816 sitt søskenbarn Ide Sophie Hauff, f. 1797 på Tjøme (se Narverød), d. 1864. Andreas og Ide Sophie hadde tre barn: 1. Frederikke Nicoline, f. 1817, d. 1889; ektet 1840 skipsfører Anton Severin Gjersøe i Tønsberg (se Husby). 2. Ingeborg Sophie, f. 1819, d. 1886 i Kongsvinger; ektet 1837 kjøpmann Severin Christian Hovbrender i Tønsberg. 3. Henriette Augusta, f. 1822, d. 1889 på Aldershvile; ektet 1845 skipsfører Samuel Andreas Bull, bodde en tid på Lofs-Eik, senere på Aldershvile u. Søndre Nes. - Ved samfrendeskifte efter A. Walløe i 1826 utgjorde formuen 7160 spd. Bruk 7 blev da taksert til 2200 spd. Walløe hadde kjøpt skibet «Nora» i Skien 1822. Det var på 116 kom.lester, men da det var gammelt og brøstfeldig blev det ikke taksert til mer enn 300 spd. Til inntekt kom også avdødes fedrenearv, 1336 spd.
     Enken Ide Sophie Walløe, f. Hauff, giftet sig igjen 1826 med svogeren, ovennevnte skipsfører Nicolay Lindahl Walløe, og fikk med ham seks barn: 1. Thormine (Mina) Hauffine, f. 1830, d. 1899 i Kristiania; ektet 1851 sitt søskenbarn, kjøpmann i Tønsberg, Thorvald Hauff Walløe fra Teigen. 2. Andreas Nicolay, f. 1832, skibsfører og reder, d. 1896 i Kristiania, skipsfører; ektet 1863 Sørine Henriette Sørensen. 3. Ide Sophie, f. 1832. 4. Charlotte Amalie, f. 1834, ektet 1857 sin fetter skipsfører Wilhelm Benedictus Walløe fra Teigen. 5. Frederik Hauff, f. 1836, d. 1899 i Kviteseid, sakfører, fra 1881 foged i Øvre Telemark; g. m. Gunda Irgens. 6. Nicolay Lindahl, f. 1838, se Elverhøy. - Enkefru Walløe solgte i 1860 bruksnr. 6 til smed Karl Henriksen for 48 spd. (Han solgte parten igjen s. å., sammen med en liten part av bruk 2, til Kristian Olsen for 675 spd.) Bruksnr. 7 solgte fru Walløe i 1860 til Ole Larssen for 15 spd. I 1864 blev bruksnr. 8 solgt til svigersønnen Samuel Andreas Bull for 200 spd., se Solberg. I 1866 blev bruksnr. 9, Elverhøi, utskilt og overtatt av sønnen Nicolay Lindahl Walløe. I 1861 kjøpte fru Walløe en liten part av Andreas Hanssen på bruk 2 for 60 spd. (Denne lille part blev lagt sammen med bruksnr. 1 i 1871.). - I 1869 blev bruket solgt for 4000 spd. Til
     Hans Dahl, 1869-1878, skibsreder. F. 1816 i Sandar, g. m. Anne, f. 1821. Tre barn: Hans, Hilda, Olaf. - I 1869 blev bruksnr. 10 solgt til Lars Pedersen for 137 spd. I 1871 blev bruksnr. 2, Strandløkka, solgt til M. Wild på Teigen for 475 spd. Denne part har senere fulgt Teigen. I 1874 blev bruksnr. 3 utskilt og i 1875 skjøtet til skipsfører Nicolay Lindahl Walløe for 275 spd., se Elverhøy. I 1876 blev bruksnr. 4 solgt til Kristoffer Nilssen for 157 spd. Bruksnr. 5 blev solgt i 1877 til Samuel Anderssen Skallevoll for kr. 100. Resten av bruket solgte Dahl i 1878 for kr. 24 000 til
     Gulbrand Engebretsen Stixrud, 1878-1887, skibsreder. F. 1826 i Tyristrand,

Bruk 3, Thorvald Halvorsen. G. nr. 154, br. nr. 1.

