Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >



 

 46. Aker.

     Navnet uttales a’ker. Skrives i 1329 Akr. I 1431: Aker. 1419 (D.N. III, nr. 466, efter en avskrift fra 1440) : Akær. I 1570-årene: Aggersem. 1593, 1604 og 1723: Agger. Det opprinnelige navn er Akr som betyr Aker.
     Skylden var 1649/50 og 1664: 15 bpd. smør. I 1667 er den gamle skyld 12 pd. smør, mens den nye er satt ned til 3 pd. smør, 2 skpd. tunge. Den skyld var uforandret i 1702. Fullgård.
     Leidang. 1624: 3 1/2 lispd. korn, 21 m. smør, 3 1/2 skilling. 1724: 1 rdl. 55 skilling.
 

Eiere. 

     I begynnelsen av 1300-årene tilhørte Aker gård Margareta-alteret i St.. Halvards kirke i Oslo. Alteret hadde fått den i gave av Torkel erkeprest.  Biskop Salomon av Oslo makeskiftet i 1329 Aker, som var på 8 markebol, til  drotseten Erling Vidkunsson mot 6 markebol i gården Bleika i Asker samt 1 markebol annen god jord. Aker var derefter adelsgods inntil 1419. I dette år gav fru Margrete Eilifsdatterdatter,  datter av Eilif Hjerne, gården Aker og annet jordegods til Skog Torbjørnsson for hans og hans fars tro tjeneste og for penger hun og hennes husbond, hr. Diderik Wüstenacker, var ham skyldig. Ved Skog Torbjørnssons død arvet Thord Olafsson Aker og Eldre 1431. Han solgte hegge gårdene til Hartvig Krummedike. Salget blev stadfestet i 1453 av Thord Olafssons arvinger. Hartvig Krummedikes sønn Henrik Krummedike arvet farens gods, deriblandt også Aker. Han døde 1530, og det meste av hans jordegods på denne kant av landet gikk over til Jernskjeggslekten. Peder Iverssen (Jernskjegg), sønn av Iver Jenssen, var således ved sin død 1616 eier av Aker, og hans datter Emerense Pedersdatter, arvet gården efter faren.  Hun var gift med den danske adelsmann Klaus Brockenhuus. De solgte i 1632 Aker til sogneprest i Sandar, Oluf Henrikssøn Prytz. Fra nu av ophørte Aker å være adelsgods.
     Oluf Prytz's eftermann i kallet, Kristian Vilhelmssøn Dop, blev gift med datter av Prytz, Maren Olsdatter, og arvet Aker. Kristian Dop døde i 1668. Hans arvinger solgte i 1695 Aker til murmester Hans Martin Heintz på Jarlsberg. Senere har gården vært selveiergods. De senere eiere har vært bønder, officerer, byborgere og skibsredere.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58 4 12
16 5

1667 4 16 8 15
68 24 t. Trede 12.t.
1723 3 18 naut
8
60 6 skj. blandkorn, 20 t. havre,
2 skj. hvete.
1835 4 12 naut
8 2
1/2 t. hvete, 3/4 t. rug, 2 t. bygg,
16 t. havre, 10 t. poteter.
1865* 8 27 naut
7 3
2 1/4 t. hvete, 3 3/8 t. rug, 3 t.
bygg, 16 1/2 t. havre, 32 t. poteter
1882**




85*** 37 t. rug, 7 t. bygg, 7 t. hvete,
29 1/2 t. havre, 45 t. poteter.
* Heri er medregnet Løkeberg, som er utgått av Aker.
** Meddelt av nuværende eier, skibsreder Svend Foyn Bruun, på grunnlag av optegnelser, datert Aker Gaard 10/11 1882. Gjelder visstnok kun skibsreder Foyns part av Aker. 
*** D. e. dobbelte, antagelig 500 kilo pr. lass. 

     Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til noen smålast. Intet tjenlig rydningsland. Pålagt å plante humlehage. Eiendommen går ut i Akersvannet, hvor noen småf iblandt bekommes. 1723: Skog til husfornødenhet, fehavn hjemme, temmelig god. Jordarten temmelig god, tar undertiden skade på engen av vannflom. 1803: Føder 4 hester og 8 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, meget skarp havn, likesom den ganske jordbunn er skarp. 1835: En husmann på Aker.
 

Brukere.

