|
Hester | Kuer | Ungfe | Sauer | Griser | Høilass | Hvad de sådde | |
1667: | 1 | 3 | 4 | 15 | 2 t. korn | ||
1723: | 1/2 | 4 naut | 3 | 8 | 3 t. havre, 1 skj. rug | ||
1835: | 2 | 4 naut | 4 | 1 | 1/4 t. rug,1/2 t. bygg, 4 t. havre, 6 t. poteter | ||
1865: | 4 | 10 naut | 13 | 3/4 t. hvete, 1 1/2 t. rug, 2 t. bygg, 11 t. havre,28 t. poteter |
Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til noen smålast. Intet rydningsland som er tjenlig å innlegge. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noen smålast. Fehavn hjemme. Skarp sandjord. Ligger ved sjøkanten. 1803: Føder 1 hest og 3 fekreaturer. Sår 3 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men skarp havn. 1866: Litt skog til salg. Fiskeri. Tang.
På Bakkeskaug var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk.
1835: 1 selveierbruk. 1866: 2 og 1905: 3 matrikulerte bruk.
Den første bruker vi kjenner på Bakkeskaug
var Kristoffer Ullevik. Han bygslet 1636/37 Bakkeskaug ødegård,
skyld til kgl. maj. ½ tylft huggenbord. 1638/39 betaler Kristoffer
Bakkeskaug 1 mark i landskyld til kgl. maj. 1641/42 nevnes Kristoffer
Bakkeskaugs bruk blandt små ryddede plasser. 1646/47 fikk Kristoffer
et slag med en kjepp av Oluf Eik. Efter Kristoffers død ca. 1650
brukte enken Randi gården i noen år til hun overlot den
til datteren og svigersønnen.
Halvor Paulssøn, 1656-1703. Han bygslet gården
i 1656. I 1664 opgis hans alder til 36 år, men ved hans død
i 1710 er det i kirkeboken anført at han blev 106 år gammel.
Hans kone var datter av den forrige bruker, men hennes navn er ukjent.
Barn: 1. Kristen, se nedenfor. 2. Paul, nevnes i 1698.
Kristen Halvorsen, 1680-1739, sønn av foregående.
Lagrettemann i 1701, 1705 og 1715. Han overtok bygselen av halvparten
av gården i 1680. Fra 1703 var han bruker av hele gården.
D. 1745, 89 år. Gift: 1. m. Gunhild Knutsdatter Skallevoll, d.
før 1700. 2. m. Kari Olsdatter, d. 1707. (Hennes bror var Kristen
Olsen Brattås.) 3. 1707 m. Randi Paulsdatter Horgen, d. 1740,
64 år. Syv barn (1, 1 og 5): 1. Randi, f. ca. 1691, ektet 1718
Kristen Larssen, Rakkevik i Stokke. 2. Gunhild, f. ca. 1694, ektet 1729
Helge Sørensen Brattås. 3. Ole, f. 1708, bodde på
Åsen (Kibnebb). 4. Kari (Karen), f. 1711, ektet 1739 Kristoffer
Larssen, Søndre Karlsvik. 5. Halvor, f. 1713, se nedenfor. –Ved
skiftet i 1708 efter Kari Olsdatter utgjorde formuen 46 rdl.
Halvor Kristensen, 1739-1775, sønn av foregående.
Lagrettemann i 1741. D. 1784, ektet 1740 Maren Jakobsdatter, Søndre
Rørås, f. ca. 1705, d. 1775. Fem barn: 5. Randi, f. 1749,
d. 1773.
I 1764 blev gården solgt i to like store deler.
Den ene del kjøpte Halvor Kristensen av Vincents Stoltenbergs
arvinger ved auksjon for 350 rdl. Den annen halvpart solgte Sti Grønhoff
i Åsgårdstrand til Ingebret Anderssen Gauterød for
400 rdl.
Oprinnelig 1/2 part av gården.
Halvor Kristensen lånte 200 rdl. av Hans Strands enke, Anne Seeberg
i Tønsberg, da han kjøpte bruket. Han solgte det i 1775
til Anders Anderssen for 300 rdl. og ophold.
Anders Anderssen, 1775-1800. Han lånte 200
rdl. av Samuel Føyen da han kjøpte bruket. Anders flyttet
hit fra Rakkevik i Stokke. I 1800 falt han ut av en pram og druknet,
56 år. Ektet 1774 Ingeborg Torgersdatter Korterød, f. 1752,
d. 1799. Ni barn: 1. Torger, f. 1775, se nedenfor. 2. Mari (Maren),
f. 1776, d. 1808. 3. Anders, f. 1778, d. 1802. 4. Kristoffer, f. 1780,
ektet 1804 Karen Margreta Andersdatter, Skallestad på Nøtterøy,
bodde der. 5. Nils, f. 1782, var i 1808 ved artilleriet i Kjøbenhavn,
bodde senere i Åsgårdstrand, hvor han i 1831 ektet Lovise
Larsdatter. 6. Kristen, f. 1785, sjømann. 7. Anne, f. 1787, ektet
1815 bøkkersvenn Kasper Bentsen på Saltverket. 8. Johannes,
f. 1790, d. 1814, smed. 9. Karen, f. 1793, ektet 1816 Mikael Pedersen
i Åsgårdstrand. – Ved skiftet efter Ingeborg i 1799
utgjorde formuen 298 rdl. I 1801 blev bruket overtatt av sønnen
Torger for 500 rdl.
Torger Anderssen, 1801-1848. D. 1854, ektet 1805
Eli Kristoffersdatter Åsen, f. 1781, d. 1857. Ett barn: Andrea,
f. 1814, gift: 1. 1835 m. Hans Kristoffersen, Åsen. 2. 1842 m.
Lars Hanssen. 3. 1847 m. Hans Kristian Pedersen, Søndre Rom,
se nedenfor. – Foruten bruket på Bakkeskaug hadde Torger
også eid parter av Bøenga og Åsen. Torger solgte
brukene i 1848 til svigersønnen Hans Kr. Pedersen for 300 spd.
og ophold.
Hans Kristian Pedersen, 1848-1891, skibsreder. Han
lånte 300 spd. av svigerfaren da han overtok bruket. I 1855 kjøpte
han halvparten av bruk 2 for 600 spd. Han eide også det største
bruk på Bøenga med parter av Åsen. Hans Bakkeskaug
var ordfører i 1862-1866. F. 1823 på Søndre Rom,
d. 1891; ektet 1847 enken Andrea Torgersdatter, f. 1814, se ovenfor,
d. 1887. (Om hennes tidligere ekteskap se bruk 2 på Åsen.)
Fire barn i siste ekteskap: 1. Laurits, f. 1847, d. ug. 1935 på
Karlsvik. 2. Maren Kirstine, f. 1849, ektet 1884 Andreas Kristensen,
se nedenfor. 3. Pauline Mathea, f. 1851, ektet 1873 Hans Anton Larssen,
Søndre Karlsvik. 4. Hella Andrea, f. 1854, ektet 1882 skibsfører
Morten Olaf Olsen Strandeng. – Hans Bakkeskaug lot bygge en skute
på eiendommen, på stranden ved Slagenstangen. I 1858 gikk
«Kong Sverre» av stabelen her. Skuten strandet efter kort
tids forløp på svenskekysten og blev vrak. Trevirket blev
tatt i skogen på Bakkeskaug. Tauverket blev «slått»
oppe ved gården mellem to asketrær, som står der den
dag idag. (Tønsbergs Blad 9/4 1938.) – Ved sin død
eide Hans Bakkeskaug skonnerten «Deo Gloria». Den blev solgt
for kr. 4702,50. Ved skiftet efter Hans i 1893 utgjorde arvesummen kr.
11 644. Bruket på Bøenga med parter av Åsen blev
overtatt av svigersønnen Hans Anton Larssen, Søndre Karlsvik,
for kr. 12 500. Bakkeskaug blev overtatt av svigersønnen Andreas
Kristensen for kr. 8000.
Andreas Kristensen, 1891-1892. F. 1861 på Laksekjønn
i Høyjord, ektet 1884 Maren Kirstine Hansdatter, f. 1849, se
ovenfor, d. 1924 på Karlsvik. Tre barn: 1. Hans Kristian, f. 1884,
d. 1901, sjømann. 2. Kristen, f. 1886, gift og bosatt i New York.
3. Haakon Adelsten, f. 1888 i Tønsberg, d. 1913; ektet 1912 Hanna
Lovise Johansen fra Kristiania, f. 1878 i Trondheim. – I 1891
solgte Andreas 5 skogstykker til uthugst i 3 år for kr. 8000.
Han solgte bruket i 1892 til sine tre sønner for kr. 5000 med
forbehold av bruksrett. I 1913 blev en del av bruket skjøtet
til moren Maren Bakkeskaug, som i 1916 solgte bruket til
Amund Olaussen, 1916-1941. Han flyttet hit fra Tverved.
F. 1864 på Åsgården i Borre, ektet 1896 Antoinette
Koch, Tverved, f. 1869 på Husvik, d. 1935. Syv barn: 4. Dagmar
Helene, f. 1903 på Tverved, g. m. Jan Larsen Langved fra Vivestad,
bodde en kort tid på Hytten. 6. Trygve, f. 1911. 7. Astrid Alvilde,
f. 1915 på Bakkeskaug, g. m. Anders Wivestad, bor på Bakkeskaug.
Bruket blev i 1941 overtatt av sønnen Trygve
Bakkeskaug. Det utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 600 mål
skog. Til bruket hører sag.
Bruk 1, Trygve Bakkeskaug. G. nr. 131, br. nr. 1 og 3.
Oprinnelig ½ part av gården.
Ingebret Anderssen Gauterød lånte 180 rdl. av Grønhoff
da han kjøpte bruket. Han solgte det igjen 1768 for 440 rdl.
til
Ole Kristensen, 1768-1773. I 1769 lånte han
150 rdl. av Nils Jonsen Oseberg. D. 1773, 38 år; g. m. Anne Pedersdatter,
d. 1830, 88 år. Fire barn: 1. Kristen, sjømann, ektet 1804
Lene Sofie Hansdatter fra Borre, bodde i Tønsberg. 3. Anne, f.
1770, ektet 1794 Hans Nilsen, Søndre Basberg. 4. Oline (Olene),
f. 1774, ektet 1799 Helge Knutsen, Haug-Basberg. Enken Anne giftet seg
igjen 1774 med
Paul Arnesen, 1774-1806. Han var fra Borre. D. 1827,
84 år. Fire barn: 1. Anders, f. 1777, se nedenfor. 3. Sissel,
f. 1784, ektet 1805 Knut Larssen Røren. 4. Ingeborg Maria, f.
1791, ektet 1813 Anders Hanssen, se nedenfor. – Paul fikk skjøte
på bruket i 1788 for 208 rdl. Han lånte s. å. 240
rdl. av byfoged Meyer. I 1806 solgte han bruket til sønnen Anders
for 500 rdl. og ophold.
Anders Paulsen, 1806-1848. Han bodde på Lille
Basberg, senere på Lille Oseberg. I 1822 solgte han halvparten
av bruket til svogeren Anders Hanssen for 150 spd. og halvt ophold til
foreldrene. Efter Paulsens død i 1848 blev resten av bruket solgt
ved auksjon i 1849 til Lars Bang for 700 spd. Han solgte sin part igjen
i 1855 til Hans Kristian Pedersen på bruk 1 for 600 spd.
Anders Hanssen, 1822-1846. Han lånte 150 spd.
da han kjøpte bruket. F. 1791 på Tverved, d. 1846; ektet
1813 Ingeborg Maria Paulsdatter, f. 1791, se ovenfor, d. 1862. Ett barn:
Anne Kirstine, f. 1815, ektet 1837 Mathias J. Olsen Blix, se nedenfor.
– Enken solgte Bruket i 1862 til svigersønnen Mathias Blix
for 50 spd. og ophold.
Mathias Janus Olsen Blix, 1862-1890, sjømann.
F. 1813 i Åsgårdstrand, se Åsen, d. 1894, 81 år;
ektet 1837 Anne Kirstine Andersdatter, f. 1815, se ovenfor, d. 1879.
Seks barn: 1. Peter Andreas, f. 1837 på Åsen, bodde på
Korterød. 2. Josefine Marie, f. 1839, ektet 1874 Mathias Torsen,
N. Hasle. 3. Ole Jørgen, f. 1842, se nedenfor. 4. Anders, f.
1846, d. 1910. 5. Julius, f. 1849, d. 1875. 6. Mathea Annette, f. 1853,
d. 1933. – Mathias Blix eide også bruk 3 på Bøenga.
I 1890 solgte Mathias sine eiendommer til sønnen Ole Jørgen
for kr. 4700, med forbehold av fritt husvær og bruksrett for livstid
med hugstrett i det søndre skogstykke.
Ole Jørgen Mathiassen, 1890-1914, tømmermann.
Han solgte bruk 3 på Bøenga i 1892. D. ug. 1923, 81 år.
Han var døvstum. I 1914 solgte han bruket til Josef Arthur Ottesen,
som solgte igjen 1918 til broren, nuværende eier Johan A. Ottesen,
og flyttet til Skallevoll.
Johan Arnt Ottesen, 1918-. F. 1885 på Åsen
(se bruk 3 på Bøenga), g. m. Nore Amunda Mathisen Skallevoll,
f. 1892. Ingen barn.
Bruket utgjør ca. 40 mål dyrket mark,
30 mål udyrket og 140 mål skog. Hovedbygningen antas å
være ca. 200 år gammel.
Bruk 2, Johan Arnt Ottesen. G. nr. 131, br. nr. 2.
Navnet uttales ka’llsvika. Det skrives i D.N.
XI, nr. 38, 1349: i Kalsvikinni, i R.B. 1399: Karlsviik og Kalzuiik,
1593: Kallßwigh, 1604: Kalsßuig, 1668: Kalßwigen og
Kalßvig søndre og 1723: Kalsvig nordre og søndre.
Det oprinnelige navn er antagelig Karlsvik, sammensatt av mannsnavnet
Karl og vik (vik, bukt), men det kan muligens ha vært Kalfsvik,
hvori første ledd er mannsnavnet Kalfr. Ved en påtegning
av senere datum på det ovenfor nevnte dokument fra 1349 står
«Kalfsvikænne», og ifølge lærer K. J.
Karlsviks Gårds- og slektshistorie, s. 76, er navnet skrevet Kalffsvigh
i en fortegnelse over Tunsberg laugstols gods fra 1661.
Gården var i midten av det 14. århundre
og senere delt i to gårder: Nordre og Søndre Karlsvik.