Tønsberg Navigasjonsskole 1859 -1959. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999. Gå til [forside] [neste]
 
  Friplasser

Den første eleven som ble tilstått friplass ved Tønsberg off. Sjømannsskole var Nøtterøy-gutt, og han oppnådde denne støtte to år på rad. (Nøtterøy har i alle år vært en av skolens aller sikreste elev-leverandører).

Etter de regler som gjaldt kunne skolen til å begynne med gi friplass til tre elever hvert år. Var det flere berettigede, sørget man for at en av dem litt ute i rekken straks rykket inn på friplass som ble «ledig» ved at innehaveren sluttet ved skolen. På det vis fikk flere elever delvis friplass i terminens løp, mens inntektstapet for skolen allikevel var begrenset til det fastlagte antall. 

De som fikk overta ledige friplasser ble gjerne utpekt som suppleanter ved den årlige fordeling av de ettertraktede vederlagsfrie undervisningsrettigheter.

Konkurransen om friplassene var ganske stor, noe man forstår når det nevnes at skolepengene utgjorde 31/2 spd. pr. måned, mens en matros på den tid ikke kunne tjene stort mer enn 9-10 spd. i måneden.

Det skulle nokså langvarig sjøtjeneste og stor sparsommelighet til for å legge seg opp den nødvendige kapital for å ta styrmannsskolen. De opplysninger bestyrelsen bygget på når den skulle vurdere hvilken berettigelse de enkelte ansøkere hadde til gratis skolegang, skrev seg fra de papirer som ungguttene kunne vise for seg (de var ofte bevitnet av både skipsfører og prest), samtidig som man på egen hånd foretok visse undersøkelser. 

Tross finsiktingen hendte det at friplass-rettigheten kom på gale hender, som da en elev i 1876 ga uriktige opplysninger angående evnen til å betale skolepenger. Saken forårsaket ekstraordinært styremøte. Gutten mistet den begunstigelse skolen hadde latt ham nyte godt av, og friplassen gikk over til en av de andre elevene. 

En hyggeligere historie å lese gjelder sjøgutten som søkte om friplass så sent som i april 1889 - altså bare noen uker for skolen allikevel skulle stenge for sommeren. Førstelæreren fortalte at det var en «flittig og brav» elev som søkte. Han hadde gått på skolen hele vinteren, og nå var det rett og slett slutt på pengene hans, og han kunne ikke fortsette skolegangen de få ukene som var igjen, hvilket han absolutt burde få anledning til å gjøre for å komme opp til eksamen i mai. 

Så langt er  historien slett ikke av den oppbyggelige arten. Det gode poenget kommer imidlertid der det hører hjemme: på slutten. Friplass ble omgående innvilget «paa Grund af Omstændighederne». Motiveringen røber at det slett ikke var noen ledig friplass til disposisjon på det tidspunkt.

Så problematisk kunne det altså være for skolens elever med hensyn til den økonomiske side av saken. Derfor spilte beregningsmåten for skolepengene også en viss rolle. I 1891 gikk man til revisjon av reglene i så måte. Heretter skulle kontingenten beregnes fra innmeldelses - til utmeldelsesdato i hele og tredevtedels måneder mot tidligere i hele og halve måneder. Etter den nye linje ville man unngå kjedelige tilfeller hvor en "uheldig" begynnelses- eller avslutningsdag kunne bli eleven en relativt kostbar affære. 

Det hendte forresten at styret ved spesielt urettferdige tilfeller etterga skolepenger for den siste halve måneden. 

Den nye skoleplanen som kom i 1892 ga bestyrelsen adgang til å gi nedsettelse eller fritagelse for å betale kontingent for inntil 4 elever. Det er morsomt å lese de beskrivelser som ble gitt av elevene når ansøkningene om friplass ble skrevet av andre - for det hendte. En i 1894 gjaldt eksempelvis en gutt som etter 4 års tjeneste hos den penneførende også hadde fart 4 år til sjøs. Han var flink og skikkelig og hjalp sin mor som var fattig og trengende. Det sier seg selv at friplass ble innvilget. I et annet tilfelle samme år kunne bestyrelsen supplere med egen viten om ansøkeren, en gutt som søkte i november og oppga at han skulle ut med dampskipet "Bogstad" i januar. "Da man kjendte til at Moderen er ubemidlet, og at han er en skikelig Gut, invilgedes Andragendet."

Fra en noe senere anledning siterer vi styreprotokollen: "Efter det oplyste og Kjændskab man har saavel til Andrageren som Forældrene .." Som det skulle ha fremgått var friplassene dengang ikke bare en hjelp, de var til sine tider absolutt nødvendige forutsetninger for at kjekk ungdom overhodet skulle få anledning til å ta sjømannsskolen. Samtidig har man sett hvor samvittighetsfullt bestyrelsen gikk til verks ved fordelingen av de få, men verdifulle «håndsrekninger» den hadde fullmakt til å gi. 

I treårsperioden frem til 1897 tilsvarte de 4 friplassene 10-12 pst. av elevtallet. Departementet hadde tydeligvis satt fingeren på forholdet mellom friplasser og betalte plasser. I hvertfall ble det fra sjømannsskolens side opplyst at man fant den gjeldende ordning med et fast, maksimalt antall friplasser heldig, siden man aldri kunne vite hvor mange elever det ville melde seg i løpet av skoleåret. 

Frem til 1898 var det kun gitt friplass til styrmannselever. Skulle man  øke antallet for også å tilgodese skipperelevene, måtte svikten i inntektene dekkes av stat eller kommune, ble det fremholdt. Såvidt vi kan se av bestyrelsens protokoll, ble senere også skipperelevene friplass-berettiget. 

Som et mellomspill inntil det første notat om innvilget fri skolegang for skipperelever i 1913, leser vi fra, 1912 om «Skipperelev N.N. der er gift og har Barn at forsørge, andrager om Henstand med Indbetaling af Skoleaårets  Elevkontingent indtil han atter kommer i Stilling, og ser sig i Stand til at betale. Andragendet indvilgedes.» 

I 1913/14 dukket så en ny post opp - i skolens budsjett, kr. 500 til friplasser.

Tønsberg Sjømannsskoles Hjelpefond ble opprettet i 1917 av brødrene Sam og Henrik Meyer. Grunnkapitalen var på 10 000 kroner. Hvert års renteavkastning skulle utdeles til elever med forsørgelsesbyrde, hjemmehørende i Tønsberg eller distriktet. Rentene for 1918 - 560 kroner - ble fordelt på 17 ansøkere. Samtidig innvilget skolen 7 friplasser. I 1920 ble legatrentene utporsjonert med 300 - 150 og 50 kroner til tre ansøkere, hvilket jo var beløp som monnet stort. 

Settes avkastningen av Brdr. Meyers fond til anslagsvis 600 kroner året, vil de 10 000 kronene det dreier seg om ha ydet ca. 25000 kroner til skolens elever frem til jubileumsåret 1959.

Man skulle trodd at friplassene ville bli uten vesentlig betydning for sjømannsskoleelevene nå for tiden når man ser på forholdet mellom hyrer og skolepenger. Ikke desto mindre er det etter siste krig utdelt opp til 15 friplasser for ett og samme år. Samtidig ble 600 kroner fra legatet stykket opp i 6 halve friplasser, slik at 21 elever alt i alt trakk fordel av økonomisk støtte fra skolens side.

Også på annen måte, har Tønsberg Sjømannsskole forsøkt å gjøre skolelivet lettere for sine elever. I 1896 ble det tatt initiativ til å få istand et leseværelse «hvor Eleverne om Aftenen kan faa Leilighed til at læse Aviser, Tidsskrifter og Bøger.» Det var ikke rent få brev som utgikk fra sjømannsskolen i den forbindelse for å skaffe gratisabonnementer på dagsaviser og fagblader. 

Erfaringene i den første tiden var: «Læseværelset har været gjennemgaaende godt besøgt - især i Begyndelsen medens det nu i den sidste Tid har været mindre, formodentlig paa Grund af Elevernes Tid saa nær under Examen har været mere optaget.» (Brev fra mars 1897).

I dag har sjømannsskolen et tiltalende frokostværelse som blir flittig benyttet av elevene i spisepausen. Etter sigende er rommet, som er innredet i den ene tårnfløyen, forbudt for enhver person som kan henregnes til lærerstanden. Det er vel også et av tidens små tegn - på linje med elevrådene ved de høyere skolene. 
 

Tønsberg Navigasjonsskole 1859 -1959. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999. Gå til [forside] [neste] [toppen]