| Høgskolen i Vestfold - Biblioteket - Digtale tekster - Studentoppgaver - LU | Avdeling for lærerutdanning |
| Arnesen, Glesne, Jahnsen, Jensen & Olsen: - for det er jo eksamen som teller… er det ikke? | |
1.0 Innledning
1.1 Begrunnelse for problemstillingen Elevvurdering har lang tradisjon i skolen, og vi har alle følt denne på kroppen. Formålene med elevvurdering er mange, og disse har både individorienterte og samfunnsmessige begrunnelser. Sikkert er det at det er denne siden ved skolen som i størst grad synliggjør elevenes prestasjoner, og derfor har den alltid vært, og vil sannsynligvis fortsette å være, et tema for stadig diskusjon. Denne diskusjonen skjer ikke bare i fagmiljøer, men også i stor grad i den offentlige debatt, hvor meningene er mange og delte når det gjelder hvorvidt dagens vurderingssystem er hensiktsmessig og rettferdig. I tillegg til å være interessant i forhold til aktuell debatt, er dette et emne som interesserer oss med tanke på egne studier og ikke minst vår fremtidige yrkesutøvelse. Vi både håper og tror at arbeidet med denne oppgaven vil være til stor hjelp for oss i vårt eget arbeid i grunnskolen. Ved innføringen av L97 ble det gjort noen forandringer ved vurderingssystemet i grunnskolen. Blant annet ble de gamle benevnelsene "formell vurdering" og "uformell vurdering" erstattet med "individuell vurdering med karakter" (IVMK) og "individuell vurdering uten karakter"(IVUK). Disse vurderingsformene skal evaluere forskjellige sider ved elevens helhetlige kompetanse. I dette ligger at i de tilfeller hvor læreplanen for et fag formulerer mål både for elevens kunnskaps-, metode- og sosiale kompetanse, skal hele elevens måloppnåelse ligge til grunn for karaktersettingen. Fagets egenart vil være bestemmende for i hvilken grad de enkelte kompetanseformene blir vektlagt, men kjernen er at dersom de ulike kompetanseformene kommer til uttrykk i læreplanen for faget, skal de vurderes med karakter. Vi ønsker i denne oppgaven å se på hvorvidt L97s intensjoner om å dekke fagmålene gjennom IVMK blir oppfylt. Vår hypotese er at det i hovedsak er elevens kunnskapskompetanse som måles. Avgjørende for å finne ut av dette er å se på de dokumentasjonsformer som er i bruk. Ut i fra dette har vi formulert følgende problemstilling som vi ønsker å finne svar på: 1.2 Avgrensning av oppgaven Vi har valgt å la vår forskning ta utgangspunkt i matematikk, 9. klassetrinn. I læreplanen for matematikkfaget fremkommer mål både for elevens kunnskaps-, metode- og sosiale kompetanse. Samtidig er matematikk et fag som tradisjonelt har vært regnet for å ha et sterkt positivistisk kunnskapssyn, og dette tror vi kan ha betydning for lærernes vurderingsarbeid. Vi har valgt å avgrense oppgaven til å gjelde 9. klasse, fordi L97s retningslinjer har vært gjeldende ved karaktersettingen for disse elevene så lenge de har blitt vurdert med karakter. Videre har vi intervjuet fem lærere ved tre forskjellige skoler. I tillegg til dette har vi utført en spørreundersøkelse blant disse lærernes elever. Disse respondentene vil utgjøre utvalget i vår empiridel, og dermed bli utgangspunktet for drøfting og konklusjon i siste del av oppgaven. 1.3 Leserveiledning I teoridelen gir vi først et lite tilbakeblikk til elevvurderingens fortid, før vi kommer inn på ulike formål og funksjoner knyttet til denne vurderingen. Vi beskriver de to sidestilte vurderingsformene vi finner i dagens skole, samt hvordan de kommer til uttrykk. Deretter gir vi en beskrivelse av kompetansebegrepet og de ulike kompetansekategoriene. Avslutningsvis i teoridelen, gir vi en oversikt over ulike dokumentasjonsformer. Vi kommer også inn på dokumentasjonens ulike formål, og hvorfor den har en slik viktig funksjon i skolen. I metodedelen beskriver vi vårt valg av metode, iberegnet hvordan vi gikk fram for finne relevant teori. Vi gir en generell beskrivelse av kvalitative og kvantitative metoder, og begrunner våre metodevalg i forhold til disse. Aktuelle feilkilder som kan være med på å farge resultatet, inngår som en del i metodekapittelet. I empiridelen tar vi først for oss intervjuene av fem matematikklærere på 9. klassetrinn. Vi presenterer dataene samlet under fem hovedtemaer med påfølgende kommentar. Deretter presenterer vi spørreundersøkelsen av elevene i form av diagrammer, og de kommenteres opp mot de mest relevante problemstillingene fra lærerne. Enkelte elevsitater får også plass, for å belyse de resultatene vi har funnet. 1.4 Sammendrag I oppgaven har vi satt fokus på om hvorvidt lærerne gjennom bruk av ulike dokumentasjonsformer får vurderingsgrunnlag som samsvarer med fagmålene i matematikk. Historisk sett har elevvurdering alltid vært gjenstand for debatt. I dag ser vi at vurdering uten karakter er sterkere innen skolen, og at mer enn reproduksjon av fakta skal vektlegges i vurderingen. Vi ser vektlegging av en helhetlig vurdering som skal gjenspeile flere sider ved eleven. Vurderingen har ulike formål, noen knyttet til elevens læringsprosess, andre har mer samfunnsmessige funksjoner. Overordnet finner vi at elevvurdering skal fremme læring og utvikling. I dagens skole skiller vi mellom to sidestilte vurderingsformer; individuell vurdering uten karakter (IVUK) og individuell vurdering med karakter (IVMK). På barnetrinnet er det vurdering uten karakter som skal være gjeldende, mens denne skal kombineres med karakter på ungdomstrinnet. Individuell vurdering uten karakter favner om målene i L97 og elevenes individuelle forutsetninger. Individuell vurdering med karakter er målrelatert og tar utgangspunkt i de aktuelle mål og hovedmomenter for faget gitt i L97. Et viktig begrep å avklare i arbeidet med elevvurdering, er helhetlig kompetanse. Dette begrepet innbefatter at elevene skal ha kompetanse på flere felter. Dette er i Rettleiing L97/L97S: Elevvurdering, definert som kunnskaps-, metode-, og sosial kompetanse. For å få vurdert alle sidene ved elevens kompetanse, er det nødvendig at lærerne tar i bruk ulike dokumentasjonsformer. Det vi tradisjonelt regner som grunnlaget for karakteren, er resultatet på prøvene. Med dagens kompetansebegrep er det nødvendig at lærerene tar i bruk varierte former for dokumentasjon. Vi kan blant annet nevne mappe, logg og ulike prøveformer. Til sammen vil disse kunne avdekke sider ved elevens helhetlige kompetanse, som umulig lar seg avdekke ved ensidig bruk av tradisjonelle prøver. Et viktig moment for vurderingsarbeidet er at det skal ligge kriterier til grunn for vurderingen. Disse kriteriene skal være kjent for elevene, slik at de vet på hvilket grunnlag karakteren settes. Dette er nødvendig både for at karakteren skal bli rettferdig, og for å skape elevengasjement i forhold til deres egen læringssituasjon. For å se på forholdet mellom teori og praksis, og videre kunne gi en konklusjon på vår problemstilling, gjennomførte vi intervju med lærere. For å få elevenes synsvinkel tok vi i bruk kvantitativ metode- spørreundersøkelse, blant de respektive læreres elever. Her kom vi fram til at tradisjonelle prøver vektlegges mest i vurderingsarbeidet, blant annet som en langsiktig fokusering mot eksamen. Med hensyn til kompetansebegrepet rådet usikkerhet blant lærerne, og de var også usikre når det gjelder bruk av andre dokumentasjonsformer. I denne sammenheng kom blant annet tidsaspektet frem som en begrensende faktor. Det viste seg også å herske tvil når det gjaldt kriterier. Lærerne hadde ikke gjort kriterier kjent for elevene, men mente likevel at elevene kjente til disse. I varierende grad fant vi samsvar mellom teori og praksis, og mellom lærere og elever. Ulikhetene har blitt gjenstand for drøftinger under følgende punkter: Kompetansebegrepet, Felles tolkning av begreper i L97, Kriterier for vurdering og Engasjement, karakterpress og rettferdig vurdering. Vi har inntatt en spørrende og noe kritisk holdning til det vi har funnet ut. Dokumentasjonsformene som dominerer, kan ikke, etter vår mening, gjenspeile de mål som fremkommer i læreplan for matematikkfaget. Til det virker den mest gjeldende dokumentasjonsformen - tradisjonelle prøver - å være for dominerende. |
| Arnesen, Glesne, Jahnsen, Jensen & Olsen: - for det er jo eksamen som teller… er det ikke? | |
| FoU-oppgave i pedagogikk - Høgskolen i Vestfold, Avdeling for lærerutdanning, 1999 | |
| Høgskolen i Vestfold - Biblioteket - Digtale tekster - Studentoppgaver - LU | Avdeling for lærerutdanning |
|
|
|