Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2004
.
 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige neste > 
 

STANG

   Navnet uttales stang. Det skrives i Rødeboken 1398 og 1399: Stongh 1593 skrives det Stang, 1604: Stangh, 1668: Stang og 1723 Stang og Stang lille. Det oprinnelige navn er Stöng f., stang. Stang og Stangen finnes brukt som navn på halvøyer og øyer. Stangnes er en almindelig forekommende sammensetning. På stedet er et lite nes, men dette ligger her neppe til grunn for gårdnavnet. Oprinnelsen til navnet synes derfor uklar.

Stang var allerede i det 16. århundre delt i 2 gårder, Store (nordre) og Lille Stang.

119. Store Stang.

   Skylden var 1649/50: 4 bpd. smør. Avkortet 1 bpd. smør. 1664: 2 pd. smør. I 1667 forblev gården ved sin «forrige» skyld: 3 pd. smør. 1702: 3 bpd. smør. Halvgård (½).

   Leidang. 1624: 1 lispd. korn, 6 m. smør, 1 skilling. 1724: 59 skilling.

Eiere.

   Stang-gårdene er gammelt kirkegods. I 1398 eide Borre kirke 3 laupers bol i Stang. På samme tid eide Lauføy kirke «h. pundh» (½ bpd. smør ?) i gården. Lavranskirken i Tønsberg hadde 4 lauper land i Stang i 1399. Samme kirke hadde 2 høns i Lille Stang i 1580. Fra å være kirkegods gikk Lille Stang senere over til å bli grevegods (se nr. 121, Lille Stang), mens Store Stang blev bondegods. Således var Hofuer Hesby og Tarald Brekke i 1620 eiere av hvert sitt smørpund i denne gård. 1624/25 har Tarald Brekke 2 pd. smør med halv bygsel i gården (halve gården), mens brukeren Laurits Stang har den annen halvpart med bygsel over sitt. I 1659/60 er de fremdeles eiere av gården; den effektive skyld er imidlertid nu 3 pd. smør tilsammen. I 1657 eier Mathis Larssøn, som var en sønn av Laurits, 1 bpd. 3 m. smør i gården på egne og søskens vegne. Hans Torstenssøn Tolsrød eide i 1680-årene en liten part på 4 ½ m. smør i Store Stang. 1699 tingleste Laurits Pederssøn Lørte kjøpebrev på Bent Lauritssøns tidligere gård på Stangs grunn ved Åsgårdstrand. I 1700 solgte Mikkel Larssen, Kopstad i Nykirke, halve gården til Lars Mathissen på Klopp i Ramnes. Denne solgte parten igjen s. å. til Hans Hanssen Tolsrød i Åsgårdstrand (sønn av ovennevnte Hans Torstenssøn Tolsrød). Den annen halvpart tilhørte i 1687 skipper Albret Mathissøn i Åsgårdstrand. Denne part blev kort tid senere overtatt av svogeren Jens Christensen (Bastøen). I 1701 solgte han parten til tolder Samuel Hanssen Tralow i Holmestrand. Tralow solgte parten tilbake til Christensen i 1710 for 80 rdl., men forbeholdt sig, så lenge han levde, inntekten av grunnleien av den gård i Åsgårdstrand som Hans H. Tolsrød bebodde. Tolrøds halvpart blev solgt ved auksjon i 1729 til Frederik Olsen Schjerven i Tønsberg for 404 rdl. I 1731 blev denne part solgt ved auksjon til Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Av annen halvdel blev en part solgt i 1724 til Lemvig. Han kjøpte resten få år senere av Bent Jenssen, Søndre Hassum.

   Gården var i familien Lemvigs eie i to generasjoner, og den tilhørte derefter den i Lemvig-familien inngiftede familie Bache til omlag 1844. Gården skiftet senere eiere flere ganger, inntil den i 1847 blev solgt til skibsreder Johan Wesmann i Åsgårdstrand og kjøpmann Andreas Næs. Gården blev delt i 1848. Wesmanns halvdel blev solgt i 1897 til Julius Nilssen og har senere vært bonde­gods. Den annen halvdel blev i 1855 solgt til Mathias Mathissen Høkli og har senere vært bondegods.

   En del av Åsgårdstrand ligger på Store Stangs grunn, og eierne av tomter og hus på denne grunn har betalt grunnleie til Store Stangs eiere. Beboerne av denne del sognet til Slagen. Den annen del av Åsgårdstrand, som før Hørte til Borre, ligger på Nygårds grunn (tidl. Åsegarden) i Borre. Folketallet i Åsgårdstrand var i 1801: 288; derav sognet 107 til Slagen. I 1815 var tallet 351, hvorav 111 sognet til Slagen.

   Ved kgl. resol. av 12. desember 1825 blev hele Åsgårdstrand lagt til Borre prestegjeld.

Husdyr. Høiavling. Utsæd

  Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58 2 6   10 1    
1667: 2 6 4 7   30 8 t. korn. Trede 2 t.
1723: 2 8 naut   6   24 2 skj. blandkorn, 7 t. havre, 1 skj. rug,
1835: 2 12 naut     2  

1 t. rug, 1/z t. bygg, 6 t. havre, 20 t. poteter.

1865: 1 6 naut     1  

7/8 t. hvete, 1/2 t. rug, 1 t. bygg, 3 t. havre, 411/2 t. poteter.

   Andre oplysninger. 1667: Skog til noe ringe smålast. Rydningsland er opryddet såvidt tjentlig var. Pålagt å plante humlehage. Eiendommen går til sjøen og har der et rusefiske, hvor noe småfisk iblandt bekommes. På samme eiendom ved stranden, nemlig Åsgårdstrand, er mannens sønn Mathis Larssøn boende, som er borger uti Tønsberg, og har opryddet en liten løkke til en halv tønne sæd. 1723: Litt skog til gjerdefang og brenne. Fehavn hjemme. En liten flomkvern som kun males på når særdeles stor flom innfaller. Skarplendt sandjord. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog og havn til Fornødenhet, men skarp jordbunn, har og inntekter av noen granner i ladestedet Åsgårdstrand, som er beliggende på denne gårds grunn. 1835: (Eierne bor i Åsgårdstrand. Kreaturene står på Store Stangs grunn.

Brukere.    

   På Store Stang var det i 1664: 1 bruk (delvis selveierbruk); 1723: 2 og 1835: 1 selveierbruk; 1866: 6 og 1905: 8 matrikulerte brink.

   Engelbret er den første bruker vi kjenner på Store Stang. Han nevnes i 1593/95.

   Erland er bruker i 1605, sitter til 1624. Han solgte trelast 1610/12. 1613/14 var det en tjenestegutt på Store Stang, han het Henrik Stang. 1619/20 var Erland tilsagt i skyssferd, men møtte ikke og måtte derfor bøte 1 rdl. Erland nevnes ikke etter 1624.

   Laurits (Lars) Halvorsøn, 1624-1670-årene. Han eide 2 pd. smør og halv bygsel i Stang, altså halve gården. I koppskattlisten av 1645 er opført: Laurits Stang, hans kvinne og 1 pike. Laurits var lagrettemann en rekke år i tiden 1634-1658. 1659/60 eide han foruten sin part i gården også parter i Heierstad (Hof) og Høkli. I 1664 var Laurits 70 år. Han hadde 2 tjenestedrenger: Aksel Torkildssøn, 30 år, og Søren Sørenssøn, 18 år. Vi kjenner 2 sønner av Laurits, Mathis Larssøn (om ham se under Spettås) og Kristen Larssøn, som overtok bruket efter faren.

   I Kristens tid blev gården delt mellem to brukere:

Første halvdel.

   Kristen Larssøn, ca. 1679-ca. 1692, sønn av foregående.

   Torger Kjær var bruker en kort tid i slutten av 1690-årene. Hans Pedersen i Åsgårdstrand nevnes i 1699.

   Hans Hanssen Tolsrød, 1700-1728. Han var borger av Tønsberg og bodde i Åsgårdstrand, hvor han visstnok drev trelastforretning, hvilket synes å fremgå av at han i 1698 innstevnet en del av almuen i Slagen for gjorte forstrekninger til dem, mot at de skulde levere ham trelast igjen. De innstevnte lovet å levere last eller betale pengene tilbake. I 1697 kjøpte Tolsrød av sin svoger Ole (Oluf) Hanssen (g. m. Anne Maria Hansdatter) dennes halve gård i Åsgårdstrand på Store Stangs grunn. Husene hadde tidligere tilhørt Jens Christensen Bastø. I 1702 kjøpte Tolsrød av sin bror Nils Hanssen i Tønsberg halvparten av de på stranden stående våningshus med innredning av bord, benker, sengesteder og tre gamle kakkelovner, og halvdelen av et ved disse bygninger stående kvernhus med et par gamle kvernatener for 70 rdl. efter takst. Nils hadde arvet parten i 1701 erter sin søster Anne Maria, som var g. m. Ole Hanssen.

   I 1700 solgte Mikkel Larssen Kopstad i Nykirke halvparten av Store Stang til Lars Mathissen på Klopp i Ramnes. Mathissen solgte parten igjen s. å. til Hans H. Tolvsrød. Hans lånte 390 rdl. i 1702 av Nils Iversen Tyrholm på Bragernes. Beløpet var han blitt Tyrholm skyldig for noen returnerte og protesterte veksler. Til underpant satte Tolsrød dette bruk og sin gård med tomt i Åsgårdstrand. Delingsforretning blev holdt mellem de to bruk på Store Stang i 1703. S. å. innstevnet Tolsrød sin husmann Lars Pedersen Bakken (d. 1724, g. 1707 m. Malene Albretsdatter, Åsgårdstrand, d. 1743, se Spettås), fordi denne skulde ha høstet noe av det høi som var slått i Tolsrøds engløkke. I 1717 lånte Tolsrød 250 rdl. av oberst Otto Ludv. von Fyen, og pantsatte da bruket og den på Store Stangs grunn og strand av ham opbygde gård med kakkelovn og innredning og de der stående uthus, som var låve, to lader, fjøs og bo staller, samt hans bekkekvern med to par kverner, og husmannsplassen, som av Lars Sørensen beboes, og kun undtatt hans gamle iboende gårds tilbehør. I 1720 kjøpte Tolsrød en part av Stusrød.

   Hans Hanssen Tolsrød var sønn av Hans Torstenssøn Tolsrød (nevnes i 1680 årene som eier av en mindre part i Store Stang) og hustru Margrete Christensdatter Clemmitz fra Åsgårdstrand (søster av Jens Christensen på annen halvdel). Tolsrød arvet en part i farsgården som han solgte i 1701 til svogeren Anders Knutsen Tolsrød. Hans H. Tolsrød var f. ca. 1672, d. 1728, 56 år. Gift: 1. 1699 m. Karen Trulsdatter fra .Strømsø. 2. m. Marta Christensdatter, f. ca. 1680, d. 1721, 41 år. (Hennes søster, Ragnhild Christensdatter, døde i Åsgårdstrand 1727, 54 år. Hun var Christer Riddervolds moster og var kommet hit fra Vennebech [ved Drøbak?], står det i kirkeboken.) 3. m. Anna Sørensdalter Holbech. Elleve barn ,nevnes (1, 8 og 2) : 1. Jørgen, d. i Holland mellem I716-21. 3. Christen, f. 1703, kalte sig Riddervold, skibsreder i Åsgårdstrand; ektet 1725 Justine Christiansdatter Rohde, f. 1700 i Helsingør; ett barn: Martha Maria, f. 1726. 4. Ikke navngitt, f. 1705. 5. Elisabet, f. 1708, ektet 1728 Anders Anderssen Taabel fra Kristiania. 6. Ikke navngitt, f. 1711. 8. Ikke navngitt, f. 1715. 9. Johannes, f. 1717. 10. Hans, f. 1724. Jens og Christine Hanssen Riddervold nevnes som faddere 1726-34, og de er sannsynligvis noen av de barn som ovenfor ikke er navngitt. (O. Riddervold-Olsen, Familien Riddervold.)

   Dødsboet efter Tolvsrød solgte bruket med grunnleien av de på stranden stående hus ved auksjon i 1729 til Frederik Olsen Schjerven i Tønsberg for 404 rdl. I 1728 hadde Schjerven fått auksjonsskjøte på Hans Tolsrøds våningshus i Åsgårdstrand og en temmelig ny brygge med sjøbod for 260 rdl. Dette hus lå på Store Stangs grunn, og det. skulde av tomten svares 6 rdl. i årlig grunnleie til Store Stangs eiere. I 1729 lånte Schjerven 150 rdl. av Greger Larssen Firing. Schjervens svogre var Anders og Peder Anderssen Styhr. Schjerven døde et par år senere. Halvparten av Store Stang og eiendommen i Åsgårdstrand, blev solgt ved auksjon i 1731 til Christian Lemvig for 400 rdl. I 1734 lyste Hans Hanssen Tolsrøds eldste sønn, Christen Hanssen Riddervold, pengemangel til første halvdel av Store Stang, som han var odelsberettiget til.

   Christian Christiansen Lemvig, 1731-1763, borger av Tønsberg og handelsmann i Åsgårdstrand. I anledning av ekstraskatten i 1743 innsendte Lemvig følgende opgave over sin formue:

Jordegods: 1. Åsgården i Borre verd
100 rdl.
  2. Søndre Kjær i Borre - verd
100 rdl.
  3. Undeli i Slagen - verd    
20 rdl.
  4.

Store Stang i Slagen, skyld 3 bpd smør, hvorav Lemvig eide 2 bpd. 6 merker

verd
75 rdl.
Skib  
Halvparten i et lite skib «Jarlsberg», 791/2 kom.lester
verd 1500 rdl.
Skibet seilte på, Frankrike
- betalt i assuranse
69 rdl.

En liten hukkert ”St. Andreas”, 14 lester, 18 år gammel.

 

 

 

 

 

1431 rdl

400 rdl.

Kjøpmannsvarer og effekter

     
300 rdl.
Gull og sølv      
50 rdl.
       
2476 rdl.
-Gjeld      
950 rdl.
   
Igjen
 
1526 rdl.

   Videre oplyste Lemvig at han p. g. a. veiens lengde og besværlighet til sin sognekirke hadde lagt sig til en karjol.

   Lemvig satt i meget gode kår og de ovennevnte tall var nok meget beskjedne. Han lånte ofte bort penger mot pant i jordegods.

   Christian C. Lemvig var sønn av Christian Lemvig (d. 1722) og hustru Karen Simensdatter. D. ca. 1763. Gift: 1. 1732 m. Anna Lorentzdatter, f. 1701, d. 1755 (datter av Lorentz Hanssen i Holmestrand og hustru Anna Olsdatter). 2. 1756 m. Bente Catharine Holmboe, f. 1723 i Gjerpen, d. 1773 (datter av oberst Hans Holmboe og hustru Trine Maria Gustava Mandal). Ni barn (7 og 2): 1. Lorentz, f. 1733, se nedenfor. 2. Catharina, f. 1734, ektet 1754 skibsfører, senere skibsreder Samuel Mathiassen Føyen i Tønsberg. 3. Anna, f. 1736, ektet 1756 skibsfører Elias Mathiassen Føyen i Tønsberg. 4. Else, f. 1737, ektet 1761 Peder Nielsen Mørch i Åsgårdstrand. 5. Margrethe, f. 1739, g.: 1. 1758 m. premierløitnant Andreas Caspar Brendel. 2. 1762 m. Ulrik Lodberg. 6. Christian, f. 1741, d. ung. 7. 01e, f. 1746, skjebne ukjent. 8. Anna Christiane, f. 1757, ektet 1774 løitnant, senere oberst­løitnant Anders Jacob Fleischer. 9. Maria Gustava, f. 1759, ektet 1775 sogneprest til Ramnes Philip Rudolph Jacobi. - Ved skiftet efter Anna Lorentzdatter i 1755 utgjorde formuen 18 000 rdl. Store Stang blev da taksert til 1550 rdl. I 1766 blev gården overtatt av sønnen

   Lorentz Lemvig, 1766-1783, skipper. F. 1733, d. 1783; ektet 1756 Elsa Christine Holmboe, f. 1739 i Gjerpen, d. 1822 (hennes søster Bente Catharine blev 1756 g. m. Lorentz Lemvigs far). Åtte barn: 1. Anna (Anne), f. 1757, ektet 1780 skibsfører Ole Olsen Bache, se nedenfor. 2. Maria, f. 1758, ektet 1784 byfoged på Strømsø, regiments­kvartermester og auditør Søren Ring. 3. Hans, f. 1760, d. før 1783. 4. Christian, f. 1763, d. før 1783. 5. Benedichte Elisabeth, f. 1764, ektet 1786 sogneprest til Ramnes Philip Rudolph Jacobi. 6. Hans Fredrik, f. 1766, d. før 1783. 7. Karen Christine, f. 1768, ektet 1786 handelsmann Peter Wright i Sandefjord. - Ved skiftet efter Lorentz Lemvig i 1784 blev gården utlagt til enken for 2400 rdl. Hun solgte den i 1792 til svigersønnen Ole O. Bache for samme beløp.

   Ole Olsen Bache, 1792-1818, skibsfører, senere skibsreder og proprietær. Han var fra Fjukstad i Borre. F. 1752, d. 1818 (sønn av Ole Olsen Bache og hustru Margrethe Cathrine Qvernheim). Gift: 1. 1780 m. Anna (Anne) Lorentzdatter Lemvig, f. 1757, se ovenfor, d. 1795. 2. 1796 m. Karen Jacobsdatter Schjelderup, f. 1768 på Hof prestegård i Vestfold, d. 1818 (datter av sogneprest Jacob Worm Schjelderup og hustru Barbara Christensdatter Holst). Ti barn (6 og 4): 1. Else Kirstine, f. 1782, g. m. skibsfører Frantz Caspar Moldenhauer. 2. Ole Laurentius, f ca. 1784, se nedenfor. 3. Marthe Cathrine, f. ca. 1786. 4. Lucretia, f. 1789, d. 1879, 90 år. 5. Hans Fredrik Holmboe, f. 1793. 7. Jacob Schjelderup, f. 1796, bodde på Høkli. 8. Anne, f. 1798, ektet 1819 Albert Mathiassen Riddervold, Nordre Teigen. 10. Barbara Bolette, f. 1806. - Ved samfrendeskifte efter Anna Lemvig Bache i 1796 utgjorde formuen 5870 rdl. Gården blev da taksert til 3500 rdl. (Personalhistorisk Tidsskrift, 7. Række, 4. Bind, s. 229-33 og 288-89, om familien Lemvig av E. A. Thomle. O. Riddervold-Olsen, Familien Riddervold, s. 49-50.) Ved skiftet etter Ole O. Bache i 1819 blev gården utlagt til sønnen Ole Bache for 7000 spd.

   Ole Bache, 1819-1831, skibsfører. D. 1831, ektet 1810 Helene Dorothea Endresen, d. 1841, 55 år. Barn: 1. Anne, f. 1811. 2. Ingeborg Margrethe, f. 1815. 4. Ole, f. 1823.

   I 1844 fikk Fredrik Wetlesen og Fredrik Andren Wilson auksjonsskjøte på gården for 4660 spd. De solgte gården i 1845 til proprietær Christian Smith for 5500 spd. Han solgte året efter til Thomas Nordberg Oftedal for 5000 spd. Oftedal solgte gården i 1847 til skibsreder Johan Wesmann og kjøpmann Andreas Næs i Åsgårdstrand for 4200 spd. De solgte i 1848 fra et jordstykke med bygninger til skipper Peder Hanssen for 1700 spd. Denne part blev en tid senere lagt til Åsgårdstrand. Gården blev delt i 1848. Kvernbruket nevnes da, men blev en tid senere nedlagt. Møllerens hus står fremdeles. Det hører til Åsgårdstrand.

Annen halvdel.

   Jens Christensen (Bastøen), ca. 1688-1719: Han bodde en tid i Åssgårdstrand, hvor han hadde eid halvparten av den gård som Hans H. Tolvsrød senere bodde i. Denne kart solgte han til Oluf Hanssen, som i 1697 solgte den til Hans H. Tolsrød. Til parten hørte i 1691 et lite kvernhus med et par gamle utslitte kvernstener. I 1687 lånte Christensen 12 rdl. til prost Anders Glostrup i Borre og fikk som pant et gullkjede og en benkedyne. Da prost Glostrup i 1688 vilde betale pengene tilbake hadde Christensen pantsatt tingene videre, og kunde derfor ikke ta imot pengene. I 1702 innstevnet prost Glostrup ham for dette forhold, og Jens blev av retten idømt en bot. Christensen lånte i 1687 bort 99 rdl. til sin svoger skipper Albret Mathissen i Åsgårdstrand og fikk som pant halvparten av Store Stang. Christensen overtok visstnok denne part kort tid senere, for i 1689 pantsatte han parten til en hollandsk skipper ved navn Rinche Jeyes for 400 rdl. Dette beløp betalte Jens til overkommissær Rosenoreuf for de krav denne hadde på ham for hans bruk på Bastøy, hvorfor Jens i 1689 blev satt i arrest og ikke slapp ut før pengene var betalt. I 1698 lånte Christensen 112 rdl. av Even Kristoffersen på Markebostranden mot pant i halve Store Stang og en liten part i Søndre Hassum. Parten i Søndre Rassum solgte Christensen til Even Kristoffersen i 1700. I 1698 skyldte Christensen 30 rdl. til tolder Samuel Hanssen Tralow i Holmestrand. Tralow kjøpte bruket i 1701, men solgte det tilbake til Christensen i 1710 for 80 rdl. Tralow forbeholdt sig dog, så lenge han levde, inntekten av grunnleien i Åsgårdstrand, som Hans H. Tolsrød betalte ifølge kontrakt av 1703. Efter Tralows død skulde grunnleien atter tilfalle brukets eier.

   Jens Christensen var sønn av Christen Clemmitz i Åsgårdstrand (d. 1686). Søsteren Åsle var g. m. skipper Albret Mathilsen i Åsgårdstrand, se Spettås, og søsteren Margrete var g. m. Hans Torstensen Tolsrød. Jens døde 1719, 63 år. G. m. Gunhild Bentsdatter Lindberg, d. 1726, 62 år. (Hun var datter av Bent Lindberg i Sande. Hennes søster Ingeborg var g. m. Petter Mathiassen Berg på Sand i Sandar.) Tre barn: 1. Christer, f. ca. 1682, se nedenfor. 2. Bent, f. ca. 1685, bodde på Søndre Haslum. 3. Helene, f. ca. 1701, g. m. Ole Clemmetsen på Holm i Sande.

   Foruten gården i Åsgårdstrand, Bastøy, halve Store Stang og parten i Søndre Hassum, hadde Christensen altså eid parter i Skar og Tandberg i Sande. Den sistnevnte part hadde han arvet med sin kone. Ved skiftet gifter Gunhild i 1727 utgjorde arvesummen 47 rdl. Som verge for datteren Helene blev opnevnt lensmann Jakob Amundsen på Myre i Strømm. Bruket blev i 1726 overtatt av sønnen

   Christer Jenssen, 1726-1742, skipper. Han lånte 98 rdl. i 1730 og kalte seg da Christen Jenssen Riddervold. I 1742 kjøpte han halvparten av sin søster Helenes arvepart i bruket for 20 rdl. D. 1742, 60 år; ektet 1725 Berte Hans datter, Åsgårdstrand, d. 1742. Ingen barn. -. I 1742 blev Christens 1/4 part av gården solgt ved auksjon bil Christian Lemvig for 150 rdl. Den annen halvpart av bruket tilhørte Bent Jenssen, Søndre Hassum. I 1742 kjøpte han den annen halvpart av søsteren Helenes arvepart i gården for 20 rdl. Bent solgte sin part noen år senere til Christian Lemvig. I 1766 lyste Bents dattersønn Jørgen Larssen, Lofs-Eik, pengemangel til denne halvdel.

Bruk 1, Oscar Bakke Nielsen. G. nr. 119, br. nr. 1 og 6.

Bruk 1.

   Johan Wesmann, 1847-1891, skibsreder. I 1854 kjøpte Wesmann også Nordre Teigen. Personalia er opført der. På dette bruks grunn blev det opført en meieribygning. I 1886 blev denne bygning av Fredrik Olsen solgt til landhandler Hans Jørgen Hanssen for kr. 2500. I mai 1887 brente bygningen ned og blev ikke opført igjen. I 1890 blev bruksnr. 5, Eliseborg, utskilt fra dette bruk. I 1892 solgte Wesmanns dødsbo fra to parter: Bruksnr. 6, Flaren, med tomt i Åsgårdstrand, blev solgt til Julius Nielsen for kr. 4812, se nedenfor. Bruksnr. 7, Myrløkka, blev solgt til N.O Semb på Nygård i Borre for kr. 4000. Denne part blev i 1933 lagt til bruk 2. - Ved skiftet efter Johan Wesmann og hustru i 1893 blev bruket utlagt til følgende arvinger: Fru Christiane Gundersen, distriktslæge C. A. Kjær og frk. Anna Wesmann, hver for 1/3. De solgte bruket i 1897 for kr. 4600 til

   Julius Nielsen, 1897-1929. I 1892 hadde han, som ovenfor nevnt, kjøpt bruksnr. 6, Flaren, og denne part har senere fulgt bruket. F. 1857 på Vestre Roberg, d. 1929; g. m. Hanna Bendikte Bakke, f. 1857 på Kirkevoll i Ramnes, d. 1923. Ti barn: 2. Laura Christine, f. 1880 i Åsgårdstrand, g. m. Georg Andersen fra Oslo, bosatt i Brooklyn. 4. Lagertha Josephine, f. 1884, g. m. Wilhelm Marensius Skovdahl fra Moss, bosatt i Åsgårdstrand. 5. Nilsine (Ninni), f. 1888, g. m. Hans Evensen fra Nøtterøy, bosatt i New Jersey City, U.S.A. 7. Martha, f 1891, g. m. Ragnvald Rudolf Skovdahl, Moss. 8. Oscar Bakke, f. 1793, se nedenfor. - I 1929 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier

   Oscar Bakke Nielsen, 1929-. F. 1893 i Åsgårdstrand, g. m. Magna Christine Gedde, f. 1897 på Feskjær. Tre barn: Aase, Hanna og Jan.

   Bruket utgjør ca. 60 mål dyrket mark, 40 mål havn og 30 mål skog. Jorden ligger i Slagen, men bygningene i Åsgårdstrand. Eieren driver drosje- og transportforretning i Åsgårdstrand.

Bruk 2.

   Andreas Næs, 1847-1855, kjøpmann. I 1855 fikk E. D. Engelmark auksjonsskjøte på bruket for 1700 spd. Han solgte det igjen s. å. for 2000 spd. Til Mathias Mathissen Høkli, 1855-1858. Han lånte 1500 spd. i 1857. S. å. solgte han fra en liten part til Olaus Markussen for 200 spd., se bruk 3. Han solgte også fra en annen liten part i 1857 (bruksnr. 4) til Jens W. Anderssen for 75 spd. Resten av bruket solgte Mathias i 1858 til Ole Kristoffersen Hallingrød for 2050 spd. Ole solgte bruket i 1863 til Johan Pedersen Hallingrød for 2000 spd. Johan gikk konkurs, og i 1868 fikk skibs fører Andreas Foyn i Tønsberg auksjonsskjøte på bruket for 1800 spd.

   Andreas Foyn, 1868-1885, skibsfører. Han bodde ikke på bruket, men forpaktet det til sin bror Thorvald Foyn for 125 spd. i årlig avgift. Andreas Foyn solgte i 1872 et hus som stod på dette bruks grunn til kjøpmann N. C. Nielsen i Åsgårdstrand. I 1885 lot Foyn bruket selge ved auksjon til

   Kristoffer Nilssen Horgen, 1885-1923, skibsfører. F. 1837 på Horgen, d. 1925, 88 år; ektet 1882 Gustine Sofie Ransdatter Hallingrød, f. 1858, d. 1937. To barn: 2. Bredo Aleksander, f. 1886, d. 1910. - Horgen solgte, bruket i 1923 til Lars L. Rolland fra Balestrand, som solgte igjen 1927 til nuværende eier Harald Aasen og flyttet til Oslo.

   Harald Aasen, 1927-. Han flyttet 1914 fra Åsen til Eskebekk i Borre, og 1915 til Viulsrød. Fra 1916-26 bodde han på Nygård i Borre. F. 1882 på Åsen, ektet ! 1908 Anna Andersen, f. 1885 på Lefsaker i Undrumsdal. Seks barn: 1. Alvilde, f. 1909, g. m. kobbersmed Thor Pedersen, Horten. 2. Rolf, f. 1910, snekker, g. m. Ingebjørg Furuheim fra Høyjord, bor i Borre. 3. Magda, f. 1912. 4. Odd, f. 1914, agronom. 5. Ivar, f. 1916. 6. Kristian, f. 1918, bankassistent. - Aasen var i sine yngre år en meget flink violinist, og spilte både til underholdning og dans, til dels sammen med Jørgen Sørensen Roberg og dennes sønn Anton Jørgensen. - I 1933 kjøpte Aasen også bruksnr. 7, Myrløkka (ca. 50 mål dyrket mark), som i 1892 var blitt frasolgt bruk 1.

Bruk 2, Harald Aasen. G. nr. 119, br. nr. 2 og 7.

 

   Bruket utgjør ca. 138 mål dyrket mark, 80 mål skog og litt kulturbeite. Til bruket hører garnrett, og det drives en del bunngarnsfiske. - I Arne Eides vakre bok om Åsgårdstrand (Oslo 1946), s. 111, er bygningene på dette bruk avbildet etter akvarell av Eide.

Bruk 3.

   I 1857 solgte Mathias Mathissen Høkli på bruk 2 fra en liten part for 200 spd. til

   Olaus Markussen, 1857-1907, sjømann. F. 1821 i Åsgårdstrand, d. 1907, 86 år; g. m. Andrine Otilde Hansdatter. Barn: Ole ,Herman, f. 1871. Julius, f. 1873, d. .1892. Alma Olufine, f. .1875, g. m. maskinist Ragnvald Abrahamsen. Kristen Ingvald, f. 1877.

   Andrine Markussens dødsbo solgte parten i 1918 til Thoralf Rønning og Andreas Eriksen. De solgte 1919 til kjøpmann Rich. Mærøe. I 1924 blev parten solgt til E. Brenne. Han solgte i 1927 til nuværende eier

   fru Inga Roberg, 1927-. F. 1872 på Domsengen, var g. m. sjømann Karl Johansen Roberg, f. 1864 på Østre Roberg, d. 1926 i New York. Ett barn: Justine, f. 1906 i Porsgrunn, g. m. Owerton, bosatt i London. - Familien bodde i Amerika fra 1893 til 1901, derav seks år i Howard, Wisconsin. Fru Roberg drev en tid pensjonat på Stang. Eiendommen er ganske liten. Den har hovedbygning og bryggerhus og ca. 8 mål jord.

 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >