Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004
.
 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige | neste >
 
 

120. Nordre Teigen.

   Navnet uttales tei'en. Det skrives i Rødeboken 1398: j Tæigenom, i D.N. IV, s. 755, 1491: Thegin. I det 16. århundre: Teghen, Tegen. 1604: Theigenn. 1668: Theyen (Når Rygh i N G. bd. 6, s. 224, nevner ”Theyen og Offuen”, og omtaler Offuen som ,underbruk under Teigen i 1668, beror dette på en misforståelse. Offuen (Oven, Auen) var navnet på den ene av opsitterne på Teigen på den tid.) og 1723: Teien. Det oprinnelige navn er Teigrinn og kommer av teigr, som betegner et avdelt, avgrenset stykke jord eller skog, sammensatt med vin, eng.
    Skylden var 1649/50: 2 bpd. smør. 1664: 1 bpd. smør. 1667: Før 2 pd. smør, nu 21/2 pd. smør. 1702: 2 bpd. 12 m. smør. Halvgård (1/2) .
   Leidang. 1624: 1/2 lispd. korn, 3 m. smør, 1/2 skilling. 1724: 45 skilling.
   Eiere. Lavranskirken i Tønsberg eide 4 lauper land i Teigen i 1399. Om dette gjelder denne Teigen-gård er ikke godt å avgjøre; det kan like godt gjelde gårdnr. 155, Teigen. 1497 var Solle Ormsson eier av 12 øresbol i Teigen, som han dette år solgte til Tord og Anders Olafssønner. 1550 blev Olaf Steinulfssøn og hans bror Solle av lagmannen i Tønsberg Peder Anderssøn tildømt rett til å innløse sin odelsgård, 12 øresbol i ødegården Teigen i Slagen sogn, fra Haavard og Amund Ormssønner etter 6 menns takst og innen 6 måneder.
   I 1551 blev det foretatt deling mellem Teigen (nordre) og «nørste» Stang. Delebrevet er datert 16/5 1551. Vi kan herefter følge eierne av Nordre Teigen. I 1624 var brukeren Kristoffer Teigen og husmannen Trond Teigen eier av 11/2 pd. smør i denne gården. Enken Teigen eier den samme part 1648/49. 1649/50 var brukeren Iver med sin mor eier av 1 1/2 bpd. smør, mens Ingeborg Innlaget eide resten, 1/2 bpd. smør. Brukerne Oven (Offuen, Ove) og Iver Teigen var i 1670 eiere av 2 bpd. smør tilsammen i Teiger. (skylden er nu hevet noe, konfr. ovenfor). 7/8 1691 tingleser Lars Pederssøn Roberg kjøpebrev på 8 b.m. smør i Teigen med bygsel. Gården var således bondegods fra før 1700 og tilhørte opsitterne eller deres arvinger. Den vedblev å være bondegods til den i 1804 og 1811 blev solgt til familien Riddervold i Åsgårdstrand, som i 1845 solgte den til skibsreder Johan Wesmann i Åsgårdstrand.

 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass
Hvad de sådde.
1657/58:
2 4 2 8 2  
1667:
2 6 4 7   26
9 t. korn. Trede 2 t.
1723:
2 9 naut   6   24

4 skj. blandkorn, 7 t. havre, 2 skj. rug.

1835:
2 10 naut     2  

2 t. rug, 3/4 t. bygg, 25/8 t. blandkorn, 61/2 t. havre, 1/4 t. erter, 16 t. poteter.

1865:
3 13 naut        

1 t. hvete, 3 t. rug, 1/2 t. bygg, 7 t. havre, 353/4 t. poteter.

   Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Rydningsland intet å innlegge for mangel av fehavn. Har humlehage. Eiendommen går i sjøen og har der et ringe rusefiske. 1688: Teigen laksefiske; det er dog så dårlig at det ikke svarer sig. 1723: Skog til litt gjerdefang. Fehavn leies hos andre. 2 rosefisker går i sjøen. Sandjord og skarplendt. 1803: Føder 2 hester og 6 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har ikke tilstrekkelig skog til gjerdefang og brenne, skarp jordbunn og havn. 1866: Tilstrekkelig skog. Tang og fiskeri.

Brukere.

   På Nordre Teigen var det i 1864: 2 bruk; 1723: 3; 1835 0g 1866: 1 selveierbruk; 1905: 10 matrikulerte bruk.

   Rasmus var bruker i 1693/95. Rasmus solgte trelast 1610/12.
   Kristoffer, ca. 1612-ca. 1642. Han solgte også trelast 1610/12. Fra 1613 nevnes en husmann Trond Teigen. Kristoffer og Trond eide part i gården (11/2 bpd. smør) i 1624/25. De betalte båtsmannsskatt 1641/42. 1643 er Kristoffer død. Enken har overtatt bruket. I koppskattlisten 1645 er opført: Enken Teigen, 1 dreng og 1 pike.
   Fra 1650-årene er gården delt i to bruk:

Første halvdel.
Bruk 1.

   Iver Kristofferssøn, ca. 1649-ca. 1690, sønn av foregående. I 1664 opgis hans alder til 40 år. Han arvet en part i gården efter sine foreldre.
    I 1691 kjøpte Lars Pederssøn, Søndre Roberg, 8 merker smør i gården. Lars døde omlag 1695. Hans kone, Marte Larsdatter, giftet sig igjen m. Jørgen Eriksen Roberg. Lars Pederssøns part i gården, som senere opgis til 12 merker smør, tilfalt hans to døtre: Anne, g. m. Tor Kjellsen, Søndre Boberg, og Inger, g. m. Peder Asgautsen, se nedenfor. Det bodde visstnok ingen på dette bruk i tiden fra Ivers død til 1714. Den neste bruker var
   Peder Asgautsen, 1714-1738. Han var fra Skjee. Lagrettemann i 1722. D. ca. 1738, ektet 1715 Inger Larsdatter, Søndre Roberg, se ovenfor, d. 1745, 59 år. Åtte barn: 1. Mathias, f. 1715, se nedenfor. 2. Anders, f. 1718, bodde på Tverved. 3. Marte, f. 1719, ektet 1753 Hans Jansen, Nordre Rørås. 4. Lars, f. 1721. 5. Abraham, f. 1724. 6. Jørgen, f. 1726, blev opfostret hos Lars Kjellsen, Søndre Roberg. 7. Jakob, f. 1729. 8. Ole, f. 1732, bodde på Bollerød. - Med sin kone arvet Peder 6 merker smør i gården. I 1715 kjøpte han svogeren Tor Kjelisen Rubergs 6 merker for 10 rdl. Omtrent ved samme tid kjøpte han en annen part i gården og var i 1720 eier av halve gården. Ved skiftet efter ham i 1738 utgjorde formuen 47 rdl. Verge for barna var hans brødre Anders Asgautsen Rød, Ole på Skaugen i Skjee og Hans på Var i Stokke.
   Mathias Pedersen, 1738 -1750, sønn av foregående. Bruket blev solgt omlag 1750 til brukerne på bruk 2 og 3. Mathias kjøpte i 1750 1/4 part av Lille Stang og flyttet dit, senere til Østre Rom.

Annen halvdel.
Bruk 2.

   Auen (Oven, Offuen) Torssøn, ca. 1657-ca. 1680. Han eide en part i gården. F. omlag 1634, d. ca. 1680. Enken opføres som eier av en part av gården i 1683. Barn: .1. Kristoffer, se .bruk 2. 2. Torger, se bruk 3. 3. Kristen, bodde på Mellem Rom (østre). 4. Ole, bodde på Søndre Hassum.
    Bruket blev delt omlag 1693 mellem sønnene Kristoffer og Torger, men Kristoffer hadde visstnok vært bruker fra 1690.

Bruk 2.

   Kristoffer Auensen, ca. 1690-1725. Lagrettemann i 1690, 1700 og 1701. D. 1730, 85 år. Gift: 1. m. Berte Torstensdatter, d. ca. 1698 (skifte holdt 1699). 2. Ikke navngitt, d. 1718 Fem barn i første ekteskap: 1. Kristen, se nedenfor. 2. Nils, bodde på Mellem Rom. 3. Karen, ektet 1731 Iver Taraldsen, N. Jareteigen. 4. Maren, ektet 1725 Ole Jørgen Li. 5. Gunhild, ektet 1725 Bent Jenssen, Store Stang, bodde på Søndre Hassum. - Kristoffer eide en tid 1/3 part av gården, en part av Mellem Rom (Østre) og en liten part av Innlaget (u. Østre Rom). Av dette gods hadde han solgt noe før sin død. Resten tilfalt arvingene. Sønnen Kristen overtok bruket omlag 1725. Han flyttet da hit fra Mellem Rom, hvor ha hadde bodd siden 1718.
    Kristen Kristoffersen,1725-1755, sersjant, senere kaptein Han kunde både lese og skrive. D. 1755, 71 år. Gift: 1. 1717 m. Mari (Maren) Auensdatter fra Åsgården i Borre, d. 1738, 47 år. 2. 1739 m. Ingeborg Helgesdatter Lørte, f. 1710, d. 1741. Seks barn (5 og 1) : 1. Berte (Birte), f. 1717, ektet 1739 Nils Hanssen, Vike i Andebu, se Lille Stang. 2. Kristian, f. 1720 (i skiftet efter faren i 1756 sies det. at Kristian dessverre var henfalt til ”Ødselhed og Drukkenskabs Synd”, og det blev derfor opnevnt verge for ham). 3. Nils, f. 1723, d. 1738. 4. Anne Malene (Magdalene), f. 1727, ektet 1752 Ole Iversen Kaltvet. 5. Hans, f. 1731, se nedenfor. - I 1731 kjøpte Kristen 2 merker smør i gården av sin farbror på bruk 3 for 71/2 rdl. Ved skiftet efter Mari i 1738 utgjorde formuen 271 rdl. Boet eide vel 22 merker smør i gården, taksert til 100 rdl. I skiftet nevnes at Kristen hadde lånt sin svoger Nils Auensen Aasgaarden 98 rdl. på ”eventyr” i hans fartøi ”Fortuna”. I ”eventyrlagie” skulde betales 4 rdl. for en enkelt reise til Jylland, men til Lolland, Sjælland eller Fyn skulde det betales 6 rdl. I 1750 kjøpte Kristen halvparten av Lille Stang. Denne part blev i 1756 overtatt av datteren Berte. Kristen solgte sin part av bruket på Teigen i 1755 til sønnen Hans for 50 rdl. Denne handel blev omgjort under skiftebehandlingen av boet efter Kristen, således at Hans skulde innbetale i boet 100 rdl. + renter og overlate parten i Lille Stang til sin søster Berte for redusert pris 1331/2 rdl. Ved skiftet efter Kristen i 1756 utgjorde arvesummen 462 rdl. Blandt løsøret nevnes: 1 brunmalt mannsslede med jernbeslag, skjæker m. v., verd 10 rdl., 1 kirkesele, 3 ort, 1 sadel, 1 kårde, en hel form til et gevær. Fiskeredskap: Båt med seil, fokk og videre tilbehør, verd 8 rdl., halvparten i ei bunngarn, 2 rdl., 1 hågarn, 2 flyndregarn, 3 håsnører, 5 makrellsnører, hekle, tauverk og 1/3 i en pram. Løsøret blev solgt ved auksjon for 219 rdl. Hertil kom løsøre til en verdi av 43 rdl., som sønnen hans hadde fortiet ved den første registrering. De andre arvinger gjorde skifteretten opmerksom på dette, og Hans undskyldte sig med at det var en forglemmelse.
   Hans Kristensen, 1755-1795, sønn av foregående. I 1755 kjøpte han også sin eldre bror Kristians part og innløste hans odels- og åsetesrett til bruket med tilsammen 66 rdl. Under skiftebehandlingen i boet efter faren blev det nevnt av de andre arvinger at de mente at Hans hadde narret sin bror til denne handel i hans drukkenskap. I 1766 innløste han sine to søstres arveparter med 20 rdl. F. 1731, ektet 1757 Margrethe (Grethe) Sophie Johansdatter Lorange fra Tufte i Ramnes, f. 1730 i Gjerdrum, d. 1784 (datter av klokker Johan Gerhard Lorange på Tufte i Ramnes). To barn: 1. Johannes, f. 1757, d. 1791. 2. Mari (Maren), f. 1759, ektet 1792 Kristian Mønnebæk, se nedenfor. I 1795 solgte Hans bruket (halvparten av gården) til svigersønnen Kristian Mønnebæk for 194 rdl. og ophold. Han lånte beløpet av svigerfaren.
   Kristian Anderssen Mønnebæk, 1795-1804, skipper. F. 1759 på Mønnebekk u. Søndre Rom, ektet 1792 Mari (Maren) Hansdatter, f. 1759, se ovenfor, d. 1802. To barn: 1. Johanne, f. 1792. 2. Anne Margrete (Grete), f. 1795. - Ved skiftet efter Mari i 1803 utgjorde formuen 574 rdl. Bruket blev da taksert til 500 rdl. Mønnebæk solgte bruket i 1804 for 2500 rdl. til A. Riddervold, og flyttet til Nordre Nes.
   Anders Riddervold, 1804-1806, skipsfører. Han lånte 999 rdl. av madame Lemvig i Åsgårdstrand da han kjøpte bruket. I 1806 solgte han det til faren Mathias Riddervold for samme beløp som han selv hadde gitt. Anders Riddervold bodde senere på Spettås.
   Mathias Riddervold, 1806-1807, kjøpmann og skibsreder i Åsgårdstrand. F. 1745, sønn av Albret Mathiassen Riddervold (f. 1712, d. 1787) og hustru Karen Qvernheim (f. 1718), se Spettås. D. 1807, ektet 1776 Cecilia Andersdatter Otterbeck, f. 1751, d. 1832. Åtte barn: 1. Karen, f. 1777, ektet 1800 kansellisekretær og toldinspektør i Kristiansand Hans Knagenhjelm Sunde. 2. Maren Otterbeck, f. 1778, ektet 1799 skipsfører, senere tollbetjent Frederik Bendix Taxt i Holmestrand. 3. Anders 0tterbeck, f. 1782, ,bodde på Spettås. 8. Albert, f. 1794, se nedenfor. - I 1811 kjøpte fru Cecilia Riddervold den annen halvpart av gården for 11000 rdl. Derved blev hun og hennes barn eier av hele gården. Fru Riddervold solgte halvparten i 1821 til sønnen Albert for 2150 spd. Ved skiftet efter henne i 1834 blev det hun eide av penger tatt under skiftebehandling. Hennes løsøre var blit delt mellem hennes myndige arvinger like efter hennes død. Fru Riddervolds formue i penger utgjorde netto 1267 spd. i sølv og 996 spd. i papir.
   Albert Riddervold, 1821-1841, skibsfører og skibsreder, senere overtollbetjent. Han var 4. suppleant til Stortinget i 1836. F. 1794, d. i Kristiania 1872; ektet 1819 Anne Bache, f. 1798, d. 1852 i Arendal, datter av skibsreder Ole Olsen Bache i Åsgårdstrand og hustru Karen Jacobsdatter Schjelderup, se Store Stang. Ett barn: Cecilia Olufine, f. 1820, d. ug. 1879. (O. Riddervold-Olsen, Familien Riddervold, Oslo 1936.)
   I 1841 fikk Paul Mathiassens bo auksjonsskjøte på gården for 3000 spd. Gården blev solgt igjen 1842 for 3500 spd. til
   Anders Hansen (Wee), 1842-1854, proprietær. Han lånte hele kjøpesummen. Hansen var fra Søndre Ve i Sande. G. m. Marthina Glad, d. 1846, 47 år. Barn: 1. Johanne Helene Margrethe, f. 1829, ektet 1854 skibskaptein Nicolay Christian Anton Apenes fra Nygård ved Åsgårdstrand, bodde i Kristiania. 2. Hans Jørgen, f. 1832, g. m. Stina Hanndatter fra Foss i Botne, bodde på Ve (Sandeboka, s. 219). Hansen solgte gården i 1854 for 4250 spd. til
   Johan Wesmann, 1854-1883, skipsreder. Han var ordfører i Åsgårdstrand i 1846, 1850-51 og 1853. 1 1847 hadde Wesmann kjøpt halvparten av Store Stang, og dette bruk eide han til sin død i 1891. F. 1808 i Åsgårdstrand, d. 1891, 83 år (sønn av kjøpmann (høker) og skibsreder Johan Johannes Wesmann (f. 1776 i Moss, d. 1826) og hustru Anne Maria Johannesdatter fra Voll i Råde, f. 1779, d. i Drammen 1874, 95 år). Ektet 1835 Christiane Elisabeth Larsen (Engel), f. 1813 i Åsgårdstrand, d. 1877 (datter av kjøpmann Simen Larsen (f. 1779, d. 1825) og hustru Engel Larsen, f. 1774, d. 1848). Elleve barn: 1.Simen Larsen Wesmann, f. 1837, d. 1893, skipsfører, senere skibsmegler og reder i Kristiania og fra 1886 fyrforvalter på Store Torungen; g. 1863 i North Shields m. Susannah Green (f. 1837 i North Shields, d. 1891 i Kristiania). 2. Johan, f. 1838, d. i Gøteborg 1876, kjøpmann; g. m. Selma Geijer. 3. Johannes Høimark, f. 1840, styrmann; d. ug. utenlands. 4. Berthe Agathe, f. 1841, d. 1894; ektet 1866 kjøpmann Arnold Holst i Kristiania (d. 1900). 5. Christiane (Janna), f. 1843, d. 1920 i Kristiania; ektet 1868 skibsfører Gustav Edvard Gundersen (Aas), Horten (han druknet ved Bjørneborg i Finnland 1874). 6. Rudolf Ferdinand, f. 1845, d. ug. 1892 i Honolulu på Hawaii, hvor han hadde vært i 12 år. 7. Elvina, f. 1847, d. 1934 i Oslo; ektet 1873 cand. med., senere distriktslæge Carl August Kjær (f. 1843 i Skien, d. 1900 i Nore). 8. Anna Marie, f. 1848, d. ug. 1928. 9. Olaf, f. 1850, sjømann; falt overbord og druknet i 1872 i Atlanterhavet på reise fra Quebec til London med farens brigg «Kong Carl». Oplysninger om slekten Wesmann er meddelt av disponent W. F. Wesmann, Oslo. Om Wesmanns skipsrederi og skibsbyggervirksomhet, se bind II under skibsfart.

Nordre Teigen, 1 bruk, Herman Hansen Teien. G. nr. 120, br. nr. 1.

   Bruksnr. 2 og 3, Fagerli, blev utskilt henholdsvis 1879 og 1881. Professor Hjort fikk skjøte på parsellene i 1889 for kr. 1400. Wesmann solgte gården med noe løsøre i 1883 for kr. 32 000 til.
    Hans Martin Hansen, 1883-1903. F. 1842 på Rauer 4 Onsøy, d. 1903; g. m. Emilie Sofie Johnsen, f. 1844 i Moss, d. i Fredrikstad 1933, 89 år. Ingen barn. I årene 1894-98 blev følgende parseller frasolgt gården:
   I 1894, bruksnr. 4; Gladys villa, solgt til Simen Kaye for kr. 2200.
   I 1897 - 5, Heimen, solgt til skibsreder And. Jacobsen for kr. 1500.
   I 1897 - 6, Solheim, solgt til Johs. von Ditten for kr. 1850.
   I 1898 - 7, Solheim, solgt til Johs. von Ditten for kr. 1304.
   I 1898 - 8, Heimen, solgt til skibsreder And. Jacobsen for kr. 500.
Efter Hansens død i 1903 blev gården overtatt av hans svoger
   C. A. Johnsen, 1903-1912, ingeniør. Han opholdt sig en tid i Russland. I 1912 solgte han gården til nuværende eier,
   Herman Hansen Teien, 1912-. F. 1872 på Skoppum i Borre, g. m. Annette Syvertsen, f. Kristoffersen, f. 1876 på Gudum i Botne. Ingen barn. Fru Hansen Teien var første gang gift med styrmann Syvert Syvertsen og hadde med ham to barn.
   I 1914 blev bruksnr. 12, Borgen, frasolgt til maleren Even Ulving (skjøte 1915).
   Foruten de nevnte parseller som er frasolgt gården, er det i årenes løp parsellert ut en rekke tomter, hvorav det betales årlig grunnleie til gårdens eier.
   Gården utgjør ca. 190 mål dyrket mark, 20 mål havn og 100 mål skog. Hovedbygningen, som er ca. 200 år gammel, blev fredet i 1924. Bygningen omtales i Norsk Kunsthistorie, bind II, Oslo 1927, s. 26, og portalen er avbildet på s. 45 i samme bind. Fra gammel tid har det vært drevet laksefiske fra gården. I åre dager har gården rett til å drive bunngarnsfiske, men denne rett er nu bortleid.
   Teignavn: Teisverven.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >