Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2002.
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste >



 
 
 
 

44. Vik.

     Navnet uttales vik. Skrives i Rødeboken. 1399: j Viik. 1593, 1604 og 1668: Wigh 1723: Wiig. Vik ligger et stykke fra den innerste del av Tønsbergfjorden, men har kanskje sitt navn efter en innbuktning i terrenget. Sannsynligvis har Akersvannet strukket seg innover der hvor Akersmyrene nu ligger, og dannet en vik som har gitt anledning til navnet. Den ubestemte form viser at dette er meget gammelt. 
     Skylden var 1649/50: 4 1/2 bpd. smør, 15 lispd. malt. I 1664: 4 pd. smør, 15 lispd. malt og havre. I 1667 er den gamle skyld 4 1/2 bpd. smør, 15 lispd. tunge; den nye blev satt til 4 1/2 pd. smør, 1 fjerding. I 1702: 4 bpd. 12 m. smør, 5 lispd. tunge. Tredingsgård (3/4). 
     Leidang. 1624: 1 1/2 lispd. 6 bismermerker korn, 10 m. smør, 1 skilling 2 album. 1724: 95 skilling. 

Eiere. 

     St. Olavs kloster var eier av 3 markebol i Vik allerede i slutten av det 14. århundre. Efter reformasjonen tilhører gården krongodset. Kronen pantsatte gården til Arne Knutssøn i Tønsberg 1645. I 1664 er Vik postbondegård og fri for skatt. Senere tilhørte den visstnok en tid presten Peder Jørgensen Christianstads familie (L. Berg: Andebu, s. 121). I 1702 er brukeren Willum Larssen Vik blitt eier av gården. Han solgte den i 1707 til Jakob Olsen fra Sukke i Høyjord for 300 rd. Senere bondegods. 
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.


Hester Kuer Ungfe Sauer Griser Høilass Hvad de sådde
1657/58 3 7 6 11 4

1667 2 8 4 8
36 11 t. Trede 4 t.
1723 2 12 naut
6
36 4 skj. blandkorn, 12 t. havre, 
 2 skj. hvete.
1835 2 8
6 2
1/4 t. rug, 1 1/2 t. bygg, 8 t, 
 havre, 6 t. poteter.
1865 2 14
6

 1 1/4 t. hvete, 1 1/4 t. rug, 2  1/4 t 
 bygg, 13 1/2 t. havre, 12 t. poteter.
     Andre oplysninger. 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Noe skog til gjerdefang og brenne i sameie og fehavn hjemme. Middelmådig jordart, tildels våtlendt. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår 10 tønner. Ikke fullkommen skog til gjerdefang og brenne, og skarp havn. 
 

Brukere.

     Vik var i 1600- og 1700-årene tingsted, avvekslende med Aker og Tem (L. Berg, Gården Aker i Sem, s. 51). 
     På Vik var det i 1667: 1 leilendingsbruk, 1723: 1 og 1835: 3 selveierbruk, 1866: 4 og 1905: 16 matrikulerte bruk. 
     Aksel var bruker her i 1593 og satt med hele gården til 1616/17. Fra da av til 1620 brukte han halvparten. 
     Kristen Jakobssøn bygslet halve Vik, som Aksel oplot for ham i 1617/18. Kristen var skyss-skikker. Samme år måtte han bøte 1/2 rdl. i sakfall for han slo Aslak Fossnes 2 neveslag. Fra 1620 bygslet han hele Vik. I 1624/25 var han eier av 1/2 skpd. mel i Grytemark i Våle og 6 lispd. mel i Imjelt i Skoger. Han var lagrettemann  1628. Satt ennu som bruker i 1641/42, men er død før eller i løpet av 1645. Av koppskattlisten dette år ser vi at enken Vik er bruker, og har 1 dreng og 1 pike. 
     Ole Vik overtok bruket efter enken. Han satt her til omkring 1657. 
     Brynte (Brønte) Rasmussøn Vik, ca. 1657/58 - 1690-årene. I 1645 hadde Brynte Vik fått 4 m. sølv = 2 rdl. i bot for slagsmål med Bertel skomaker. 
     I 1657/58 blev han ”efter yderste formue” tildømt å bøte 1 rdl. ”for noe ringe slagsmål” og året efter måtte han bøte 1 m. for slagsmål med Kristoffer ved Ullen bro. Han var lagrettemann dette år og 1661. I 1664 var han 40 år gl., og på gården hadde han en 18 år gammel sønn av den tidligere bruker Kristen, ved navn Kristen Kristenssøn. Dette tyder på at Brynte har giftet sig med enken efter Kristen. Han hadde s. å. 1 tjenestedreng ved navn Sebjørn Kristenssøn, 16 år gammel. Brynte restet skatt i 1691. Er antagelig død en gang i 1690-årene. Brynte Viks enke, Anna Kristensdatter, døde 1723, 82 år. En Helga (Helle) Bryntesdatter blev gift i 1708 med Anders Kristoffersen Bjelland. Hun var muligens datter av Brynte Vik. På Auli bodde Kristen Bryntesen. 
     Willum Larssen fra Tønsberg var eier og bruker av gården fra 1690-årene  til 1707. Han var samtidig eller av halvparten av Søndre Låne. I 1680-årene hadde han lånt 100 rdl. til Hans Torstensen, Tolsrød i Slagen. I 1699 lånte han 22 rdl. til Berte Lasken. Willum var g. m. enken Anne Jensdatter, en  datter av sogneprest Jens Pedersen Skabo i Andebu, og enke efter  sogneprest i Stokke, Kristoffer Jensen Due (d. 1682). Barn: 1. Sidsel, f. 1689. 2. Willum,  f. 1691. 3. Anne, f. 1692. 5. Marthe, f. 1697 (alle født i Tønsberg). Willum solgte gården i 1707 for 300 rdl. til 
     Jakob Olsen, 1707-1735, smed, senere lensmann. Han flyttet hit fra Sukke i Høyjord. I 1707 lånte han 100 rdl. I 1727 kjøpte Jakob også Aker og flyttet  dit, hvor personalia er inntatt. På Nedre Lensberg eide Jakob kvernbruket. Omlag 1735 blev gården overtatt av sønnen 
     Hans Jakobsen, 1735-1741. F. 1710, d. 1741; ektet 1735 Marta (Marte)  Maria Halvorsdatter fra Bratte-Kverne i Arendal sogn, f. ca. 1714, d. 1756.  Fire barn: 3. Elen (Eli), f. 1738, g. m. Lars Hanssen, Søndre Ramnes. 4. Åse, f. 1740, ektet 1761 Lars Larssen Vermeli. -Ved skiftet efter Hans i 1741  utgjorde formuen 291 rdl. Hans arvepart i gården efter moren blev taksert for 43 rdl. og løsøre for 252 1/2 rdl. Blandt løsøret nevnes sølvtøi for ca. 41 rdl. Det bestod av 22 sølvskjeer, 2 krus med sølvlokk, 1 sølvbeger m. v. I 1742 solgte Jakob Aker og hans svigersønn Kristoffer Stangebye sine parter i gården til sønn og svoger Ole Jakobsen for 285 1/2 rdl. Enken Marta Halvorsdatter eide en mindre part i gården. Hun vilde imidlertid ikke flytte fra Vik da svogeren Ole kjøpte gården. Han måtte derfor prosedere 2-3 år før han fikk henne ut. Hun giftet sig igjen 1747 med Anders Larssen, Fuske i Arendal sogn. 
     Ole Jakobsen, 1742-1788, bror av foregående. I 1768 betalte han 152 rdl. for brordatteren Elen Hansdatters arvepart og odelsrett til gården. Elens mann, Lars Hanssen Ramnes, hadde anlagt sak mot Ole Vik om hennes odels- og  løsningsrett til Vik. Saken blev pådømt ved underretten, men partene blev forlikt før dom falt ved overbirkeretten. F. 1712 på Vik, d. 1788; ektet 1747 Åse (Ose) Jørgensdatter Gulli, f. 1719, d. 1770. To barn: 1. Jørgen, f. 1750, se bruk 2. 2. Hans, f. 1753, se bruk 1. -Ved skiftet efter Åse i 1770 blev gården taksert for 700 rdl. Ved deklarasjon av 1781 bestemte Ole at gården ved hans død skulde deles mellem hans to sønner. I 1782 kjøpte Ole den part i gården som Lars Larssen Vermeli arvet med sin kone, Åse Hansdatter, for  17 rdl. I 1786 skjøtet Ole 1/4 part av gården til tambur Hans Olsen Aulerød for 280 rdl. Hans Aulerød solgte denne part til Hans Olsen Vik i 1788 for samme beløp. Ole solgte sin gjenværende 1/4 part av gården i 1786 til sønnen Hans for 120 rdl. og ophold. Hans lånte 175 rdl. av faren. Ved skiftet efter Ole i 1789 blev arvesummen 242 1/2 rdl. 
 
 

Bruk 1.

Opprinnelig 3/4 part av gården.


Bruk 1, Johannes Widerøe. G. nr. 44, br. nr. 1.

     Hans Olsen, 1786-1808. Han lånte 150 rdl. i 1786 og 150 rdl. i 1788 av kjøpmann Hans Føyen i Tønsberg. F. 1753, se ovenfor, d. 1817; ektet 1779 Helvig Torgersdatter fra Oserød i Skjee, f. 1749, d. 1825. To barn: 1. Ole, f 1779, se nedenfor. 2. Jakob, f. 1782, se bruk 3. -I 1808 solgte Hans halvparten av bruket til sønnen Ole for 800 rdl. og ophold. I 1815 blev et delebrev oprettet mellem Hans Olsen og Ole Jørgensen. Hans solgte resten av bruket i 1817 til sønnen Jakob for 360 spd.., se bruk 3. 
     Ole Hanssen, 1808-1823. D. 1823, ektet 1820 Maren Helene Olsdatter, f. ca. 1795, d. 1857. Ett barn: Hans, f. 1821, se nedenfor. Enken giftet seg igjen 1825 med enkemann Hans Larssen Eldre, som drev bruket på Vik mens stedsønnen Hans var mindreårig. Han flyttet 1840 til Mellem Undrum. Ved skiftet efter Ole i 1823 blev bruket taksert for 1000 spd og utlagt til sønnen Hans til innløsning. 
     Hans Olsen, 1823-1894. I 1824 og 26 blev bruk 1 og 3 adskilt, både med hensyn til innmark, bygninger, skog og havn. D. 1894, ektet 1843 Nikoline Andrea Hansdatter, Brekke i Sem, f. 1821 i Hobøl, d. 1913, 92 år. To barn: 1. Olava Julie, f. 1844, d. 1918 i Tønsberg; ektet 1868 Jakob Hanssen, Gjellesåsen i Arendal sogn (f. 1838, d. 1896 i Tønsberg). 2. Mina Osefine, f. 1856, ektet 1879 Karl Kristiansen, se nedenfor. I 1879 blev bruksnr. 3 utskilt herfra og i 1880 skjøtet til Mathias Hanssen for kr. 2000. (Fra denne part blev følgende parseller frasolgt i 1890-årene: Bruksnr. 10, Nordre Vik, i 1891, bruksnr. 11, Sørby, i 1897, og bruksnr. 12, Søndre Sem, i 1898.) Fra bruk 1 blev to parseller frasolgt i 1883: Bruksnr. 4, overtatt av Statsbanene, og bruksnr. 5, Søndre Aulerød, solgt til Sems Dampsag og Stavskjæreri for kr. 1228. I 1892 blev en part fraskilt og tillagt bruksnr. 6, Akersmyra, under Aker. 
     Enken solgte bruket og noe løsøre i 1894 for kr. 9000 til svigersønnen 
     Karl Kristiansen Vik, 1894-1917, sjømann i yngre år. Han hadde tidligere drevet bruket noen år som forpakter. F. 1857 på Øvre Hontvet i Skjee, d. 1924 i Tønsberg; ektet 1879 Mina Osefine Hansdatter, f. 1856, se ovenfor. Fem barn: 1. Klara Mathilde, f. 1879, g. m. skibskaptein Harald Nilsen, Tønsberg. 2. Hilda Aagot, f. 1885, d. 1907. 5. Halfdan Kristian, f. 1895, telegrafist ved jernbanen en del år, senere hvalfanger; g. m.  Amalie Lie, Slagen. - I 1906 blev bruksnr. 17, Pilehagen, frasolgt til fabrikkeier G. Jansen, som solgte parten m. v. i 1918 til direktør A. K. Sem og A. Holth. De solgte i 1921 til A/ S Sem Fabrik. 
      Karl Vik solgte bruket i 1917 til Gustav Stokkeland fra Jæren og flyttet til Tønsberg. Stokkeland solgte bruket igjen s. å. til Ole H. Opheim, som også solgte igjen s. å. til Henrik Olsen Slidre. Han solgte i 1919 til nuværende eier J Widerøe, og reiste til Amerika. 
      Johannes Widerøe, 1919-. F. 1889 i Namsos, g. m. Inga Malene Ness, f. 1889 i Skånevik, Hordaland. Fem barn: 1. Ingebjørg, f. 1917. 2. Asbjørn, 1918, agronorn. 3. Gerd, f. 1919, kontordame. 4. Reidun, f. 1926. 5. Inger Johanne, f. 1927. - Widerøe har vært en del år på hvalfangst. 
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 130 mål skog. Teignavn i skogen: Trondsborg. 
 
 

Bruk 2.

Oprinnelig 1/4 part av gården.


Bruk 2, Karl Anton Jespersen. G. nr. 44, br. nr. 2 og 9.

     Jørgen Olsen, 1781-1785. Han arvet 1/4 part i gården efter sin mor i 1770. F. 1750, se ovenfor, d. 1785; ektet 1782 Anne Sørensdatter, visstnok fra Kapellbakken u. Jarlsberg, f. 1752, d. 1788 på Lasken. Ett barn: Ole, f. 1783, se nedenfor. - Ved skiftet efter Jørgen i 1786 blev bruket taksert for 230 rdl. Enken Anne giftet seg igjen i 1786 med Anders Andreassen, Lasken u. Jarlsberg (han bodde senere på Nauen). 
     Ole Jørgensen, 1786-1821, sersjant. Efter morens død fikk Ole skjøte på bruket i 1789 av arvingene for 96 rdl. I 1806 kjøpte Ole halvparten av Aulerød for 2300 rdl. og lånte da 500 rdl. F. 1783, se ovenfor, d. 1852; ektet 1815 Dorte Andersdatter (Jakobsdatter), f. ca. 1783. To barn: 1. Jørgen, f. 1815. 
     I 1821 solgte Ole bruket til Lars Hanssen Manum og Jakob og Ole Hanssønner Vik for 950 spd.; Lars Manum for det halve og brødrene Vik en halvpart sammen. På den sistnevnte part fikk Anders Didriksen, Deie-Borge i Skjee (d. 1883 på Manum, 93 år) auksjonsskjøte i 1824 for 400 spd. Han solgte parten i 1859 til Tor Henrik Larssen Manum for 600 spd. med forbehold av bruksrett. Fra 1869 var Tor Manum eier av hele denne 1/4 part, som senere fikk betegnelsen bruksnr. 2 og 8 av Vik. Tor Manum solgte bruksnr. 2 i 1888 for kr. 6400 til svigersønnen Karl A. Jespersen, sammen med bruksnr. 9, som blev utskilt s. å. fra bruksnr. 8, se nedenfor. Resten av bruksnr. 8 blev i 1891 overtatt av svigersønnen Hans Johan Nilsen Manum. 
     Karl Anton Jespersen, 1888-, sjømann i yngre år. Han overtok bruksnr. 2 og 9 i 1888, se ovenfor. Fra bruksnr. 9 blev en part utskilt i 1892 og tillagt bruksnr. 6, Akersmyra, av Aker. F. 1861 på Veer i Stokke, ektet 1885 Ingeborg Marie Torsdatter Manum, f. 1855, d. 1906. Seks barn: 1. Thor Johan, f. 1885 på Manum, er ansatt i firmaet Jensen & Co., Oslo. 2. Karl (tvilling), f. 1887, d. 1919. 4. Morten Anton, f. 1889 på Vik, bor i Oslo. 5. Alf Monrad, f. 1891, driver slakterforretning i Horten. 6. Ingeborg Marie, f. 1894, bor på Vik. - Jespersen har vært medlem av ligningsnevnden, skolestyret, fattigstyret og flere komiteer og utvalg. 
     Bruket utgjør ca. 85 mål dyrket mark og 50 mål skog. 
 
 

Bruk 3.

     I  1817 solgte Hans Olsen resten av bruk 1 (3/8 parter av gården) til sønnen Jakob for 360 spd. 
     Jakob Hanssen, 1817-1827, sersjant; prestens medhjelper. Han lånte 200 spd. i 1819 av byfoged Hammer. F. 1782 på bruk 1, se foran, d. 1827; ektet 1822 Gunhild Marie Olsdatter, Lasken u. Jarlsberg, f. 1797 på Mellem Fadum, d. 1850 på Lensberg. Tre barn: 2. Ingeborg Maria, f. 1823, ektet 1842 Hans Abrahamsen, Søndre Råstad i Stokke. 3. Hans, f. 1827, se nedenfor. -Ved skiftet efter Jakob i 1828 utgjorde formuen 803 1/2 spd. Bruket blev taksert for 800 spd. og utlagt til den mindreårige sønn Hans til innløsning. Enken giftet sig igjen 1831 med Andreas Halvorsen Lensberg, som drev bruket på Vik for stedsønnen til 1846; flyttet derefter til Nedre Lensberg. 
      Hans Jakobsen, 1828-1893. D. 1893, ektet 1852 Maren Lovise Nilsdatter, Mellem Hesby, f. 1828, d. 1899. Tre barn: 3. Gustava Karoline, f. 1861, ektet 1881 Hans Mikkelsen, Vestre Låne. -I 1886 blev bruksnr. 7, Ødegården, frasolgt til jernbanevokter Alfred Andreassen Skog for kr. 160. (Skog kjøpte i 1901 bruksnr. 13, Ødegården, som også blev frasolgt bruk 3.) I 1892 blev en part fraskilt og tillagt bruksnr. 6, Akersmyra, av Aker. 
     I 1893 blev bruket overtatt av svigersønnen Hans Mikkelsen Laane, som overdrog  det i 1910 til sønnen 
     Hans Laane Vik, 1910-1939. F. 1886 på Vestre Låne, d. 1939; g. m. Konstance Marie Kjølner, f. 1888 på Nordre Råstad i Stokke. Åtte barn: 1. Gunda, f. 1911, g. m. stuert Olav Nordlie, Løkeberg, bor på Øvre Råel. 2. Margit, f. 1913, g. m. kjøpmann Harald Jul. Bjerkely fra Skjee, bor på Øvre Råel. 3. Halvdan, f. 1914, gårdbruker; g. m. Solveig Paulsen, Sjøvink, Nøtterøy, bor på Omdal i  Skjee. 4. Karsten, f. 1915, baker; g. m. Lene Marie Nielsen fra Vaktberg i Stokke, bor på Haukerød i Sandar. 5. Helga Marie, f. 1917, forlovet med verkseier Olav Bye, Tønsberg. 6. Maren Lovise, f. 1918, g. m. gårdbruker Thoralf H. Hansen, Smørberg. 7. Hans, f. 1919. 8. Else Konstance, f. 1930. - Hans Laane Vik var å flere år på hvalfangst. 
     Bruket, som nu tilhører fru Konstance Marie Laane Vik, utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 80 mål skog. 
 



Bruk 3. Konstance Marie Laane Vik. G. nr. 44, br. nr. 6.






Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrigeneste >