|
Lærerpersonalet
En av de aller første saker som bestyrelsen måtte ta seg av da den konstituerte seg i mars 1859, var å skaffe skolen de nødvendige lærerkrefter. Tønsberg formannskap ble anmodet om å kunngjøre førstelærerposten ledig med en månedslønn på 50-60 spd. - med utsikt til forhøyelse såfremt skolens inntekter måtte tillate det. Når bestyrelsen uttalte seg i såpass vage vendinger med hensyn til den lønnsmessige side av saken, hadde det sin forklaring i at den selv få eller ingen informasjoner hadde mottatt om hva det ville bli å rutte med av penger. Hvor stor tilgang av elever skolen ville få, var dessuten noe man bare kunne gjette på. Det kom inn 4 ansøkninger, men ingen av de interesserte var sjøoffiser (marineoffiser), og i håp om at det skulle melde seg en som tilfredsstillet styrets krav i så måte, ble det besluttet å vente litt med ansettelsen samtidig som man undersøkte mulighetene for at «den rette mann» skulle kunne dukke opp. Bestyrelsen hadde imidlertid festet seg ved en av ansøkerne - skipskaptein J. Gran Nicolaisen. Utpå sommeren var man blitt klar over at det var umulig å få tak i en sjøoffiser til å lede skolen, og bestyrelsen tok de innkomne ansøkninger opp til fornyet behandling. Resultatet var at nevnte J. Gran Nicolaysen ble engasjert for det forestående, første kurs med en lønn av 60 spd. Også til stillingen som annenlærer hadde det meldt seg 4 mann etter at posten var avertert i «Tønsbergeren». Lønnen var i dette tilfellet 30 spd. i måneden. Skipsfører G. Knap fikk jobben og kunne, om han var villig til det, ta fatt allerede dagen etter styremøtet, som fant sted 9. november, altså kort tid etter at skolen var satt igang. Fjorten dager senere ble det aktuelt med nok en lærer ved Tønsberg off. Sjømannskole, og bestyrelsen ansatte Henrik Thorstensen med 20 spd. i lønn. Thorstensen, som drev privatundervisning av navigasjonselever, kunne imidlertid ikke tiltre stillingen da det kom til stykket, og i stedet rykket styrmann C. L. Milnster inn som tredjelærer. Ved nyttårstider var elevtallet blitt så stort at man fant det nødvendig å ansette lærer nr. 4, og styrmann Johan Koss ble engasjert for resten av kurset med 15 spd. i måneden. Dermed var skolen dekket hva lærerkrefter angikk for den innledende terminen i den nå hundreårige virksomhet, og den fremgangsmåte bestyrelsen benyttet seg av, nemlig å engasjere lærere etter hvert som elevtallet steg, ble praksis gjennom en lang årrekke. Lærerne fratrådte etter hvert som elevene ble uteksaminert eller sluttet. Mens bestyrelsen våren og sommeren 1859 forgjeves hadde lett med lys og lykte etter en marineoffiser til å forestå ledelsen av den nye sjømannsskolen, kunne den høsten 1860 glede seg over å motta et direkte tilbud fra løytnant Richard Klingenberg. Han ble straks ansatt, og J.Gran Nicolaysen fortsatte som annenlærer med tiltredelse fra den dag førstelæreren forlangte hans tjeneste. G. Knap gikk inn som tredjelærer. Så sent som i begynnelsen av februar var det ingen fjerdelærer
ved Tønsberg off.
Beklageligvis for skolen var løytnant Klingenberg avskåret fra å fortsette som skolens leder på grunn av utkommandering, og igjen måtte styret på jakt etter en dyktig sjøoffiser. I september 1861 våget man ikke å utsette saken lenger. Det veiet også tungt i vektskålen at det forelå ansøkning fra en interessert mann «med særdeles tilfredsstillende anbefalinger når det gjaldt dyktighet til å forestå en sjømannsskole». Han het Peter Elieson Stabell og ble den tredje i rekken av førstelærere ved Tønsberg Sjømannsskole. I et styremøte som fant sted et par måneders tid senere var premierløytnant Otto til stede som vikar for Stabell (på utenlandsreise). Etter juleferien overtok den ansatte førstelærer igjen ledelsen av skolen. Nå skulle man trodd han hadde holdt seg i ro for å røkte sin dont slik han hadde forpliktet seg til, men den 1. februar 1862 ble bestyrelsen sammenkalt for å behandle et brev hvor Stabell opplyste at hans rederi ønsket ham til stede ved en fartøyreparasjon i Kristiania fra midten av februar. Annenlæreren overtok for ham resten av kurset. Nå kom løytnant Klingenberg tilbake som førstelærer. I januar 1863 var det 30 elever ved skolen, og behovet for utvidelse av lærerstaben var igjen til stede. Styrmann C. L. Milnster, som tidligere hadde vært lærer ved skolen, ble den av de tre ansøkere som fikk jobben, til tross for at han satte som betingelse å få stille broren M. Minster i sitt sted om han selv skulle bli beordret til Kristiania! Opprettelsen av skipperavdelingen medførte ytterligere økning av lærerpersonalet. Ved undervisningens begynnelse i 1865/66 var det foruten løytnant Klingenberg 6 lærere i aktivitet ved skolen - for det meste skipsførere. Mens det i 1864 ble fastslått at det burde være en lærer for hver 13-15 elever som deltok i undervisningen i alminnelige skolefag, ble det som norm for forholdet mellom lærer og elevtall satt 1 for hver 10-12 i navigasjonsklassene. Det sier seg selv at det ikke alltid kunne stå navigatører parat til å påta seg undervisningsoppdrag ved sjømannsskolen når behovet meldte seg for utvidelse av lærerstaben. I november 1869 ble man stillet overfor den situasjon at ingen lærere for skipperklassen var å oppdrive, og de innmeldte elever måtte pent vente. Når navigasjonsskolen i det hele tatt kunne få lærere på de premisser den gjorde (bl. a. ansettelse for svært korte og ubestemte perioder) skyldtes det nok at det ble betalt ganske godt til å begynne med. I 1866 var lærerlønnen for to stykkers vedkommende 30 spd., mens en hadde 15 spd. I måneden. Undervisning i norsk og engelsk ble betalt med 40 sk. pr. time. Matroshyrene lå på den tid omkring 9-10 spd., mens en styrmann i 1860-årene hadde 14 spd. Bestyreren ved byens middelskole ble i 1878 avlønnet med 2000 kroner årlig. Samtidig betalte sjømannsskolen sin førstelærer 360 kroner måneden, hvilket ga en halvårsgasje ikke vesentlig mindre enn middelskolebestyrerens årsgasje. Et pluss for de marineoffiserer som tok førstelærerposten var ytterligere at de i sommerhalvåret kunne gjøre lønnet tjeneste i det militære. For en styrmann synes det også å ha vært fordelaktig å gå fra skutedekket til skolegulvet, forutsatt at han hadde andre beskjeftigelsesmuligheter i den lyse årstid når sjømannsskolens porter var stengt. Vanskeligere er det å si hvordan det stilte seg for skippernes vedkommende. En pekepinn finner man i det faktum at Tønsberg off. Sjømannsskole av og til oppmuntret sine skipperlærere med gratialer. Når vi har fremholdt at fortjenesten for lærerne i navigasjonsundervisningen var relativt god, må man se dette også på bakgrunn av arbeidstiden i det daglige. Den var jo svært kort sammenlignet med hva det ble forlangt til sjøs. Utgifter til kost og losji trakk i motsatt retning. Kostpengene ombord ble for perioden 1866-69 beregnet til 8-9 spd. månedlig pr. sjømann (til proviant). Skjønt, de fleste styrmenn og skippere hadde vel familie å forsørge og dermed også et hjem hvor husleie og andre dermed forbundne utgifter allikevel måtte betales. Av særlig betydning for sjømannsskolen var at si, mange skippere og styrmenn - ja, sjøfolk i det hele tatt var bosatt her i distriktet. Tellingslistene for Tønsberg by (1865) forteller om 75 skipsførere, 41 styrmenn og 1 styrmannselev! I tillegg til byens egne skipperborgere (oppgitt til 76) kom 231 bosatt på, Nøtterøy og Tjøme, i Sem og Slagen samt i Stokke. Med sine over 300 skipperborgere bød Tønsbergdistriktet sjømannsskolen et godt rekrutteringsgrunnlag hva lærerkrefter angikk. Det var nok som oftest en eller annen skipper hjemme, selv om det nødvendigvis ikke bodde en brukbar lærer i ham. Ved juletider i 1874 måtte bestyrelsen ikke desto, mindre med beklagelse konstatere mangel på dugelige lærere, noe som vel kunne henge sammen med at det fra 1869 hadde vært økonomisk fremgang her i landet. Fraktfarten hadde gode tider, og perioden fra 1871 til 1873 var meget fordelaktig for «Norge på havet». Et omslag inntraff i 1878 og resten av århundret var det stadig skiftning i konjunkturene – slik det alltid har vært for såvel skipsfart som for våre andre næringer. Løytnant Richard Klingenberg som siden 1862/63 med noen mindre avbrekk hadde fungert som skolens førstelærer, var etter hvert blitt den en meget verdifull mann. Det siste skoleåret han hadde her i Tønsberg - 1875/76 - ble hans lønn satt til 90 spd. i måneden. Det skulle tilsvare ca. 360 kroner. Da de militære tjenesteplikter hindret Klingenberg i å fortsette, ble skipsfører Allum ”af Drammem” engasjert som førstelærer med en lønn på 240 kroner i måneden. Hvor meget av lønnsdifferansen 120 kroner - skal tillegges - den nye situasjon som følge av sviktende konjunkturer og hvor meget man skal godskrive Richard Klingenberg for hans dyktighet, er det ikke godt å ha noen mening om. Skipsfører Allums tilknytning til Tønsberg off. Sjømannsskole innskrenket seg til en termin (1877/78), og det kan se ut til at lønnen lå litt lavt siden det i «Morgenbladet» i avertissementet etter ny førstelærer ble oppgitt en gasje på 320 kroner for «helst en som Lærer Øvet Søofficer». Premierløytnant M. Gran meldte seg til stillingen. Hans lønnsforlangende
fra 1. oktober var 360 kroner i måneden – det samme som Klingenberg
hadde ved fratredelsen. Gran tok forbehold om at han muligens først
i februar kunne tiltre stillingen på grunn av militærtjeneste.
I bestyrelsen gikk medlemmene Knap og Klocker allikevel inn for Gran ”i
Betragtning af den Erfaring man har havet om det Vanskelige i at forskaffe
en dyktig Førstelærer likesom det ogsaa for Skolens fremtidige
Trivsel formenes at være af Interesse at knytte den anerkjendte Lærer
til Stedet. ” Det tredje medlem av bestyrelsen, L. Foyn, ville imidlertid
ikke være med på å sette skolens egne interesser ut av
betraktning på den måten i det kommende kurs og foreslo at
Gran skulle overta ledelsen gjennom en ansvarlig vikar inntil han selv
kunne møte opp. Foyn's
Etter 4 års virksomhet som leder av sjømannsskolen underrettet premierløytnant Gran bestyrelsen om at han sto i begrep om å søke en ledig post som førstelærer ved Bergens Sjømannsskole "forsaavidt som der skulde blive Spørgsmaal i nær Fremtid om at nedlegge Tønsbergs Sømandsskole." Ifølge bestyrelsens protokoll ble det i tilsvar til førstelæreren notert at skolen skulle fortsette sin virksomhet såfremt premierløytnanten vedble i stillingen på omtrent de samme vilkår som avertert for Bergen Sjømannsskole, nemlig 280 kroner pr. måned samt et tillegg på 80 kroner «saasandt Skolens Budgett maatte tillade det.» Gran fortsatte inntil han i 1883 ble tilbudt fast ansettelse ved sjømannsskolen i Fredrikstad. Det rådet delte meninger innen bestyrelsen om man under disse omstendigheter ikke burde henstille til Tønsberg formannskap å avgjøre hvorvidt skolen skulle fortsette. Håpet om å få en marineoffiser som fast førstelserer var svakt, men som en siste utvei henvendte styret seg til løytnant Platou (det er ikke opplyst hvordan han kom inn i bildet). Løytnanten kunne neppe få tjenestefrihet til å overta stillingen kommende vinter og anbefalte løytnant Chr. Sandberg som sin vikar. Selv ville løytnant Platou inntil han fikk fri fra marinen føre tilsyn med skolen to ganger i uken. Det sier seg selv at bestyrelsen grep chansen med begge hender. Løytnanten ble antatt som førstelærer med 280 kroner i måneden med utsikt til 320 hvis budsjettet maktet det. Undervisningstiden var 5 timer daglig. Den nye førstelæreren ble ved sjømannsskolen frem til og med terminen 1889/90 da han ble avløst av løytnant Holst. I dette tidsrommet var løytnant Platou utkalt på vintertokt et par ganger og kunne først styre skolen fra nyttår av. Hans vikar ved disse anledninger var kaptein G. Gjersøe. Løytnant Holst hadde arbeidet ved Tønsberg Sjømannsskole i tre vintre for han ble ansatt som førstelærer. Han underviste da i skipperklassen med en lønn av 150 kroner i måneden. Som førstelærer fikk han 300 kroner, og den gjensidige oppsigelsesfrist ble satt til utgangen av juni hvert år. Vanskelighetene med å skaffe habile lærerkrefter etter hvert som elevtallet steg utpå høsten var som for nevnt til sine tider ganske generende for driften. Ikke nok med det - kjedelig var det også at man på den måten fikk stadige skiftninger i lærerpersonalet. Våren 1892 fremsatte bestyreren - som førstelæreren ved denne anledning kalles i bestyrelsens protokoll - forslag om ansettelse av en annenlærer med 1200 kroner året for på det vis å sikre skolen en dyktig lærer og binde ham til seg for lengre tid. Ideen ble realisert i skoleåret 1892/93 da premierløytnant Johnsen ble engasjert som annenlærer med nevnte lønn pr. semester. I desember denne skoleterminen var det ansatt 6 lærere for 30 styrmannselever og 17 skipperelever. Etter 3 år ba løytnant T. Holst seg entlediget som førstelærer. Han skulle søke bestyrerposten ved Christiania Sømandsskole. Styret beklaget det stadige skiftet av bestyrer, men måtte jo godta oppsigelsen (som forøvrig litt senere ble trukket tilbake). Samme høst ble imidlertid løytnant Holst utkommandert med redningsskipet «Heimdal» og løytnant Johnsen ble ansatt som hans vikar, mens løytnant Bjorseth rykket inn som vikar for Johnsen igjen(!). I desember 1896 hadde Tønsberg Sjømannsskole foruten bestyreren
3 lærere
Overgangen til helårlig skole i 1909 medførte en sterk stigning i lærerlønningene. Etter forslag til budsjett for 1910/11 gikk de opp med 71 pst. De nye gasjene ble basert på en direkte omregning fra tidligere månedslønn, som ut fra følgende uttalelser å dømme må ha ligget temmelig lavt. I sin anodning om høyere lønn i 1910 anførte en
av sjømannsskolens lærere: Jule-, påske- og pinseferiene
er kortere enn ved andre skoler. Fridagenes antall et minimum. Sommerferie
med bibehold av lønn har ikke eksistert. Videre når det undervises
i 37 timer pr. uke vil det si en daglig undervisning fra 8.30 fm.
til 15 eftm. med 20 min. fri kl.- 12, altså ikke frikvarter mellom
timene som ved andre skoler. Efter 9 års forløp vil
ved Middelskolen 1 lærer ha kr. 3400 (adjunkt) 27 t. ukentl. 39 underv.uker
kr. 3.23 pr. t.
En annen lærer skrev i sin ansøkning: «Saa lenge ikke Skolen var helaarlig - altsaa for 1 Aar - drev jeg Gaardsbrug ved Siden af Lærergjerningen. Efter at Skolen er blitt helaarlig er jeg blitt henvist til at sælge min Gaard, flytte til Byen med min Familie og ofre mig helt for Lærergjerningen. Det vil bli adskillig kostbarere for mig at bo i Tønsberg end som tidligere paa Landet og dertil kommer at den Forøgelse af mine Indtægter som Lærer, grundet Skolens Utvidelse til helaarlig, ikke opveier hvad jeg tidligere tjente ved Gaardsbruget." Bare det fornøyelige i å introdusere «jeg»et i en tabellarisk oversikt burde berettige til lønnstillegg, hvilket forøvrig ble gitt i begge de nevnte tilfeller med kr. 300 årlig. Under den første verdenskrig oppsto nye, spesielle vanskeligheter for Tønsberg Sjømannsskole hva lærerkreftene angikk. 1 1915/16 tjenestegjorde eksemplvis bestyreren 41/2 måned i marinen, mens 2 av lærerne en kaptein og en underoffiser - var innkalt hele året. Terminen 1916/ 17 fikk bestyreren tjenesteplikt praktisk talt hele skoleåret, og det samme gjaldt både annen- og tredjelæreren. Samtidig kompliserte det situasjonen at lønningene atter var blitt for lave slik at det var vanskelig også av den grunn å få tak i nye lærere. I budsjettet for 1921/22 var bestyrerens lønn oppført med 10 000 kroner, mens to overlærere var satt opp med 9000 kroner hver, to faste lærere og hjelpelærerne med 6000 kroner. Det ble på den tid overfor departementet (navigasjonsdirektoratet) sterkt understreket at lærerforholdene stadig var like problematiske fordi lønningene var for lave sett i forhold til hva de øvrige kommunale instanser betalte sine folk. Lærerne ved folkeskolen hadde alle alderstillegg og husleiebidrag 7200 kroner. Foranlediget av en rundskrivelse fra navigasjonsdirektoratet i 1921 ble det foreslått at bestyrer og de faste lærere etter den tid skulle ansettes av magistrat og formannskap med vedkommende regjeringsdepartements approbasjon. Hjelpelærere og timelærere skulle fortsatt ansettes av bestyrelsen. Ved bestyrer Strangers død i 1931 ble en lang og positiv lærergjerning ved Tønsberg Sjømannsskole avsluttet. Etter at overlærer kaptein Sverre Helvig hadde ledet skolen som konstituert bestyrer, ble overlærer, vpl. løytnant og senere kaptein i marinen Peter Sæter ansatt i den ledige stilling (fra 1. mars 1932). Den nye bestyrer var født i Ålesund i 1892, gjennomgikk Sjøkrigskolen, ble offiser i 1915 og tjenestegjorde i marinen under den første verdenskrig. 1 1918 ble han utdannet som flyver i marinens flyvåpen. Han seilte så til sjøs i koffardi som offiser frem til 1922, da han ble ansatt som lærer ved Tønsberg Sjømannsskole, hvor han i 1927 rykket opp til overlærer. (Etter myndighetenes bestemmelse skal også lederne av våre sjømannsskoler nå ha tittelen rektor). Rektor Sæter har i alle sine Tønsberg-år og vi kan godt si: tradisjonen tro, vært et aktivt medlem av Sjømannsforeningen, hvor han også en tid var formann. Han har forøvrig vært innvalgt i bystyret og har sittet som medlem av havnestyret. Den innsikt og dyktighet rektor Sæter besidder i egenskap av sjømannsskoleleder
og -1ærer har ikke ene og alene kommet denne enkelte skole og dens
elever til gode. Gjennom sitt arbeide med lærebøkene har han
nådd langt videre. Dette gjelder i første rekke de tre siste
utgaver av Johnsen og Bryns lærebok i navigasjon (tidligere Gran
- Bergersen - Johnsen og Bryn). Ved 100 års jubileet er det 37 år
siden rektor Sæter tiltrådte ved Tønsberg
I denne forbindelse er det på sin plass å nevne at dr. Arentz var i virksomhet som timelærer i sunnhets- og sykepleie ved sjømannsskolen i over 50 år, samtidig med at han drev sin legepraksis her i byen. Han sluttet ved skolen i 1947. Nok en som tjente sjømannsskolen gjennom en menneskealder var overlærer Chr. Horgen - 33 år alt i alt. Han fratrådte i 1927. Sjømannsskolen fikk også foling med den tyske okkupasjonsmakten i 1940.Den 11. juni 1940 innberettet bestyreren for styret de ødeleggelser det tyske militære hadde foranstaltet da det forlot skolebygningen etter å ha hatt kvarter der. I mars 1944 ble overlærer Davidsen ved radioavdelingen arrestert av det tyske «sikkerhetspoliti», som under forhørene av ham på Victoria Terrasse påsto at skolen hadde drevet utdannelse av «spioner». Bortsett fra den betegnelse som tyskerne her benyttet i forbindelse med norske patrioter, var påstanden neppe grepet ut av løse luften. Radioskolen ble stengt og ville ikke bli tillatt åpnet igjen før etter krigens slutt. Ved å sende elever til Telegrafverkets skole i Oslo fikk man allikevel sikret de 39 som frekventerte radioavdelingen i 1943/44 deres eksamen. Et par måneders tid etterpå forsvant også skolens bestyrer, kaptein Sæter. Det vil si, offisielt fikk han sykepermisjon etter ansøkning tilstillet skolens styre. Det formelle ved den anledning ble ordnet på rent rutinemessig måte, og overlærer Jac. Johannessen (nå rektor ved sjømannsskolen i Sandefjord) ble konstituert som bestyrer i Sæters fravær. På den måten vant man tid, og først i juni 1944 konstaterte styret det faktum at bestyreren ikke var vendt tilbake ved «permisjonens utløp». Først da Norge igjen var fritt, overtok han sin stilling ved sjømannsskolen. Det hører vel forøvrig med til historien at nazistene hadde sin representant i skolens styre da bestyrerens «permisjon» ble innvilget.
|
Tønsberg Navigasjonsskole
1859 -1959. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999. Gå til
[forside] [neste] [toppen]