Sjømannsutdanningen i Tønsberg gjennom 125 år: 1859-1984. Jubileumsskrift. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999
Gå til [forside] [neste] 

Fra sjømannsskole til maritim videregående skole

Av Johs. Henriksen

Den maritime utdanningen hadde i tiden før 1960 liten kontakt med vårt øvrige skoleverk. Sjømannsutdanningen sorterte da under Handels- og skipsfartsdepartementet, som departementet het den gangen. Sterke tradisjoner har alltid vært forbundet til det som har med skipsfart og sjøens yrker å gjøre. Mange hadde derfor store betenkeligheter da ansvaret for maritim utdanning og sertifisering av personell ble overført til Kirke- og undervisningsdepartementet i første delen av 60-årene. 

Hva har KUD av maritim kompetanse? Vil ikke sjømannsutdanningen tape mye ved en slik overføring? Mange slike kritiske spørsmål ble reist i denne forbindelse. 

Overgangen til Kirke- og undervisningsdepartementet var den første store forandring i et ellers tradisjonelt løp gjennom mange tiår. 

Den andre store forandring i styringen av utdanningen for sjøfolk kom gjennom innføring av Lov om videregående opplæring, som tok til å virke fra 1. januar 1976. 

Det skulle imidlertid vise seg at overgangen til KUD neppe hadde særlige merkbare konsekvenser for det daglige livet ved den enkelte skole. Det at sjømannsutdanningen kom under Lov om videregående opplæring, fikk derimot meget stor betydning for hvilke oppgaver skolen ble pålagt. Mens skolen tidligere rettet all sin virksomhet mot opplæring for sjøens yrker, og i virkeligheten foretok en grovsiling av dem som ikke ville egne seg som skipsoffiserer, skulle den som en videregående skole bl. a. «legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling». 

I dag er kun ca. 1/3 av skolens kurstilbud spesiell utdanning for sjøens yrker. Den delen av sjømannsutdanningen som er innenfor den videregående skole er vanligvis av 3 års varighet, hvorav 2 år er generell utdanning for sjø og land. 

Den nye loven ble en felles skolelov for langt det meste av utdanning for ungdom i alderen 16-19 år. Tidligere hadde de enkelte skoleslag, verkstedskoler, realskoler og gymnas, kunsthåndverk, handelsskoler og yrkesskoler for handel og kontorarbeid m. fl. hver sin skolelov. Ytterligere større spredning var det innenfor det maritime skoleverk, hvor hver linje, elektro, maskin, nautisk og radio, formelt ble styrt etter hver sin lov. Egne skolelover var det imidlertid ikke, idet hver utdanningsretning/linje hadde sin «skolelov» som en paragraf i vedkommende sertifikatlov. 

Som eksempel kan nevnes at maskinistutdanningen ble styrt ut fra § 11 i Lov av 2. juni 1960 om skipsmaskinister. Selv om det i loven het at «vedkommende departement treffer bestemmelser om hvordan den faglige opplæring av maskinister skal være ordnet» (tilsvarende i lovene for navigatører og skipselektrikere), så blir det helst liten dynamikk i en utdanning som styres ut fra en lov. Fra samfunnslæren husker vi hvordan lover og endringer av lover blir til. Det er en lang og ofte vanskelig prosess. Vanskelig fordi det alltid finnes krefter som ut fra sine interesser vil finne det hensiktsmessig å holde igjen i en utviklingsprosess. 

I dag er det en selvfølgelighet at personer med 3-årig utdanning, almen studieretning, skal få godkjent endel av denne utdanning i forhold til utdanning frem til maskinist eller navigatør. Midt i 60-årene var slike spørsmål rene brannfakler som ble kastet inn i en konservativ skolesituasjon. Etter lange og opphetede debattrunder som ble avsluttet ved at Stortinget i 1967 endret lovene med å tilføye en forsøksparagraf, fikk artianere godskrevet endel av sin tidligere utdanning dersom de ønsket å begynne utdanning frem til navigatør eller skipsmaskinist. 

Sjømannsutdanningen har gjennom at den ble endel av den videregående skole, kommet på linje med det øvrige skoleverk. Seilingstiden ute er i dag kortet ned til 6 måneder eller mindre. Overgangen mellom yrker til sjøs og til lands er også blitt stadig mer vanlig. Utviklingen knyttet sjømannen nærmere det sosiale livet hjemme. Denne utviklingsprosess medførte at den lavere del av sjømannsutdanningen har funnet sin naturlige plass i den videregående skole.

Sjømannsutdanningen i Tønsberg gjennom 125 år: 1859-1984. Jubileumsskrift. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999
Gå til [forside] [neste] [toppen]