Sjømannsutdanningen i Tønsberg gjennom 125 år: 1859-1984. Jubileumsskrift. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999
Gå til [forside] [neste] 

Maritim grunnutdannings plass
i det videregående skoleverk

Av Reilly Solhaug

Etter at «Lov om videregående opplæring» ble gjort gjeldende for sjømannsutdanningen 1. januar 1976, har sjømannsutdanningen etter hvert tilpasset seg det samme mønster som det øvrige skoleverk.
Utviklingen har gått raskt, og vi har i dag 3-årig tilbud i videregående skole for linjene elektro-automasjon og maskin, mens nautisk og radio har 2-årig tilbud.
(RVO arbeider for tiden med å utvide tilbudet for nautisk- og radiolinjene til også å bli 3-årig).
 

Noen framtidsbetraktninger

Etter hvert som handelsflåten blir mer og mer avansert, stilles det større krav til skipsbesetningen. Dette vil kreve en kontinuerlig styrking av sjømannsutdanningen.
Av de nye sertifikatreglene, som fikk gyldighet fra januar 1982, fremgår at sertifikatbetegnelsene er endret.
2. maskinist er blitt sjøtekniker 11, skipselektriker er blitt elektro-automa-sjonstekniker.
Dette m.m. indikerer Sjøfartsdirektoratets syn på hvilket kompetansenivå personellet bør ha.
Det vil, etter mitt syn, være aktuelt på litt sikt å heve utdanningen opp på teknisk fagskolenivå.
Dette vil i praksis bety et 4. skoleår ved alle linjer.


Videregående kurs II i kommunikasjonselektronikk er under utarbeidelse i RVO.
Det understrekes at det finnes flere alternative utdanningsveier innenfor sjømannsutdanningen. Dette gjelder spesielt flere alternative grunnkurs.

Sjømannsutdanningen i Tønsberg gjennom 125 år: 1859-1984. Jubileumsskrift. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999
Gå til [forside] [neste] [toppen]