     På Aker var det i 1667 og 1723: 1, og 1835: 3 selveierbruk, 1866: 5 og 1905: 9 matrikulerte bruk.
     Nils var bruker på Aker i 1593 og 1595. 1616 eide han 11/2 pd. smør i Voll i Undrumsdal, 1/2 skpd. tunge i Ås i Nykirke, 1 pd. smør i Sem i Sandar og en part i Vestad i Tjølling, ifølge L. Berg, Aker. 1614/15 måtte Halvor Aker bøte 1 rdl. for et lite «blodvide" han gjorde Søren Aas. Antagelig var Halvor sønn av Nils, iallfall blir han bruker efter ham.
     Halvor var blitt bruker i 1620. På hans tid blev en fryktelig dom eksekvert  ifølge sakfallslisten av 1619/20: Der står: "Gitt mestermannen for Kristen Olssøn Aker og Siri Amundsdatter under sverdet at rette for leiermålssak, 8 rdl". Halvor nevnes ikke mer, og fra nu av er der stadig nye brukere på Aker. I 1623 Gudmund, 1624 Birgitte Aker, 1625 Gander og 1627 igjen Gudmund Antagelig er det et slektskapsforhold mellem disse, muligens er Birgitte Aker enke efter Nils Aker, eller muligens efter Halvor, og de andre brukere hennes sønner.
     Erik er bruker i 1635.
     Sogneprest Oluf Henrikssøn Prytz i Sandar  (”Hr. Olle paa Sande”) nevnes som bruker av Aker i 1649/50. Han var allerede 1632 blitt eier av gården. Han har dog sannsynligvis hele tiden bygslet den bort, også i 1649/50. Han døde dette år.
     I 1657/58 er gården delt mellem to brukere, Ole (Oluf) Pederssøn og Peder Aker. Peder var lagrettemann i 1661. I 1664 er Oluf Pederssøn 52 år gl. og  bruker den halve part. I Peders sted er nu jorddrotten avdøde sogneprest Kristian Dops fullmektig Sirev (?), blitt bruker av den annen halvpart.
     Sogneprest Kristian Dop, som arvet Aker efter svigerfaren Oluf Prytz, er selv opført som bruker av hele gården i 1667; men det er å anta at hans fullmektig  nu også har overtatt Oluf Pederssøns part og bruker den for Dop. Dop døde 1668, og enken blir eier.
     Lars (Laurits) Jenssøn Aker er bruker i 1679. Aker stillet 2 soldater i 1689, Knut Torssøn og Hans Anderssøn Aker. Lars Aker var lagrettemann i 1691. Dette året rester Lars Jenssøn og Laurits Paulssøn skatt av Aker. Sannsynligvis har det nu en tid igjen vært 2 brukere her.
      Korporal Lars Laane skyldte i 1698 tiende av Aker for 1694 til sal. hr. Mikkel Mikkelsens enke. Lars Laane har tydeligvis brukt gården en kortere tid.
     Hans Martin Heintz, 1695-1704, murmester. Han kjøpte Aker i 1695 av sogneprest til Sandar, Kristian Dops arvinger. Skjøtet er datert Hedrum prestegård 23/1 1695. I 1697 kjøpte Heintz også Eldre. Denne gård var derefter underbruk (avlsgård) til Aker til 1727. Heintz blir kalt murmester, byggmester og kirkebygger. Han var en tid ansatt hos greven på Jarlsberg, hvor han i 1690-årene bl. a. reparerte Sem kirke. På selve hovedgården hadde han nok også meget å bestille med nybygging og reparasjoner. I 1690 bodde han på plassen Brua u. Jarlsberg. Heintz var g. m. Catharina Gouth. Barn: Hans Martin, f. 1703 (han var muligens den Martin Hansen Heintz som i 1724 blev konfirmert som feltskjær i oberst Dietrichsons 1. (østre) vesterlenske regimemt, og g. 1728 i Øyestad m. kapellandatteren Marie Elisabeth Wesling. Han bodde da på gården Berge i Østre Fjære, Aust-Agder, d. 1759). Det oplyses i 1700 at Heintz holdt egen skolemester for sine barn.
     I 1704 solgte fru Heintz gårdene Aker og Eldre på sin fraværende manns  vegne til skibsreder Henrich Mogensen i Tønsberg for 405 rdl., hvorav vel 300 rdl. for Aker. Mogensen eide også Manum og andre gårder og gårdparter i  Sem og Slagen. Personalia, se u. Manum. Hans enke, Anne Jensdatter Heggelund, solgte Aker og Eldre i 1709 til sin svoger kaptein Hans J. Schrader for 550 rdl. Fra salget blev undtatt et stykke skog av Aker, som blev tillagt Manum.
     Hans Jochum (Joachim) Schrader, 1709-1727, infanterikaptein. Schrader tjente først ved danske regimenter, men kom til Norge en tid før 1700. Fra 1690-årene bodde han med sin familie på Haugtuft i Våle. Han blev kaptein i 1704 og fikk ansettelse ved 2. smålenske regiment. Dette fikk flere av sine kompanier fra bygdene omkring Tønsberg, og Schrader blev i 1707 sjef for et av dem ( Søndre jarlsbergske kompani). Han deltok i krigen 1709-20, men nevnes sjelden og steg ikke i grad. På ansøkning fikk han avskjed i 1726. D. i Botne 1735, 76 år; g. m. Kirsten Jensdatter Heggelund, d. i Botne 1737. Barn: 1. Peter,  d. for 1781, kaptein; ektet 1733 i Tønsberg Mectelle Anne Maria Vangstrup (Wanstrup), d. 1782 i Porsgrunn, 75 år (de bodde på Aker i 1730-årene, hvor to barn blev født, senere på Hvitsten i Botne). 2. Juliana Catharina, ektet 1721 Henrich Schwartz, som da opholdt sig på Jarlsberg. 3. Maria Helene,  ektet 1725 kvartermester Ole Guttormsen Nordbøe, Ramnes. 4. Johan Christian,  d. i Botne 1739, 29 år; ektet 1735 enken Ingeborg Simensdatter. (Denne J. C. Schrader var antagelig en sønn av Schrader på Aker.) I militære ruller nevnes også flere personer ved navn Schrader, som muligens hører til denne familie: Mads Schrader, som blev premierløitnant i 1720, Henrik Bugislaus Schrader,  fenrik 1729, og Barthold Henrik Schrader, fenrik 1732.
     I 1724 lyste Christen og Anders Dop i Kristiania på egne og sine medarvingers vegne pengemangel til innløsning av Aker. De hadde odelsrett til Aker efter sin far Wilhelm Dop, som en tid var sogneprest i Hedrum. Schrader solgte Aker i 1727 til Jakob Olsen Vik og flyttet til Botne, hvor han bodde hos en av sine sønner. Eldre blev solgt s. å. til oberstløitnant Johan Vosgraf på Manum. En av Schraders sønner prøvde i 1729 å ta Aker igjen på odel, men opgav det.
     Jakob Olsen, 1727-1756, lensmann. Han solgte Aker igjen i 1729 til kjøpmann Hans Larsen Seeberg i Tønsberg for 700 rdl., men handelen gikk om og Jakob beholdt gården. Han flyttet hit fra Vik i begynnelsen av 1730-årene. På Vik hadde han bodd fra 1707. Jakob var fra Sukke i Høyjord, og f. 1678. Han var utlært smed og kunde alt i 1723 både lese og skrive. Var lagrettemann i 1719 og 20. Efter lensmann Jørgen Christensen Gullis død i 1745 blev han lensmann for Sem og Nøtterøy, og forestod denne bestilling til 1752.
     Jakob Olsen døde 1763, 85 år. Gift: 1. m. Elen (Eli) Hansdatter, d. 1718, 35 år (hun var datter av Hans Larssen Fuske, Hundsrød i Høyjord, og hustru Gunhild Halvorsdatter, som senere blev gift med Lars Kristoffersen, Hafsrød u. Fuske i Arendal sogn). 2. 1720 m. Åse (Ose) Svendsdatter fra Bjørke i Våle, f. ca. 1696, d. 1739 (datter av lensmann i Ramnes Svend Anderssen Bjørke og hustru Gjertrud Pålsdatter Karth, Fossanætten i Våle). Fjorten barn (5 og 9): 1. Mari (Maren), f. 1707 på Sukke, d. 1743; gift: 1. 1731 m. enkemann Iver Franssen, Nordre Stavnum (i sin tid Stokkes mest velstående bonde). 2. 1739 m. vaktmester Kristoffer Ingebretsen Stangebye. 2. Hans, f. 1710, bodde på Vik. 3. Ole, f. 1712, bodde også på Vik. 4. Nils, f. 1714, d. 1727. 5. Gunhild, f. 1717. 6. Elen, f. 1721, ektet 1742 skogfoged Jens Nielsen (Diderich), Søndre Berg, senere Brekke i Sem. 7. Anne, f.1724, d. 1749; ektet 1748 Hans Jørgensen Gulli. 8. Svend, f. 1725, se nedenfor. 9. Nils, f. 1728, var 1761 kvartermester ved Storms dragonkompani; g. m. Kirstine (Stine) Dorthea Henningsen (Nils fikk Askehaug, men flyttet vekk. I 1763 eide han Barkåker og bodde da på Brekke i Sem hos sin svoger). 11. Gjertrud, f. 1732, ektet 1756 Guttorm Kristoffersen Fyllpå. 12. Else (tvilling), f. 1735, ektet 1757 sitt søskenbarn Peder Paulsen Sjuve fra Andebu, bodde på Fossan i Våle.
     I 1710 solgte Jakob og hans svoger Halvor Hanssen, Sjue i Høyjord, og Tor Kristensen, Kolkinn i Andebu, sine parter i Sukke til bror og svoger Even Olsen. Jakob fikk 120 rdl. for sin part. I 1714 kjøpte Jakob halvparten av Øvre Sem på Nøtterøy. Svogeren Hans Hanssen kjøpte samtidig den annen halvpart av Øvre Sem. I 1717 solgte Jakob sin kones arvepart i Fuske med Hafsrød i Arendal sogn til stedfaren Lars Kristoffersen. I 1732 solgte Jakob en part i Sukke i Høyjord til Asgaut Torstensen for 66 rdl. Denne part var blitt utlagt til Jakob på skifte efter broren Even Olsen i 1726 for lån. Asgaut var g. m. Evens enke Anne Ellefsdatter.
     Jakob Olsen var en driftig mann, som arbeidet sig op til å bli bygdens mest velstående bonde. Foruten Aker og Vik eide han også Askehaug (kjøpt 1721), Øvre Lensberg med kvernbruk, og halve Aulerød (1743-60). Han lånte ut penger til bønder i distriktet mot pant i gårdene. Jakob solgte Aker i 1756 til sønnen Svend for 1000 rdl., som blev utredet dels i rede penger, dels ved en pantobligasjon.
     Svend von Ager, 1756-1800. Han fikk militær utdannelse. Blev dragonofficer  1756 og infanterikaptein 1781; avkjed  i 1788. Som almindelig blandt den tids officerer benyttet han (og hans to sønner en tid) den tyske preposisjon on til gårdnavnet, som da blev skrevet Ager. Familienavnet lignet derved de tyske adelsnavn. F. 1725 på Vik, d. 1800; ektet 1769 Karen Holst, f. 1739, d. 1826 i Tønsberg, 87 år gammel (datter av sogneprest til Røyken, Paul Christian Holst (f. 1698, d. 1775) og hustru Benedicte (Bente) Marie Grüner Mandahl). Seks barn: 2. Jacob Holst Ager, f. 1773, se nedenfor. 4. Hans Glad Ager, f. 1776, personalia se Nedre Hesby. 6. Bente Marie, f. 1781, ektet 1802 skibsreder Laurentius Foyn i Tønsberg, se under Nordre Fadum.
     Kaptein Ager kjøpte adskillig jordegods utenom Aker. Fra 1757 var han i en kortere tid medeier i Manum og Eldre. - I 1761 kjøpte han Øvre Lensberg av sine medarvinger for 289 rdl. I 1784 kjøpte han på sin mindreårige sønn Hans Glad Agers vegne gården Nedre Hesby. S. å. lånte han 1260 rd. av Samuel Føyen i Tønsberg.
     Ved samfrendeskifte efter Ager i 1802 blev arvesummen ca. 5000 rdl. Aker blev taksert til 2000 rdl. og utlagt til sønnen Jacob Holst Ager til innløsning. Øvre Lensberg blev utlagt til datteren Bente Marie.
     Jacob Holst von Ager, 1802-05. Han blev også officer (1788) og steg til oberstløitnant. Både Jacob og broren Hans Ager deltok i syvårskrigen (1807-14). I oberst H. Angells bok om denne krigen omtales på side 61 en løitnant Ager, som en natt i begynnelsen av april 1808, med en tropp soldater og noen matroser, gjorde et heldig utfall mot de svenske kvarterer en halv mils vei inn i Sverige syd for Svinesund. 1 underofficer og 17 mann av Elfsborgske regiment blev tatt tilfange.
     Jacob Ager døde 1841 i Kristiansand. Han blev gift i Sandefjord 1811 m. Cathrine (Trine) Maria Olsen, f. 1791, d. 1863 i Våler prestegård i Solør, hos sin svigersønn sogneprest Nicolai G. Berg (hennes søster Cecilie Petronelle blev 1813 g. m. Hans Glad von Ager; de var døtre av kjøpmann og skibsreder i Sandefjord Wilhelm Olsen Goen (f. 1746 på Tjøme, d. 1818) og hans tredje hustru Kirsten Pernille Hvidt, f. 1764, d. 1793). Barn: 1. Kirsten Pernille, f. 1811 på Aker, g. m. foged i Hardanger og Voss, Thomas Bagge Thode (d. 1882 i Stavanger). 2. Karen Sophie, f. 1813 på Gjennestad i Skjee, d. 1890 i Kristiania; g. m. kjøpmann Anton Bernhard Berg, som senere blev økonom ved Christiania Vaisenhus (f. 1810, d. 1872). 3. Wilhelmine Marie Cathrine, f. 1816 på Gjennestad, d. 1902 på Øvre Kjølen i Åsnes; ektet 1840 Nicolai Gerdhard Berg, sogneprest til Åsnes i Solør, f. 1809, d. 1892 på Konglebekk i Åsnes. (han var bror av forannevnte Anton Bernhard Berg). 4. Amalie (Malla) Christine, f. 1818 på Skjeggestad i Ramnes, d. 1901; g. m. overlærer Wilhelm Ferdinand Smith ved Kristiansand høiere skole (d. 1901 i Kristiania). .
     Da Jacob Holst von Ager overtok gården, lånte han 1000 rdl. av sin mor.  I 1802 blev løitnant Jacob Ager og Hans Mikkelsen, Vølen i Skjee, enige om grensen mellem Aker og Vølen. I 1804 blev grensen mellem Aker og Eldre fastsatt. Jacob Ager lot bygge en ny herskapelig hovedbygning på gården i den tid han var eier av den. I 1805 solgte han gården med avling, besetning og en del løsøre til Peder Bertelsen for 11 000 rdl. (kjøpekontrakt 1805, skjøte 1806). Ager bodde efter 1812 noen år på sjefsgården Østre Gjennestad i Skjee,  derefter en tid på sjefsgården Skjeggestad i Ramnes og senere i Kristiansand, hvor han var sjef for Kristiansandske gevorbne musketerkorps.
     Peder Bertelsen, 1805-1812. Han lånte 3000 rdl. i 1807. I 1810 måtte Bertelsen avstå gården til kaptein Hans Glad von Ager, som betalte 18000 rdl. for den. Året efter overdrog han gården til broren, kaptein Jacob Ager, for samme beløp. Jacob Ager blev imidlertid heller ikke denne gang sittende lenge med gården. Alt s. å. solgte han den tilbake til Bertelsen for 12000 rdl. Det blev således en dårlig forretning for Ager.
     Bertelsen var g. m. Anne Malene Torgersdatter. To barn blev født på Aker: 2. Berte Maria, f. 1809. (Bertelsens svigerfar, Torger Hanssen, døde på Aker som enkemann 1808, 61 år gammel. Ved skifte efter ham i 1810 blev arvesummen 79 rdl. Han hadde tre barn: 1. Jørgen, f. ca. 1783, bodde på plassen Heia i Råde. 2. Helge, f. ca. 1787, bodde på Larkollen i Rygge. 3. Anne Malene.) -Bertelsen solgte Aker i 1812 for 50 000 rdl. til
     Niels Otto Bull, 1812-1825, kjøpmann, skibsreder og dansk vicekonsul i Tønsberg. F. 1773 på Irup herregård ved Horsens i Danmark, d. 1847 i Tønsberg. Han kom som ung gutt til Tønsberg, hvor han fikk ansettelse i sin fars fetter, kjøpmann Martinius Bull's forretning. Senere etablerte han egen forretning som skibsreder og kjøpmann. Han eide også Kaldnes og var medeier, senere en kortere tid eneeier av Vallø saltverk. Hans gård i byen var det nuværende Royal Hotel. Bull representerte Tønsberg på Stortinget 1818, Tønsberg og Holmestrand 1827 og på det overordentlige Storting 1828. Ektet 1799 Cathrine Elisabeth Føyen, f. 1771 i Tønsberg, d. s.st. 1839 (datter av skibsreder Samuel Føyen (f. 1727, d. 1786) og hustru Catharina Lemvig (f. 1734, d. 1776). Seks barn: 1. Karen (Kaja), f. 1800, d. 1886  i Kristiania; ektet 1819 sin fetter, grosserer Samuel Foyn ( f. 1786, d. 1854), bodde på Teie ved Tønsberg. 3. Samuel, f. 1804. 4. Niels Otto, f. 1806, d. 1845 i Mandal, læge, ektet 1832 Bolette Christine Susanne Schrøder, f. 1808 på Valle i Sande, d. 1849 i Sandefjord. 6. Carl Emil, f. 1814, se nedenfor under bruk 1.
     I 1825 solgte Bull gården Aker til Ole Olsen og Bærulf Knutsen fra Drangedal for 7000 spd., hver for det halve. Bull kom i økonomiske vanskeligheter, ikke minst som følge av sin interesse i Vallø saltverk. I 1832 opgav han sitt bo til skifterettens behandling.
     De nye eiere, Olsen og Knutsen, solgte allerede i 1826 1/3 part av gården til byfoged Lahn for 4000 spd. Lahn solgte denne part i 1830 til Jens Moestue for 3000 spd., se bruk 1. Olsen og Knutsen solgte plassen Løkeberg i 1827 til Paul Olsen for 400 spd., se nedenfor. I 1829 delte Olsen og Knutsen det gjenværende av gården sig imellem. Om Ole Olsens part, se bruk 2. Bærulf Knutsen solgte sin part i 1829 til Hans Andorsen for 1600 spd. og flyttet til Nordre Hesby. Andorsen solgte sin part i 1832 til J. Moestue for 2000 spd. Denne part opstod i 1842 som bruk 3. 
 
 

Bruk 1.

     Jens Christian Johannes Moestue, 1830-1849, proprietær F. 1804 i Kristiania, d. 1879 på Manum. Han var sønn av kjøpmann Kjeld Moestue i Kristiania (f.1776, d. 1805) og hustru Elen Johanne Giede (f. 1785). Jens Moestue blev landkadett 1816, for derefter til sjøs en tid og blev styrmann i 1824. Noen år senere sluttet han som sjømann og kjøpte Aker. I 1831 ektet han Anne Helene Thue f. 1808 i Tønsberg, d. 1836 (datter av overtollbetjent Samuel Andreas Thue og hustru Johanne Maria Ely). Tre barn: 1. Johanne Maria, f. 1832, ektet, 1865 kjøpmann Thorvald Moestue i Kristiania (en fetter av faren). 2. Anne, f. 1834. 3. Anne Helene, f. 1836. - Efter sine besteforeldre arvet Jens Mostue ca. 20000 spd., men meget av denne store kapital klarte han ikke å forvalte. Ved skifte efter Anne Helene Moestue i 1837 utgjorde formuen 5885 spd. Bruket blev taksert til 3500 spd og det rikholdige løsøre til 1161 spd. Moestue eide også en liten gård i Piperviken i Kristiania, taksert til 200 spd. Denne bygård hadde hans amme til fri beboelse for livstid.
     I 1839 solgte Moestue plassen Tangen til Ole Olsen på bruk 2 for 200 spd. I 1842 fikk lensmann Christen Egeberg auksjonsskjøte på  en part av bruket for 1390 spd. Det var sikkert den part som Moestue kjøpte i 1832 av Hans Andorsen, se bruk 3. I 1849 solgte Moestue sin gjenværende del av bruket for 3200 spd. til
     Carl Emil Bull, 1849-1869, skibsreder. Han var sønn av ovennevnte Niels Otto Bull. F. 1814 i Tønsberg, d. 1878 i Kristiania; ektet 1841 Augusta Nathalie Borchgrevink, Drammen, f. 1817 i Norderhov, d. 1883 i Drammen (datter av kaptein og veimester, senere overtollbetjent i Drammen, Søren Nicolai Borchgrevink (f. 1773, d. 1850) og hustru Maren Olsdatter Bechen (f. 1787, d. 1861). De bodde på Kaldnes, i Tønsberg og på Aker. Fjorten barn: 1. Niels Otto, f. 1841 i Tønsberg, d. 1916 i Cardiff, skipskaptein; g. i London m. Rebecca Lehmann. 4. Julie Lovise, f. 1846, d. 1860. 5. Hildur Marie, f. 1847, d. i Kjøbenhavn 1914; ektet 1882 arkitekt Julius Chr. Math. Spendrup, Kjøbenhavn. 5. Aagot Alvilde, f. 1849 på Ørsnes, d. ug. 1929 i Arendal, hvor hun i mange år var telegrafistinne. 7. Hagbarth, f. 1851 på Aker, sjømann; bodde i New York, hvor han døde 1914. 9. Thora Lagertha, f. 1854, d. 1906 i Kristiania; ektet 1881 daværende telegrafassistent, senere stortingsstenograf og redaktør Hans Henrik Berg-Jæger, Kristiania. 10. Halfdan, f. 1855, d, ug. 1926, kjøpmann i Tønsberg, senere i Kristiania. 11. Axel Oscar Octavius, f. 1857, skibsfører,  g. 1893 i Brooklyn m. Betzy Rode, f. 1859 i Skien, d. 1933 på Tenvik, Nøtterøy. 12. Hjalmar, f. 1858, skipskaptein og hvalfanger, d. ug. 1927 (han sluttet sjøen i 1913 og kjøpte gården Stiger på Østerøya i Sandar, senere også Haukerød, endelig Tenvik på Nøtterøy). 13. Victor Eugen, f. 1860, d. ug.1919; handelsmann, senere disponent og bryggerimester på Rauma ved Molde, deretter på Kongsberg. 14. Harald, f. 1862, var en kort tid ansatt i arbeidsdepartementet, men utvandret til Mexico, senere til Buenos Ayres, hvor han døde 1935.
     Carl Emil Bull gikk konkurs i 1868. Ved skiftet, som blev sluttet i 1870, utgjorde aktiva 22 713 spd., mens passiva utgjorde 4289,4 spd. Som uprioriterte fordringer opførtes 20 715 spd., men til dekning herav blev det kun 533 spd. Som årsak til konkursen nevnes at Bull hadde innlatt sig i spekulasjoner og foretagender, hvis utførelse fordret større midler enn de som stod til hans rådighet. Bull syntes å ha hatt det håp at han ved en heldig selhundfangst skulde se sig i stand til å rette på forholdet, og med dette håp for øie hadde han stadig øket sine gjeldsforpliktelser, på samme tid som han hadde en tallrik familie å forsørge og førte et selskapelig hus. Bull hadde hatt et uhell med et av sine fartøier, og dette hadde en ikke liten del i at underbalansen steg så meget, men årsaken kunde ikke skjønnes å være den alene, sier skifteforvalteren.
     Bruket på Aker blev solgt ved auksjon i 1869 til Gullik Kristoffersen Skjelbred for 4855 spd. Følgende skib blev også solgt ved auksjon: Briggen «Fremad: solgt for 2710 spd., skibet «Oscar», for 4501 spd., briggen «Polarstjernen», for 5500 spd., og briggen «Norske Bonde», for 3800 spd. Skibet «Flora» nevnes i 1858.
     Gullik K. Skjelbred solgte bruket igjen i 1870 til den forrige eiers eldste sønn, Niels Otto Bull, for 5000 spd. Han overdrog det året efter til broren Hagbarth Bull for samme beløp. I 1875 fikk skibsreder Laurentius Foyn auksjonsskjøte på bruket for 5000 spd.
     Laurentius (Lorentz) Foyn, 1875-1889, skibskaptein og reder. F. 1807 i Tønsberg, d. 1889 (sønn av skibsreder Laurentius Foyn (f. 1772, d. 1813) og hustru Bente Marie Ager (f. 1781 på Aker, d. 1842 i Tønsberg) - se under Nordre Fadum). Ektet 1836 Mathilde Nicoline Bull, f. 1814 på Sand i Sandar, d. 1896 i Tønsberg (datter av skibsreder Peter Nicolay Bull, Sand i Sandar (f. 1757, d. 1831) og hustru Maren Sibylle Andersdatter Engeøe, f. 1772, d. 1.853). To barn: 1. Bente Marie, f. 1838, d. 1917; ektet 1859 skibsfører og reder Andreas Foyn i Tønsberg (f. 1831, d. 1913). 2. Maren Sibylle, f. 1840, ektet 1859 Carsten Henrik Bruun, se nedenfor. Foyn var reder for flere skib. Vi nevner: Skib «Stella», 400 reg. tonn netto (fører i 1876: N. Jacobsen), skib «Søstrene», 490 reg. ton netto (fører i 1876: A. Foyn), brigg «Fædrenes Minde», 202 reg. tonn netto (fører i 1882: H. J. Samuelsen), skib «Uranos», 474 reg. tonn netto (fører i 1893: S. Harris). Foyn var stortingsmann fra Tønsberg 1862-64.
     I 1890 blev gården overtatt for kr. 20 000 av svigersønnen
     Carsten Henrik Bruun, 1890-1907, sel- og hvalfanger. F. 1828 i Risør, d. 1907, sønn av skibsreder, losoldermann og konsul i Risør, Mathias Wogen Bruun (f. 1791 i Kjøbenhavn, d. 1858 i Risør) og hustru Ingeborg Carstensen (thor Straten), f. 1794 i Risør, d. 1882 i Tønsberg). Ektet 1859 Maren Sibylle Foyn, f. 1840, se ovenfor, d. 1918. Fem barn: 1. Lorentz Foyn Bruun, f. 1860, d. 1871. 2. Magdalene Julie Bruun, f. 1865 i Tønsberg, d. 1903 på Aker; g. m. dr. Victor Kristiansen, f. 1860 i Tønsberg, d. s.st. 1906. 3. Carsten Henrik Bruun, f. 1868, major i infanteriet, adm. direktør i Elektricitets-Aktieselskabet A.E.G., Oslo, ridder av St. Olav; g. m. Esther Larsen, f. 1872 i Skien, d. 1940 i Oslo. 4. Lorentz Foyn Bruun, f. 1878 i Tønsberg, d. s.st. 1924, skibsfører, hvalfanger og skibsreder i Tønsberg; g. m. Isabella Hume Congleton, f. 1877 i Fife i Skotland, d. 1936; bodde i mange år på Kjelle. 5. Svend Foyn Bruun, f. 1883, se nedenfor.
     Bruuns hovederhverv var hvalfangst. En tid førte han «Isbjørn» for Svend Foyn. Han var visstnok også medeier i denne båt sammen med Jacob Bull på Kjelle. For firmaet Tho. Joh. Heftye i Kristiania førte Bruun en tid «Harald Haarfagre». I denne båt var han visstnok også medeier. Med dette selskap var Bruun den første nordmann som i tiden 1872-79 drev hvalfangst i Baffinsbukten vest for Grønnland, slik fangsten der i den tid blev drevet av skotter, engelskmenn og hollendere. Bruun var reder for dampskibet «Immanuel», 24 reg. tonn netto (fører i 1894: A. Bang). Denne båt tilhørte Bruuns Hvalfangerselskap, som først hadde hvalstasjon på Tamasjokk i Sør-Varanger. Da hvalen blev utryddet i Varangerfjorden, blev stasjonen flyttet til Båtsfjord.
    Bruun var ridder av St. Olavs Ordenen. Han fikk også Det franske videnskapsakademis gullmedalje for meteorologiske observasjoner.
 
 

Bruk 1, Svend Foyn Bruun. G. nr. 46; br. nr. 1 og 2 m. fl.

     I 1900 blev bruksnr. 9, Granly, utskilt fra hovedbølet. Fru Bruun solgte Aker gård i 1916 til sønnen, nuværende eier
     Svend Foyn Bruun, 1916-, skipsreder. F. 1883 i Tønsberg, se ovenfor, ektet 1916 Ellen Bruusgaard, f. 1887 i Drammen (datter av skibsreder Martin Henrik Bruusgaard (f. 1841, d. 1915) og hustru Alexia f. Pedersen, f. 1856, d. 1920). Fire barn: 1. Ellen Foyn Bruun, f. 1917, ektet 1940 politifullmektig Christian Bull, f. 1911 på Tønset (sønn av sorenskriver Marcus C. Bull og hans annen hustru, Christiane Charlotte Matheson), bosatt i Aker. 2. Carsten Henrik Carstensen Bruun, f. 1919, middelskoleeksamen, engelsk kostskole, handelsgymnasium, Vinterlandbruksskolen, agronom. 3. Svend Foyn Bruun, f. 1926, gymnasiast. 4. Bente Marie Foyn Bruun, f. 1927, gymnasiast.
     Bruun blev sjøkadett 1901, sekondløitnant 1904. Studerte sprog i Frankrike 1904-05, og sprog og historie ved universitetet i Oxford 1905. Tjenestgjorde i marinen under krisen i 1905, for tilsjøs i koffardifart 1905-11, vesentlig som fører; leder av hvalfangstekspedisjon og fører av kokeriskib 1911-14; tjeneste i marinen 1915-19, vernepliktig kaptein 1919. S. å. startet han sammen med Anton von der Lippe skibsrederfirmaet Bruun & von der Lippe, Tønsberg.  Firmaet har disponert forskjellige skibs- og hvalfangerselskaper. Det startet bl.a. i 1928 Hvalfangerselskapet «Antarctic» A/S og Hvalfangerselskapet «Pelagos»A/S. Bruun deltok i 1928 også i startningen av Hvalfangerselskapet «Kosmos» A/S, og i 1930 av Hvalfangerselskapet «Kosmos II» A/S, og har senere vært formann i direksjonen for de to sistnevnte selskaper. Han har vært medlem av direksjonen i Tønsbergs Sparebank siden 1933, derav formann siden 1938; formann i styret for Svend Foyn og Hustrus Missionsfond siden 1940, medlem av representantskapet i Hvalfangerselskapet «Afrika» A/S siden 1924, medlem av direksjonen i Tønsberg Papirindustri siden 1925, formann i represetantskapet i Skibsaktieselskapet «Oiltank» siden 1930, medlem av representantskapet i Morgenbladet A/S siden 1933, medlem av styret i Vestfold Jæger- & Fiskerforening siden 1921, derav formann siden 1931. Bruun var medlem av Sem herredstyre 1920-25, og medlem av formannskapet 1923-25. Han representerte Vestfold fylke på Stortinget 1925-36, og var medlem av sjøfarts og fiskerikomiteen 1925-33, delvis fungerende formann, og medlem av finans- og tollkomiteen 1934-36, medlem av styret i Stortingets interparlamentariske gruppe og delegeret på en rekke møter i Europa. Formann i Høires fylkesorganisasjon og medlem av Høires Centralstyre. Ridder av Nordstjerneordenen (tildelt som den norske regjerings representant under forhandlingene med Sverige om ny traktat om gjensidig anerkjennelse av målebrev for skib). Bruun tok omkring 1920 idrettsmerket i gull.
     I 1920 kjøpte Bruun bruk 1 og 2 på Eldre (d. v. s. det meste av Eldre), i 1921 kjøpte han en part av bruk 2 på Aker, gårdsnr. 14, Nordskogen, og i 1936 kjøpte han bruk 3. Disse parter drives nu under ett.
     Aker gård utgjør nu ca. 600 mål dyrket mark, 50 mål kulturbeite og 1000 mål skog. Hovedbygningen er opført i de år Jacob Holst von Ager var eier av gården. I 1816 lot Niels Bull holde branntakst over den til forsikring i Norges Brannkasse. I 1916-17 blev hovedbygningen totalt restaurert og begge fløier forlenget, slik at de møtes i sydostre hjørne, men ellers har bygningen beholdt sitt oprinnelige utseende. Det er bevart noen gamle dører i bygningen, som efter familietradisjonen skal være skåret ut av kaptein Svend von Ager. En del av uthusbygningen lot Carl Emil Bull opføre omlag 1850. Nytt moderne fjøs blev bygget i 1936.
     Til gården hører fiske- og jaktrett i Akersvannet. Fiskeretten har alltid vært benyttet. Om våren er det godt garnfiske av gjedde i gytetiden. Det fiskes også abbor i Akersvannet. Tidligere blev fisket drevet til husfornødenhet, og i nyere tid også som sportsfiske. Fra begynnelsen av 1890-årene har jaktretten på ender og bekkasiner vært flittig benyttet. Den nuværende eier av gården, som er en ivrig jeger, holder årlige jakter og har på den første jaktdag skutt ca. 30 ender. På Akersmyren er det et rikt fugleliv. Skibsreder Bruuns sønn har skutt villgjess der. De fugler man ellers treffer på er: Heire, stokkand, krikand, brunnakke, svartand, enkeltbekkasin, dobbeltbekkasin, strandsnipe, vannriks og sothøne.

     Kilder: Lorens Berg: Gaarden Aker i Sem. Et utdrag av denne håndskrevne bok er trykt i Historisk Tidsskrift, 4de Række Bind V, Kr.a 1904, s. 232 flg. Lorens Bergs bygdebøker for Andebu, Sandeherred, Stokke og Nøtterøy. Roar Tank, Jarlsberg hovedgaard, Oslo 1930, s. 74, 87, 116-17. Helge Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, Oslo 1930, s. 44, 86, 104-07, 134, 151, 167, 172. Knut Hougen, Sandefjords historie, bind II, Oslo 1932, s. 507-08. M. Bull, Østlandsslekten Bull, Oslo 1933, s. 14—22. Stamtavle over familien Foyn ved overlærer Emil Olsen, Tønsbergs Blad 6/6 1915 . S. H. Finne-Grønn, Risør-Slegter, thor Straten med den Carstensenske legatfamilie. Chri.a 1895-1901, s. 36-38, 50-52. E. Hoffstad, Hvem er hvem i næringslivet?  Merkantilt biografisk leksikon, 2. utgave, Oslo 1939, s. 128. Wilh. Lassens personalhistoriske samlinger i Riksarkivet, bind 1, 19, 20, 29 og 38. Mange oplysninger om gården og slekten er også meddelt av skipsreder Svend Foyn Bruun.
 
 

Bruk 2


Bruk 2, Kristoffer Gjersøe. G. nr. 46, br. nr. 3.



     I 1825 kjøpte Ole Olsen og Bærulf Knutsen fra Drangedal gården Aker for 7000 spd. Efter flere salg i de følgende år overtok så Ole Olsen 1/3 part av gården i 1829.
     Ole Olsen, 1825-1845. I 1839 kjøpte Ole plassen Tangen av Jens Moestue på bruk 1 for 200 spd. F. 1784 på Heldal i Drangedal, d. 1845; ektet 1815 Mariken Jensdatter, f. 1792 på Joklerød i Drangedal, d. 1863. To barn: 1. Live, f. 1818 på Heldal, ektet 1844 Hans Larssen Manum. 2. Ole, f. 1821, se nedenfor. -Ved skiftet efter Ole i 1845 blev bruket taksert til 1600 spd. og utlagt til sønnen Ole. Enken fikk ophold på bruket.
     Ole Olsen, 1845-1882. F. 1821 på Heldal i Drangedal, d. 1882; ektet 1845 Trine Andrine Larsdatter Manum, f. 1824, d. 1886. Fem barn: 1. Olaus, f. 1846, se nedenfor. 2. Lars, f. 1849, styrmann; falt overbord og druknet i august 1873. 3. Johanne Murtine, f. 1853, ektet 1879 Ingv. A. K. Gjersøe, se nedenfor. 5. Julius, f. 1863, d. 1911, sjømann; ektet 1897 Olga Sofie Johannesdatter Eldre, f. 1877 på Manum, bodde på Løkeberg. - I 1884 blev bruket med besetning og redskaper overtatt av sønnen Olaus for kr. 14 000 og ophold til moren.
     Olaus Olsen, 1884-1887. D. 1887, ektet 1879 Stine Mathilde Guttormsdatter, Nordre Hesby, f. 1857, d. 1886. Ett barn: Trine Sofie, f. 1880, d. 1922 i Boston; g. m. tømmermann Jakob Andersen Aker fra Nøtterøy, bor i Boston. - Ved skiftet efter Olaus og Stine Mathilde i 1888 blev arvesummmen kr. 4163. Bruket med løsøre var blitt solgt for kr. 16 000 til
     Ingvald Anton Kristoffersen Gjersøe, 1887-1921, skibsfører. F. 1851 i Arendal sogn, d. 1921; ektet 1879 Johanne Martine Olsdatter Aker, f. 1853, se ovenfor, d. 1940, 87 år. To barn: 1. Karoline Othilie, f. 1879, g. m. Christian Auli. 2. Kristoffer, f. 1887, se nedenfor.
     I 1892 blev brukets part av Akersmyren utskilt herfra, se nedenfor. Fru Gjersøe solgte bruket i 1916 til sønnen, nuværende eier
     Kristoffer Gjersøe, 1916-. F. 1887, g. m. Helga Marie Hansen, f. 1889 i Tønsberg. To barn: 1. Ingrid Johanne, f. 1911, g. m. Olav Klinge, bor på Gipø på Nøtterøy. 2. Hjørdis, f. 1920, g. m. Hans Ellefsen, bor på Aker. -Gjersøe eide i tiden 1912-13 et bruk på Røren i Slagen.
     I 1918 blev bruksnr. 14, Nordskogen, utskilt herfra og skjøtet i 1921 til skibsreder Svend Foyn Bruun på bruk 1.
     Bruket utgjør nu ca. 150 mål dyrket mark, 50 mål havn og 100 mål skog.
 

Bruk 3.

     I 1842 fikk lensmannen Christen Egeberg auksjonsskjøte på en part av bruk 1 for 1390 spd. Dette var sikkert den part av Aker som Hans Andorsen solgte til J. Moestue i 1832 for 2000 spd. Egeberg solgte parten igjen i 1843 for 1750 spd. til
     Anders Hanssen, 1843-1880. F. 1816 på Ramsum i Skjee, d. 1880; ektet 1845 Anne Nilsdatter fra Haslestad i Stokke, f. 1821, d. 1888. Tre barn: 1. Hans, f. 1846, d. ug. 1889. 2. Nils, f. 1848, bodde på Manum. 3. Anders Arnt, f. 1850, bodde på Panne.
     I 1888 blev bruket solgt til sønnen Hans Anderssen for kr. 11000. Han døde ug. året efter. Hans arvinger solgte bruket i 1892 for kr. 13 500 til
     Johan Anton Nilsen Skjelland, 1892-1914. I 1892 blev brukets part av Akersmyren utskilt, se nedenfor. F. 1856 i Andebu, d.. 1938, 82 år; g. m. Elen Sofie Larsen Trolldalen, f. 1856 i Andebu, d. 1930. To barn: 1. Nils, f. 1881 på Sjeland, se nedenfor. 2. Mina Sofie, f. 1883 på Sjeland, ektet 1909 Morten Hansen Laane, Vestre Låne.
     I 1914 blev bruket overtatt av sønnen
     Nils A. Skjelland, 1914-1929. D. 1941, ektet 1912 Sofie Hansdatter Laane, Vestre Låne, f. 1888. Syv barn: 1. Ella Sofie, f. 1913, g. m. Ivar Høiseth, Nes, Romerike. 2. Gudvei, f. 1914, bor i Oslo. 3. Astrid, f. 1916, g. m. Harald Siwerts, Enebakk. 4. Helene, f. 1918, g. m. Alf Gunnar Lanen, Sem. 5. Karen, f. 1920. 6. Nils (tvilling), f. 1927. 7. Signe, f. 1927.
     Nils Skjelland solgte bruket i 1929 til Lars Aker på Manum og flyttet til Skullerud i Lørenskog.
     Lars Aker solgte bruket i 1936 til skibsreder Svend Foyn Bruun på bruk 1. Se herefter bruk 1.
 

Løkeberg.

     Som plasser under Aker nevnes fra begynnelsen av det 18. århundre Tronsberg, Tangsrød og Tangen, mens Løkeberg nevnes fra 1780-årene. Plassen Tangen blev frasolgt bruk 1 i 1839 og tillagt bruk 2. Løkeberg blev frasolgt hovedbølet i 1827 til Paul Olsen for 400 spd.
     Av de husmenn som bodde på Løkeberg nevner vi
     Kristen Iversen, d. 1816, 63 år; g. i Stokke 1781 m. Else Mathiasdatter, f. ca. 1752. Fem barn: 1. Johannes, f. ca. 1783. 3. Anne Elisabet, f. 1787 på Løkeberg, d. 1819. 4. Hans, f. 1790. 5. Kristoffer, f. 1795. 
     I 1816 overlot Niels Otto Bull plassen Løkeberg til Ole Olsen for ett år. Den første selveier på Løkeberg var
     Paul Olsen, 1827-1841. Han solgte plassen i 1841 til Lars Olsen Auli (se Vestre Kjær) for 200 spd. Lars Auli solgte igjen i 1844 til arrestforvarer Anders Winge (se Smedsrød) for 270 spd. Han solgte s. å. til Mathias Larssen Askehaug for 300 spd. Mathias solgte omtrent halvparten av Løkeberg i 1849 til Ole Simonsen for 300 spd.
 

A.

     Mathias Larssen Askehaug solgte sin gjenværende part av Løkeberg i 1853 til Hans Hanssen for 300 spd. Han solgte i 1861 for 350 spd. til
     Simon Simonsen, 1861-1905, skomaker. F. 1832 på Holmen i Skjee, d. 1912, 80 år; ektet 1861 Karoline Jensdatter, f. 1836 på Store Var i Stokke, d. 1920 i Slagen, 84 år. Seks barn: 1. Sofie Kristine, f. 1863, d. 1927, lærerinne i Slagen. 2. Josefine, f. 1866, d. 1938, husbestyrerinne i Tønsberg. 3. Karen Dorthea, f. 1869, ektet 1906 Kristen E. Jørgensen, Ringshaug i Slagen. 4, Simon, f. 1871, se nedenfor. 5. Olga Marie, f. 1874, ektet 1902 fyrbøter Nils Almar Nilsen, Melsomvik. 6. Karoline Amalie, f. 1877, d. på Roberg 1924, lærerinne i Slagen.
     I 1905 blev eiendommen overtatt av sønnen
     Simon Simonsen Løkeberg, 1905-1912, skomaker. D. i Tønsberg 1934, ektet 1902 Johanne Petra Jensen Undrum, f. 1876 på Søndre Undrum. Tre barn: 1. Konstanse Mathilde, f. 1902 på Undrum, forretningsdame i Tønsberg. 2. Sigurd Eugen, f. 1906 på Løkeberg, annonsesjef i Tønsbergs Blad; g. m. Mary Paulsen, bor i Tønsberg. 3. Margit Johanne, f. 1909, bor i Tønsberg.
     Simonsen solgte bruket i 1912 til Nils Anton Sørensen fra Ramnes og flyttet til Tønsberg. Sørensen solgte i 1918 til Jens K. Nordby, som i 1919 også overtok bruk B. 
 
 

Løkeberg, bruk A og B, Hans Nilsen Bjune. G. nr. 46, br. nr. 4 og 5.

B.

     Ole Simonsen solgte sin part i 1851 til Ole Anderssen Vik for 166 spd. og ophold til Simonsens mor Kristine Olsdatter (hun døde 1871, 85 år).
     Ole Anderssen, 1851-1878. F. 1819 på Bergan i Skjee, d. ug. 1878. Hans foreldre, Anders Olsen Bergan (f. 1791, d. 1874) og Anne Marie Andersdatter (f. 1793, d. 1869), bodde på Løkeberg hos sønnen Ole. Søsteren Karen Anne Andersdatter arvet bruket ifølge testament av 1878. Hun giftet sig i 1880 med
     Martin Ludvig Clausen, 1880-1908, sagmester. F. 1851 på Gutu i Askim, d. 1916. Gift: 1. 1880 m. Karen Anne Andersdatter, f. 1828 på Bergan i Skjee, d. 1899. 2. 1901 m. Amalie Martinsen, f. 1864 på Haslestad i Stokke, d. på Eik i Slagen 1928. Ett barn, i annet ekteskap: Maria Amanda, f. 1901, sydame; g. m. Johan Kristian Johansen. Roberg, bor på Eldre.
     Brukets part av Akersmyren blev utskilt i 1892. I 1897 blev bruksnr. 7, Mellem Løkeberg, frasolgt til Johannes Olsen for kr. 200. Bruksnr. 8, Nordli, blev frasolgt i 1899 til Borger Nilsen Krekling for kr. 300. Resten av bruket solgte Clausen i 1908 til Chr. J. Nordby og flyttet til Skjolden av Søndre Roberg i Slagen.
     Christoffer Jensen Nordby, 1908-1919. Han flyttet hit fra Lier. F. 1867 på Meren i Lier, g. m. Petra Kristoffersen. Nordby, f. 1864 på Nordby i Lier. Fire barn: 1. Jens,  f. 1892 på Nordby i Lier, se nedenfor. 2. Eli Serine, f. 1894, lærerinne ved Meren skole i Lier. 3. Konrad, f. 1896, se nedenfor. 4. Sigrid Marie, f. 1901, bestyrerinne ved Kåtorp pleiehjem, Hedmark.
     I 1908 kjøpte Nordby også Akersmyren, se nedenfor. I 1919 overdrog han sin part av Løkeberg til sønnen Jens K. Nordby, som i 1918 hadde overtatt bruk A.
     Jens Kristoffersen Nordby, 1918-1919, disponent for A/S Sem Torvstrøfabrik (se under Akersmyren). F. 1892, d. 1919; g. m. Jorund Rui, Manum, f. 1893 i Fyresdal. Ett barn: Sigrid Johanne, f. 1919.
     I 1922 blev bruket overtatt av Konrad Nordby. Enken Jorund flyttet til Adamsrød i Slagen, hvor hun lot opføre en villa. I 1940 giftet hun sig med Jørgen Horgen, Tverved.
     Konrad Nordby, 1922-1933, disponent for A/S Sem Torvstrøfabrik. F. 1896, g. m. Ingeborg Helene Holter, f. 1895 på Gåserud i Lier. To barn: 1. Reidun, f. 1926. 2. Tor, f. 1929.
     Christoffer J. Nordby konstruerte i sin tid en grøftemaskin, som sønnen Konrad Nordby har forenklet og forbedret. Ved en prøve av maskinen i 1942 på Jarlsberg viste maskinen sig å være meget lovende.
     Nordby solgte Løkeberg i 1933 til Oline Hansen fra Brunlanes. Hun solgte igjen i 1934 til nuværende eier, Hans N. Bjune, og flyttet til Larvik.
     Hans Nilsen Bjune, 1934-, sjømann. F. 1907 i Ramnes, g. m. Martha Marthinsen Tuften, f. 1907 i Vivestad.
     Bruket utgjør ca. 30 mål dyrket mark og 30 mål skog.
 

Akersmyren.

     I 1892 blev Akersmyren utskilt fra de enkelte bruk på Aker og Vik. Myren blev solgt til M. Gjein, Karl Nilsen Bærevar, Gullik Nilsen Kamfjord og I. M. Osmundsen for kr. 1850. I 1894 blev myren skjøtet til The norwegian moss litter Company Lmtd., London, for £ 4750. Firmaet lånte s. å. £ 4250. I 1896 fikk G. Haugerud auksjonsskjøte på, myren for kr. 2000. Han lånte kr. 40 000 s. å. av E. Faye, mot pant bl. a. i myren. Haugerud solgte myren i 1908 til Christoffer J. Nordby, Løkeberg. Nordby skjøtet myren i 1917 til A/S Sem Torvstrøfabrik, som senere er blitt disponert av Nordbys sønner. I 1936 fikk Elling og Øivind Ellingsen, Melum pr. Skien, skjøte på myren.
 
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >