Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen - en
bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
137. Skallevoll.
Navnet uttales skæ'llvæll. Det
skrives i R.B. 1399 J Skallæ vallom i øystræ gardenum,
1593: Skallewold, 1604: Scholleuoldt, 1668: Skallewold og 1723: Schallevold.
Det oprinnelige navn er Skallavellir. Det første ledd er muligens
Skalli, gen. skalla, som betyr panne, hodeskalle. Det kan ha vært
brukt som mannstilnavn, den skallede, eller muligens som virkelig mannsnavn,
men brukes i bygdemål også om en tørr eller stenet
forhøining. Annet ledd vellir, er flertall av völlr, gressbevokst
slette.
I det 14. århundre var det 2 gårder
på Skallevoll. Fra den senere tid kjenner vi bare én gård
der.
Skylden var 1649/50: 4 ½ bpd. smør.
Derpå avkortet 1 ½ bpd. smør. 1664: 3 pd. smør.
I 1667: Før: 4 pd. 1 m. smør; nu: 4 pd. smør. 1702:
4 bpd. smør. Tredingsgård (3/4).
Leidang. 1624: 1 ½ lispd. korn, 9 b.m.
smør, 1 ½ skilling. 1724: 72 skilling.
Eiere. I 1399 eide Mariakirken i Tønsberg
et pund land i Østre Skallevoll. 1624/25 rådet Lucie Hansdatter
i Tønsberg over 2 bpd. 10 m. smør i Skallevoll som pantegods.
Jens Velle hadde 11 m., Oluf Oseberg 9 m. og Oluf Ilebrekke 15 m. smør
i samme gård. 1649/50 eide Lucie Hansdatter hele gården,
undtatt Oluf Osebergs part. 1681 var Anders Madsens enke blitt eier
av hele gården. I 1700 tilhørte Skallevoll madame Tollers
arvinger. Senere tilfalt gården generalmajor Hans Ernst Tritschler.
Han pantsatte denne gård og meget annet jordegods i 1707 til direksjonen
for Qvesthuset i Norge for 4000 rdl. Efter hans død tilfalt godset
svigersønnen etatsråd Frederik Wilhelm von Gabel (auksjonsskjøte
1719 for 5510 rdl.). I 1724 tilhørte Skallevoll regimentskvartermester
Johan Sechmann, som solgte gården i 1728 til Anders Helgesen og
opsitteren Søren for 200 rdl. Senere bondegods.
Husdyr. Høiavling. Utsæd.
|
Hester |
Kuer |
Ungfe |
Sauer |
Griser |
Høilass |
Hvad de sådde |
1657/58: |
2 |
6 |
4 |
7 |
1 |
|
|
1667: |
2 |
7 |
4 |
8 |
|
40 |
8 t. korn. Trede 4 t. |
1723: |
2 |
10 naut |
|
8 |
|
32 |
2 t. blandkorn, 8 t. 6 skj. havre, 4 skj. rug |
1835: 1 |
5 |
16 naut |
|
14 |
3 |
|
1/4 t. hvete, 1/2 t. rug, 3 1/2 t. bygg, 20 t. havre, 20 t. potet. |
1865: |
5 |
18 naut |
|
11 |
|
|
2 7/16 t. hvete, 1 t. rug, 1 1/8 t. bygg, 20 t. havre, 35 t. potet. |
1: Heri er medregnet Brekke.
Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til smålast.
Rydningsland noe til engens forbedring, som besidderen er pålagt
å oprydde. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet
og smålast. Fehavn hjemme. Jordarten sandig og skarplendt. 1803:
Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har
skog til gjerdefang og brenne, skarp jordbunn og skarp havn. 1835: En
husmann på Skallevoll.
Brukere.
På Skallevoll var det i 1664: 1 og i
1723: 2 leilendingsbruk; 1835: 10 selveierbruk; 1866: 11 og 1905: 17
matrikulerte bruk.
Tosten var bruker her 1593/95 og 1604. I 1605
nevnes Truls som bruker.
Erik, ca. 1607-ca. 1617. Han solgte trelast
1510/12. Nevnes en gang i sakfallslisten i 1607/08 da han fikk 1 rdl.
i bot, og en rekke ganger 1611/12. Han fikk tilsammen det år 7
rdl. 1 mark sølv i bøter for forskjellige forseelser.
Derav 2 rdl. for vrang beretning (sladder) til Kristoffer Karlsvik.
For et munnslag han gav en bartskjær ved navn Adam på Bymarken,
fikk han 1 mark sølv i bot. Engelbret klokker hadde han gitt
4 neveslag. Den største boten, 3 dl., fikk han for å ha
hugget 2 eiketrær i kgl. maj.s skog. I 1613/14 måtte Halvor
Lakjell i Botne bøte 1 ½ rdl. fordi han med vold tok en
øks fra Erik Skallevoll. Erik døde antagelig omlag 1617,
for enken sitter med bruket i 1618.
Nils, ca. 1620-ca. 1628.
Anders Arvessøn, ca. 1628-ca. 1680.
1641 betalte Anders Skallevoll og Løyen Basberg båtsmannsskatt
av sin samlede formue. 1643/44 skatter de fremdeles sammen. Anders var
gift. Han eide 2 lispd. tunge i Bolsrød og 2 ½ pd. salt
i Åsnes (Sande). 1657 var han «utskibet» i kgl. majs.
tjeneste. I 1659 skulde han frakte 2 tønner brød fra Grindholmsund
til Halden. 1664 var Anders 69 år og hadde 2 tjenestedrenger,
Hovald Halstenssøn, 24 år, og Hans Laugessøn, 16
år.
Gården blev delt antagelig i slutten
av 1680-årene.
Første halvdel.
Knut Rasmussen, ca. 1680-1701, visstnok svigersønn
av foregående. Flyttet hit fra Ringshaug. Han var kirkeverge for
Slagen kirke 1688-90 og lagrettemann i 1690. F. ca. 1628, d. før
1702, g. m. Åse Andersdatter, d. ca. 1702. Syv barn: 1. Anders,
bodde på annen halvdel. 2. Rasmus, se nedenfor. 3. Kari (Karen),
g. m. Kristoffer Halvorsen, Lille Oseberg. 4. Inger, g. m. Søren
Ingvaldsen, Hønsvall i Kodal. 5. Karen (også skrevet Maren),
g. m. Kjell Torssøn, Søndre Roberg. 6. Marte (også
skrevet Birte), d. 1703, 42 år. 7. Gunhild, g. m. Kristen Halvorsen
Bakkeskaug. – Knut eide og brukte halvparten av Bolsrød.
Ved skiftet efter Knut og Åse i 1702 utgjorde arvesummen 35 rdl.
Parten i Bolsrød blev verdsatt til 3 rdl. 3 ort.
Rasmus Knutsen, 1702 - ca. 1726, sønn
av foregående. Han fikk bygselseddel på bruket i 1702 av
generalmajor Tritschler. Rasmus var lagrettemann i 1717. Omlag 1726
flyttet han til Nordre Velle, hvor personalia er opført.
Anders Helgesen, 1728-1764. Lagrettemann i
1730. Han var fra Unneberg, men hadde bodd noen år hos sin bror
Lars på Søndre Karlsvik før han flyttet til Skallevoll.
I 1728 kjøpte han bruket av Johan Sechmann for 100 rdl. Han lånte
45 rdl. i 1737 av Nils Paulsen Horgen. D. 1767, 80 år; ektet 1728
Mari (Maren) Andersdatter fra annen halvdel, d. efter 1764. Seks barn:
2. Gunhild, f. 1730, se under bruk 2. 3. Anders, f. 1732, se nedenfor.
4. Randi, f. 1734, d. 1756. 5. Helge, f. 1736. – I 1764 solgte
Anders bruket til sønnen Anders og datteren Gunhild for 100 rdl.
og ophold. Anders kjøpte søsterens part, 1/3 av bruket,
i 1769 for 140 rdl.
Anders Anderssen, 1764-1789. Han lånte
98 rdl. i 1770 av prost Jens Bull på Jæren. I 1770 blev
det holdt en delingsforretning på Skallevoll. Anders fikk den
nordre part og Ole Hanssen den søndre part. D. 1794, ektet 1761
Pernille Pedersdatter Bolsrød, f. 1739, d. 1789. Fem barn: 1.
Hans, f. 1761, d. 1779. 2. Peder (Per), f. 1765, se bruk 1. 3. Anders,
f. 1768, falt i 1789 overbord og druknet under orlogstjeneste. 4. Mads,
f. 1771, d. før 1790. 5. Mari (Maren), f. 1778, ektet 1802 Hans
Ingebretsen, Østre Roberg. – Anders solgte halvparten av
bruket i 1774 til svogeren Søren Mathiassen for 292 rdl. Resten
av bruket solgte han i 1789 til sønnen Peder for 190 rdl. og
ophold. Se bruk 1 og 2.
Annen halvdel.
Anders Knutsen, ca. 1689-1719. Lagrettemann
en rekke ganger i tiden 1700-16. Han var sønn av Knut Rasmussen
på første halvdel. D. 1719, 56 år; g. m. Marte Olsdatter,
f. på Stusrød (om hennes søsken se Ringshaug), d.
1745, 70 år. Syv barn: 1. Ole, bodde på S.Velle. 3. Søren,
f. 1706, se nedenfor. 4. Mari (Maren), ektet 1728 Anders Helgesen på
første halvdel. 5. Sissel, ektet 1721 Lars Pedersen, Frebergsvik
i Nykirke (han eide en tid en part av Åsen). 6. Åse (Ose),
f. 1703, ektet 1731 Peder Knutsen Røren. 7. Marte, f. 1709, ektet
1741 Froer Anderssen Røre, bodde på Smidsrød på
Nøtterøy. – Anders arvet sammen med sine søsken
en part i Bolsrød.
Søren Anderssen, 1728-1751, sønn
av foregående. Lagrettemann i 1738. I 1728 kjøpte han bruket
av Johan Sechmann for 100 rdl. I 1743 lånte han 100 rdl. D. 1751,
ektet 1733 Ingeborg Hansdatter, Innlaget u. Østre Rom, d. 1765,
56 år. To barn: 1. Anders, f. 1734, d. 1754. 2. Hans, f. 1735,
bodde på Nordre Basberg. – Ved skiftet efter Søren
i 1752 utgjorde formuen 39 rdl. Enken giftet sig igjen 1753 med
Ole Hanssen, 1753-1781. I 1765 kjøpte
han stedsønnen Hans Sørensens halvpart av bruket med tilhørende
part i frem- og uthusbygninger samt hans odels- og åsetesrett
til bruket for 205 rdl. Ole var fra Mellem Basberg. F. 1727, d. ca.
1781. Gift: 1. 1753 m. enken Ingeborg Hansdatter, se ovenfor, d. 1765.
2. 1766 m. Mari (Maren) Eriksdatter. Seks barn i annet ekteskap: 4.
Ingeborg, f. 1773, ektet 1792 Mads Sørensen, se nedenfor. 6.
Anne, f. 1778, ektet 1797 Søren Borgesen, Bakskjul i Undrumsdal.
– Ved skiftet efter Ole i 1781 utgjorde formuen 500 rdl. Bruket
blev taksert til 470 rdl. Enken Mari giftet sig igjen 1781 m. Ole Madssen
fra Undrumsdal. I 1792 blev bruket solgt for 520 rdl. til
Mads Sørensen, 1792-1834, skredder.
Han lånte 173 rdl. da han kjøpte bruket. Mads var fra Flår
i Undrumsdal. D. 1834, 67 år. Gift: 1. 1792 m. Ingeborg Olsdatter,
f. 1773, se ovenfor, d. 1811. 2. 1813 m. Ingeborg Jensdatter Tverved.
Syv barn (6 og 1): 2. Karen Marie, f. 1795, ektet 1824 Hans Sørensen,
Heum i Undrumsdal. 4. Søren, f. 1799, se bruk 8. 6. Marie, f.
1807, g. m. Ole Hanssen, Bakskjul i Undrumsdal. 7. Ingeborg Maria, f.
1820, ektet 1850 Nils Anderssen, Store Oseberg. – I 1823 solgte
Mads halvparten av bruket til sønnen Søren for 400 spd.
og ophold til stedmoren Ingeborg Jensdatter, se bruk 8. – Ved
skiftet efter Mads i 1834 utgjorde arvesummen 618 spd. Den gjenværende
halvpart av bruket blev taksert til 500 spd. og blev senere overtatt
av sønnesønnen Søren Sørensen, se bruk 7.
Første halvdel efter 1774.
Bruk 1.
Oprinnelig ¼
part av gården.
Peder Anderssen, 1789-1810. Han lånte
190 rdl. av Knut Pedersen Bø da han kjøpte bruket. F.
1765, se ovenfor, d. 1810; ektet 1791 Helvig Jakobsdatter, Lille Oseberg,
f. 1767, d. 1848, 81 år. Åtte barn: 1. Peder, f. 1791, se
nedenfor. 2. Karen, f. 1793, ektet 1817 Nils Olsen, se bruk 4. 4. Anders,
f. 1797, d. 1827. 5. Johan, f. 1801, se bruk 5. 6. Hans, f. 1803, bodde
på Stusrød. 7. Pernille, f. 1806, ektet 1828 Lars Anderssen
Skallevoll, bodde på Tverved. – Ved skiftet efter Peder
i 1811 utgjorde formuen 714 rdl. Bruket blev taksert til 600 rdl. I
1817 solgte enken bruket i to like store parter. Den ene part kjøpte
sønnen Peder, se nedenfor; den annen part kjøpte svigersønnen
Nils Olsen, se bruk 4. De betalte hver 165 spd., og Helvig fikk ophold.
Peder (Per) Pedersen, 1817-1857, tømmermann.
Han lånte 237 spd. i 1817. D. 1857, ektet 1821 Mari Jørgensdatter
fra Solberg i Borre, d. 1875, 76 år. Seks barn: 2. Mathias, f.
1823, bodde på Teigen (Vang) av Søndre Bø. 3. Johan
Kristian, f. 1826, se nedenfor. 4. Anne Helene, f. 1830, d. ug. i Undrumsdal
eller Våle. 5. Johanne Marie, f. 1836, ektet 1857 Mathias Olaussen
på bruk 3. 6. Peder, f. 1840, styrmann, ektet 1865 Gina Kristiane
Kristiansdatter Rom på Husvik; hans annen kone het Kirsten og
var visstnok fra Solør. (Peder d. y. bodde en tid på Husvik
og flyttet senere til Moss, hvor han døde 1896.) – I 1845
solgte Peder et jordstykke til Ole Sørensen Brekke for 40 spd.
Dette jordstykke blev senere tillagt Brekke under Søndre Hassum.
Peder helbredet tannverk og han leste for «fre og stuv».
Han var kjent for sine treffende svar på rim. Vi gjengir et par
prøver: Peder var en gang inne hos kjøpmann Bodin i Tønsberg
for å gjøre innkjøp. En av «krambukarene»,
som hadde rødt hår, spurte Peder om han ikke vilde dikte
litt for dem, så skulde han få en bit tobakk. Svaret lød:
«Å dikte og rime
kan jeg både borte og hime,
men jeg vilde heller gi bort ti daler åre',
enn å ha det røde håre',
for skal jeg si det som er sant,
har jeg aldri sett så stygg en fant.»
Peder har laget et ordtak som
har vært benyttet til i våre dager:
«Du skal aldri få spurt
at det går Skallvall'n furt,
så lenge Tomas maler
og toppen galer.»
I Brukebakken på Ringshaug
var det før en mølle som tilhørte Åsmundrød.
Peder hadde en gang kommet i skade for å gjøre noe galt
i møllen. Maleren Tomas grinte på Peder for dette, og i
det samme galte en hane. Klokker Jens Mørch hadde tenkt å
få trykt noe av det Peder diktet og rimet sammen, men det blev
med tanken.
Enken Mari Jørgensdatter solgte bruket
i 1859 til sønnen Johan Kristian for 1200 spd. og ophold.
Johan Kristian Pedersen, 1859-1902, sjømann.
Han lånte 400 spd. av Hypotekbanken i 1861. D. 1922, 96 år;
ektet 1862 Tomine Emilie Hansdatter Bakkeskaug, f. 1839 på Hytten,
Åsen, d. 1916. Seks barn: 1. Petter Herman, f. 1863, var smedmester
i Oslo; g. m. Ingeborg Amundsen, f. 1860 i Kristiania. 2. Kristian Edvard,
f. 1866, druknet 1881. 3. Maren, f. 1869, ektet 1892 skibsfører
Morten Olaf Olsen, Strandenga, bodde i Tønsberg. 4. Hans Anton,
f. 1872, se bruk 5. 5. Lars Thorvald, f. 1875, se nedenfor. 6. Ragnhild,
f. 1877, g. m. Morten Jørgen Hanssen, Øde-Tverved. –
I 1867 kjøpte Johan Kristian en part av bruk 7 (bruksnr. 6) for
152 spd. Johan var en av de første i bygden som hadde parafinlampe.
Han kjøpte lampen og en flaske parafin under et ophold i England
i slutten av 1850-årene. I 1902 blev bruket overtatt av sønnen
Lars Thorvald Johansen, 1902-1943, sjømann
i yngre år. D. 1943, gift: 1. 1897 m. Inga Inanda Karlsen, f.
1874 på Nordre Karlsvik, d. 1918. 2. 1920 m. Jenny Nikoline Nielsen,
f. 1884 på Brekke u. Hassum. Seks barn (5 og 1): 1. Kjell Ludvig,
f. 1897, maskinist. 2. Knut, f. 1902, snekker, bosatt i Norfolk, U.S.A.
3. Erling Johan, f. 1908, sjømann, bosatt i Norfolk. 4. Ragnhild
f. 1911. g. m. bilreparatør Fredrik Andersen Hassum, bor på
Røren. 5. Inge Leif, f. 1918, ekspeditør i Tønsberg.
6. Johan Lorents, f. 1931. – Bruket tilhører nu enken Jenny
Nikoline Johansen.
Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket
mark og 30 mål skog. Hovedbygningen er oppført omlag 1817.
Bruk 1, Jenny Nikoline Johansen. G. nr.
137, br. nr. 6 og 15.
Bruk 2.
Oprinnelig ¼ part av gården.
Søren Mathiassen, 1774-1783. Han lånte
140 rdl. av Nils Knutsen Oseberg da han kjøpte bruket. F. 1734
på Mellem Rørås, d. 1806 på Eikskogen. Gift:
1. 1762 m. Abigael Pedersdatter (Persd.), d. 1769, 29 år. 2. 1769
m. enken Gunhild Andersdatter, f. 1730 på første halvdel,
d. 1780. 3. 1781 m. Kirsti (Kirsten) Jørgensdatter, Nordre Rørås,
f. 1742. Seks barn (3, 1 og 2): 1. Kristen, f. 1763. 2. Mathis, f. 1765.
4. Kristen, f. 1770. 6. Ole, f. 1793. – Ved skiftet efter Gunhild
Andersdatter i 1781 utgjorde formuen 139 rdl. Hun hadde tidligere vært
gift (fra 1757) med Kristen Kristensen fra Saltverket, f. 1723 på
Åsmundrød d. 1759 på Tolsrød. De hadde to
barn: 1. Randi, f. 1758, ektet 1793 Morten Torgersen i Sandefjord. 2.
Kristine, f. 1760. – I 1767 blev Gunhild trolovet med Kristen
Olsen, Nordre Karlsvik, men han døde før vielsen. –
I 1783 fikk Søren nytt skjøte på bruket for 233
rdl. Han solgte det s. å. for 340 rdl. til
Hans Kristoffersen, 1783-1819. Han lånte
295 rdl. av Anders Christophersen Bøgh i Tønsberg da han
kjøpte bruket. I 1793 fikk hans mor Margrete Pedersdatter ophold
på bruket. Hun døde 1797, 74 år. Hans flyttet hit
fra Brekke, men hadde tidligere bodd på Nordre Bø. D. 1819,
65 år; ektet 1777 Mari (Maren) Olsdatter, Nordre Bø, d.
1825, 70 år. Seks barn: 1. Anne Maria, f. 1777 på Bø,
ektet 1823 Ole Jonsen Li, Eikskogen. 2. Gunhild, f. 1778 på Brekke,
ektet 1820 Even Kristoffersen Knatten. 3. Kristoffer, f. 1780, se bruk
3. 4. Henrik, f. 1783, se nedenfor. 5. Guttorm, f. 1785, bodde på
Kjær. 6. Marte Helene, f. 1788, ektet 1822 Jørgen Kristoffersen
Råel. – I 1813 solgte han halvparten av bruket til sønnen
Kristoffer for 300 riksbankdlr., se bruk 3. – Ved skiftet efter
Hans i 1819 utgjorde formuen 300 spd. Enken Mari solgte den annen halvpart
av bruket i 1819 til sønnen Henrik for 90 spd. og ophold.
Henrik Hanssen, 1819-1852. Han lånte
86 spd. i 1821. D. 1863, 80 år. Gift: 1. 1819 m. Grete Olsdatter,
d. i barselseng 1824, 32 år. 2. m. Elisabet (Lisbet) Olsdatter,
d. på Røren 1867, 86 år. Fem barn (4 og 1) : 2. Ole,
f. 1821, se nedenfor. 5. Grete Marie, f. 1825, ektet 1853 Peder Olsen
R¢ren. – Ved skiftet efter Grete Olsdatter i 1824 utgjorde
formuen 116 spd. I 1845 solgte Henrik et jordstykke til Ole Sørensen
Brekke for 40 spd. Dette jordstykke blev senere tillagt Brekke u. Søndre
Hassum. Henrik solgte resten av bruket i 1852 til sønnen Ole
for 240 spd. og ophold.
Ole Henriksen, 1852-1901. Han lånte 100
spd. i 1854. D. 1905, 84 år; g. m. Johanne Mathea Kristiansdatter,
f. 1826 på Tangsrød i Sem, d. 1907, 81 år. Syv barn:
1. Hans Kristian, f. 1852, sjømann, d. 1874. 2. Olava, f. 1854,
ektet 1885 Kristen Kristiansen Hallingrød. 3. Gotvald, f. 1857,
sjømann, d. 1874. 5. Mina, f. 1864, d. på Vang 1929. 6.
Herman, f. 1869, se nedenfor. 7. Mathea, f. 1872, ektet 1899 Morten
Anderssen, Innlaget u. Horgen. – I 1901 blev bruket overtatt av
sønnen
Herman Olsen, 1901-1920, sjømann i yngre
år. En datter med Karoline Emilie Johansen Ringshaug: Maren Julie,
f. 1897, g. m. Julius A. Snarberg, se nedenfor. – I 1920 blev
bruket overtatt av svigersønnen
Julius Albert Snarberg, 1920-. I 1916 hadde
han overtatt bruk 4 efter sin far. F. 1893 i Sandefjord, g. 1920 m.
Maren Julie Hermansen, f. 1897, se ovenfor. Tre barn: 1. Borgny Johanne,
f. 1920. 2. Erna Helene, f. 1922. 3. Svanhild Margareth, f. 1924.
Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket
mark og 60 mål skog.
Bruk 2, Julius Albert Snarberg. G. nr. 137,
br. nr. 10.
Bruk 3.
Oprinnelig 1/8 part av gården.
I 1813 solgte Hans Kristoffersen på
bruk 2 halvparten av bruket sitt til sønnen Kristoffer for 300
riksbankdaler.
Kristoffer Hanssen, 1813-1818. F. 1780 på
Brekke, d. 1818; ektet 1811 Maria Larsdatter Narverød, d. 1811
i barselseng, 29 år. Ett barn: Jens, f. 1811. – Ved skiftet
efter Kristoffer i 1819 utgjorde arvesummen 83 spd. Bruket blev taksert
til 150 spd. og s. å. solgt ved auksjon for 245 spd. til
Kristian Larssen Teien, 1819-1827, snekker.
Han flyttet hit fra Teigen på Bytangen. Som enkemann ektet han
i 1815 enken Kirsti (Kirsten) Jensdatter, Teigen ved Fyllpå, d.
1826, 53 år. Ingen barn i dette ekteskap. Kristian innløste
i 1826 sin kones arvingers part i bruket med 103 spd. Bruket solgte
han i 1827 for 340 spd. til
Kristen Kristoffersen Sande, 1827-1828. I 1828
solgte han fra et jordstykke (bruksnr. 13, Solli) til Anders Larssen
for 80 spd. Kristen døde 1828 efter 16 års sykeleie, 50
år gammel. Ved skiftet efter Kristen i 1829 utgjorde formuen 164
spd. Enken Helene Jakobsdatter giftet sig igjen 1832 med
Ole Paulsen, 1832-1840. Han var fra Anholt
i Skjee. F. ca. 1805. I 1839 solgte Ole et jordstykke, Rønningen,
til Johan Pedersen for 200 spd., se bruk 5. Resten av bruket solgte
han i 1840 til stedsønnen Kristen Kristensen for 300 spd.
Kristen Kristensen, 1840-1844. G. m. Margrete
Marie Johannesdatter, enke efter Lars Iversen, Ringdal i Hedrum. I 1844
fikk panthaveren, broren Ole Kristensen, auksjonsskjøte på
bruket for 400 spd. Han solgte det igjen s. å. for 390 spd. til
Olaus Larssen, 1844-1850. Han flyttet hit fra
Nedre Råel. D. 1850, 76 år; g. m. Johanne Dorthea Nilsdatter,
d. 1872, 78 år. Syv barn: 1. Ole. 2. Johannes. 3. Andreas, f.
1822, d. 1848, g. m. Elen Marie Simonsdatter. 4. Mathias, f. 1830, se
nedenfor. 5. Olava, f. ca. 1833. 6. Nikolai, f. ca. 1835, ektet 1857
Olava Andersdatter, Søndre Eik. 7. Anne, g. m. Jens Kristiansen
Råel. – Ved skiftet efter Olaus i 1850 utgjorde formuen
710 spd. Enken solgte bruket i 1857 til sønnen Mathias for 400
spd. og ophold.
Mathias Olaussen, 1857-1912. D. 1912, 82 år;
ektet 1857 Johanne Marie (Malla) Pedersdatter fra bruk 1, f. 1836, d.
1926, 90 år. Seks barn: 1. Otilie Palmine, f. 1858, d. 1886. 2.
Morten, f. 1860, se nedenfor. 3. Julius. f. 1862, d. 1924, skibsfører;
ektet 1891 Anna Gustava Svendsdatter Råel, bodde på Råel.
4. Laurits, f. 1866, bodde på Søndre Karlsvik. 5. Peder,
f. 1870, d. 1888. 6. Josefine Marie, f. 1878, ektet 1906 styrmann Emil
Anton Nilsen Ringshaug, bor på Bogen. – I 1900 blev bruksnr.
16, Sølyst, utskilt og solgt til Martin Andersen. Resten av bruket
blev i 1916 overtatt av sønnen
Morten Mathisen, 1916-1929, sjømann
i yngre år. D. 1929, ektet 1890 Kristine Nilsen, f. 1863 på
Goen i Rygge, d. 1947. Ni barn: 1. Peder, f. 1890, maler, g. m. Anna
Kristoffersen fra Oslo, bosatt i Brooklyn. 2. Nore Amunda, f. 1892,
g. m. Johan Ottesen Bakkeskaug. 3. Edith Othilie, f. 1894, g. m. vaktmann
Rudolf Johansen fra Fredrikstad, bosatt i Oslo. 4. Monrad, f. 1896,
bygningsarbeider, g. m. Gudrun Olausen Ringshaug, bosatt i Tønsberg.
5. Johanne Marie, f. 1898. 6. Kitty Mathilde, f. 1899, g. m. maskinist
Reidar Garder Olsen fra Tønsberg, bor på Vollen. 7. Trygve
Goen, f. 1902, kjøpmann i Tønsberg, bor på Skallevoll.
8. Mabel Helene, f. 1904. 9. Ida, f. 1908. – Enken Kristine Mathisen
eide bruket til sin død 1947.
Bruket utgjør ca. 45 mål dyrket
mark og 30 mål skog.
Bruk 3, Kristine Mathisen. G. nr. 137, br.
nr. 11.
Bruk 4.
Oprinnelig 1/8 part av gården.
I 1817 solgte enken Helvig Jakobsdatter på
bruk 1 halvparten av bruket til svigersønnen Nils Olsen for 165
spd. og halvt ophold.
Nils Olsen, 1817-1855. D. 1855, 70 år;
ektet 1817 Karen Pedersdatter fra bruk 1, f. 1793, d. 1838. Åtte
barn: 2. Peder, f. 1819, se nedenfor. 3. Marte Helene, f. 1821, ektet
1867 Andreas Kristiansen, Myra av Vestre Rom. 7. Anne Olea (Olia), f.
1829, ektet 1863 Kristoffer Olsen, Nordvestre Rom. Ved skiftet efter
Karen i 1839 utgjorde formuen 175 spd. Bruket blev taksert til 400 spd.
I 1855 blev bruket overtatt av sønnen Peder for 500 spd.
Peder (Per) Nilssen, 1855-1872, skibstømmermann.
D. 1872 i Sundsvall, ektet 1853 Ingeborg Marie Olsdatter Blix, Åsen,
f. 1821, d. 1900 på Bakkeskaug. Fire barn: 1. Karl, f. 1854, sjømann,
d. i England; g. m. Gina Helene Paulsdatter fra Ramnes (hun gift igjen
med Karl. J. Snarberg, se nedenfor). 2. Otilie Josefine, f. 1856, ektet
1877 Olaf J. Berglund, se nedenfor. – I 1870 solgte Peder fra
en part til Live Andersdatter for 400 spd., se bruk 6. I 1876 blev bruksnr.
2 frasolgt til skomaker Jakob Julius Vallø for 10 spd. Resten
av bruket solgte enken Ingeborg Marie i 1879 for kr. 1500 til svigersønnen
Olaf Johansen Berglund, 1879-1899, stuert.
F. 1849 i Sverige, omkom ved krigsforlis ca. 1916; ektet 1877 Otilie
Josefine Pedersdatter. f. 1856, se ovenfor. Ni barn: 1. Peder Ingvald,
f. 1880. 2. Olinda Sofie, f. 1883. 3. Oldemar, f. 1887, sjømann,
d. 1910 i Gøteborg. 4. Sigurd, f. 1891, stuert, ektet 1912 Marie
Mathilde Simonsen, Råel. 5. Olaf, f. 1891. 6. Agate Marie, f.
1892, d. 1917; g. m. Johansen, Rød. 7. Asta Olette, f. 1894.
8. Olaf Valdemar, f. 1896, sjømann, d. 1925 i Sidney. 9. Nini
Otilie, f. 1898. – I oktober 1897 brente et mindre uthus. Nytt
hus blev opført igjen. I 1899 fikk Karl J. Snarberg auksjonsskjøte
på bruket for kr. 2200. Familien Berglund flyttet til Råel.
Karl Johan Snarberg, 1899-1916, sjømann.
F. 1853 i Sverige, d. 1919; g. m. enken Gina Helene Paulsdatter, f.
1849 i Ramnes, d. 1922 på Tverved. Ett barn: Julius Albert, f.
1893 i Sandefjord, se bruk 2. – Gina Helene hadde tidligere vært
gift med Karl Pedersen Skallevoll, f. 1854, se ovenfor. De hadde to
barn: 1. Peder, f. 1877 på Feskjær, skibsfører; g.
m. Bodil Olsen Tverved, bor på Gårdbo. 2. Gerhard, f. 1881,
d. i Brooklyn ca. 1926. – I 1916 blev bruket solgt til sønnen
Julius A. Snarberg. I 1920 kjøpte han også svigerfarens
bruk. Se herefter bruk 2.
Bruk 5. Myra.
I 1839 solgte Ole Paulsen på bruk 3
et jordstykke, Rønningen, til Johan Pedersen for 200 spd. Denne
part blev senere kalt Myra.
Johan Pedersen, 1839-1845, tømmermann.
Han hadde bodd en kort tid på Svelta u. Stusrød før
han kjøpte Myra, og bygde hus her. F. 1801 på bruk 1, d.
1845; ektet 1836 Kari Jørgensdatter fra Solberg i Borre. Hennes
søster Mari var g. m. Johans bror Peder på bruk 1. Ingen
barn. Johan kunde fjetre orm og stille varme, og han var likesom brødrene
Peder og Mathias flink til å rime.
Her er et par prøver på hans rim:
Om kona si, Kari Myra, sa han spøkefullt:
«Jeg er blitt vari'
at jeg fækk Kari.
Ho lovæ væl,
men blei fæl.»
Om sin potetdyrking sa han en
gang:
«Jeg sætte a' de gule,
for jeg trudde jeg skulde gjørræ ei kule,
og da jeg tok døm op, fækk jeg et lass
både hos Søren og Mass.
Men da jeg kom te' bekken,
mistæ jeg både potetene og sekken.»
(En bro over bekken gikk istykker
da han kjørte over den med potetene.)
Enken Kari giftet sig igjen 1846 med
Svend Jørgensen, 1846-1888, tømmermann.
Han flyttet hit fra Søndre Ilebrekke. F. 1801, d. 1888, 87 år.
Gift: 1. 1827 m. Fredrikke Jørgensdatter, d. 1832, 40 år.
2. 1846 m. enken Kari Jørgensdatter, se ovenfor, d. 1876 (tok
sig selv avdage). To barn i første ekteskap: 1. Kristen (tvilling),
f. 1827. 2. Jørgen, f. 1827, d. ug. 1905. – Svend arvet
bruket ifølge testament av 1876. Han solgte det i 1888 for kr.
2018 til
Karl Andersen Hassum, 1888-1898. Han var en
nevø av Kari Jørgensdatter. Personalia se Søndre
Hassum. Karl solgte Myra i 1898 til
Hans Anton Johansen, 1898-1912, veivokter.
F. 1872 på bruk 1, g. m. Emilie Hedvig Edvardsdatter fra Tønsberg,
f. 1874. Ti barn: 1. Henny Elise, f. 1895, g. m. Johan Haakonsen fra
Finsrødlhaugen i Eidskog, bosatt i Oslo. 2. Johan Edvard, f.
1898, bor på Vang av Søndre Bø. 3. Maren Elfrida,
f. 1901, g. m. Anders Andersen, bor på Rørestrand i Borre.
4. Ellen, f. 1904, g. m. Samuel Syvertsen Innlaget, bor på Vollen.
6. Torger, f. 1906, g. m. Martha Nilsen fra Hvittingfoss, bor på
Solli. 7. Randi Alvilde, f. 1907, g. m. Trygve Helgesen fra Bogen, bor
på Brekke. 8. Peder Asbjørn, f. 1909, sjømann, g.
m. Maren Baarnes fra Hvarnes, bor på Solli. 9. Helvig Petronelle,
f. 1911, g. m. Leif Christoffersen fra Narverød, bor på
Lyngås, Åsen. 10. Hansten Emanuel. – Hans solgte bruket
i 1912 til Hartvig Hansen Brataas og flyttet i 1914 til Kreppeløkka
på Åsen, nu kalt Lyngås. Brataas solgte i 1916 til
Julie Otilie Gjertsen. I 1917 blev bruket solgt til
Hans Kristian Larsen, 1917-1937. Han flyttet
hit fra Fiskerplassen u. Jarlsberg, hvor han hadde bodd fra 1899. F.
1868 på Berg i Botne, d. 1937 ved et ulykkestilfelle; g. m. Laura
Elise Andersdatter, f. 1873 på Bakke i Våle. Tolv barn:
1. Amanda, f. 1895. g. m. skomaker Marinius Viulsrød, Borre.
2. Hilma, f. 1896, g. m. skomaker Olaf Viulsrød, Lasken i Slagen.
3. Bjarne, f. 1898, g. m. Bertha Thorvaldsen Ringshaug, bor på
Ringshaug. 4. Leonhard, f. 1898, snekker, g. m. Petra Eriksen fra Tønsberg,
bor i Tønsberg. 5. Anton, f. 1901, gartner, g. m. Anna Mørk
fra Tønsberg, bor på Ringshaug. 6. Anna Marie, f. 1903,
g. m. snekker Anders Rygh, Nøtterøy. 7. Palmer, f. 1905,
meierist, g. m. Olevine Birkenes fra Mandal, bor i Lier. 8. Reinhard
Ludvig. f. 1907, g. m. Marit Mørk fra Tønsberg, bor på
Ringshaug. 9. Karen, f. 1909, g. m. snekker Rolf Hansen Åsgården
i Borre. 10. Elna, f. 1913, g. m. Håkon Jørgensen, Nøtterøy.
11. Ethel, f. 1915, g. m. Finn Gabrielsen, se nedenfor. 12. Arne, f.
1918, snekker. – I 1940 blev bruket overtatt av svigersønnen,
nuværende eier
Finn Gabrielsen, 1940-. F. 1911 i Stavanger,
g. m. Ethel Larsen, f. 1915, se ovenfor. Barn: Ragnhild, John Georg.
Bruket utgjør ca. 35 mål dyrket mark og 3 mål skog.
Bruk 6.
I 1870 solgte Peder Nilssen på bruk
4 en part (Solli) av bruket sitt for 400 spd. til enken
Live Andersdatter, 1870-1879. Hun lånte
51 spd. av selgeren. I den første tid hadde bruk 4 og 6 felles
bygninger. Fellesskapet ophørte før 1899. Live hadde visstnok
bodd en tid på Karlsvik før hun flyttet til Solli. Hun
døde 1882, 77 år. – Live hadde solgt parten i 1879
til sønnen Ole Kristian Kristensen for kr. 1000 og ophold. Ole
Kristian solgte bruket med noe løsøre i 1885 til Marte
Kristiansen og Anne Olea Olsen for kr. 2400. De solgte i 1896 for kr.
2000 til
Mathias Edvardsen, 1896-1897, stuert. F. 1864
i Tønsberg, d. i Genua 1897; ektet 1894 Karoline Andersen, f.
1865 i Sverige, d. 1912. Ett barn: Berta. f. 1895, g. m. Johan Edvard
Johansen fra bruk 5, bor på Vang av Søndre Bø. I
1913 blev parten solgt til Karl Johan Snarberg, som i 1916 solgte den
til sønnen Julius A. Snarberg. Han solgte parten og bruksnr.
24, Østgård (utskilt fra bruk 4 i 1922), til Johannes Bakken.
Han solgte året efter til Valfrid Svendsen, som solgte i 1939
til nuværende eier E. Davidsen og flyttet til Tønsberg.
Erling Davidsen, 1939-. F. 1904 på Teigen
ved Åsgårdstrand, g. 1935 m. Borghild Susanne Adamsrød,
f. 1903. Barn: Anne Synnøve, Kjell Olaf, Egil, Birger.
Bruket som nu består av gårdsnr.
137, bruksnr. 3 og 24, utgjør ca. 50 mål dyrket mark og
70 mål skog.
Bruk 6, Erling Davidsen. G. nr. 137, br.
nr. 3 og 24.
Annen halvdel efter 1823.
Bruk 7.
Oprinnelig ¼ part av gården.
En tid efter Mads Sørensens
død i 1834 blev dette bruk overtatt av sønnesønnen
Søren Sørensen, ca. 1850-1902.
F. 1833 på bruk 8, d. 1902; ektet 1866 Karen Helene Nilsdatter
Lasken, f. 1835, d. efter 1902. Ett barn død som liten. I 1865
blev bruksnr. 6 utskilt og i 1867 skjøtet til Johan Kristian
Pedersen på bruk 1 for 152 spd. Bruksnr. 9 blev utskilt 1865 og
i 1866 skjøtet til Anders Abrahamsen for 85 spd. I 1868 solgte
Søren et skogstykke til uthugst i 5 år til kjøpmann
N. C. Nielsen i Åsgårdstrand for 15 spd. I 1869 solgte han
et annet skogstykke til uthugst i 6 år til Anders Olsen Ringshaug
for 10 spd. I 1871 blev bruksnr. 5 utskilt og solgt til Kristian Larssen
for 68 spd. Resten av bruket blev i 1904 overtatt av
Hans Paulsen Kamfjord, 1904-1912. F. 1852 i
Ramnes, d. ved et ulykkestilfelle i 1912. I 1913 blev bruket solgt til
Hanna Karense Hansdatter Stang, f. 1882. Hun ektet 1913 enkemann
Mathias M. Lunde, 1913-1934. F. 1853 i Holla,
Telemark, d. 1934, 81 år. Seks barn: 1. Martin Mathias, f. 1913.
2. Anne. 3. Hans. 4. Ernst. 5. Halvor. 6. Svein.
Bruket, som tilhører fru Hanna Lunde,
utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 125 mål skog.
Bruk 7, Hanna Lunde. G. nr. 137, br. nr.
4.
Bruk 8.
Oprinnelig ¼ part av gården.
Søren Madssen, 1823-1833. F. 1799 på
annen halvdel, d. 1833; ektet 1830 Anne Jørgensdatter, Søndre
Karlsvik, f. 1808 på Vestre Roberg, d. 1865. To barn: 2. Søren,
f. 1833, bodde på bruk 7. – Ved skiftet efter Søren
i 1833 utgjorde formuen 523 spd. Enken Anne giftet sig igjen 1835 med
Syvert Holm, 1835-1870. F. 1805 på Hallingrød,
d. 1892, 87 år. Fem barn: 1. Gjert Julius, f. 1836, se nedenfor.
3. Karen, f. 1840, d. ug. i Tønsberg. 5. Julie, f. 1846, d. ug.
i Tønsberg. – I 1869 blev bruksnr. 8 utskilt og solgt til
Mathias Anderssen Nesbryggen for 20 spd. Holm gikk konkurs i 1870, og
i 1871 fikk Olaus Anderssen Ringshaug auksjonsskjøte på
bruket for 700 spd. Han solgte det igjen 1877 for kr. 5600 til
Iver Nilssen, 1877-1895. Han lånte kr.
1300 av Hypotekbanken i 1879. F. 1829 i Stokke, d. 1895; g. m. Edel
Marie Ivarsdatter, f. 1826 på Hasås i Kodal, d. 1903. To
barn: 1. Nils, bodde i 1904 i Amerika. 2. Berte Andrine, f. 1863 i Skjee,
ektet 1882 Gjert Julius Holm, se nedenfor. Bruket blev i 1897 overtatt
for kr. 4000 av svigersønnen
Gjert Julius Holm, 1897-1908, styrmann. F.
1836, se ovenfor, d. 1908, ektet 1882 Berte Andrine Iversdatter, f.
1863 i Skjee, se ovenfor, d. 1896. Seks barn: 1. Anna Elise, f. 1882
på Skallevoll, d. i Tønsberg. 2. Søren, f. 1884
på Karlsvik. 3. Jenny, f. 1887 på Karlsvik, reiste i 1910
til Amerika. 4. Jørgen, f. 1889 på Skallevoll, styrmann;
gift og bosatt i Tønsberg. 5. Gjert Julius, f. 1892. 6. Signe
Karoline, f. 1894. – I 1909 blev bruket solgt til Johan Arnt Ottesen
fra Strandenga. Han solgte bruket i 1912 til faren Otto Jørgen
Johansen (d. 1947), og flyttet senere til Bakkeskaug. Johansen solgte
bruket i 1924 til sønnen, nuværende eier
Josef Arthur Ottesen, 1924-. Han hadde en kort
tid eid bruk 2 på Søndre Ilebrekke. F. 1889 på Åsen,
g. 1921 m. Sofie Henriette Amundsen, f. 1894 i Horten. Ett barn: Egil
Kjell Gunnar, f. 1928.
Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket
mark og 100 mål skog.
Bruk 8, Josef Arthur Ottesen. G. nr. 137,
br. nr. 7.
Gå til: | Toppen
| Forside
| Innhold
| < forrige | neste >
|