Det kommer en kvinne vandrende
Det kom en kvinne vandrende,
stilt over berget det blå.
Bak henne går en yngling.
Snart skal de sammen gå.
Engang for lenge siden,
før byen ennå var til ...
sto mot en sommerhimmel
berget i sol og ild. |
Det kommer en sommer seilende,
høyt over berget det blå.
Menneskets vei er evig.
Menneskets vei er nå.
Brente de hus og hytte
engang i fjerne slag,
reiste seg nye templer.
Reiser vi dem i dag. |
Fór over hav til de fremmede,
umilde strender i vest.
Kom han en dag tilbake,
møtte hun ham i fest.
Barn skal signe ditt møte,
en kvinne er mannens tørst.
Stor er du gamle, Tunsberg!
Kjærligheten er størst. |
Det kommer en kvinne vandrende,
stilt over berget det blå.
Bak henne går en yngling.
Snart skal de sammen gå.
Barn skal signe ditt møte,
en kvinne er mannens tørst.
Stor er du gamle Tunsberg!
Kjærligheten er størst. |
|