Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004. 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 


    131. Bakkeskaug.

    Navnet uttales ba'kkeskau. Det skrives i 1382: j Bakkum og i RB. 1398: J Bakka. Efter formen 1382 har det gamle navn vært Bakkar. 1668 kalles gården Bacheschouff og 1723 Bacheschoug. Bakka m. (gen. og dat. entall Bakka) betyr bakke; det har i det gamle sprog også den særlige betydning: elvebredd, sjøbredd. Det annet ledd, som er tilføiet navnet senere, er gln. skogr, skog. 1649/59 var Bakkeskaug øde underbruk til nr. 130, Åsen.
    Skylden var 1649/50: 1 m. penger. Bakkeskaug øde under Åsen tilhørte Preben von Ahnen, 6 skinn. 1664: 1 hud og 1 tylft huggenbord. I 1667 blev dette forandret til 4 lispd. tunge. 1702: 4 lispd. tunge. Halvødegård (1/8).
    Leidang. 1667: 1 ½ m. smør, 9 m. korn, ½ skilling penger og 14 skilling arbeidspenger. 1724: 14 skilling.
    Eiere. I 1382 solgte Hallvard Gautsson og Reidar Tholfsson 3 øresbol i gården Bakke i Slagen sogn til biskop Jon i Oslo (D.N.III,444). 1396 lå 2 markebol i Bakkeskaug til Oslo bispestol. 1616/17 og 1632/33 eide Kronen ½ tylft huggenbord i Bakkeskaug. 1649/50 var Kronens part 1 m. penger. Dette år nevnes også Bakkeskaug øde under Åsen (se gnr. 130), tilhørende Preben von Ahnen, 6 skinn. 1659 var Bakkeskaug pantsatt til Anders Madsen i Tønsberg. Hans enke eide 1681 ½ hud og ½ tylft huggenbord i gården. Fra henne gikk den over til Mads Gregersen i Tønsberg som opføres som eier i år 1700. I 1731 solgte han denne gård og annet jordegods til Vincents Stoltenberg i Tønsberg, som i 1735 solgte det til sin svigermor, Kirsten, sal. Anders Gregersens. Hun solgte i 1744 tilbake til svigersønnen Vincents Stoltenberg og sønnen Sti Andersen Grønhoff i Åsgårdstrand. Bakkeskaug blev solgt til bønder i 1764, og har siden vært bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1667: 1 3   4   15 2 t. korn
1723: 1/2 4 naut   3   8 3 t. havre, 1 skj. rug
1835: 2 4 naut   4 1   1/4 t. rug,1/2 t. bygg, 4 t. havre, 6 t. poteter
1865: 4 10 naut   13     3/4 t. hvete, 1 1/2 t. rug, 2 t. bygg, 11 t. havre,28 t. poteter

 

    Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til noen smålast. Intet rydningsland som er tjenlig å innlegge. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet og noen smålast. Fehavn hjemme. Skarp sandjord. Ligger ved sjøkanten. 1803: Føder 1 hest og 3 fekreaturer. Sår 3 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men skarp havn. 1866: Litt skog til salg. Fiskeri. Tang.

Brukere.

    På Bakkeskaug var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk. 1835: 1 selveierbruk. 1866: 2 og 1905: 3 matrikulerte bruk.
    Den første bruker vi kjenner på Bakkeskaug var Kristoffer Ullevik. Han bygslet 1636/37 Bakkeskaug ødegård, skyld til kgl. maj. ½ tylft huggenbord. 1638/39 betaler Kristoffer Bakkeskaug 1 mark i landskyld til kgl. maj. 1641/42 nevnes Kristoffer Bakkeskaugs bruk blandt små ryddede plasser. 1646/47 fikk Kristoffer et slag med en kjepp av Oluf Eik. Efter Kristoffers død ca. 1650 brukte enken Randi gården i noen år til hun overlot den til datteren og svigersønnen.
    Halvor Paulssøn, 1656-1703. Han bygslet gården i 1656. I 1664 opgis hans alder til 36 år, men ved hans død i 1710 er det i kirkeboken anført at han blev 106 år gammel. Hans kone var datter av den forrige bruker, men hennes navn er ukjent. Barn: 1. Kristen, se nedenfor. 2. Paul, nevnes i 1698.
    Kristen Halvorsen, 1680-1739, sønn av foregående. Lagrettemann i 1701, 1705 og 1715. Han overtok bygselen av halvparten av gården i 1680. Fra 1703 var han bruker av hele gården. D. 1745, 89 år. Gift: 1. m. Gunhild Knutsdatter Skallevoll, d. før 1700. 2. m. Kari Olsdatter, d. 1707. (Hennes bror var Kristen Olsen Brattås.) 3. 1707 m. Randi Paulsdatter Horgen, d. 1740, 64 år. Syv barn (1, 1 og 5): 1. Randi, f. ca. 1691, ektet 1718 Kristen Larssen, Rakkevik i Stokke. 2. Gunhild, f. ca. 1694, ektet 1729 Helge Sørensen Brattås. 3. Ole, f. 1708, bodde på Åsen (Kibnebb). 4. Kari (Karen), f. 1711, ektet 1739 Kristoffer Larssen, Søndre Karlsvik. 5. Halvor, f. 1713, se nedenfor. –Ved skiftet i 1708 efter Kari Olsdatter utgjorde formuen 46 rdl.
    Halvor Kristensen, 1739-1775, sønn av foregående. Lagrettemann i 1741. D. 1784, ektet 1740 Maren Jakobsdatter, Søndre Rørås, f. ca. 1705, d. 1775. Fem barn: 5. Randi, f. 1749, d. 1773.
    I 1764 blev gården solgt i to like store deler. Den ene del kjøpte Halvor Kristensen av Vincents Stoltenbergs arvinger ved auksjon for 350 rdl. Den annen halvpart solgte Sti Grønhoff i Åsgårdstrand til Ingebret Anderssen Gauterød for 400 rdl.

Bruk 1.

    Oprinnelig 1/2 part av gården.
Halvor Kristensen lånte 200 rdl. av Hans Strands enke, Anne Seeberg i Tønsberg, da han kjøpte bruket. Han solgte det i 1775 til Anders Anderssen for 300 rdl. og ophold.
    Anders Anderssen, 1775-1800. Han lånte 200 rdl. av Samuel Føyen da han kjøpte bruket. Anders flyttet hit fra Rakkevik i Stokke. I 1800 falt han ut av en pram og druknet, 56 år. Ektet 1774 Ingeborg Torgersdatter Korterød, f. 1752, d. 1799. Ni barn: 1. Torger, f. 1775, se nedenfor. 2. Mari (Maren), f. 1776, d. 1808. 3. Anders, f. 1778, d. 1802. 4. Kristoffer, f. 1780, ektet 1804 Karen Margreta Andersdatter, Skallestad på Nøtterøy, bodde der. 5. Nils, f. 1782, var i 1808 ved artilleriet i Kjøbenhavn, bodde senere i Åsgårdstrand, hvor han i 1831 ektet Lovise Larsdatter. 6. Kristen, f. 1785, sjømann. 7. Anne, f. 1787, ektet 1815 bøkkersvenn Kasper Bentsen på Saltverket. 8. Johannes, f. 1790, d. 1814, smed. 9. Karen, f. 1793, ektet 1816 Mikael Pedersen i Åsgårdstrand. – Ved skiftet efter Ingeborg i 1799 utgjorde formuen 298 rdl. I 1801 blev bruket overtatt av sønnen Torger for 500 rdl.
    Torger Anderssen, 1801-1848. D. 1854, ektet 1805 Eli Kristoffersdatter Åsen, f. 1781, d. 1857. Ett barn: Andrea, f. 1814, gift: 1. 1835 m. Hans Kristoffersen, Åsen. 2. 1842 m. Lars Hanssen. 3. 1847 m. Hans Kristian Pedersen, Søndre Rom, se nedenfor. – Foruten bruket på Bakkeskaug hadde Torger også eid parter av Bøenga og Åsen. Torger solgte brukene i 1848 til svigersønnen Hans Kr. Pedersen for 300 spd. og ophold.
    Hans Kristian Pedersen, 1848-1891, skibsreder. Han lånte 300 spd. av svigerfaren da han overtok bruket. I 1855 kjøpte han halvparten av bruk 2 for 600 spd. Han eide også det største bruk på Bøenga med parter av Åsen. Hans Bakkeskaug var ordfører i 1862-1866. F. 1823 på Søndre Rom, d. 1891; ektet 1847 enken Andrea Torgersdatter, f. 1814, se ovenfor, d. 1887. (Om hennes tidligere ekteskap se bruk 2 på Åsen.) Fire barn i siste ekteskap: 1. Laurits, f. 1847, d. ug. 1935 på Karlsvik. 2. Maren Kirstine, f. 1849, ektet 1884 Andreas Kristensen, se nedenfor. 3. Pauline Mathea, f. 1851, ektet 1873 Hans Anton Larssen, Søndre Karlsvik. 4. Hella Andrea, f. 1854, ektet 1882 skibsfører Morten Olaf Olsen Strandeng. – Hans Bakkeskaug lot bygge en skute på eiendommen, på stranden ved Slagenstangen. I 1858 gikk «Kong Sverre» av stabelen her. Skuten strandet efter kort tids forløp på svenskekysten og blev vrak. Trevirket blev tatt i skogen på Bakkeskaug. Tauverket blev «slått» oppe ved gården mellem to asketrær, som står der den dag idag. (Tønsbergs Blad 9/4 1938.) – Ved sin død eide Hans Bakkeskaug skonnerten «Deo Gloria». Den blev solgt for kr. 4702,50. Ved skiftet efter Hans i 1893 utgjorde arvesummen kr. 11 644. Bruket på Bøenga med parter av Åsen blev overtatt av svigersønnen Hans Anton Larssen, Søndre Karlsvik, for kr. 12 500. Bakkeskaug blev overtatt av svigersønnen Andreas Kristensen for kr. 8000.
    Andreas Kristensen, 1891-1892. F. 1861 på Laksekjønn i Høyjord, ektet 1884 Maren Kirstine Hansdatter, f. 1849, se ovenfor, d. 1924 på Karlsvik. Tre barn: 1. Hans Kristian, f. 1884, d. 1901, sjømann. 2. Kristen, f. 1886, gift og bosatt i New York. 3. Haakon Adelsten, f. 1888 i Tønsberg, d. 1913; ektet 1912 Hanna Lovise Johansen fra Kristiania, f. 1878 i Trondheim. – I 1891 solgte Andreas 5 skogstykker til uthugst i 3 år for kr. 8000. Han solgte bruket i 1892 til sine tre sønner for kr. 5000 med forbehold av bruksrett. I 1913 blev en del av bruket skjøtet til moren Maren Bakkeskaug, som i 1916 solgte bruket til
    Amund Olaussen, 1916-1941. Han flyttet hit fra Tverved. F. 1864 på Åsgården i Borre, ektet 1896 Antoinette Koch, Tverved, f. 1869 på Husvik, d. 1935. Syv barn: 4. Dagmar Helene, f. 1903 på Tverved, g. m. Jan Larsen Langved fra Vivestad, bodde en kort tid på Hytten. 6. Trygve, f. 1911. 7. Astrid Alvilde, f. 1915 på Bakkeskaug, g. m. Anders Wivestad, bor på Bakkeskaug.
    Bruket blev i 1941 overtatt av sønnen Trygve Bakkeskaug. Det utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 600 mål skog. Til bruket hører sag.

Bruk 1, Trygve Bakkeskaug. G. nr. 131, br. nr. 1 og 3.

 

Bruk 2.

    Oprinnelig ½ part av gården.
Ingebret Anderssen Gauterød lånte 180 rdl. av Grønhoff da han kjøpte bruket. Han solgte det igjen 1768 for 440 rdl. til
    Ole Kristensen, 1768-1773. I 1769 lånte han 150 rdl. av Nils Jonsen Oseberg. D. 1773, 38 år; g. m. Anne Pedersdatter, d. 1830, 88 år. Fire barn: 1. Kristen, sjømann, ektet 1804 Lene Sofie Hansdatter fra Borre, bodde i Tønsberg. 3. Anne, f. 1770, ektet 1794 Hans Nilsen, Søndre Basberg. 4. Oline (Olene), f. 1774, ektet 1799 Helge Knutsen, Haug-Basberg. Enken Anne giftet seg igjen 1774 med
    Paul Arnesen, 1774-1806. Han var fra Borre. D. 1827, 84 år. Fire barn: 1. Anders, f. 1777, se nedenfor. 3. Sissel, f. 1784, ektet 1805 Knut Larssen Røren. 4. Ingeborg Maria, f. 1791, ektet 1813 Anders Hanssen, se nedenfor. – Paul fikk skjøte på bruket i 1788 for 208 rdl. Han lånte s. å. 240 rdl. av byfoged Meyer. I 1806 solgte han bruket til sønnen Anders for 500 rdl. og ophold.
    Anders Paulsen, 1806-1848. Han bodde på Lille Basberg, senere på Lille Oseberg. I 1822 solgte han halvparten av bruket til svogeren Anders Hanssen for 150 spd. og halvt ophold til foreldrene. Efter Paulsens død i 1848 blev resten av bruket solgt ved auksjon i 1849 til Lars Bang for 700 spd. Han solgte sin part igjen i 1855 til Hans Kristian Pedersen på bruk 1 for 600 spd.
    Anders Hanssen, 1822-1846. Han lånte 150 spd. da han kjøpte bruket. F. 1791 på Tverved, d. 1846; ektet 1813 Ingeborg Maria Paulsdatter, f. 1791, se ovenfor, d. 1862. Ett barn: Anne Kirstine, f. 1815, ektet 1837 Mathias J. Olsen Blix, se nedenfor. – Enken solgte Bruket i 1862 til svigersønnen Mathias Blix for 50 spd. og ophold.
    Mathias Janus Olsen Blix, 1862-1890, sjømann. F. 1813 i Åsgårdstrand, se Åsen, d. 1894, 81 år; ektet 1837 Anne Kirstine Andersdatter, f. 1815, se ovenfor, d. 1879. Seks barn: 1. Peter Andreas, f. 1837 på Åsen, bodde på Korterød. 2. Josefine Marie, f. 1839, ektet 1874 Mathias Torsen, N. Hasle. 3. Ole Jørgen, f. 1842, se nedenfor. 4. Anders, f. 1846, d. 1910. 5. Julius, f. 1849, d. 1875. 6. Mathea Annette, f. 1853, d. 1933. – Mathias Blix eide også bruk 3 på Bøenga. I 1890 solgte Mathias sine eiendommer til sønnen Ole Jørgen for kr. 4700, med forbehold av fritt husvær og bruksrett for livstid med hugstrett i det søndre skogstykke.
    Ole Jørgen Mathiassen, 1890-1914, tømmermann. Han solgte bruk 3 på Bøenga i 1892. D. ug. 1923, 81 år. Han var døvstum. I 1914 solgte han bruket til Josef Arthur Ottesen, som solgte igjen 1918 til broren, nuværende eier Johan A. Ottesen, og flyttet til Skallevoll.
    Johan Arnt Ottesen, 1918-. F. 1885 på Åsen (se bruk 3 på Bøenga), g. m. Nore Amunda Mathisen Skallevoll, f. 1892. Ingen barn.
    Bruket utgjør ca. 40 mål dyrket mark, 30 mål udyrket og 140 mål skog. Hovedbygningen antas å være ca. 200 år gammel.

Bruk 2, Johan Arnt Ottesen. G. nr. 131, br. nr. 2.

 

KARLSVIK

    Navnet uttales ka’llsvika. Det skrives i D.N. XI, nr. 38, 1349: i Kalsvikinni, i R.B. 1399: Karlsviik og Kalzuiik, 1593: Kallßwigh, 1604: Kalsßuig, 1668: Kalßwigen og Kalßvig søndre og 1723: Kalsvig nordre og søndre. Det oprinnelige navn er antagelig Karlsvik, sammensatt av mannsnavnet Karl og vik (vik, bukt), men det kan muligens ha vært Kalfsvik, hvori første ledd er mannsnavnet Kalfr. Ved en påtegning av senere datum på det ovenfor nevnte dokument fra 1349 står «Kalfsvikænne», og ifølge lærer K. J. Karlsviks Gårds- og slektshistorie, s. 76, er navnet skrevet Kalffsvigh i en fortegnelse over Tunsberg laugstols gods fra 1661.
    Gården var i midten av det 14. århundre og senere delt i to gårder: Nordre og Søndre Karlsvik.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >