Sjømannsutdanningen i Tønsberg
gjennom 125 år: 1859-1984. Jubileumsskrift. Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 1999
Gå til [forside] [neste]
Maritim grunnutdannings plass
i det videregående skoleverk
Av Reilly Solhaug
Etter at «Lov om videregående opplæring» ble
gjort gjeldende for sjømannsutdanningen 1. januar 1976, har sjømannsutdanningen
etter hvert tilpasset seg det samme mønster som det øvrige
skoleverk.
Utviklingen har gått raskt, og vi har i dag 3-årig tilbud
i videregående skole for linjene elektro-automasjon og maskin, mens
nautisk og radio har 2-årig tilbud.
(RVO arbeider for tiden med å utvide tilbudet for nautisk- og
radiolinjene til også å bli 3-årig).
Noen framtidsbetraktninger
Etter hvert som handelsflåten blir mer og mer avansert, stilles
det større krav til skipsbesetningen. Dette vil kreve en kontinuerlig
styrking av sjømannsutdanningen.
Av de nye sertifikatreglene, som fikk gyldighet fra januar 1982, fremgår
at sertifikatbetegnelsene er endret.
2. maskinist er blitt sjøtekniker 11, skipselektriker er blitt
elektro-automa-sjonstekniker.
Dette m.m. indikerer Sjøfartsdirektoratets syn på hvilket
kompetansenivå personellet bør ha.
Det vil, etter mitt syn, være aktuelt på litt sikt å
heve utdanningen opp på teknisk fagskolenivå.
Dette vil i praksis bety et 4. skoleår ved alle linjer.
Videregående kurs II i kommunikasjonselektronikk er under utarbeidelse
i RVO.
Det understrekes at det finnes flere alternative utdanningsveier innenfor
sjømannsutdanningen. Dette gjelder spesielt flere alternative grunnkurs.
Sjømannsutdanningen i Tønsberg gjennom 125
år: 1859-1984. Jubileumsskrift. Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 1999
Gå til [forside] [neste]
[toppen]
|