d. 1897; ektet 1848 Maria Pedersdatter Amlien, Vestre Toten, f. 1816. Fire barn: 1. Petronelle (Petra), f. 1852 på Amlien, d. ug. på Råel 1931. 2. Peder, f. 1854, ingeniør, d, i Amerika. 3. Martinius, f. 1857, ingeniør, d. i Amerika. 4. Johan Engebret, f. 1859, se nedenfor. - Ved foreldrenes død overtok Stixrud i 1843 gården østre Stigsrud i Tyristrand og drev den noen år. I 1848 giftet han sig til Amlien på Vestre Toten, som hadde tilhørt svigerfaren Peder Thomassen Arrlien. Stixrud solgte Arrlien i 1866 og flyttet 1867 til Hammerstad på østre Toten, og opholdt sig der til han i 1874 flyttet til Lier, hvor han kjøpte Nordre Høvik. Her bodde han til 1877. Stixrud var interessert i hvalfangerselskapet Talkna, som fanget på nordkysten av Island. Han hadde også en liten part i s/s ”Haugesund”. - Stixrud solgte bruket i 1887 til sønnen Johan Engebret for kr. 18 000. - Ved skiftet efter Gulbrand Stixrud og hustru i 1899 utgjorde arvesummen kr. 26 520.
    Johan Engebret Stixrud, 1887-1912, hvalfangstbestyrer. D. 1912, g. m. Johanne Marie Becker, f. 1872 i Horten. Ingen barn. - I 1889 blev bruksnr. 21,
Solbakken, frasolgt til Johan Esbjørnsen (skjøte 1892). Stixrud solgte bruket i 1890 til Jac. Frich for kr. 25 000, men kjøpte det tilbake noen år senere. Han fikk auksjonsskjøte på det i 1898 for kr. 20 000. - Enken Johanne Marie giftet sig igjen 1913 med nuværende eier
     Thorvald Halvorsen, 1913-. F. 1868 på Kleppe i Onsøy. Ingen barn. - Halvorsen, som er meget religiøst interessert, er medlem av Slagens menighetsråd. Bruket kalles nu Fagervik og utgjør ca. 150 mål dyrket mark. Det er forpaktet bort.

Bruk 4.

     I 1824 solgte Jakob Svendsen på bruk 1 halvparten av bruket sitt til svigersønnen Jens Jørgensen for 200 spd. og ophold.
     Jens Jørgensen, 1824-1873, tømmermann. I 1842 arvet han halvparten av bruk 1, se bruk 5. F. 1793 på Val1ø, d. 1873; ektet 1824 Anne Jakobsdatter fra bruk 1, f. 1798, d. 1888, 90 år. Ingen barn. Gjensidig testament blev oprettet mellem ektefellene i 1845. I 1872 blev bruksnr. 12 utskilt herfra og gitt som gave til Lars Pedersen ved skjøte av 1871. Enken Anne hadde ved testament skjenket halvparten av brukets bygninger og et lite jordstykke til Nitroline Hansdatter. Nitroline giftet sig 1885 m. Anton Tollef (Tolli) Kristiansen, som s. å. solgte parten i bygningene med tomt og hage til Jakob Jakobsen for kr. 500. Enken Anne Jakobsdatter solgte bruket og noe løsøre i 1883 til Jakob Jakobsen for kr. 5600. - Ved skiftet efter Jens og Anne i 1888 utgjorde arvesummen kr. 3620.
    Jakob Jakobsen, 1883-1888. Han bodde på Øvre Råel, se bruk 6. Enken Gunhild Marie Mathisdatter solgte bruket i 1888 for kr. 5600 til
     Emil Marinius Svendsen, 1888-1907. Personalia se bruk 1. 1 1902 blev bruksnr. 29 utskilt herfra. Denne part var ved kjøpekontrakt av 1892 solgt til Edvard Kristiansen på bruk 1. Svendsen solgte bruk 4 og 5 i 1907 til Mathis Aaser, som solgte i 1917 til Lauritz Bærland. I 1918 blev bruket solgt til nuværende eier
     Einar Nicolai Høifødt, 1918-, skipsfører. F. 1891 på Høyføtt, g. m. Camilla, Andersen, f. 1891, se Solberg u. Nedre Råel. Fem barn: 1. Einar Marengs Harold, f. 1916. 2. Georg Freng, f. 1918. 3. Ragnar Henry, f. 1920. 4: Gudny Camilla, f. 1922. 5. Reidar Harding, f. 1925. (H. Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, s. 90-91.)
     Bruket utgjør ca. 30 mål dyrket mark og 10 mål havn.

Bruk 5.

     Jakob Jakobsen på bruk 1 døde ugift 1842. Bruket tilfalt da hans to svogre Jakob Nilssen og Jens Jørgensen. Jens Jørgensens halvpart blev skyldsatt 1885 og fikk bruksnr. 14. Han fikk skjøte på denne part av Jakob Nilssen for 200 spd. Jens eide tidligere bruk 5.
     Jens Jørgensen, 1842-1873. Personalia se bruk 4. Enken Anne Jakobsdatter solgte bruket i 1885 til Jakob Jakobsen, Øvre Råel, for kr. 800. Se bruk 4 og 6 på Øvre Råel. Enken Gunhild Marie Mathisdatter solgte bruk 5 og bruk 6 på øvre Råel i 1895 til svigersønnen Lars C. Bjerkeskaug for kr. 8000. 1 1896 blev bruksnr. 26, Haga, frasolgt til Hans Pedersen for kr. 575. Resten av bruket solgte Bjerkeskaug i 1898 til Emil M. Svendsen på bruk 1. Svendsen solgte bruk 4 og 5 i 1907 til Mathis Aaser, som solgte i 1917 til Lauritz Bærland. Han solgte bruk 5 i 1919 til Johan Bærland. I 1923 kjøpte Christian Detlie bruket, som da bestod av bruksnr. 14 og 34. I 1924 kjøpte Henry Pedersen det. I 1932 blev det solgt til O. Utsond og sønnen Helge Utsond.
     Olav S. Utsond, 1932-1945, distriktslæge. F. 1862 i Kviteseid, d. 1945. Distriktslæge i Setesdal fra 1913, i Bamble 1917-34. G. m. Gunvor Gjermundsdatter Omdahl (Aamdal), f. 1880 i Skafså, Mo i Telemark. Tre barn vokste op: 1. Helge Grim Utsond, f. 1904, gårdbruker og båtbygger. 2. Olaf Severin, f. 1906, stud. med. 3. Gudrun Elise, f, 1908. Bruket som nu kalles Solvang, utgjør ca. 20 mål dyrket mark og 6 mål skogmark. Bygningene er opført under krigsperioden 1914-18.

Annen halvdel efter 1756.

     I 1756 solgte Jon Olsen halvparten av gården med part i bygningene for 300 rdl. til Hans Kristoffersen. Han solgte halvparten herav i 1760 til den forrige eiers sønn Ole Jonsen for 150 rdl.

Bruk 6.

     Hans Kristoffersen, 1756-1781. Han lånte 280 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød da han i 1756 kjøpte halve gården. Gift: 1. m. Kirsti (Kirstine) Hansdatter, d. 1777, 62 år. 2. 1777 m. Birte Jonsdatter Lie. Seks barn nevnes (4 og 2) : 1. Kristen, f. ca. 1752, reiste i 1775 til Holland. 2. Dorthea. 5. Kristian, f. 1778. 6. Kristen, f. 1781. - Ved skiftet efter Kirsti i 1777 utgjorde formuen 121 rdl. Hans solgte bruket i 1781 for 490 rdl. til
     Ole Svendsen, 1781-1810. F. 1745 på Øvre Råel, d . 1825, 80 år; ektet Sissel Larsdatter, Haug-Basberg, født 1761, d. 1833. Ingen barn. - Ole solgte bruket i 1810 til Olaus Larssen for 600 rdl. og ophold.
     Olaus Larssen, 1810-1844. F. i Sverige, d. 1850, 76 år. Gift: 1. 1809 m. Marte Larsdatter, Haug-Basberg, f. 1788, d. 1828. 2. 1829 m. Johanne Dorthea Nilsdatter. Åtte barn (5 og 3) : 1. Anne, f,. 1810, ektet 1833 Jens Kristiansen fra Fyllpå u. Øvre Råel, bodde på Råel. 2. Lars, f. 1813, d. 1831. 3. Ole, f. 1816. 4. Johannes, f. 1819. 5. Andreas, f. 1822, fraktemann; ektet 1834 Elen, Marie Simonsdatter fra Våle. 6. Mathias, f. 1830, bodde på Skallevoll. 7. Olava f. 1833. 8. Nikolai, f. 1835, ektet 1857 Olava Andersdatter fra Søndre Eik. - I 1823 makeskiftet Olaus et jordstykke til skibsreder Hans Walløe på Teigen og fikk igjen et annet jordstykke, som Walløe hadde kjøpt i 1816-17 fra bruk 7. I 1834 solgte Olaus et jordstykke til svigersønnen Jens Kristiansen for 15 spd og mot 12 sk. i årlig avgift, til skyldsetning blev holdt (kjøpekontrakt 1844). 1840 solgte Olaus et lignende jordstykke til smed Karl Henriksen for 48 spd og 12 sk. i årlig avgift (kjøpekontrakt 1844). Olaus solgte resten av bruket i 1844 til skibsreder Nicolay Lindahl Walløe for 1400 spd. Olaus kjøpte s. å. et bruk på Skallevoll og flyttet dit. Walløe lånte 600 spd. av Olaus, Bruk 6 blev lagt sammen med bruk 3.

Bruk 7.

     Ole Jonsen, 1760-1776. Han lånte 90 rdl. av Kjøl Kristoffersen, Nordre Nes, i 1760. Personalia se bruk 1. Ole solgte bruk 7 i 1776 til Lars Kristensen Brunstad fra Stokke for 285 rdl. Lars solgte igjen i 1780 til Stisten Olsen fra Søndre Jareteigen for 337 rdl. Han solgte i 1781 til Kristen Kristoffersen fra Ø. Råel (se Nordre Velle) for 350 rdl. Kristen solgte igjen i 1785 for 410 rdl. til Svend Nilssen på Teigen, som solgte i 1788 for 400 rdl. til svigersønnen Kristian Larssen Teigen. Han solgte bruket i 1797 til sønnen Svend Kristiansen for 500 rdl. Svend solgte det meste av bruket i 1809 til Jens Holst i Tønsberg for 2200 rdl. men holdt tilbake en liten part som ved Svends død i 1813 tilfalt faren, Kristian Teigen. Denne lille part blev solgt til skibsreder Hans Walløe på Teigen 1816-17 for tikammen 20 spd. Holst solgte bruket i 1816 til skibsfører Andreas Walløe for 25 000 riksbankdaler.
     Se herefter bruk 3, som bruk 7 en tid senere blev lagt sammen med.

Solberg.

     I 1864 solgte fru Ide Sophie Walløe på bruk 3 en liten part, bruksnr. 8, til svigersønnen skibsfører Samuel Andreas Bull for 200 spd. Han bodde på Aldershvile. I 1873 fikk Henrik J. Mørch på bruk 1 auksjonsskjøte på parten for 250 spd. Fru Mørch solgte parten i 1892 til hvalfanger Kristian Larsen for kr. 900. Han kjøpte også bruksnr. 22, Solberg, som i 1892 blev utskilt fra bruk 1. Larsen solgte begge parter i 1897 til Thv. Danielsen for kr. 3500. I 1905 kjøpte Nils Kristian Jensen fra Grelland i Hildestad eiendommen. Han døde s. å. I 1909 blev eiendommen solgt til Albert G. Lunde, og i 1912 blev den kjøpt av Julius S. Nilsen. Han solgte i 1915 til
     Arnt Andersen, 1915-1943, skibsfører. F. 1859 på Unneberg, d. 1943; g. m. Caroline Marie Paulsen, f. 1859 i Tønsberg. Fem barn: 1. Georg, f. 1886, død. 2. Henry Kristian. f. 1888, skibsfører; g. og bosatt i Vancouver, Amerika. 3. Camilla, f. 1891, g. m. skibsfører Einar Nicolai Høifødt på bruk 4. 4. Margit, f. 1893, død. 5. Sigrid, f. 1895, død.
     Efter salg av en del villatomter utgjør Solberg nu ca. 10 mål dyrket mark og 2 mål skog.

Elverhøy.

     I 1866 blev bruksnr. 9, Elverhøy, utskilt fra bruk 3 og overtatt av Nicolay Lindahl Walløe. I 1875 kjøpte Walløe bruksnr. 3 av skibsreder Hans Dahl på bruk 3 for 275 spd.
     Nicolay Lindahl Walløe, 1866-1896, skibsfører. F. 1838 på brak 3, d. 1896 i Kristiania. Gift: 1. 1863 m. Jensine Dorthea Gjersøe, f. 1840 i Tønsberg, d. 1871. 2. 1873 m. Elise Marie Dahl, f. 1843. Syv barn (3 og 4) : 1. Jørgen Svend, f. 1863 i Tønsberg, styrmann, d. ug. 1892. 2. Jens Lindahl, f. 1866. 4. Lars Dahl, f. 1873. 5. Ida Sophie, f. 1876. 6. Anna Caroline, f. 1877. 7. Elise Marie, f. 1882.
     Carl Henrich Mørch (fra Klokkeråsen) skrev følgende dikt til Nicolay Lindahl Walløe ved hans hustru Jensine Dortheas båre i 1871 (Digte og Viser, s. 94):

Nys stod du her med Graad i øiet,
da du din Søn paa Baare saa,
nu staar som Ægtefælle bøiet
du her med moderløse Smaa;
her falder tungt at frode ud
at ”Gud er Kjærlig hedens Gud”.

Hvorfor skal Døden grusomt træde
paa kvad som just i Blomstring staar!
hvi skal den Sorg og Savn udbrede
i Kjærlighedens glade Kaar!
hvi skal den trænge saadan frem
og mørkne Mandens lye Hjem!

O, han som styrer Stjerners Hære
og lader Blomster springe frem,
han vil igjennem Savn kun lære
os Veien til vort rette Hjem;
paa den kan falde mangt et Saar;
thi Torner tidt som Kjending staar.

Men frem det bærer dog til Glæde
selv gjennem mangen Kval og Nød;
naar kun vor Fader ret vi bede
at staa os bi i Liv og Død,
da lysner gjennem Sorgens Sky
selv Livet her til Fryd paany.

    Ved skiftet efter Jensine Walløe i 1873 utgjorde formuen 1970 spd. Bruket blev taksert til 1500 spd. og løsøret til 700 spd. Til inntekt opføres også assuransesummen for briggen «Washington» 3500 spd. og for briggens frakt 700 spd. - Walløes arvinger solgte eiendommen i 1900 til Hans Thv. Aas for kr. 8500. Han solgte igjen s. å. til skibsreder Axel Haakonsen (d. 1911) for kr. 10 250. I 1912 blev den kjøpt av skibsfører T. J. Gulliksen. I 1914 blev den solgt til verkseier Peder Jørnsen, og i 1916 til skibsreder Carsten H. Bruen. I 1918 blev bruksnr. 9, Elverhøy, og bruksnr. 3, Nedre Råel, solgt til Reinhold Jacobsen. Han solgte bruksnr. 3 igjen s. å. til L. Bærland.

A. Elverhøy.

    Reinhold Jacobsen, 1918-1935, skibsfører. Han var fra Nøtterøy, men hadde bodd et par år i Tønsberg før han flyttet til Elverhøy. F. 1856 på Sande, d. 1936 i Åsgårdstrand. Gift: 1. 1884 m. Aagot Larsen fra Nøtterøy, d. 1885. 2. 1890 m. Inga Henriette Bjønness, f. 1871 på Stangeby, Nøtterøy. Ti barn (1 og 9) : 1. Aagot, f. 1885, g. m. pastor O. Syse, Horten. 2. Marthine, f. 1891, d. 1939; g. m. forretningsmann Knut Knutsen, Oslo. 3. Karen, f. 1893, yrkeskvinne. 4. Ruth, f. 1894, g. m. kaptein Hans Thomassen, Nøtterøy. 5. Judith, f. 1899, g. m. sølvsmed Lars Meum, Tønsberg. 6. Jacob, f. 1901, styrmann. 7. Inga, f. 1903, g. m. kaptein Sverre Aamodt, Slagen. 8. Anna, f. 1906, barnepleierske. 9. Reinholda, f. 1908, lærerinne på Nøtterøy. 10. Sigurd, f. 1910, d. 1930. - Jacobsen solgte Elverhøy i 1935 til Rudolf Nyhuus og flyttet til Åsgårdstrand.
     Rudolf Nyhuus, 1935-1941, skibsfører. F. 1890 i Stange, Hedmark, d. 1941 i Batavia på Java; g. m. Emma Simonsen, f. 1889 i Porsgrunn. To barn: 1. Randi, f. 1911 i Tønsberg, g. m. styrmann James Jørgensen fra Husvik, bor på Elverhøy. 2. Knut, f. 1913 i Tønsberg, styrmann; g. m. Jenny Jøransen fra Tønsberg, bor på Elverhøy. Elverhøy, som nu tilhører fru Emma Nyhuus, utgjør ca. 6 mål dyrket mark. Til eiendommen hører strand- og bryggerett. Fra omlag 1825 begynte bebyggelsen og folketallet på Øvre og Nedre Råel å øke sterkt. Det var særlig sjømenn som med sine familier bosatte sig her. Folketallet var i 1801: 31, 1865: 234, 1920: 109, 1930: 175.

B. Nedre Råel.

     L. Bærland solgte denne part i 1920 til Arthur og Mathias Andresen. I 1921 blev den solgt til Steinar Siversen og i 1928 til A. G. Støveren. I 1931 blev parten solgt til småbruker, fra 1946 socialsekretær i Sem, Ole Helmich Helliesen (f. 1894 i Stavanger, g. m. Martha Christiansen, f. 1904 på Øvre Råel). Helliesen solgte eiendommen, som han har kalt Lillheim, i 1939 til nuværende eier
    Hans J. Røed, 1939-. F. 1891 i Undrumsdal, g. m. Martha Hansen, f. 1889 i Tønsberg, d. 1948.     Eiendommen, som driver som hønseri, utgjør ca. 12 mål dyrket mark. Helliesen bygget om det gamle uthus til hønsehus og opførte nytt kyllinghus.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >