Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 

137. Skallevoll.

    Navnet uttales skæ'llvæll. Det skrives i R.B. 1399 J Skallæ vallom i øystræ gardenum, 1593: Skallewold, 1604: Scholleuoldt, 1668: Skallewold og 1723: Schallevold. Det oprinnelige navn er Skallavellir. Det første ledd er muligens Skalli, gen. skalla, som betyr panne, hodeskalle. Det kan ha vært brukt som mannstilnavn, den skallede, eller muligens som virkelig mannsnavn, men brukes i bygdemål også om en tørr eller stenet forhøining. Annet ledd vellir, er flertall av völlr, gressbevokst slette.
     I det 14. århundre var det 2 gårder på Skallevoll. Fra den senere tid kjenner vi bare én gård der.
     Skylden var 1649/50: 4 ½ bpd. smør. Derpå avkortet 1 ½ bpd. smør. 1664: 3 pd. smør. I 1667: Før: 4 pd. 1 m. smør; nu: 4 pd. smør. 1702: 4 bpd. smør. Tredingsgård (3/4).
     Leidang. 1624: 1 ½ lispd. korn, 9 b.m. smør, 1 ½ skilling. 1724: 72 skilling.
     Eiere. I 1399 eide Mariakirken i Tønsberg et pund land i Østre Skallevoll. 1624/25 rådet Lucie Hansdatter i Tønsberg over 2 bpd. 10 m. smør i Skallevoll som pantegods. Jens Velle hadde 11 m., Oluf Oseberg 9 m. og Oluf Ilebrekke 15 m. smør i samme gård. 1649/50 eide Lucie Hansdatter hele gården, undtatt Oluf Osebergs part. 1681 var Anders Madsens enke blitt eier av hele gården. I 1700 tilhørte Skallevoll madame Tollers arvinger. Senere tilfalt gården generalmajor Hans Ernst Tritschler. Han pantsatte denne gård og meget annet jordegods i 1707 til direksjonen for Qvesthuset i Norge for 4000 rdl. Efter hans død tilfalt godset svigersønnen etatsråd Frederik Wilhelm von Gabel (auksjonsskjøte 1719 for 5510 rdl.). I 1724 tilhørte Skallevoll regimentskvartermester Johan Sechmann, som solgte gården i 1728 til Anders Helgesen og opsitteren Søren for 200 rdl. Senere bondegods.

Husdyr.  Høiavling.  Utsæd.

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass       Hvad de sådde
1657/58: 2 6 4 7 1    
1667: 2 7 4 8   40 8 t. korn. Trede 4 t.
1723: 2 10 naut   8   32 2 t. blandkorn, 8 t. 6 skj. havre, 4 skj. rug
1835: 1 5 16 naut   14 3   1/4 t. hvete, 1/2 t. rug, 3 1/2 t. bygg, 20 t. havre, 20 t. potet.
1865: 5 18 naut   11     2 7/16 t. hvete, 1 t. rug, 1 1/8 t. bygg, 20 t. havre, 35 t. potet.


1: Heri er medregnet Brekke.

    Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til smålast. Rydningsland noe til engens forbedring, som besidderen er pålagt å oprydde. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og smålast. Fehavn hjemme. Jordarten sandig og skarplendt. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, skarp jordbunn og skarp havn. 1835: En husmann på Skallevoll.

Brukere.

     På Skallevoll var det i 1664: 1 og i 1723: 2 leilendingsbruk; 1835: 10 selveierbruk; 1866: 11 og 1905: 17 matrikulerte bruk.
     Tosten var bruker her 1593/95 og 1604. I 1605 nevnes Truls som bruker.
     Erik, ca. 1607-ca. 1617. Han solgte trelast 1510/12. Nevnes en gang i sakfallslisten i 1607/08 da han fikk 1 rdl. i bot, og en rekke ganger 1611/12. Han fikk tilsammen det år 7 rdl. 1 mark sølv i bøter for forskjellige forseelser. Derav 2 rdl. for vrang beretning (sladder) til Kristoffer Karlsvik. For et munnslag han gav en bartskjær ved navn Adam på Bymarken, fikk han 1 mark sølv i bot. Engelbret klokker hadde han gitt 4 neveslag. Den største boten, 3 dl., fikk han for å ha hugget 2 eiketrær i kgl. maj.s skog. I 1613/14 måtte Halvor Lakjell i Botne bøte 1 ½ rdl. fordi han med vold tok en øks fra Erik Skallevoll. Erik døde antagelig omlag 1617, for enken sitter med bruket i 1618.
     Nils, ca. 1620-ca. 1628.
     Anders Arvessøn, ca. 1628-ca. 1680. 1641 betalte Anders Skallevoll og Løyen Basberg båtsmannsskatt av sin samlede formue. 1643/44 skatter de fremdeles sammen. Anders var gift. Han eide 2 lispd. tunge i Bolsrød og 2 ½ pd. salt i Åsnes (Sande). 1657 var han «utskibet» i kgl. majs. tjeneste. I 1659 skulde han frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund til Halden. 1664 var Anders 69 år og hadde 2 tjenestedrenger, Hovald Halstenssøn, 24 år, og Hans Laugessøn, 16 år.
     Gården blev delt antagelig i slutten av 1680-årene.

Første halvdel.

     Knut Rasmussen, ca. 1680-1701, visstnok svigersønn av foregående. Flyttet hit fra Ringshaug. Han var kirkeverge for Slagen kirke 1688-90 og lagrettemann i 1690. F. ca. 1628, d. før 1702, g. m. Åse Andersdatter, d. ca. 1702. Syv barn: 1. Anders, bodde på annen halvdel. 2. Rasmus, se nedenfor. 3. Kari (Karen), g. m. Kristoffer Halvorsen, Lille Oseberg. 4. Inger, g. m. Søren Ingvaldsen, Hønsvall i Kodal. 5. Karen (også skrevet Maren), g. m. Kjell Torssøn, Søndre Roberg. 6. Marte (også skrevet Birte), d. 1703, 42 år. 7. Gunhild, g. m. Kristen Halvorsen Bakkeskaug. – Knut eide og brukte halvparten av Bolsrød. Ved skiftet efter Knut og Åse i 1702 utgjorde arvesummen 35 rdl. Parten i Bolsrød blev verdsatt til 3 rdl. 3 ort.
     Rasmus Knutsen, 1702 - ca. 1726, sønn av foregående. Han fikk bygselseddel på bruket i 1702 av generalmajor Tritschler. Rasmus var lagrettemann i 1717. Omlag 1726 flyttet han til Nordre Velle, hvor personalia er opført.
     Anders Helgesen, 1728-1764. Lagrettemann i 1730. Han var fra Unneberg, men hadde bodd noen år hos sin bror Lars på Søndre Karlsvik før han flyttet til Skallevoll. I 1728 kjøpte han bruket av Johan Sechmann for 100 rdl. Han lånte 45 rdl. i 1737 av Nils Paulsen Horgen. D. 1767, 80 år; ektet 1728 Mari (Maren) Andersdatter fra annen halvdel, d. efter 1764. Seks barn: 2. Gunhild, f. 1730, se under bruk 2. 3. Anders, f. 1732, se nedenfor. 4. Randi, f. 1734, d. 1756. 5. Helge, f. 1736. – I 1764 solgte Anders bruket til sønnen Anders og datteren Gunhild for 100 rdl. og ophold. Anders kjøpte søsterens part, 1/3 av bruket, i 1769 for 140 rdl.
     Anders Anderssen, 1764-1789. Han lånte 98 rdl. i 1770 av prost Jens Bull på Jæren. I 1770 blev det holdt en delingsforretning på Skallevoll. Anders fikk den nordre part og Ole Hanssen den søndre part. D. 1794, ektet 1761 Pernille Pedersdatter Bolsrød, f. 1739, d. 1789. Fem barn: 1. Hans, f. 1761, d. 1779. 2. Peder (Per), f. 1765, se bruk 1. 3. Anders, f. 1768, falt i 1789 overbord og druknet under orlogstjeneste. 4. Mads, f. 1771, d. før 1790. 5. Mari (Maren), f. 1778, ektet 1802 Hans Ingebretsen, Østre Roberg. – Anders solgte halvparten av bruket i 1774 til svogeren Søren Mathiassen for 292 rdl. Resten av bruket solgte han i 1789 til sønnen Peder for 190 rdl. og ophold. Se bruk 1 og 2.

Annen halvdel.

     Anders Knutsen, ca. 1689-1719. Lagrettemann en rekke ganger i tiden 1700-16. Han var sønn av Knut Rasmussen på første halvdel. D. 1719, 56 år; g. m. Marte Olsdatter, f. på Stusrød (om hennes søsken se Ringshaug), d. 1745, 70 år. Syv barn: 1. Ole, bodde på S.Velle. 3. Søren, f. 1706, se nedenfor. 4. Mari (Maren), ektet 1728 Anders Helgesen på første halvdel. 5. Sissel, ektet 1721 Lars Pedersen, Frebergsvik i Nykirke (han eide en tid en part av Åsen). 6. Åse (Ose), f. 1703, ektet 1731 Peder Knutsen Røren. 7. Marte, f. 1709, ektet 1741 Froer Anderssen Røre, bodde på Smidsrød på Nøtterøy. – Anders arvet sammen med sine søsken en part i Bolsrød.
     Søren Anderssen, 1728-1751, sønn av foregående. Lagrettemann i 1738. I 1728 kjøpte han bruket av Johan Sechmann for 100 rdl. I 1743 lånte han 100 rdl. D. 1751, ektet 1733 Ingeborg Hansdatter, Innlaget u. Østre Rom, d. 1765, 56 år. To barn: 1. Anders, f. 1734, d. 1754. 2. Hans, f. 1735, bodde på Nordre Basberg. – Ved skiftet efter Søren i 1752 utgjorde formuen 39 rdl. Enken giftet sig igjen 1753 med
     Ole Hanssen, 1753-1781. I 1765 kjøpte han stedsønnen Hans Sørensens halvpart av bruket med tilhørende part i frem- og uthusbygninger samt hans odels- og åsetesrett til bruket for 205 rdl. Ole var fra Mellem Basberg. F. 1727, d. ca. 1781. Gift: 1. 1753 m. enken Ingeborg Hansdatter, se ovenfor, d. 1765. 2. 1766 m. Mari (Maren) Eriksdatter. Seks barn i annet ekteskap: 4. Ingeborg, f. 1773, ektet 1792 Mads Sørensen, se nedenfor. 6. Anne, f. 1778, ektet 1797 Søren Borgesen, Bakskjul i Undrumsdal. – Ved skiftet efter Ole i 1781 utgjorde formuen 500 rdl. Bruket blev taksert til 470 rdl. Enken Mari giftet sig igjen 1781 m. Ole Madssen fra Undrumsdal. I 1792 blev bruket solgt for 520 rdl. til
     Mads Sørensen, 1792-1834, skredder. Han lånte 173 rdl. da han kjøpte bruket. Mads var fra Flår i Undrumsdal. D. 1834, 67 år. Gift: 1. 1792 m. Ingeborg Olsdatter, f. 1773, se ovenfor, d. 1811. 2. 1813 m. Ingeborg Jensdatter Tverved. Syv barn (6 og 1): 2. Karen Marie, f. 1795, ektet 1824 Hans Sørensen, Heum i Undrumsdal. 4. Søren, f. 1799, se bruk 8. 6. Marie, f. 1807, g. m. Ole Hanssen, Bakskjul i Undrumsdal. 7. Ingeborg Maria, f. 1820, ektet 1850 Nils Anderssen, Store Oseberg. – I 1823 solgte Mads halvparten av bruket til sønnen Søren for 400 spd. og ophold til stedmoren Ingeborg Jensdatter, se bruk 8. – Ved skiftet efter Mads i 1834 utgjorde arvesummen 618 spd. Den gjenværende halvpart av bruket blev taksert til 500 spd. og blev senere overtatt av sønnesønnen Søren Sørensen, se bruk 7.

Første halvdel efter 1774.

Bruk 1.

    Oprinnelig ¼ part av gården.

     Peder Anderssen, 1789-1810. Han lånte 190 rdl. av Knut Pedersen Bø da han kjøpte bruket. F. 1765, se ovenfor, d. 1810; ektet 1791 Helvig Jakobsdatter, Lille Oseberg, f. 1767, d. 1848, 81 år. Åtte barn: 1. Peder, f. 1791, se nedenfor. 2. Karen, f. 1793, ektet 1817 Nils Olsen, se bruk 4. 4. Anders, f. 1797, d. 1827. 5. Johan, f. 1801, se bruk 5. 6. Hans, f. 1803, bodde på Stusrød. 7. Pernille, f. 1806, ektet 1828 Lars Anderssen Skallevoll, bodde på Tverved. – Ved skiftet efter Peder i 1811 utgjorde formuen 714 rdl. Bruket blev taksert til 600 rdl. I 1817 solgte enken bruket i to like store parter. Den ene part kjøpte sønnen Peder, se nedenfor; den annen part kjøpte svigersønnen Nils Olsen, se bruk 4. De betalte hver 165 spd., og Helvig fikk ophold.
     Peder (Per) Pedersen, 1817-1857, tømmermann. Han lånte 237 spd. i 1817. D. 1857, ektet 1821 Mari Jørgensdatter fra Solberg i Borre, d. 1875, 76 år. Seks barn: 2. Mathias, f. 1823, bodde på Teigen (Vang) av Søndre Bø. 3. Johan Kristian, f. 1826, se nedenfor. 4. Anne Helene, f. 1830, d. ug. i Undrumsdal eller Våle. 5. Johanne Marie, f. 1836, ektet 1857 Mathias Olaussen på bruk 3. 6. Peder, f. 1840, styrmann, ektet 1865 Gina Kristiane Kristiansdatter Rom på Husvik; hans annen kone het Kirsten og var visstnok fra Solør. (Peder d. y. bodde en tid på Husvik og flyttet senere til Moss, hvor han døde 1896.) – I 1845 solgte Peder et jordstykke til Ole Sørensen Brekke for 40 spd. Dette jordstykke blev senere tillagt Brekke under Søndre Hassum. Peder helbredet tannverk og han leste for «fre og stuv». Han var kjent for sine treffende svar på rim. Vi gjengir et par prøver: Peder var en gang inne hos kjøpmann Bodin i Tønsberg for å gjøre innkjøp. En av «krambukarene», som hadde rødt hår, spurte Peder om han ikke vilde dikte litt for dem, så skulde han få en bit tobakk. Svaret lød:

«Å dikte og rime
kan jeg både borte og hime,
men jeg vilde heller gi bort ti daler åre',
enn å ha det røde håre',
for skal jeg si det som er sant,
har jeg aldri sett så stygg en fant.»

    Peder har laget et ordtak som har vært benyttet til i våre dager:

«Du skal aldri få spurt
at det går Skallvall'n furt,
så lenge Tomas maler
og toppen galer.»

    I Brukebakken på Ringshaug var det før en mølle som tilhørte Åsmundrød. Peder hadde en gang kommet i skade for å gjøre noe galt i møllen. Maleren Tomas grinte på Peder for dette, og i det samme galte en hane. Klokker Jens Mørch hadde tenkt å få trykt noe av det Peder diktet og rimet sammen, men det blev med tanken.
     Enken Mari Jørgensdatter solgte bruket i 1859 til sønnen Johan Kristian for 1200 spd. og ophold.
     Johan Kristian Pedersen, 1859-1902, sjømann. Han lånte 400 spd. av Hypotekbanken i 1861. D. 1922, 96 år; ektet 1862 Tomine Emilie Hansdatter Bakkeskaug, f. 1839 på Hytten, Åsen, d. 1916. Seks barn: 1. Petter Herman, f. 1863, var smedmester i Oslo; g. m. Ingeborg Amundsen, f. 1860 i Kristiania. 2. Kristian Edvard, f. 1866, druknet 1881. 3. Maren, f. 1869, ektet 1892 skibsfører Morten Olaf Olsen, Strandenga, bodde i Tønsberg. 4. Hans Anton, f. 1872, se bruk 5. 5. Lars Thorvald, f. 1875, se nedenfor. 6. Ragnhild, f. 1877, g. m. Morten Jørgen Hanssen, Øde-Tverved. – I 1867 kjøpte Johan Kristian en part av bruk 7 (bruksnr. 6) for 152 spd. Johan var en av de første i bygden som hadde parafinlampe. Han kjøpte lampen og en flaske parafin under et ophold i England i slutten av 1850-årene. I 1902 blev bruket overtatt av sønnen
     Lars Thorvald Johansen, 1902-1943, sjømann i yngre år. D. 1943, gift: 1. 1897 m. Inga Inanda Karlsen, f. 1874 på Nordre Karlsvik, d. 1918. 2. 1920 m. Jenny Nikoline Nielsen, f. 1884 på Brekke u. Hassum. Seks barn (5 og 1): 1. Kjell Ludvig, f. 1897, maskinist. 2. Knut, f. 1902, snekker, bosatt i Norfolk, U.S.A. 3. Erling Johan, f. 1908, sjømann, bosatt i Norfolk. 4. Ragnhild f. 1911. g. m. bilreparatør Fredrik Andersen Hassum, bor på Røren. 5. Inge Leif, f. 1918, ekspeditør i Tønsberg. 6. Johan Lorents, f. 1931. – Bruket tilhører nu enken Jenny Nikoline Johansen.
     Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 30 mål skog. Hovedbygningen er oppført omlag 1817.

Bruk 1, Jenny Nikoline Johansen. G. nr. 137, br. nr. 6 og 15.


Bruk 2.

Oprinnelig ¼ part av gården.

    Søren Mathiassen, 1774-1783. Han lånte 140 rdl. av Nils Knutsen Oseberg da han kjøpte bruket. F. 1734 på Mellem Rørås, d. 1806 på Eikskogen. Gift: 1. 1762 m. Abigael Pedersdatter (Persd.), d. 1769, 29 år. 2. 1769 m. enken Gunhild Andersdatter, f. 1730 på første halvdel, d. 1780. 3. 1781 m. Kirsti (Kirsten) Jørgensdatter, Nordre Rørås, f. 1742. Seks barn (3, 1 og 2): 1. Kristen, f. 1763. 2. Mathis, f. 1765. 4. Kristen, f. 1770. 6. Ole, f. 1793. – Ved skiftet efter Gunhild Andersdatter i 1781 utgjorde formuen 139 rdl. Hun hadde tidligere vært gift (fra 1757) med Kristen Kristensen fra Saltverket, f. 1723 på Åsmundrød d. 1759 på Tolsrød. De hadde to barn: 1. Randi, f. 1758, ektet 1793 Morten Torgersen i Sandefjord. 2. Kristine, f. 1760. – I 1767 blev Gunhild trolovet med Kristen Olsen, Nordre Karlsvik, men han døde før vielsen. – I 1783 fikk Søren nytt skjøte på bruket for 233 rdl. Han solgte det s. å. for 340 rdl. til
     Hans Kristoffersen, 1783-1819. Han lånte 295 rdl. av Anders Christophersen Bøgh i Tønsberg da han kjøpte bruket. I 1793 fikk hans mor Margrete Pedersdatter ophold på bruket. Hun døde 1797, 74 år. Hans flyttet hit fra Brekke, men hadde tidligere bodd på Nordre Bø. D. 1819, 65 år; ektet 1777 Mari (Maren) Olsdatter, Nordre Bø, d. 1825, 70 år. Seks barn: 1. Anne Maria, f. 1777 på Bø, ektet 1823 Ole Jonsen Li, Eikskogen. 2. Gunhild, f. 1778 på Brekke, ektet 1820 Even Kristoffersen Knatten. 3. Kristoffer, f. 1780, se bruk 3. 4. Henrik, f. 1783, se nedenfor. 5. Guttorm, f. 1785, bodde på Kjær. 6. Marte Helene, f. 1788, ektet 1822 Jørgen Kristoffersen Råel. – I 1813 solgte han halvparten av bruket til sønnen Kristoffer for 300 riksbankdlr., se bruk 3. – Ved skiftet efter Hans i 1819 utgjorde formuen 300 spd. Enken Mari solgte den annen halvpart av bruket i 1819 til sønnen Henrik for 90 spd. og ophold.
     Henrik Hanssen, 1819-1852. Han lånte 86 spd. i 1821. D. 1863, 80 år. Gift: 1. 1819 m. Grete Olsdatter, d. i barselseng 1824, 32 år. 2. m. Elisabet (Lisbet) Olsdatter, d. på Røren 1867, 86 år. Fem barn (4 og 1) : 2. Ole, f. 1821, se nedenfor. 5. Grete Marie, f. 1825, ektet 1853 Peder Olsen R¢ren. – Ved skiftet efter Grete Olsdatter i 1824 utgjorde formuen 116 spd. I 1845 solgte Henrik et jordstykke til Ole Sørensen Brekke for 40 spd. Dette jordstykke blev senere tillagt Brekke u. Søndre Hassum. Henrik solgte resten av bruket i 1852 til sønnen Ole for 240 spd. og ophold.
     Ole Henriksen, 1852-1901. Han lånte 100 spd. i 1854. D. 1905, 84 år; g. m. Johanne Mathea Kristiansdatter, f. 1826 på Tangsrød i Sem, d. 1907, 81 år. Syv barn: 1. Hans Kristian, f. 1852, sjømann, d. 1874. 2. Olava, f. 1854, ektet 1885 Kristen Kristiansen Hallingrød. 3. Gotvald, f. 1857, sjømann, d. 1874. 5. Mina, f. 1864, d. på Vang 1929. 6. Herman, f. 1869, se nedenfor. 7. Mathea, f. 1872, ektet 1899 Morten Anderssen, Innlaget u. Horgen. – I 1901 blev bruket overtatt av sønnen
     Herman Olsen, 1901-1920, sjømann i yngre år. En datter med Karoline Emilie Johansen Ringshaug: Maren Julie, f. 1897, g. m. Julius A. Snarberg, se nedenfor. – I 1920 blev bruket overtatt av svigersønnen
     Julius Albert Snarberg, 1920-. I 1916 hadde han overtatt bruk 4 efter sin far. F. 1893 i Sandefjord, g. 1920 m. Maren Julie Hermansen, f. 1897, se ovenfor. Tre barn: 1. Borgny Johanne, f. 1920. 2. Erna Helene, f. 1922. 3. Svanhild Margareth, f. 1924.
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 60 mål skog.

Bruk 2, Julius Albert Snarberg. G. nr. 137, br. nr. 10.

Bruk 3.

Oprinnelig 1/8 part av gården.

     I 1813 solgte Hans Kristoffersen på bruk 2 halvparten av bruket sitt til sønnen Kristoffer for 300 riksbankdaler.
     Kristoffer Hanssen, 1813-1818. F. 1780 på Brekke, d. 1818; ektet 1811 Maria Larsdatter Narverød, d. 1811 i barselseng, 29 år. Ett barn: Jens, f. 1811. – Ved skiftet efter Kristoffer i 1819 utgjorde arvesummen 83 spd. Bruket blev taksert til 150 spd. og s. å. solgt ved auksjon for 245 spd. til
     Kristian Larssen Teien, 1819-1827, snekker. Han flyttet hit fra Teigen på Bytangen. Som enkemann ektet han i 1815 enken Kirsti (Kirsten) Jensdatter, Teigen ved Fyllpå, d. 1826, 53 år. Ingen barn i dette ekteskap. Kristian innløste i 1826 sin kones arvingers part i bruket med 103 spd. Bruket solgte han i 1827 for 340 spd. til
     Kristen Kristoffersen Sande, 1827-1828. I 1828 solgte han fra et jordstykke (bruksnr. 13, Solli) til Anders Larssen for 80 spd. Kristen døde 1828 efter 16 års sykeleie, 50 år gammel. Ved skiftet efter Kristen i 1829 utgjorde formuen 164 spd. Enken Helene Jakobsdatter giftet sig igjen 1832 med
     Ole Paulsen, 1832-1840. Han var fra Anholt i Skjee. F. ca. 1805. I 1839 solgte Ole et jordstykke, Rønningen, til Johan Pedersen for 200 spd., se bruk 5. Resten av bruket solgte han i 1840 til stedsønnen Kristen Kristensen for 300 spd.
     Kristen Kristensen, 1840-1844. G. m. Margrete Marie Johannesdatter, enke efter Lars Iversen, Ringdal i Hedrum. I 1844 fikk panthaveren, broren Ole Kristensen, auksjonsskjøte på bruket for 400 spd. Han solgte det igjen s. å. for 390 spd. til
     Olaus Larssen, 1844-1850. Han flyttet hit fra Nedre Råel. D. 1850, 76 år; g. m. Johanne Dorthea Nilsdatter, d. 1872, 78 år. Syv barn: 1. Ole. 2. Johannes. 3. Andreas, f. 1822, d. 1848, g. m. Elen Marie Simonsdatter. 4. Mathias, f. 1830, se nedenfor. 5. Olava, f. ca. 1833. 6. Nikolai, f. ca. 1835, ektet 1857 Olava Andersdatter, Søndre Eik. 7. Anne, g. m. Jens Kristiansen Råel. – Ved skiftet efter Olaus i 1850 utgjorde formuen 710 spd. Enken solgte bruket i 1857 til sønnen Mathias for 400 spd. og ophold.
     Mathias Olaussen, 1857-1912. D. 1912, 82 år; ektet 1857 Johanne Marie (Malla) Pedersdatter fra bruk 1, f. 1836, d. 1926, 90 år. Seks barn: 1. Otilie Palmine, f. 1858, d. 1886. 2. Morten, f. 1860, se nedenfor. 3. Julius. f. 1862, d. 1924, skibsfører; ektet 1891 Anna Gustava Svendsdatter Råel, bodde på Råel. 4. Laurits, f. 1866, bodde på Søndre Karlsvik. 5. Peder, f. 1870, d. 1888. 6. Josefine Marie, f. 1878, ektet 1906 styrmann Emil Anton Nilsen Ringshaug, bor på Bogen. – I 1900 blev bruksnr. 16, Sølyst, utskilt og solgt til Martin Andersen. Resten av bruket blev i 1916 overtatt av sønnen
     Morten Mathisen, 1916-1929, sjømann i yngre år. D. 1929, ektet 1890 Kristine Nilsen, f. 1863 på Goen i Rygge, d. 1947. Ni barn: 1. Peder, f. 1890, maler, g. m. Anna Kristoffersen fra Oslo, bosatt i Brooklyn. 2. Nore Amunda, f. 1892, g. m. Johan Ottesen Bakkeskaug. 3. Edith Othilie, f. 1894, g. m. vaktmann Rudolf Johansen fra Fredrikstad, bosatt i Oslo. 4. Monrad, f. 1896, bygningsarbeider, g. m. Gudrun Olausen Ringshaug, bosatt i Tønsberg. 5. Johanne Marie, f. 1898. 6. Kitty Mathilde, f. 1899, g. m. maskinist Reidar Garder Olsen fra Tønsberg, bor på Vollen. 7. Trygve Goen, f. 1902, kjøpmann i Tønsberg, bor på Skallevoll. 8. Mabel Helene, f. 1904. 9. Ida, f. 1908. – Enken Kristine Mathisen eide bruket til sin død 1947.
     Bruket utgjør ca. 45 mål dyrket mark og 30 mål skog.

Bruk 3, Kristine Mathisen. G. nr. 137, br. nr. 11.

Bruk 4.

Oprinnelig 1/8 part av gården.

     I 1817 solgte enken Helvig Jakobsdatter på bruk 1 halvparten av bruket til svigersønnen Nils Olsen for 165 spd. og halvt ophold.
     Nils Olsen, 1817-1855. D. 1855, 70 år; ektet 1817 Karen Pedersdatter fra bruk 1, f. 1793, d. 1838. Åtte barn: 2. Peder, f. 1819, se nedenfor. 3. Marte Helene, f. 1821, ektet 1867 Andreas Kristiansen, Myra av Vestre Rom. 7. Anne Olea (Olia), f. 1829, ektet 1863 Kristoffer Olsen, Nordvestre Rom. Ved skiftet efter Karen i 1839 utgjorde formuen 175 spd. Bruket blev taksert til 400 spd. I 1855 blev bruket overtatt av sønnen Peder for 500 spd.
     Peder (Per) Nilssen, 1855-1872, skibstømmermann. D. 1872 i Sundsvall, ektet 1853 Ingeborg Marie Olsdatter Blix, Åsen, f. 1821, d. 1900 på Bakkeskaug. Fire barn: 1. Karl, f. 1854, sjømann, d. i England; g. m. Gina Helene Paulsdatter fra Ramnes (hun gift igjen med Karl. J. Snarberg, se nedenfor). 2. Otilie Josefine, f. 1856, ektet 1877 Olaf J. Berglund, se nedenfor. – I 1870 solgte Peder fra en part til Live Andersdatter for 400 spd., se bruk 6. I 1876 blev bruksnr. 2 frasolgt til skomaker Jakob Julius Vallø for 10 spd. Resten av bruket solgte enken Ingeborg Marie i 1879 for kr. 1500 til svigersønnen
     Olaf Johansen Berglund, 1879-1899, stuert. F. 1849 i Sverige, omkom ved krigsforlis ca. 1916; ektet 1877 Otilie Josefine Pedersdatter. f. 1856, se ovenfor. Ni barn: 1. Peder Ingvald, f. 1880. 2. Olinda Sofie, f. 1883. 3. Oldemar, f. 1887, sjømann, d. 1910 i Gøteborg. 4. Sigurd, f. 1891, stuert, ektet 1912 Marie Mathilde Simonsen, Råel. 5. Olaf, f. 1891. 6. Agate Marie, f. 1892, d. 1917; g. m. Johansen, Rød. 7. Asta Olette, f. 1894. 8. Olaf Valdemar, f. 1896, sjømann, d. 1925 i Sidney. 9. Nini Otilie, f. 1898. – I oktober 1897 brente et mindre uthus. Nytt hus blev opført igjen. I 1899 fikk Karl J. Snarberg auksjonsskjøte på bruket for kr. 2200. Familien Berglund flyttet til Råel.
     Karl Johan Snarberg, 1899-1916, sjømann. F. 1853 i Sverige, d. 1919; g. m. enken Gina Helene Paulsdatter, f. 1849 i Ramnes, d. 1922 på Tverved. Ett barn: Julius Albert, f. 1893 i Sandefjord, se bruk 2. – Gina Helene hadde tidligere vært gift med Karl Pedersen Skallevoll, f. 1854, se ovenfor. De hadde to barn: 1. Peder, f. 1877 på Feskjær, skibsfører; g. m. Bodil Olsen Tverved, bor på Gårdbo. 2. Gerhard, f. 1881, d. i Brooklyn ca. 1926. – I 1916 blev bruket solgt til sønnen Julius A. Snarberg. I 1920 kjøpte han også svigerfarens bruk. Se herefter bruk 2.

Bruk 5. Myra.

     I 1839 solgte Ole Paulsen på bruk 3 et jordstykke, Rønningen, til Johan Pedersen for 200 spd. Denne part blev senere kalt Myra.
     Johan Pedersen, 1839-1845, tømmermann. Han hadde bodd en kort tid på Svelta u. Stusrød før han kjøpte Myra, og bygde hus her. F. 1801 på bruk 1, d. 1845; ektet 1836 Kari Jørgensdatter fra Solberg i Borre. Hennes søster Mari var g. m. Johans bror Peder på bruk 1. Ingen barn. Johan kunde fjetre orm og stille varme, og han var likesom brødrene Peder og Mathias flink til å rime.
     Her er et par prøver på hans rim: Om kona si, Kari Myra, sa han spøkefullt:

«Jeg er blitt vari'
at jeg fækk Kari.
Ho lovæ væl,
men blei fæl.»

    Om sin potetdyrking sa han en gang:

«Jeg sætte a' de gule,
for jeg trudde jeg skulde gjørræ ei kule,
og da jeg tok døm op, fækk jeg et lass
både hos Søren og Mass.
Men da jeg kom te' bekken,
mistæ jeg både potetene og sekken.»

    (En bro over bekken gikk istykker da han kjørte over den med potetene.)
     Enken Kari giftet sig igjen 1846 med
     Svend Jørgensen, 1846-1888, tømmermann. Han flyttet hit fra Søndre Ilebrekke. F. 1801, d. 1888, 87 år. Gift: 1. 1827 m. Fredrikke Jørgensdatter, d. 1832, 40 år. 2. 1846 m. enken Kari Jørgensdatter, se ovenfor, d. 1876 (tok sig selv avdage). To barn i første ekteskap: 1. Kristen (tvilling), f. 1827. 2. Jørgen, f. 1827, d. ug. 1905. – Svend arvet bruket ifølge testament av 1876. Han solgte det i 1888 for kr. 2018 til
     Karl Andersen Hassum, 1888-1898. Han var en nevø av Kari Jørgensdatter. Personalia se Søndre Hassum. Karl solgte Myra i 1898 til
     Hans Anton Johansen, 1898-1912, veivokter. F. 1872 på bruk 1, g. m. Emilie Hedvig Edvardsdatter fra Tønsberg, f. 1874. Ti barn: 1. Henny Elise, f. 1895, g. m. Johan Haakonsen fra Finsrødlhaugen i Eidskog, bosatt i Oslo. 2. Johan Edvard, f. 1898, bor på Vang av Søndre Bø. 3. Maren Elfrida, f. 1901, g. m. Anders Andersen, bor på Rørestrand i Borre. 4. Ellen, f. 1904, g. m. Samuel Syvertsen Innlaget, bor på Vollen. 6. Torger, f. 1906, g. m. Martha Nilsen fra Hvittingfoss, bor på Solli. 7. Randi Alvilde, f. 1907, g. m. Trygve Helgesen fra Bogen, bor på Brekke. 8. Peder Asbjørn, f. 1909, sjømann, g. m. Maren Baarnes fra Hvarnes, bor på Solli. 9. Helvig Petronelle, f. 1911, g. m. Leif Christoffersen fra Narverød, bor på Lyngås, Åsen. 10. Hansten Emanuel. – Hans solgte bruket i 1912 til Hartvig Hansen Brataas og flyttet i 1914 til Kreppeløkka på Åsen, nu kalt Lyngås. Brataas solgte i 1916 til Julie Otilie Gjertsen. I 1917 blev bruket solgt til
     Hans Kristian Larsen, 1917-1937. Han flyttet hit fra Fiskerplassen u. Jarlsberg, hvor han hadde bodd fra 1899. F. 1868 på Berg i Botne, d. 1937 ved et ulykkestilfelle; g. m. Laura Elise Andersdatter, f. 1873 på Bakke i Våle. Tolv barn: 1. Amanda, f. 1895. g. m. skomaker Marinius Viulsrød, Borre. 2. Hilma, f. 1896, g. m. skomaker Olaf Viulsrød, Lasken i Slagen. 3. Bjarne, f. 1898, g. m. Bertha Thorvaldsen Ringshaug, bor på Ringshaug. 4. Leonhard, f. 1898, snekker, g. m. Petra Eriksen fra Tønsberg, bor i Tønsberg. 5. Anton, f. 1901, gartner, g. m. Anna Mørk fra Tønsberg, bor på Ringshaug. 6. Anna Marie, f. 1903, g. m. snekker Anders Rygh, Nøtterøy. 7. Palmer, f. 1905, meierist, g. m. Olevine Birkenes fra Mandal, bor i Lier. 8. Reinhard Ludvig. f. 1907, g. m. Marit Mørk fra Tønsberg, bor på Ringshaug. 9. Karen, f. 1909, g. m. snekker Rolf Hansen Åsgården i Borre. 10. Elna, f. 1913, g. m. Håkon Jørgensen, Nøtterøy. 11. Ethel, f. 1915, g. m. Finn Gabrielsen, se nedenfor. 12. Arne, f. 1918, snekker. – I 1940 blev bruket overtatt av svigersønnen, nuværende eier
     Finn Gabrielsen, 1940-. F. 1911 i Stavanger, g. m. Ethel Larsen, f. 1915, se ovenfor. Barn: Ragnhild, John Georg. Bruket utgjør ca. 35 mål dyrket mark og 3 mål skog.

Bruk 6.

     I 1870 solgte Peder Nilssen på bruk 4 en part (Solli) av bruket sitt for 400 spd. til enken
     Live Andersdatter, 1870-1879. Hun lånte 51 spd. av selgeren. I den første tid hadde bruk 4 og 6 felles bygninger. Fellesskapet ophørte før 1899. Live hadde visstnok bodd en tid på Karlsvik før hun flyttet til Solli. Hun døde 1882, 77 år. – Live hadde solgt parten i 1879 til sønnen Ole Kristian Kristensen for kr. 1000 og ophold. Ole Kristian solgte bruket med noe løsøre i 1885 til Marte Kristiansen og Anne Olea Olsen for kr. 2400. De solgte i 1896 for kr. 2000 til
     Mathias Edvardsen, 1896-1897, stuert. F. 1864 i Tønsberg, d. i Genua 1897; ektet 1894 Karoline Andersen, f. 1865 i Sverige, d. 1912. Ett barn: Berta. f. 1895, g. m. Johan Edvard Johansen fra bruk 5, bor på Vang av Søndre Bø. I 1913 blev parten solgt til Karl Johan Snarberg, som i 1916 solgte den til sønnen Julius A. Snarberg. Han solgte parten og bruksnr. 24, Østgård (utskilt fra bruk 4 i 1922), til Johannes Bakken. Han solgte året efter til Valfrid Svendsen, som solgte i 1939 til nuværende eier E. Davidsen og flyttet til Tønsberg.
     Erling Davidsen, 1939-. F. 1904 på Teigen ved Åsgårdstrand, g. 1935 m. Borghild Susanne Adamsrød, f. 1903. Barn: Anne Synnøve, Kjell Olaf, Egil, Birger.
     Bruket som nu består av gårdsnr. 137, bruksnr. 3 og 24, utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 70 mål skog.

Bruk 6, Erling Davidsen. G. nr. 137, br. nr. 3 og 24.

Annen halvdel efter 1823.

Bruk 7.

Oprinnelig ¼ part av gården.

     En tid efter Mads Sørensens død i 1834 blev dette bruk overtatt av sønnesønnen
     Søren Sørensen, ca. 1850-1902. F. 1833 på bruk 8, d. 1902; ektet 1866 Karen Helene Nilsdatter Lasken, f. 1835, d. efter 1902. Ett barn død som liten. I 1865 blev bruksnr. 6 utskilt og i 1867 skjøtet til Johan Kristian Pedersen på bruk 1 for 152 spd. Bruksnr. 9 blev utskilt 1865 og i 1866 skjøtet til Anders Abrahamsen for 85 spd. I 1868 solgte Søren et skogstykke til uthugst i 5 år til kjøpmann N. C. Nielsen i Åsgårdstrand for 15 spd. I 1869 solgte han et annet skogstykke til uthugst i 6 år til Anders Olsen Ringshaug for 10 spd. I 1871 blev bruksnr. 5 utskilt og solgt til Kristian Larssen for 68 spd. Resten av bruket blev i 1904 overtatt av
     Hans Paulsen Kamfjord, 1904-1912. F. 1852 i Ramnes, d. ved et ulykkestilfelle i 1912. I 1913 blev bruket solgt til Hanna Karense Hansdatter Stang, f. 1882. Hun ektet 1913 enkemann
     Mathias M. Lunde, 1913-1934. F. 1853 i Holla, Telemark, d. 1934, 81 år. Seks barn: 1. Martin Mathias, f. 1913. 2. Anne. 3. Hans. 4. Ernst. 5. Halvor. 6. Svein.
     Bruket, som tilhører fru Hanna Lunde, utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 125 mål skog.

Bruk 7, Hanna Lunde. G. nr. 137, br. nr. 4.

Bruk 8.

Oprinnelig ¼ part av gården.

     Søren Madssen, 1823-1833. F. 1799 på annen halvdel, d. 1833; ektet 1830 Anne Jørgensdatter, Søndre Karlsvik, f. 1808 på Vestre Roberg, d. 1865. To barn: 2. Søren, f. 1833, bodde på bruk 7. – Ved skiftet efter Søren i 1833 utgjorde formuen 523 spd. Enken Anne giftet sig igjen 1835 med
     Syvert Holm, 1835-1870. F. 1805 på Hallingrød, d. 1892, 87 år. Fem barn: 1. Gjert Julius, f. 1836, se nedenfor. 3. Karen, f. 1840, d. ug. i Tønsberg. 5. Julie, f. 1846, d. ug. i Tønsberg. – I 1869 blev bruksnr. 8 utskilt og solgt til Mathias Anderssen Nesbryggen for 20 spd. Holm gikk konkurs i 1870, og i 1871 fikk Olaus Anderssen Ringshaug auksjonsskjøte på bruket for 700 spd. Han solgte det igjen 1877 for kr. 5600 til
     Iver Nilssen, 1877-1895. Han lånte kr. 1300 av Hypotekbanken i 1879. F. 1829 i Stokke, d. 1895; g. m. Edel Marie Ivarsdatter, f. 1826 på Hasås i Kodal, d. 1903. To barn: 1. Nils, bodde i 1904 i Amerika. 2. Berte Andrine, f. 1863 i Skjee, ektet 1882 Gjert Julius Holm, se nedenfor. Bruket blev i 1897 overtatt for kr. 4000 av svigersønnen
     Gjert Julius Holm, 1897-1908, styrmann. F. 1836, se ovenfor, d. 1908, ektet 1882 Berte Andrine Iversdatter, f. 1863 i Skjee, se ovenfor, d. 1896. Seks barn: 1. Anna Elise, f. 1882 på Skallevoll, d. i Tønsberg. 2. Søren, f. 1884 på Karlsvik. 3. Jenny, f. 1887 på Karlsvik, reiste i 1910 til Amerika. 4. Jørgen, f. 1889 på Skallevoll, styrmann; gift og bosatt i Tønsberg. 5. Gjert Julius, f. 1892. 6. Signe Karoline, f. 1894. – I 1909 blev bruket solgt til Johan Arnt Ottesen fra Strandenga. Han solgte bruket i 1912 til faren Otto Jørgen Johansen (d. 1947), og flyttet senere til Bakkeskaug. Johansen solgte bruket i 1924 til sønnen, nuværende eier
     Josef Arthur Ottesen, 1924-. Han hadde en kort tid eid bruk 2 på Søndre Ilebrekke. F. 1889 på Åsen, g. 1921 m. Sofie Henriette Amundsen, f. 1894 i Horten. Ett barn: Egil Kjell Gunnar, f. 1928.
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 100 mål skog.

Bruk 8, Josef Arthur Ottesen. G. nr. 137, br. nr. 7.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >