|
HVE-Biblioteket | |
![]() |
Om Frisianus- skriften |
|
|
Vil du meg lyde, eg kveda kan... Tekster | Galleri | Litteratur Draumkvedet er et enestående og storslått visjonsdikt. Man vet imidlertid ikke hvor og når det ble skrevet, eller hvem som skrev det. Draumkvedet har vært gjenstand for omfattende gransking i over 100 år og teoriene er mange. De fleste forskere mener at Draumkvedet ble skrevet ved slutten av middelalderen, senest ved reformasjonen i 1537. Draumkvedet er katolsk i innhold, og muligens påvirket av den europeiske høymiddelalderens visjoner som ble kjent gjennom norrøne oversetninger og kirkelig forkynnelse. Det regnes allikevel som et originalt norsk kunstverk og som et høydepunkt i norsk balladediktning. Diktet handler om visjonene til Olav Åsteson (eller Olaf Åkneson). Han faller i dyp søvn på en juleaften og våkner ikke før trettendedag jul. Han rir da til kirken og forteller om drømmene sine. Han forteller om sin vandring gjennom dødsriket og skildrer kampen mellom det gode og det onde, og hvordan synderne blir straffet for sine misgjerninger. Det finnes mange oppskrifter av Draumkvede-tekster, spesielt fra Telemark, men mange er bare bruddstykker. Draumkvedet ble først allment kjent i 1840-årene, gjennom oppskrifter hentet av Jørgen Moe og M.B. Landstad. Moltke Moes restitusjon fra 1890-årene, basert på flere oppskrifter, er den mest kjente varianten av Draumkvedet i dag.
Draumkvedet har inspirert en lang rekke billedkunstnere og komponister. Blant billedkunstnerne finner vi Anne-Lise Knoff, Sigmund Lystrup, Torvald Moseid, Gerhard Munthe, Aslak K. Svalastoga, Sveinung Svalastoga, Hans Gerhard Sørensen, Gro Sissel Tveiten, Olav Willums og Karl Erik Harr.
|
|
|
Frisianus-skriften som er brukt i overskriften er laget av Torbjørn Eng basert på skriften i Gerhard Munthes utgivelse av Draumkvedet i 1904. Se Torbjørn Engs nettsted «Typografi i Norge». | |
![]() |
![]() |