Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >

 



 

45. Manum med Torp og Tottestad.

     Navnene uttales ma`no`mm eller ma`nåmm, og tørp. Tottestad er et nu forsvunnet navn. Manum skrives i Rødeboken 1399: j Munamar. I 1593 og 1604 skrives det Mannum og i 1605 Manum. 1668: Mannum med Torp. 1723: Mannumb med Tottestad. Det oprinnelige navn er Munhamarr. Siste ledd er hamarr, steil klippe, bergvegg (muligens sten). Det første må vel være gl.norsk munr m., attrå, lyst. Navnet kan vel da betegne en hammer, hvorfra man har en tiltalende utsikt. 
     Torp. Porp finnes i gl.n. brukt om en klynge gårder. Senere er det f. eks i Østerdalen gått over til å betegne en husmannsplass likesom i svensk. I Ryfylke brukes det dessuten om en flekke, et strandsted. 
     Tottestad. I Rødeboken skrives 1398: j Totastadom, og 1399: j Totastadhom. I DN IV 137, 1320, efter en dansk oversettelse fra 1555: j Totastadom. Gården er gått inn under Manum. Første ledd er kanskje det i Danmark forekommende mannsnavn Toti, som ellers ikke vites å ha vært brukt i Norge. En enkelt gang finner en et tilnavn toti (om Gunhild kongemors far). 
     Skylden var 1649/50: 6 bpd. smør og 1 skpd. malt. 1664: 6 pd. smør og 1 skpd. havremalt. Fullgård. Torp ødegård derunder 2 vorder hå eller 1 riksort. I 1667 er opgitt som gammel skyld 6 pd. smør og 1 skpd. tunge, og 1 1/2 vord hå (for Torp), og som ny: 6 pd. smør, 15 lispd. tunge. Torp skogødeplass: 1 1/2 lispd. tunge. 1702: 6 bpd. smør 15 lispd. tunge. Torp 1 1/2 lispd. tunge. 
     Leidang. 1624: Årlig leidang 1 l/2 lispd. 6 b.m. korn, 10 m. smør, 1 skilling og 2 album.  1724: 1 rdl. 57 skilling. 
 

Eiere. 

     St. Olavs kloster eide hele Manum allerede i slutten av det 14. århundre. Klostergodset gikk ved reformasjonen over til kronen. I 1661 er Manum pantsatt til Ambjørn Lauritssøn. Mogens Henrichsen i Tønsberg blev eier av gården i annen halvdel av 17. århundre. Efter hans enkes død i 1700 blev gården overtatt av sønnen Henrich Mogensen (Stoltenberg) i Tønsberg. 
     Han døde 1705. I 1709 blev Manum overtatt av sønnen Mogens Henrichsen (Stoltenberg). Han solgte gården i 1724 til major Johan Vosgraf for 700 rdl. Efter enkens død i 1757 blev gården s. å. solgt til fenrik Svend Ager og Clemet Olsen Holm fra Sande. Clemet overtok straks efter hele gården alene. Han solgte den i 1763 til Nils Mikkelsen fra Råstad i Stokke og Hans Nilssen fra Råstad i Sandar. De solgte gården i 1764 til kaptein Arved Christian Ulrich von Storm for 2000 rdl. I 1774 fikk Anders Nilssen auksjonsskjøte på gården for 1600 rdl. I 1775 fikk forvalter Johan Michael Preus fra Vallø saltverk auksjonsskjøte for 1950 rdl. Han solgte gården i 1778 til Hans Hanssen fra Våle for 2200 rdl. Senere bondegods. 
     Torp tilhørte i 1603 Oslo Hospital. Hospitalet solgte Torp i 1737 til oberstlöitnant Johan Vosgraf for 15 rdl. Vosgraf eide nu hele Manum med Torp. 
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde.
1657/58 5 12 7 20 2

1667 4 15 6 14
80 18 t. Trede 6 t.
1723 3 1/2 18
10
66 4 skj. blandkorn, 18 t. havre, 
 4 skj. hvete.
1835 3 12
8 2
1/2 t. hvete, 1/2 t. rug, 2 t. 
 bygg, 16 t. havre, 10 t. poteter.
1865 5 22
8 2
1 3/4 t. hvete, 1 1/2 t. rug, 3 1/2 t.  bygg, 
16 t. havre, 13 t. poteter.

     Andre oplysninger. 1667: Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang. Intet tjenlig rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenneved, fehavn hjemme. Jordarten temmelig god. 1743: Manum tingsted for Stokke og Andebu. 1803: Føder 4 hester og 16 fekreaturer. Sår 16 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne og fornøden havn. Jordarten er god.  1835: En husmann på Manum. 
 

Brukere.

     På Manum var det i 1667: 1 leilendingsbruk, 1723 og 1835: 1 selveierbruk. 1866 og 1905: 3 matrikulerte bruk. 
     Knut nevnes som bruker på Manum fra 1593 til ca. 1632/33. Han brukte først hele gården, men fra 1614/15 bygslet Kristen Kristenssøn halvparten. Allerede 1620/21 overtok Iver Markussøn denne efter ham. Iver Manum bøtet 1630/31 1/2 rdl. for et munnslag han gav Knut Manums kvinne. Samme år flyttet Iver til Rørkoll i Stokke og Abraham overtok hans halvpart av Manum. 
     Abraham Erikssøn, ca. 1631-1650-årene, overtok som nevnt først Ivers part, og fra 1632/33 også parten efter Knut. Abraham var gift med Marte Jakobsdatter. 1 sønn kjennes, Jens. 1648/49 eide Abraham 1 pd. smør i Toverød i Skjee. Han døde engang i 1650-årene. 
     Enken Marte Jakobsdatter, ca. 1657-ca. 1690. Hun eide i 1659/60 1/2 pd. smør i Kolkinn (under Gjermundrød i Andebu) og 1/2 pd. smør i Sundby sammesteds samt 4 m. smør i Sem (muligens i Borre). Av manntallet 1664 ser vi at sønnen Jens Abrahamssøn, som da var 20 år, var «sykvorren». I 1670 og 1681 hadde Marte også 1 pd. smør i Toverud. Dette solgte hun senere til Nils Hanssøn (L. Berg, Stokke, s. 468). Jens Manum eide 12 m. smør i Tem dette år. Marte nevnes siste gang i 1689; hun dør antagelig kort efter. 
     Mogens (Mons) Henrichsen (Stoltenberg) i Tønsberg blev eier av Manum i annen halvdel av 17. århundre. Han var skibsreder, rådmann, kirkeverge ved Vår Frue kirke, og borgermester 1672-73. D. 1673, g. m. Magnhild Jakobsdatter, d. 1700, 73 år. Ni barn: 1. Henrich, f. 1649 i Tønsberg, se nedenfor. 2. Jens, bodde i Skien, hvor han døde i 1695 som skifteskriver, g. m. Marte Davidsdatter, d. før 1716. 3. Jacob, studiosus, d. 1677. 4. Karen, d. før 1701, g. m. billedhugger Christian Nerger i Kjøbenhavn. 5. Dorthe, d. 1720 i Tønsberg, 64 1/2 år; g. m. Eiler Knudsen (f. ca. 1653, d. 1691). 6. Birgitte (Berthe), g. m. skipper Markus Nielsen i Tønsberg (f. ca. 1659, d. 1708). 7. Maren, d. 1725, ektet 1696 sogneprest til Klæbu i Sør-Trøndelag, Jens Lemvig (f. 1668 i Bergen, d. 1741 i Klæbu). 8. Hedvig, g. m. løitnant Cort Christoph Scharenhorst. 9. Kirsten, d. 1735 i Kragerø, g. m. skipper Jens Ibsen i Tønsberg (d. 1702 i Kragerø). 
     Enken Magnhild Jakobsdatter forestod kirkevergebestillingen i tre år efter sin manns død. Mogens Henrichsen, og senere hans hustru, eide betydelig jordegods i bygdene rundt Tønsberg. I Sem og Slagen eide de helt eller delvis følgende gårder: Manum, Søndre Jareteigen, Søndre Rakkås, Lofs-Eik, Unneberg, Søndre Basberg, Åsmundrød, Gauterød med Kleppen og Narverød med Skjerpe. Familien bodde til enkelte tider på Manum og forestod gårdsdriften selv, visstnok fra omlag 1690. 
     Henrich Mogensen (Stoltenberg), 1700-1705, skibsreder i Tønsberg. Han var kirkeverge ved St. Laurentiuskirken. Mogensen overtok sin fars skibsrederi i forgjeldet forfatning, «men drev det godt op under de gode tider i slutten av 17. århundre og var i 1690-årene ubetinget Tønsbergs største skibsreder. Senere trakk han sig mere ut av skibsfarten og eide ved sin død i 1705 bare skibet «St. Oluf» (Oscar Albert Johnsen, Tønsbergs Historie, bind II, s. 338). F. 1649, d. 1705; g. m. Anne Jensdatter (Heggelund) i Tønsberg, f. ca. 1653, d. 1739, 86 år. Barn: 1. Jens, f. ca. 1676, d. 1725 som sogneprest til Jevnaker; g. m. Mette Pedersdatter Lyche, f. ca. 1679, d. 1747 i Oslo (datter av sogneprest til Jevnaker, Peder Madssen Lyche (d. 1718) og hans første hustru Karen Andersdatter Paus). 2. Magnhild, f. ca. 1677, d. før 1739; gift: 1. 1717 m. amtsforvalter Jacob Morsing (f. ca. 1673, d. 1729 i Tønsberg), 2. 1736 m. enkemann Michael Krøger, sogneprest til Andebu (f. 1672, d. 1742). 3. Mogens, f. ca. 1680, nedenfor. 4. Vincents, f. ca. 1683, d. 1691. 5. Jacob, f. 1684, d. 1711; g. m. Abel Maria Mansfeldt, d. 1740 på sin fedrenegård Berge i Fjære, Aust-Agder, datter av foged i Nedenes, Peder Henriksen Mansfeldt og hustru Sofie Pedersdattter Stephansen). 6. Karen, d. 1768; g. m. skipper Bøje Theisen i Kristiansand. 7. Ingeborg, f. ca. 1688, d. 1717; ektet 1705 toller Laurits Michelsen Krøger  i Tønsberg (f. 1664 i Haderslev, d. 1730). 8. Urban, f. 1690. 9. Eilert, f. 1691, d. 1739, handelsmann i Tønsberg; gift: 1. 1714 m. Maren Pedersdatter Nørholm (død før 1721). 2. 1733 m. Maren Cathrina Henriksdatter. 10. Anne, f. 1692, d. før 1706. 11. Vincents, f. 1694, d. 1763, kjøpmann i Tønsberg; ektet 1722 sitt nærsøskenbarn Karen Pernille (Petronelle) Andersdatter Grønhoff, f. 1704 i Tønsberg, d. 1770 (datter av Anders Gregersen (d. 1709) og hustru Kirsten 
Jensdatter (d. 1758), se under Nordre Berg. 12. Niels, f. 1695, d. 1696. 13. Anna, f. 1697, d. 1698. De fleste av Mogensens sønner tok navnet Stoltenberg som familienavn. 
     Henrich Mogensen satt i meget gode økonomiske kår. Han eide flere gårder i Tønsberg og betydelig jordegods i de nærliggende bygder. En del av dette overtok han efter sine foreldre. Jordegodset bestod helt eller delvis av følgende gårder: Manum, Aker og Eldre (kjøpt 1704), Mellem Låne, Vestre Låne, Søndre Berg, Lofs-Eik, Unneberg, Søndre Basberg, Mellem Rom (østre), Gauterød og Narverød. I Stokke og Skjee eide han Nedre Møkkenes og Gjelstad, og i Kodal Østre Hasås. -Ved skiftet efter Mogensen i 1706 utgjorde nettoformuen 6770 rdl. Skibet ”St. Oluf” (169 lester) blev taksert til 2150 rdl. 
     I 1709 solgte enken Anne Jensdatter gårdene Aker og Eldre til sin svoger kaptein H. J. Schrader. Fra salget blev undtatt et stykke skog, Akerskogen, som blev tillagt Manum. Grensene for dette skogstykke angis således: ”et Stykke af Ager Skougen, strechende sig fra Manums Aasen op til Vigs Veyen, og derfra langs samme Vey til Rødningen, som dend der nu allereede opsatte Giærdes Gaard udviser, hvilken hun selv efter deres Aftale har ladet opsætte og fremdeelis af Manums Eyere skal ved Lige holdis. Videre fra it der staaende Grinneleed lige igiennem dito Rødning til Vigs Trægaard (tregjerde), hvor Manums Jorder og Indheignede Eyendeeler, strax hos imodtager. Dette Skoug Stykke skal herefter ligge under Manum, upaaanket af Agers Eyere». 
     Mogens Henrichsen (Stoltenberg), 1709-1724, sønn av foregående; skipper. I 1709 kjøpte han broren Jacobs arvepart i Manum for 130 rdl. I 1708 hadde Mogens kjøpt broren Jens' arvepart i Mellem Låne og i skibet «St. Ole» for 270 rdl. I 1721 pantsatte Mogens Manum til prost Thomas Gerner i Tønsberg for 350 rdl. F. ca. 1680 i Tønsberg, d. 1734; ektet 1710 i Tønsberg Kirsten Ottesdatter Ørbech (datter av sogneprest til Ringebu, Otte Hansen Ørbech (f. 1656, d. 1705) og hustru Maren (d. i Tønsberg 1749, 87 år). Syv barn: 1. Henrich, f. 1711. 2. Maren, f. 1712. 3. Otto, f. 1714, d. liten. 4. Anne, f. 1715; gift: 1. 1737 m. Lars Bagge Hansen (de blev skilt ved overhoffrettsdom 1748), 2. 1765 m. enkemann feldbereder Nils Hansen Friis (d. i Tønsberg 1805, 73 år). 5. Otto, f. 1720. 6. Ingeborg, f. 1721, d. 1809 i Gulen i Sogn og Fjordane; g. m. Thomas Jensen Sommer, f. 1702, d. 1769 som sogneprest til Gulen. 7. Boel, f. 1723. 
     I 1724 solgte Henrichsen gården med noe inventar og redskap til major Johan Vosgraf for 700 rdl. I 1742 lyste Lars Bagge på vegne av sin hustru og sin svoger Otto Mogensen Stoltenberg pengemangel til innløsning av Manum, som de hadde odelsrett til efter sin far. Otto Stoltenberg var for mere enn 5 år siden reist utenlands for å søke sitt utkomme. (Kilder: Oscar Albert Johnsen, Tønsbergs Historie, bind II, s. 249, 322, 337-38. Wilh. Lassens personalhistoriske samlinger, bind 54, i Riksarkivet.) 
     Johan Vosgraf, 1724-1739, major, senere oberstløitnant. Han kom til Norge fra Danmark under krigen 1709-20 sammen med sin bror Peder Vosgraf, som en tid var løitnant ved 2. dragonregiment sønnenfjells. Johan Vosgraf blev 1721 major ved Oetkens nasjonale dragonregiment, virkelig major 1730 og oberstløitnant 1733. Omlag 1725 kjøpte Vosgraf også halvparten av Aulerød. I 1727 kjøpte han Eldre, som blev drevet som underbruk til Manum til 1764. Parten av Aulerød blev solgt i 1740. Vosgraf døde 1739, 56 år. Han var g. m. Isabella Margrethe Stockfleth, d. 1757, 74 år (datter av president Christian Stockfleth i Kristiania (f. 1639, d. 1704) og hustru Isabella Margrethe Mechlenburg). Ingen barn. Fru Vosgraf satt i uskiftet bo efter sin mann ifølge gjensidig testament av 1723, stadfestet ved kgl. konfirmasjon s. å. Ved skiftet efter fru Vosgraf i 1758 utgjorde arvesummen 1100 rdl. Manum med Torp blev taksert til 800 rdl. Plassen Torp kjøpte Vosgraf i 1737 av direksjonen for Oslo Hospital for 15 rdl. Eldre med Firingen blev taksert for 300 rdl. Vosgraf hadde også eid gården Lofstad i Undrumsdal. Løsøret blev solgt for vel 792 rdl. Fru Vosgraf hadde skjenket følgende sølvgjenstander til toller Reschs hustru Anna Stoltenberg i Tønsberg: 1 sølvkopp, veide 40 lodd, 1 smørbørse, 13 3/4 lodd, og 1 «Potageslev», 15 1/2 lodd. Det nevnes også en sølv brokades pung, verdsatt til 1 rdl. 1 ort. Fru Vosgrafs pensjon for 1. kvartal 1757 beløp sig til 12 rdl. og blev utbetalt av toller Resch. Av skiftet synes det å fremgå at fru Vosgrafs hus blev bestyrt av frøken Susanna Elisabeth Schilling fra Hesby. I anledning  av ekstraskatten i 1743 oplyste fru Vosgraf at hun blandt annet hadde en karjol, som hun brukte til reise til og fra kirken. Fru Vosgraf hadde adskillige søsterbarn, men ved testament av 1744 hadde hun innsatt søsterdatteren frøken Margretha (Maria) von Schøller på Tøyen ved Kristiania til enearving for sin halvpart av boet. Hun fikk i 1757 kgl. bevilgning til selv å være sine arvemidler rådig uten verge. Johan Vosgrafs slektninger var: 1. Broren premierløitnant Peder Vosgraf (Vosgrave). 2. Broren løitnant Christian Vosgrave (d. før 1757 uten livsarvinger). 3. Søsteren Margretha Jørgens, var gift og bosatt i Kolding i Danmark, men død før 1757. 4. Halvbroren major Marcus Vosgrave (d. før 1757 uten livsarvinger). 5. Halvsøsteren Bodil Pedersdatter, d. før 1757; var gift to ganger, sist med Peder Friderichsen, bodde i landsbyen Beche ved Kolding. Johan og Peder Vosgraf hadde ikke hatt noen forbindelse med sin slekt i Danmark siden de kom til Norge. Det blev optatt tingsvidne ved Koldinghus birkerett i 1758 om Johan Vosgrafs slektsforhold.  
     Manum og Eldre blev solgt ved auksjon i 1757 til fenrik Svend Ager og Clemet Olsen Holm for 1571 rdl., hver for det halve. Holm overtok straks begge gårdene alene. Han var fra Sande, g. m. Anne Kristine Olsdatter. To barn født på Manum: 1. Helene Dorthea, f. 1761. 2. Åse, f.1763. I 1763 solgte Clemet halvparten av gårdene til Nils Mikkelsen, Søndre Råstad i Stokke, for 1100 rdl. Den annen halvpart solgte Clemet s. å. til Hans Nilssen, Vestre Råstad i Sandar, for samme beløp. De solgte Manum i 1764 for 2000 rdl. til 
     Arved Christian Ulrich von Storm, 1764-1774, kaptein ved 4. sønnenfjelske dragonregiment, senere major. Han lånte beløpet av «flügeladjutant» Iver von Gunther. I 1768 lånte han dessuten 1000 rdl. av grevinne Wedel Jarlsberg. Gift med Nicoline Christine Hoff. Fem barn født på Manum: 1. Wilhelm, f. 1764. 3. Sophie Amalia, f. 1767. - I 1773 fikk Gunthers dødsbo utlegg i gården for det i 1764 lånte beløp, som med renter og omkostninger var steget til 2931 rdl. 
     I 1774 fikk Anders Nilssen auksjonsskjøte på gården for 1600 rdl. Året efter fikk forvalter Johan Michael Preus fra Vallø saltverk auksjonsskjøte på gården for 1950 rdl. Han lånte 1200 rdl. av Anders Nilssen. Preus flyttet til Kongsberg, hvor han blev forvalter og kruttfabrikør ved sølvverket. Han solgte Manum i 1778 for 2200 rdl. til Hans Hanssen, som lånte 1000 rdl. av selgeren. 
     Hans Hanssen, 1778-1805. Han var fra Siltvet i Våle. F. 1752, d. 1805; ektet 1783 Tale Tollefsdatter fra Mellem Ve i Sande, f. 1763, d. 1810. Tre barn: 1. Lars, f. 1784, se nedenfor. 2. Berte Johanne, f. 1785, døde liten. I 1810 blev gården overtatt av sønnen 
     Lars Hanssen, 1810-1845. Han lånte 150 spd. i 1819 i Norges Bank. I 1821 kjøpte han halvparten av bruk 2 på Vik. D. 1866, 82 år; ektet 1810 Ingeborg (Marie) Hansdatter, Mellem Låne, f. 1790, d. 1876, 86 år. Syv barn: 2. Hans, f. 1812, se bruk 1. 3. Hans Kristian, f. 1814, d. 1869. 4. Tor Henrik, f. 1818, se bruk 2. 5. Lars, f. 1821, se bruk 3. 6. Trine Andrine, f. 1824, ektet 1845 Ole Olsen Aker. 7. Birte Johanne, f. 1827, ektet 1849 Andreas Andreassen, Nordre Hesby, bodde på Søndre Kverne i Arendal sogn. 
     I 1845 blev gården delt i tre bruk. Lars solgte halvparten av gården til sønnen Hans for 1800 spd. og halvt ophold (bruk 1). Den annen halvpart av gården med part av Vik solgte Lars til sønnene Tor Henrik og Lars for 2300 spd. og halvt ophold (bruk 2 og 3), samt forbehold av bruksrett til parten av Vik. Lars Larssen solgte sin part av Vik i 1869 til Tor Henrik for 250 spd. 
 

Bruk 1. 

1/2 part av gården.

Bruk 1, Svein B. Rui. G. nr. 45. br. nr. 1.

     Hans Larssen, 1845-1872. Han lånte 500 spd. i 1853 i Norges Bank. F. 1812, se ovenfor, d. 1872; ektet 1844 Live Olsdatter Aker, f. 1818 på Heldal i Drangedal, d. 1901 på Eldre, 83 år gammel. Ett barn: Ole, f. 1845, d. ug. 1931, 86 år. 
     I 1893 fikk overrettssakfører J. Meyer i Tønsberg auksjonsskjøte på bruket for kr. 22700. Han solgte bruket i 1903 (skjøte 1904) til nuværende eier 
     Svein B. Rui, 1903-. Han flyttet hit fra Rui i Fyresdal, Telemark. F. 1857 på Gryte i Fyresdal, ektet 1880 Targjerd Talleivsdatter, f. 1857 på Borgen i Fyresdal, d. 1939, 82 år gammel. De bodde i tiden 1882-86 på Uppigard Metvet i Fyresdal, reiste i 1886 til Amerika og bodde et par år i Red Riverdalen i Minnesota. De reiste tilbake til Norge igjen og bodde fra 1890 på Rui. Syv barn: 1. Bendik, f. 1882 på Metvet, bor på Vium av Jarlsberg. 2. Torleif, f. 1884 på Metvet, g. m. Olga Andersen, bor i Rome, Nord-Amerika. 3. Andreas, f. 1886 i Amerika, bor på Bjelland. 4. Hans, f. 1890 på Rui, fangevokter ved Tønsberg fengsel; g. m. Signora Hansen fra Teien i Ramnes, bor i Tønsberg. 5. Jorund, f. 1893, g. m. fabrikkeier Jens Nordby, Løkeberg u. Aker. 6. Signe, f. 1896, g. m. Emil Wold Hansen, Adamsrød. 7. Ivar, f. 1899, kjøpmann i Askim;  g. m. Walborg Nordendal Hansen fra Tønsberg. 
     Bruket utgjør ca. 250 mål dyrket mark og 200 mål skog. Teignavn: Torp, var tidligere husmannsplass, se nedenfor. 



Bruk 2.

1/4 part av gården.


Bruk 2, Johan Stålerød. B. nr. 45, br. nr. 2.

     Tor Henrik Larssen, 1845-1891. F. 1818, d. 1892; ektet 1848 Inger Olea (Olia) Kristoffersdatter, f. 1825 på Nordre Vølen i Skjee, d. 1894. Fem barn: 1. Laurits, f. 1850, d. 1918 på Eldre. 2. Karoline, f. 1851, ektet 1873 Mathias Rikard Rasmussen, Øvre Grette. 3. Ingeborg Marie, f. 1855, ektet 1885 styrmann Karl Anton Jespersen, bodde på Vik. 4. Hella Regine, f. 1857, ektet 1885 styrmann Hans Johan Nilsen Eldre, se nedenfor. -Fra 1869 var Tor også eier av hele bruk 2 på Vik. Det meste av denne part blev overtatt av svigersønnen Karl A. Jespersen i 1888 for kr. 6400. Resten av parten (bruksnr. 8) av Vik og bruket på Manum blev overtatt av svigersønnen Hans Johan Nilsen i 1891 for kr. 10 000 og ophold. 
     Hans Johan Nilsen Eldre, 1891-1898. Han solgte bruket med noe løsøre i 1898 til Anton Mathiassen Panne for kr. 13 000 og bodde senere en tid på Eldre. Mathiassen solgte bruket i 1907 ( skjøte 1908) til nuværende eier Johan Stålerød, og bodde senere en tid på Røren i Slagen; flyttet derfra til Tønsberg. 
     Johan Stålerød, 1907-, smed i yngre år. F. 1873 i Andebu, g. m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Holt i Andebu. Seks barn: 1. Margit, f. 1909, g. m. maskinist Trygve Henning Jørgensen fra Mandal, bor nu på Ål i Hallingdal. 2. Karen, f.  1911. 3. Ole, f. 1913. 4. Helga, f. 1915, g. m. maskinist Håvald Gunnarsen, Tønsberg. 5. Christian, f. 1918, hvalfanger, f. t. bosatt i Cape Town, Afrika. 6. Håkon, f. 1920, sjømann, f. t. maskingutt på Ål i Hallingdal. 
     Bruket utgjør ca. 250 mål dyrket mark og 100 mål skog. 
 
 

Bruk 3.

1/4 part av gården.


Bruk 3, Lars Anton Aker. G. nr. 45, br. nr. 3.


    Lars Larssen, 1845-1876. F. 1821, se ovenfor, d. 1876; ektet 1849 Elen Johanne Bærulfsdatter, Nordre Hesby, f. 1828 på Aker, d. 1914, 86 år. To barn: 1. Trine Amalie, f. 1849, ektet 1877 Nils Anderssen Aker, se nederfor. 2. Inga Lovise, f. 1856, ektet 1897 skibsfører Karl Anton Hanssen, Smørberg. 
     Nils Anderssen Aker, 1877-1923, svigersønn av foregående; skibsfører. Han fikk skjøte på bruket i 1908. F. 1848 på Aker, d. 1923; ektet 1877 Trine Amalie Larsdatter, f. 1849, se ovenfor, d. 1890. To barn: 1. Laura Ellevine, f. 1879, g. m. Anton Hansen Bjelland, bor på Smørberg. 2. Lars Anton, f. 1882, se nedenfor. -I 1924 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier 
     Lars Anton Aker, 1924-, skogopsynsmann. F. 1882, se ovenfor; g. m. Titalie Marie Halvorsen, Domsengen, f. 1882. Seks barn: 1. Einar Aker, f. 1913. 2. Ellen Johanne, f. 1914. 3. Nils, f. 1916, bor på Søndre Velle i Slagen. 4. Trine, f. 1918. 5. Lars (Loyd), f. 1920. 6. Karsten, f. 1922. -I tiden 1929-36 eide han også bruk 3 på Aker. I 1925 kjøpte han en part av Jarlsberg, gårdsnr. 51, bruksnr. 15, Manum, av legasjonsråd Karl Wedel Jarlsberg. Denne part er tillagt bruket på Manum 
    Aker har vært medlem av herredstyret. 
    Bruket utgjør ca. 250 mål dyrket mark og 100 mål skog. 
 

Plassen Torp.

     Torp under Manun nevnes fra begynnelsen av 1600-tallet og blev i den første tid kalt en skogødegård eller skogødeplass. I 1723 nevnes Tottestad under Manum. Det er mulig at dette var samme plassen. 
     De fleste husmenn på Torp bodde her kun en kort tid. Den familie som bodd her lengst var 
     Ole Ingebretsen, 1790-1809. D. 1809, 58 år; ektet 1785 Anne Knutsdatter, f. 1762 på Kaken u. Jarlsberg. Syv barn: 1. Ingebret, f. 1784 på Fiskerplassen u. Jarlsberg. 6. Karen Sofie, f. 1796, d. 1815. 7. Andrea, f. 1804. -Enken giftet sig igjen 1810 med enkemann Daniel Danielsen (fransk av fødsel), d. 1819, 60 år. 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >