145. Åsmundrød.

     Navnet uttales å'ssmunnre. Det skrives i R.B. 1398: j Osmundarudj. 1593: Oßmunrød 1604: Aasßmundrødt, 1668: Osmundrøed og 1723: Aasmunrøed. Det oprinnelige navn er Ásmundarruð, sammensatt av mannsnavnet Ásmundr og ruð rydning.
     Skylden. 1649/50: 7 ½ lispd. korn, 1 fjerding salt, avkortet 2 ½ lispd. korn, 1 remål og ½ fjerding salt. 1664: 1 fjerding korn av havre og 1 fjerding salt. I 1667 blev saltskylden sløifet og kornskylden hevet til 7 lispd. tunge. 1702: 7 lispd. tunge. Ødegård (1/4 ).
     Leidang. 1624: ½ lispd. korn, 3 m. smør, ½ skilling. 1724: 19 skilling.
     Eiere. I 1398 eide Ramnes kirkes prestebol et halvt markebol i Åsmundrød; dette var en gave fra Signe (Signj) på Gauterød. 1577 er prestebolets part 5 lispd. salt. St. Olavs kloster i Tønsberg eide resten. Inntil 1612 var Olavsklostrets part 1 ½ kalvskinn, men nevnte år blev det endret til 7 ½ lispd. korn. Til de 7 ½ lispd. korn kom i 1632/33 1 m. i fornødspenger. 1659 har Kronen pantsatt gården til borgermester Mogens Henrichsen (Stoltenberg) i Tønsberg. I 1700 eide Ramnes prestebol 2 1/12 lispd. tunge i gården. Denne part er ikke senere blitt innløst. Resten av gården, 4 11/12 lispd. tunge, tilhørte i 1700 Magnhild, sal. Mogens Henrichsens i Tønsberg. I 1740 solgte arvingene efter Anne, sal. Henrich Mogensens (Stoltenberg) i Tønsberg parten i Åsmundrød og annet jordegods til deres medarving Vincents Stoltenberg sammesteds. Se for øvrig under brukere.

Husdyr.   Høiavling.   Utsæd.

.
.     Andre oplysninger: 1667: Skog til smålast. Intet rydningsland som er tjenlig å innlegge. Har humlehage. 1723: Skog til brenneved. Fehavn hjemme. Skarp sandjord. 1803: Føder 1 hest og 3 fekreaturer. Sår 3 tønner. Har skog og havn. 1866: Tilstrekkelig gårdskog.

Brukere.

     På Åsmundrød var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk, 1835: 1 selveierbruk, 1866 og 1905: 2 matrikulerte bruk.
     Oluf het brukeren her i 1593/95.
     Hans var bruker i 1604.
     Laurits (Lars), 1610-1624. Han solgte trelast 1610/12. 1614/15 hadde Laurits kommet til uforskyldt å tilføie en kvinne ved navn Ingeborg Pedersdatter en skade som hun døde av. Han måtte herfor bøte til avdødes arvinger og kgl. maj. efter «landsens sedvanlige beregning» «et fullt tegen og fredskjøp» som utgjorde 11 ½ rdl. og 1 mark, og dessuten til kgl. maj. 13 ½ rdl. – 1618/19 bøtte han ½ rdl. for å ha gitt Kristen Basberg et slag med et tre. Efter Laurits' død ca. 1624 brukte enken gården et par år.
     Gjert Nilssøn bygslet derpå gården. Han flyttet hit fra Sande, var gift. 1628 og 1629 omtales han som forarmet. Døde antagelig i 1629. Enken giftet sig derpå med
     Trogels Olufssøn Åsmundrød, som bygslet gården 1629/30. 1631 er enken bruker og forarmet.
     Steinar (Stener, Sten, Stenner) Rom brukte gården 1631-ca. 1638.
     Morten, 1638-ca. 1648. Han var salmaker og kom fra Ullevik. Da han bygslet gården var husene ganske forråtnet. Morten var gift og hadde tjenestepike.
     Anders Borgerssøn, ca. 1648-ca. 1689. Han var 50 år gammel i 1664. Er antagelig død ca. 1689.
     Amund Kristensen, ca. 1690-1712, muligens svigersønn av foregående. Han var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1690-1710. D. 1712, 60 år. Gift: 1. m. Kirsten Andersdatter, d. ca. 1702. Amunds annen kone var muligens den Kari Nilsdatter som døde her 1737, 84 år. Ett barn i første ekteskap: Kristen, se nedenfor. – Ved skiftet efter Kirsten i 1702 utgjorde formuen 17 rdl.
     Kristen Amundsen, 1712-1742, sønn av foregående. Lagrettemann i 1723. D. 1742, 61 år. I 1703 fikk Kristen en datter, Gunhild (d. 1734), med Boel Jørgensdatter. Kristen ektet i 1713 Helge (Helie) Hansdatter, d. 1746, 58 år. Åtte barn: 1. Amund, f. 1713, bodde en tid på Adamsrød, senere på Lasken. 2. Hans, f. 1717, se nedenfor. 3. Tore, f. 1720, bodde på Klosterteigen under Sande. 4. Kristen, f. 1723, ektet 1757 Gunhild Andersdatter Skallevoll, bodde på Tolsrød, se Skallevoll. 6. Kirsti (Kirsten), f. 1727. 7. Anders, f. 1732; som enkemann ektet han 1774 enken Marte Sibylle Iversdatter, Dammen i Borre. 8. Gunhild, f. 1735. – Ved skiftet efter Helge Hansdatter i 1747 utgjorde formuen 26 rdl., men jorddrotten, Børre Strøm, forlangte 70 rdl. i åbot p. g. a. bygningenes og gjerdenes totale forfall, ifølge besiktigelsesforretning holdt i 1746. I åbot fikk Strøm ikke mer enn de nevnte 26 rdl. som boet hadde igjen efter at de vanlige utgiftsposter var fratrukket.
     Hans Kristensen, 1742-ca. 1746, sønn av foregående. D. 1770, ektet 1739 Jøran Olsdatter, d. 1766, 58 år. Syv barn: 1. Rasmus, f. 1740, graderer ved Saltverket; ektet 1769 Pernille Frodersdatter, bodde på Langvall. 2. Kristine, f. 1743. 3. Karen, f. 1746, d. 1773. 4. Helene, f. 1749, d. 1769. 5. Ole, f. 1751, d. 1767. 6. Anders, f. 1754, graderer, bodde på Langvall. 7. Anne, f. 1757. – Familien flyttet omlag 1746 til Langvall.
     I 1746 solgte Vincents Stoltenberg sin part av gården for 90 rdl. til Børre Strøm. Det heter i skjøtet at bygningene og gårdens gjerder var aldeles forfalne. Den nye eier kom derfor neppe til å bo på gården    
     Børre (Børge) Strøm, 1746-1753, bokholder ved Vallø saltverk 1739-1753. I 1753 byttet han stilling med sorenskriver i Larvik grevskap og byfoged i Larvik Frederik Lerche (far til nedennevnte Jacob Lerche). D. i Larvik 1793, 84 ½ år. Gift: 1. m. Helvig (Hedevig) Michelsdatter Giedde, d. på Valløy 1752, 34 år (datter av måler i Larvik Michel Pedersen og Margrethe Clemetsdatter). 2. 1753 m. Judithe Mow, f. 1713, d. 1756 (datter av sogneprest Hans Andersson Mow til Brunlanes, og enke efter kjøpmann og skibsreder i Larvik Søren Gottfried Bøckman, f. 1714, d.1748). 3. m. Anne Nielsdatter Suhm, d. 1806, 84 år (enke efter Jochum Bugge i Larvik, f. 1722, d. 1756). Åtte barn i første ekteskap: 1. Anne Pernille, f. 1743 på Valløy, d. 1780; ektet 1760 kjøpmann Abraham Abrahamsen Bøckmann i Larvik (f. 1735, d. 1783). 3. Michael (Michel), f. 1746, d. 1802, sorenskriver i Namdal; g. m. Ida Sophie Heltberg. 4. Margrethe Helene, f. 1747. 5. Andreas, f. 1748. 6. Louise, f. 1749. 7. Johanne Frederica, f. 1750.
     Det bodde husmenn på Åsmundrød en tid fremover fra 1746. En husmannsplass blev kalt Knippa.
     Strøm solgte parten i gården tilbake til Vincents Stoltenberg i 1753. Stoltenberg solgte igjen i 1759 til sin senere svigersønn Jacob Lerche for 400 rdl. Med i handelen fulgte de på gården stående uthusbygninger.
     Jacob Lerche, 1759-1826. Han kom til Vallø saltverk i 1753 sammen med sin far Frederik Lerche og blev assistent hos ham 1759, tok juridisk eksamen 1760 og tenkte på å emigrere til Kina, men avstod fra dette da han samme år fikk bestalling som adjungert saltforvalter med løfte om sukcesjon. I stedet blev han ved farens fjernelse i 1761 bokholder og først i 1776 forvalter efter Preus. Lerche var så forvalter inntil han i 1819 blev meddelt avskjed med 800 spd. i pensjon. Han hadde da vært i Saltverkets tjeneste i 59 år. – Lerche lånte 400 rdl. av sorenskriver Friis da han kjøpte gården. I 1797 lånte Lerche 400 rdl av den kgl. kasse mot pant i Åsmundrød. Beløpet skulde være kausjon for hans regnskaper som saltforvalter ved Vallø saltverk. Jacob Lerche var f. 1738 i Larvik, d. på Åsmundrød 1826, 88 år. (Han var sønn av Frederik Larsen Lerche, f. ca. 1698 i Kristiansand, d. 1769 i Tønsberg, og hustru Kirstine (Kirsten) Hansdatter Hiertum, d. på Valløy 1780, 83 år. Frederik Lerche var byfoged og sorenskriver i Larvik i tiden 1742-1753, og fra 1753 bokholder ved Saltverket, se ovenfor om Børre Strøm.) Jacob Lerche ektet 1763 Maren Stoltenberg, f. 1742 i Tønsberg, d. 1816. (Hun var datter av kjøpmann Vincents Stoltenberg i Tønsberg og hustru Karen Pernille Andersdatter.) Elleve barn: 1. Kirstine (Kirsten), f. 1763, d. 1833 i Tønsberg; ektet 1780 bokholder Johan Christian Hvoslef, Vallø saltverk, f. 1738 i Kongsberg, d. 1821 i Tønsberg. 2. Vincent Stoltenberg Lerche, f. 1766, d. 1820, adjungert forvalter ved Saltverket; g. 1801 i Kjøbenhavn m. Kirstine (Stine) Marie Friborg, d. 1834 i Kristiania. 3. Karen Pernille (Petronelle), f. 1767, d. ug. 1848 i Tønsberg. 4. Frederik, f. 1768, d. 1799, aftensangsprest og skolelærer i Tønsberg; g. i Kristiania 1794 m. Christine Margarethe Rein, halvsøster av presten og dikteren Jonas Rein (Tønsbergs Historie II, s. 377). 5. Elisabeth, f. 1770, d. ug. i Tønsberg 1848. 6. Anne, f. 1771, d. ug. 1830. 7. Maren, f. 1773, d. i Kristiania 1828; ektet 1814 skolelærer Erik Sivertsen på Valløy; han var senere lærer ved Christiania Waisenhus. 8. Jacob, f. 1774, d. 1800 på en reise til Ostindia. 9. Laurine, f. 1776, d. ug. 1823. 10. Sophie Dorthea, f. 1777, d. 1840 i Tønsberg; g. 1. 1796 m. skibskaptein Jacob Nissen fra Brevik. 2. m. skibskaptein og kontrollør Barclay i Brevik, bodde senere i Tønsberg. 11. Andrea Henrikke, f. 1779, d. ug. i Tønsberg 1872. (W. Lassens personalhistoriske samlinger i Riksarkivet.)
     Lerche var en driftig og interessert mann, som straks gikk i gang med å forbedre gården, og i den anledning blev det her nedlagt et betydelig arbeide. Han fikk også påskjønnelse herfor, idet han av «Det danske Landhusholdningsselskab» (stiftet 1769), kort tid efter dette selskaps start, blev tildelt selskapets store sølvmedalje som et velfortjent aktelsestegn for anseelige forbedringer ved gården Åsmundrød i henseende til utgravning, rot- og stenrydning, stengjerders setning m. m. (S. Kjos, Vestfold Landbruksselskap 1830-1930, s. 41.) I 1770 blev det oprettet en delingskontrakt mellem Lerche og eierne av Nordre Basberg om dele og skille mellem Åsmundrød og Nordre Basbergs utmark. I 1797 kjøpte Lerche Klosterteigen under Røren for tilsammen 250 rdl. Han eide også bruk 3 på Lasken og en kort tid Bekkekjønnmyra.
     I 1799 leide Lerche en tomt av Søren Larssen Ringshaug og Jon Haldorsen Lasken for å opføre et møllebruk. Møllen lå på Ringshaugs grunn, og stedet blev senere kalt Brukebakken. På Jon Haldorsens eiendom, senere kalt Jonsrønningen, fikk Lerche tillatelse til å anlegge vei og graver til møllen. På denne eiendom lå også mølledammen. Vann blev ledet hit fra Åsmundrød- og Bekkekjønnmyra. Lerche kjøpte Jonsrønningen i 1805 av Haldorsen for 400 rdl. Denne part blev senere lagt under Åsmundrød. Møllebruket blev ferdig omlag 1805 og var i bruk i vel 60 år. Om Vallø saltverk og Jacob Lerches virksomhet der, se Tønsbergs Historie II, s. 509 flg., med henvisninger, og Vestfold Historielags skrifter I (1933).
     Som utmerkelse for sitt dyktige arbeide ved Saltverket blev Lerche slått til ridder av Danebrog og blev senere også tildelt Vasa-ordenen.
     Ved skiftet efter Lerche i 1827 utgjorde arvesummen 5151 spd. Gården Åsmundrød med møllebruk blev s. å. solgt ved auksjon til J. Z. Ambjørnsen for 2200 spd. Klosterteigen blev solgt til Nicolay Lindahl Walløe for 281 spd. Han solgte denne part igjen i 1833 til Ambjørnsen for 200 spd. Bruk 3 på Lasken blev solgt for 450 spd. Jonsrønningen blev solgt til Andreas Kristensen Lasken for 250 spd. Løsøret blev solgt ved auksjon for 1692 spd.
     Jacob Zacharias Ambjørnsen, 1827-1860, skipper og reder. Hans svigermor, Maren Holst, fikk ophold på gården fra 1828. Hun døde her 1839, 84 år. I 1833 kjøpte Ambjørnsen Klosterteigen under Røren av Nicolay Lindahl Walløe for 200 spd. (se ovenfor). F. 1791 på Grøtterød, Nøtterøy (L. Berg, Nøtterø, s. 531 og 524), d. 1860. Gift: 1. 1822 m. Grethe Dorthea Holst, f. 1794 på Stufsrød i Hildestad, d. 1827 (datter av lensmann Ole Jørgensen Holst i Botne (d. 1801) og hustru Maren Hansdatter. Deres sønn Hans Daniel Holst bodde en tid på Røren). 2. m. Maren Christiansen, f. Holst, f. ca. 1799 i Holmestrand, d. 1876. Seks barn (3 og 3) : 1. Otto, f. ca. 1822, kjøpmann i Drammen. 2. Wilhelm Martin, f. 1823 i Drammen, kjøpmann s.st., d. 1899 i Fredrikstad; ektet 1855 Catharina Caroline Bull, f. 1824 i Melsomvik, d. s.st. 1890; datter av skibskaptein og reder Marcus Bull og hustru Marthe Carine Steen. 3. Ovidia Marie, d. 1842, 18 år. 4. Jacob Zacharias, f. 1829, d. 1849. 5. Maren Karine, f. 1831, ektet 1857 kjøpmann Carl Herman Hovbrender i Tønsberg. 6. Peter Gerhard, f. 1832, se nedenfor. – Ved samfrendeskifte efter Grethe Dorthea i 1828 utgjorde formuen 656 spd. I 1862 blev gården overtatt av sønnen Peter Gerhard for 4000 spd.
     Peter Gerhard Ambjørnsen, 1862-1898. Han var agronomutdannet og var en tid forvalter på Jarlsberg hovedgård. Ektet 1882 Elen Karine Lindseth, f. 1837 i Hof, d. 1893 på Jarlsberg. Ingen barn. I 1884 blev det oprettet et gjensidig testament mellem ektefellene til fordel for den lengstlevende og derefter til fordel for Asbjørnsen søster, fru Hovbrender.
     Ambjørnsen solgte gården og noe løsøre i 1898 til pastor G. A. Dahl for kr. 26 500. Han lånte kr. 10 500 av selgeren.
     Gustav Adolf Dahl, 1898-1901, pastor. Han kom i 1897 hit fra Amerika, hvor han hadde vært prest i en metodistmenighet i Brooklyn. F. 1866 i Borgund, d. i Asker; g. m. Elisabeth Hansen fra Flekkefjord. Ingen barn. – Dahl solgte gården i 1901 til kjøpmann F. Kristoffer Reymert fra Mandal og flyttet til Nordre Rakkås; bodde senere noen år i Bogen. – Reymert solgte gården i 1906 til nuværende eier A. Tuft og flyttet til Våler i Østfold.
     Anders Tuft, 1906-. F. 1884 i Sande, g. m. Magda Kragemo, f. 1882 i Drammen. To barn: 1. Eva, f. 1913, rødekorssøster. 2. Per, f. 1914, gårdbruker på Sande.
     Gården utgjør ca. 200 mål dyrket mark, 60 mål havn og kulturbeite og 100 mål skog. Den gamle husmannsplass Knippa lå i den del av eiendommen som nu benyttes til kulturbeite. Det dyrkede areal er betydelig utvidet av Tuft. På Klosterteigen er det anlagt en stor revegård, som bestyres av Tuft. Revebestanden var i 1941 225 dyr, hvorav 34 platinarev.
     Gårdens store hovedbygning er opført i Lerches eiertid. Uthusbygningen lot Peter G. Ambjørnsen opføre.

Åsmundrød, Anders Tuft. G. nr. 145, br. nr. 1.

Jonsrønningen.

     I 1780 kjøpte Jon Haldorsen Lasken et skogstykke av eierne av Lille Basberg for 60 rdl. Jon solgte parten i 1805 til Jacob Lerche for 400 rdl. Den blev senere kalt Jonsrønningen og lagt under Åsmundrød. Denne rønning var den østre og nordre del av Lasken. I daglig tale er den også hele tiden blitt kalt Lasken. Efter Lerches død blev rønningen solgt ved auksjon i 1827 for 250 spd. til
     Andreas Kristensen Lasken, 1827-1833. Han lånte 200 spd. da han kjøpte rønningen. Andreas hadde vært møllersvenn på Saltverket. F. 1790 på Lasken, d. 1833. Gift: 1. 1809 m. Trine Olsdatter Vollen, d. 1813, 33 år. 2. 1814 m. Inger Margrete Jørgensdatter Lasken, f. 1787. Tre barn (1 og 2) : 1. Hans, f. 1811 på Valløy. 2. Trine (Elen) Dorthea, f. 1815. 3. Georgine, f. 1822. – Enken Inger Margrete giftet sig igjen 1834 m. kjøpmann Andreas Anderssen Gaardbo, Holmestrand. Anderssen solgte bruket i 1835 til Nils Larssen Lasken for 300 spd. og ophold til enken Jøran Helgesdatter.
     Nils Larssen Lasken, 1835-1882, skibstømmermann. Han lånte 200 spd. da han kjøpte bruket. F. 1807 på Haugen under Tolsrød, d. 1882; ektet 1835 Ingeborg Marie Rasmusdatter, Mellem Basberg, f. 1806, d. 1882. To barn: 1. Karen Helene, f. 1835, ektet 1866 Søren Sørensen Skallevoll. 2. Lina Andrea, f. 1840, ektet 1883 Peter Anton Samuelsen, se nedenfor. – I 1845 kjøpte Nils et skogstykke av Rasmus Olsen Røren (bruksnr. 5) for 20 spd. Fra 1874 eide Nils også et bruk på Mellem Basberg. En part herav, bruksnr. 3, har senere fulgt Jonsrønningen sammen med parten av Røren. I 1883 blev bruket overtatt av svigersønnen Peter Anton Samuelsen for kr. 4400 (skjøte 1888).
     Peter Anton Samuelsen. 1883-1911, styrmann. F. 1841 på Kaltvet, d. 1919 på Gårdbo; ektet 1883 Lina Andrea Nilsdatter, f. 1840, se ovenfor, d. 1926 på Gårdbo, 86 år. Ingen barn. – I 1911 solgte Samuelsen bruket, som da bestod av bruksnr. 2 av Åsmundrød, bruksnr. 9 av Nordre Basberg, bruksnr. 3 av Mellem Basberg og bruksnr. 5 av Røren, til tidligere forpakter av Sem prestegård, Anton Arnesen, og flyttet til Gårdbo. Arnesen kjøpte i 1913 også bruk 2 på Lasken, og la denne parts jordvei, ca. 12 mål, til dette bruk. Arnesen er f. 1864 i Råde, ektet 1894 Dora Marie Hansen, f. 1870 på Gårdbo. (Fire barn.) Han solgte bruket i 1917 til Kornelius O. Grannæs, Nordre Undrum, og flyttet til Gårdbo. Grannæs solgte igjen s. å. til nuværende eier Hans Fæste. – Fortsettes under bruk 2, Granly, på Lasken.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >